Når far flytter

[Gjest Gjest]

Dette er vel egentlig ingen stor byrde, 20 mil unna hverandre blir 10 mils frakt hver vei, og dette er overkommelige utgifter. Kjører man bil blir det 1,5 timer frem og tilbake - det er heller ikke noen tid å rope om seg for.

Det føles kanskje urettferdig, men har ikke så store konsekvenser at det er noe å snakke om. Når det gjelder det tapte samværet kan foreldrene avtale at barna er der en langhelg iblant for å kompensere for de tapte ukedagene.

Det handler om å gi litt og ta litt.

Hvis byrden ikke er så stor, hvorfor kan ikke far bære den?

Og igjen - hun gir allerede. Jeg synes ikke at det er rimelig at de gir like mye for noe den ene har valgt alene.

[absinthia]

Hvis byrden ikke er så stor, hvorfor kan ikke far bære den?

Og igjen - hun gir allerede. Jeg synes ikke at det er rimelig at de gir like mye for noe den ene har valgt alene.

Fordi reglene omkring reise for samvær av barn sier det. Noen ganger føles slike regler urettferdige, men det er bedre at man har dem enn at man ikke har dem.

Jeg har flere ganger brukt opptil 8 timer på reise frem og tilbake på å levere barn fordi jeg ikke har bil, men det er bare slik det er. Skulle jeg hele tiden tenkt på hvor mye jeg må "ofre meg" for alt jeg gjør og om hvor urettferdig livet er hadde jeg endt opp som ekstremt sur, grinete og bitter. Om en stund blir barna store nok til å reise alene den veien de skal (jeg vet jo ikke hvor gamle de er) og da blir det enklere for ts. likevel. En annen fordel med dette er at om ts skulle flytte 20 mil den andre veien, blir eksmannen nødt til å dele på disse kostnadene også.

[Gjest MåneSkygge]

Fordi reglene omkring reise for samvær av barn sier det. Noen ganger føles slike regler urettferdige, men det er bedre at man har dem enn at man ikke har dem.

Reglene sier jo at det er samværsforelder sitt ansvar og hente og bringe. Dette er dokumentert i en link tidligere i tråden.

[Gjest Gjest]

Fordi reglene omkring reise for samvær av barn sier det. Noen ganger føles slike regler urettferdige, men det er bedre at man har dem enn at man ikke har dem.

Jeg har flere ganger brukt opptil 8 timer på reise frem og tilbake på å levere barn fordi jeg ikke har bil, men det er bare slik det er. Skulle jeg hele tiden tenkt på hvor mye jeg må "ofre meg" for alt jeg gjør og om hvor urettferdig livet er hadde jeg endt opp som ekstremt sur, grinete og bitter. Om en stund blir barna store nok til å reise alene den veien de skal (jeg vet jo ikke hvor gamle de er) og da blir det enklere for ts. likevel. En annen fordel med dette er at om ts skulle flytte 20 mil den andre veien, blir eksmannen nødt til å dele på disse kostnadene også.

Nei, reglene sier at far skal kjøre. Det er kostnadene som skal deles.

Jeg er forøvrig helt enig i at man bør følge reglene. Og i at man ikke bør gremme seg over at de er som de er, for det kan man ikke gjøre noe med.

[Erle84]

Nå har jeg ikke sagt meg inn i reglene...

Men er jeg den eneste som reagerer på at far ikke fortalte mor først om flyttingen, men at barna fortalte det til henne? De kan jo umulig være gamle nok til det, om de ikke er gamle nok til å reise alene?? Jeg mener, flytting er jo ikke akkurat noe å ta lett på, når barna vil være hos far, og nå mister den ene dagen midt i uka.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke sagt meg inn i reglene...

Men er jeg den eneste som reagerer på at far ikke fortalte mor først om flyttingen, men at barna fortalte det til henne? De kan jo umulig være gamle nok til det, om de ikke er gamle nok til å reise alene?? Jeg mener, flytting er jo ikke akkurat noe å ta lett på, når barna vil være hos far, og nå mister den ene dagen midt i uka.

