Lilly_fl sin tankefulle verden!

[lilly_fl]

Hei!!

Jeg har tenkt lenge på å lage meg en dagbok for å kunne ha ett sted å skrive ned tanker og følelser om det å leve med vaginisme..

Jeg kan ikke fortelle hvor glad jeg ble når jeg oppdaget at det fantes en tråd om det på Kvinneguiden, det var som en enorm lettelse som falt fra skuldrene mine! Jeg er ikke alene om å ha det sånn!! noe det alltid har virket siden det finnes så utrolig lite informasjon om dette. Jeg har som nevnt vaginisme og har hatt dette i alle år, jeg er 27 år og har aldri klart å gjennomføre samleie!!

..Jeg oppdaget det hele når jeg var rundt 16, da alle jentene i klassen skrøt av sex opplevelser og jeg ikke klarte å få inn en finger en gang, skjønte at det var noe som ikke stemte. Gjennom oppveksten har jeg oppdaget at min mor og mormor også har slitt med noe av det sammen, men ikke i like sterk grad som meg. Mamma har tross alt fått fire barn, så det gikk bra for henne! Jeg oppsøkte en lege da jeg 17 og han klarte ikke å gjennomføre undersøkelse, men mente at det ikke var noe behov for å sende meg til sykehusets Gynokologisk avdeling da han mente dette ville gjøre alt verre, det var bare å vente så ville det nok gå over! Tenkte at som lege visste han vel hva som var best, hadde virkelig protestert hvis jeg hadde visst da hva jeg vet i dag! Jeg fikk meg min første kjæreste da jeg var 18 og vi var sammen nesten 2 år, men hans stadige press og at han hele tiden prøvde å få den inn når jeg ikke var klar, ødela mye. Forholdet tok slutt og sommeren etter ble jeg sammen med drømmeprinsen min :rødme: jeg kjente han fra før og han visste hele tiden om problemet, til tross for dette ble vennskapet til noe mer Vi har vært sammen i 7 år og giftet oss i november :rødme: han er den mest fantastiske personen jeg kjenner på alle måter og jeg hadde ikke klart meg uten hans fantastiske støtte og kjærlighet! Han har hele tiden fortalt at han elsker meg og at han aldri har hatt det bedre eller savnet samleie, selv om jeg konstant går rundt med en skyldfølelse for å ikke kunne gi han det. Han har hatt forhold tidligere med normale jenter (sier det for jeg føler meg absolutt ikke normal med dette problemet) og har hatt samleie, så for å ikke kunne gi han noe jeg er redd han savner gjør veldig vondt. Men han sier om igjen og om igjen at han ikke savner det! I 2005 hadde jeg en operasjon hvor de utvidet sjedeåpningen ved å klippe den opp. Fikk beskjed om å få inn to fingre fort!! men så sårbar som jeg var da ble jeg mer fokusert på det jeg ikke fikk til å så ikke seieren med at jeg fikk inn en finger! som noe i seg selv er en enorm seier når man ikke har fått det til før! Startet opp hos psykomotorisk fysioterapi samme året og har gikk der i nesten 4 år, da ga hun seg pga sykdom. Terapauten har vært fantastisk og vi har fått ett utrolig bra vennskap og holder fortsatt kontakten. Hun var utrolig hjelpsom og jeg merker at stive og anspente muskler er blitt mykere, men vaginismen har jeg fortsatt. For hver dag som går mister jeg troen på at jeg i det hele tatt kommer til å få oppleve ett samleie og ihvertfall nyte det! Det virker så håpløst og jeg kjenner tårene i øynene når jeg skrive dette. Man føler seg så ensom og alene og det gjør vondt når venninner forteller om utrolige stillinger og hvor bra samleier de har! selv om jeg spør dem om de kan la vær er det vanskelig for dem å skjønne at jeg reagerer på det, fordi de vet ikke hvordan det er. Det snakkes jo ikke om!!

Det føles godt å finne ett sted hvor det er andre i samme situasjon og hvor man kan dele erfaringer og få råd når alt virker håpløst. Jeg unner ingen å ha det på denne måten, men det er godt å vite at man ikke er alene!