Det er klart jeg reagerer på det, men hva kan man gjøre?

Her må jeg bare vise til Absinthia. Ingen vits i å ergre seg over noe man ikke får gjort noe med likevel.

[absinthia]

Reglene sier jo at det er samværsforelder sitt ansvar og hente og bringe. Dette er dokumentert i en link tidligere i tråden.

Det har du faktisk rett i, vi gjorde det på denne måte fordi minstemann skulle slippe å vente til midt på natta med å få lagt seg. Men uansett hadde det blitt dyrere for meg å ikke bringe den strekningen, fordi jeg har rabatter osv.

[Gjest Gjest]

Det har du faktisk rett i, vi gjorde det på denne måte fordi minstemann skulle slippe å vente til midt på natta med å få lagt seg. Men uansett hadde det blitt dyrere for meg å ikke bringe den strekningen, fordi jeg har rabatter osv.

Det er fint at dere har funnet den løsningen som passer best for dere. Trådstarter mener imidlertid at dette ikke er noen løsning for henne, og da synes jeg hun skal få slippe, når loven heller ikke pålegger det.

[Gjest Gjest_lilla_*]

Som jeg skrev innledningsvis så kan ikke barna reise alene. Hun største kunne nok ha gjort dette, men hun har også en bror som er syk, og trenger medisinskt utstyr, så dette blir ikke aktuelt før han er stor nok til å klare de utfordringene som dette kan gi ham. Dette vt far om, men han klarer ikke å se de konsekvensene dette kan gi gutten.

Vi har ikke et sammarbeid, ikke noe. Far har også valgt å ikke ha barna på dager de har aktiviteter, fordi han ikke ønsker å være taxi sjåfør(hans ord).

Han har konsekvent forandret samværs dagen i takt med aktiviteter som har endret dager. Han har delt opp barna, for å slippe disse aktivitetene. Og jeg som trodde dette var noe ved å være foreldre, det å stille opp for ungene sine.

Har det ene barnet vært syk, så har han ikke villet ha det barnet hos seg.

Jeg har da konsekvent nektet ham å ha de to andre. Dette fordi ikke et kronisk sykt barn skal føle seg uønsket for sykdommen sin.

Jeg kunne ha listet opp uendelig mange ting far har gjort mot barna sine, og som jeg har skjult fordi jeg ønsker å skåne mine barn. De har enorm stor tillit til ham, og regner med at de vil se hva han egentlig har gjort når de blir eldre.

Så tilbake til dette ved å være snill og grei, for å gjøre det best for barna. Jeg ønsker på ingen måte å gjøre livet hans lettere. Han har valgt å flytte, dette uten å gi meg beskjed.

Jeg ser ikke det at det vil bli enklere for barna om vi skal møtes på halvveien, det spiller nok ingen rolle for dem, bare dette går problemfritt. Og derfor har jeg gitt ham beskjed om hvordan jeg kommer til å stille meg til det praktiske

[Gjest Gjest]

Men hvorfor skal hun gjøre det?

Ingen lov pålegger det. Og når det gjelder å være rimelig - det er far som flytter. Han påfører henne dermed kostnader til transport, og hun får mindre avlastning fordi midtukesamværet faller bort.

Da synes jeg det er ganske urimelig å forlange at hun skal kjøre også.

Hvis hun ikke er villig til å hjelpe til i hele tatt, kan hun risikere at han gjør seg vanskelig og bruker en reisemåte hun ikke liker. F.eks. sende dem med andre (evt. ukjente for henne) eller alene på tog, fly e.l. Vet ikke hva loven sier om dette, og om man evt. må være en viss alder for å reise alene på f.eks. tog, men har hørt mange nok historier om menn som vet hvilket punkt de skal trykke på for å få mor til å samarbeide (sikkert omvendt også da men...)

[Gjest Gjest]

Hvor gamle er barna da?

Jeg tenker i forhold til at far i utgangspunktet hadde tenkt seg at barna skulle ta tog alene, noe du motsetter deg.

[Gjest regine ii]

Nå høres ikke dette ut som en spesielt samarbeidsvillig far i utganspunktet.

Når han da velger å flytte såpass langt at det med reise blir et tema, så holder jeg med mor som da velger å holde seg strikt til lovgivningen = fars ansvar å sørge for henting/bringing men utgiftene deles.

Han kan ikke ta den "dyreste" utveie for å straffe mor, dette vil ingen rett gi han medhold i. Husker ikke hva som står i regelverket, men det er iallfall ikke fritt fram å velge dyre løsninger.

Dersom det blir aktuelt med noen form for mekling vil jeg anta at også de er såpass insatt i regelverket at de kan fortelle far i klartekst hva som gjelder.

Forøvrig vil jeg anbefale deg at du setter deg ned og går gjennom regelverket, evt. investerer i en time eller to hos advokat. På den måten VET du hva som gjelder og far kan ikke "true" deg med den ene eller andre fikse fortolkning eller synsing om hvordan reglene "egentlig" er. Da vet du og da stiller du sterkere.

Forøvrig vil jeg si til deg, trådstarter, at du ikke har ansvar for å sette far i et godt lys overfor barna. Du skal selvfølgelig ikke snakke stygt om han eller noe sånt, men etterhvert som de blir eldre skal du heller ikke glatte over og unnskylde det han gjør. Det går godt an å si at man ikke vet hvorfor far gjør slik eller sånn, også når en ser at oppførselen hans overfor barna skaper sårhet. Du gjør dere alle en bjørnetjeneste dersom du tar ansvar for hans dårlige oppførsel.

[Gjest ts]

Forøvrig vil jeg si til deg, trådstarter, at du ikke har ansvar for å sette far i et godt lys overfor barna. Du skal selvfølgelig ikke snakke stygt om han eller noe sånt, men etterhvert som de blir eldre skal du heller ikke glatte over og unnskylde det han gjør. Det går godt an å si at man ikke vet hvorfor far gjør slik eller sånn, også når en ser at oppførselen hans overfor barna skaper sårhet. Du gjør dere alle en bjørnetjeneste dersom du tar ansvar for hans dårlige oppførsel.

Jeg glatter ikke så mye over det han gjør, men svarer de ofte at jeg vet ikke hvorfor pappa gjør som han gjør. Jeg har iallefall valgt å ikke snakke stygt om han. Jeg har også fortalt til hun eldste at pappa ikke vil ha broren når han er syk, dette for at hun skulle forstå verdien av at de som søsken støtter opp for hverandre. Hun ble skikkelig lei seg, men hun hadde oppdaget det for lenge siden.

Jeg unnskylder ikke det han gjør ovenfor barna. Det fins ingen unnskyldning for hans oppførsel. Jeg ønsker bare ikke at barna skal føle seg bort prioritert av faren, men de ser selvsagt hvordan andre fedre følger opp barna sine.

Jeg avventer hele situasjonen, og ser hvordan far løser dette. Om han sender barna på toget en gang, så lar jeg ikke de reise til ham igjen. Fordi dette ikke er forsvarlig. Jeg har støtte fra sykehus på dette. Det gjelder også drosje, og andre fremkomst middel som gjør at gutten min ikke har en voksen person som han kan være fortrolig med.

Ser at dere reagerer på at jeg er firkantet med barnefar, men jeg må være det. Jeg og mannen min har i noen situasjoner prøvd å hjelpe ham, men har brent oss på dette. Får han tak i lillefingeren, tar han hele hånden.

Det beste for oss alle, inkludert barna er at vi er firkantet, og ikke gir ham muligheten til spillerom. Så håper jeg at han er voksen nok til å ta ansvar for ungene sine.

Ps: Jeg ba han finne frem til den nye loven om henting og bringing tidligere i dag, han ga ikke noe tilbake melding på dette. Så jeg tror nok at han har funnet ut at han har enten tolket loven feil, eller at han trodde han kunne lure meg.