Jeg og mannen min har ett flott sexliv, men det er alltid noe jeg føler mangler.

..Lysten på barn har dukket opp hos oss, og etter samtaler med sexologen vi går hos har vi kjøpt sprøyter på apoteket. Denne har jeg faktisk klart å få så langt inn i skjeden at jeg hadde problemer med å få sprøytet sæden inn!! det har jeg aldri opplevd før!! min kjære sa at øynene mine ble som tinntallerkner!! Vi diskuterte lenge hvordan vi skulle gjøre dette med barn, men ville prøve å klare det uten å måtte gjøre det hos en lege. Og i følge sexologen skal det ikke være noe som tilsier at denne metoden ikke skal funke! Enn så lenge har de forsøkene vi har hatt ikke gitt noe resultater Vi skal til samtale på sykehuset 6 mai for å prate med dem om dette!! for min del er det mer for å få bekreftet at jeg kan få keisersnitt!! gruer meg veldig, livredd for at de skal insistere på å ta en gyn.undersøkelse..

Er det noen som har prøvd denne måten å unnfange barn på?? funker det?

..da har jeg begynt på dagboken min, for å ha ett sted å samle tanker og følelser rundt noe som gjør vondt.. og som ingen rundt meg forstår..

[lilly_fl]

Sitter på jobb og prøver å lese litt om keisersnitt.. har jo som nevnt time på sykehuset for samtale 6 mai og da har jeg tenkt til å være forberedt!! ..er redd for at de skal insistere på å prøve på en GU, huff.. heldigvis skal mannen min være med, det er veldig deilig å vite!! Jeg vet jo at jeg har en veldig god grunn til å få keisersnitt, men hva hvis de ikke vil gjøre det?? hva gjør jeg hvis alle legene sier at det er best at jeg føder normalt..? finnes det noen som har hatt vaginisme og fått keisersnitt??

[lilly_fl]

Idag var vi på sykehuset, hodet er fullt av tanker og følelser nå. Er forsåvidt fornøyd med samtalen, legen var hyggelig.. litt stiv og alvorlig i begynnelsen, men tødde opp etterhvert

hun ville ikke si her og nå at det innvilges keisersnitt, men at dersom det underveis i ett svangerskap fortsatt er umulig å gjennomføre GU vil keisersnitt innvilges.. men hun hadde nylig hatt en pasient som det hadde hatt lignende problem og hun hadde gjennomført GU og født normalt.. skal tilbake i slutten av juni begynnelsen av juli for å prøve undersøkelse, åååhh..jeg gruer meg allerede hun vil da prøve med en finger først, ikke noe instrument!! heldigvis.. hvis det går med en finger vil hun prøve med innvendig ultralyden!! åh..kjenner musklene i underlivet strammer seg bare av tanken.. ..men hun la til en bra ting, og det er at det ikke er noe grunn til at jeg ikke skal bli gravid og hvis jeg er gravid når jeg kommer dit og den innvendige ultralyden kommer litt inn, så kan jeg få se fostersekken vil også få ekstra oppfølging og tetter samtaler underveis i svangerskapet.. det er bra

Hun mente at mye skjer med kroppen underveis og at det kan ha mye å si for at musklene "løsner".. etter såååå mange år med dette problemet så klarer jeg ikke heeelt å se at det skal løse seg, men hvis hun sier det så er det kanskje noe i det?? :klø:

mye tanker og fordøye ja.. fant også ut at jeg har eggløsning i disse dager så vi skal prøve i kveld, når mannen min kommer hjem! å så blir det ett forsøk fredag og så ett søndag!! så får vi se hvordan det går.. Når vi gikk så sa hun at hun håper jeg er gravid neste gang vi ses...

...det håper jeg også....

[lilly_fl]

Imorgen skal jeg på sykehuset til GU!! Eller, forsøk på GU i hvertfall!! enn så lenge har det ikke lykkes å bli gravide enda får sprøyten inn og det skal visst ikke være umulig.. men allikevel.. får høre hva legen sier imorgen!!