Tusen takk til dere som hjalp meg:)

[Gjest MåneSkygge]

Vil bare ønske deg lykke til. Jeg vet hvordan det er å samarbeide med en lite samarbeidsvillig far

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hvor gamle er barna da?

Jeg tenker i forhold til at far i utgangspunktet hadde tenkt seg at barna skulle ta tog alene, noe du motsetter deg.

Hvorfor svarer du ikke på dette?

[FangeLiv]

Jeg også lurer veldig på hvor gamle disse barna er. Mest fordi for små barn er 20 mil en veldig lang tur.

Vi har flyttet 20 mil unna stesønnen min. Han var 7 år da vi flyttet, nå er han 9. Og både vi og han syns det er altfor langt for ham å kjøre så langt annen hver helg. Derfor er det som regel vi som reiser til ham og er sammen med ham der han bor. For oss voksne koster ikke en slik tur så mye, men det gjør det faktisk for mange barn. Syns det er veldig rart at det ikke er mer fokus på barnas trivsel i slike saker.

Når det gjelder deling av utgifter, så klarer jeg ikke å se det logiske i at mor skal betale fordi far har valgt å flytte. Jeg ville aldri klart å kreve det, blir flau bare av tanken, og vet at mannen min tenker det samme. Selv om loven sier det, så føles det likevel helt feil.

Nå har jo vi et ålreit samarbeid i utgangspunktet da, ikke slike forhold som du har. Kan ikke være lett når faren er så sær og vanskelig.

Men generelt vil jeg oppfordre folk til å tenke over hva det koster barna å reise hit og dit over lange avstander, enten de blir kjørt eller reiser alene.

[Gjest Gjest_lilla_*]

Hvorfor svarer du ikke på dette?

Det er irrelevant, har skrevet at det ene barnet har medisinske grunner for å ikke ta en slik reisevei alene. Han trenger en voksen person som han stoler på og er trygg på, og som kan hjelpe han å løse en del situasjoner.

Minste barnet er 6 år, og eldste barnet er 10 år

[Gjest Gjest_lilla_*]

Vil bare ønske deg lykke til. Jeg vet hvordan det er å samarbeide med en lite samarbeidsvillig far

Takk for det:)

[Gjest Gjest_lilla_*]

Ja det er lang reisevei for barna, og de er ikke vandt til lange turer i bilden. Jeg kan uansett ikke nekte far å flytte, og han kommer aldri til tenke på de i forhold til reisevei. Stort sett så tenker han ikke på de og deres ve og vel. Han er en god far når han selv har behov for det, ellers så er det ikke så nøye.

Jeg har igrunn prøvd alt for å få han til å forstå barnas beste. t.o.m sykehuset her har vært inne i bildet med psykolog og sosionom som har hatt samtaler med ham og dama. Tror de lukker ørene, for det skjer ingen bedring på noen områder.

Det jeg kanskje bekymrer meg mest for er barnas fritidsaktiviteter. De har kamper i helgene, og vi kan igrunn ikke gjøre noe med de. Og far kommer garantert ikke til å stille opp for ungene da. Jeg vet at barna gjene vil på de kampene som er. Så hva gjør vi da?

[Gjest Gjest]

Etter det jeg kan se, kan du dessverre bli pålagt å hjelpe til ved samvær. Har sett litt på lovverket, og finner ingen steder hvor det står at det er samværs forelders plikt å hente og bringe. Men jeg finner at begge plikter å hjelpe til så samvær blir mulig...

Det står forøvrig og i rundskrivet en viste til tidligere i tråden...

Når det er sagt så virker jo ikke han helt sammarbeidsvillig selv heller, så lager han problemer med å kreve at du hjelper til, så får du ta fram hvordan han selv ikke følger opp til barnas beste. For det er dem alt handler om, ikke han...

Lykke til!!

Et ps til alle som ikke liker regelen om deling av reisekostnadder... Hadde ikke kvinner selv gjort det vanskelig for fedre å ha samvær med å flytte langt unna, så hadde ikke regelen kommet...