mann arbeidsledig..

[Gjest Gjest_gjest_*]

Min mann mistet jobben for et halvt år siden. Etter dette har han ikke gjort noen ting for å få seg ny jobb. Han sitter oppe hele natten med dataspill, drikker mye mer i ukedagene (det vil si på nettene), gjør minimalt i huset og det virker som om han ikke bryr seg med å finne ny jobb.

Dette begynner virkelig å slite på meg. De siste 2 ukene har alt vært kjipt, og jeg er trist og sliten.. Jeg har snakket med han mange ganger om at ting må forandre seg, og hver gang får jeg til svar at han er klar over det, at han skal finne jobb, at han skal slutte å drikke bla bla bla.... Men det skjer jo aldri. Nå begynner jeg å bli redd for hva som skal skje med oss framover, jeg orker ikke ha det sånn mer.

Har også gitt beskjed om mange ganger at jeg kan hjelpe han med søknader og alt slikt siden han ikke er så flink med det.

Men likevel så skjer det aldri noe.

Hva i alle dager skal jeg gjøre for å få han til å skjønne alvoret?

Vi har vært gift i snart 1 år og sammen i 7, og jeg har virkelig ikke lyst til å "true" med å flytte eller noe sånt (ikke har jeg noen plass jeg kan være i noen uker heller).

Senest idag har jeg prøvd å snakke med han, noe som igjen resulterte i de samme svarene og så rett tilbake til spillingen..Og jeg har gått på badet og grått igjen..Jeg orker ikke mer av dette, men hva skal jeg gjøre??

[Gjest singel lesbe]

Høres ut som om han er deprimert.

Har han noen hobbyer som får ham ut av huset, gir nye impulser, frisk luft og fysisk aktivitet og kanskje litt mer livsglede igjen? Mestringsfølelse også. Lettere å komme i gang med noe fornuftig etter å ha kommet seg opp på et nytt nivå.

[Gjest TS]

Høres ut som om han er deprimert.

Har han noen hobbyer som får ham ut av huset, gir nye impulser, frisk luft og fysisk aktivitet og kanskje litt mer livsglede igjen? Mestringsfølelse også. Lettere å komme i gang med noe fornuftig etter å ha kommet seg opp på et nytt nivå.

Nei han er som regel hjemme. Når han går ut er det for å feste/drikke.

Han har en henvisning til psykolog liggende (fra gammelt av), har også nevnt denne for han men ikke noe skjedde der heller.

Virker mer som han har falt ut i en "behagelig" livsstil, sove lenge, gjøre som han vil når han vil, uten å tenke på konsekvensene.....

Han har aldri vært noe "hobbymenneske" heller, all fritid går mest til data/spilling.

[Gjest singel lesbe]

okey, kan du ta en spansk en og begynne med noe selv, som han kan bli med på? eller prøve å få en av vennene hans med på noe? ut og mekke bil, sportsarrangementer eller hva enn de driver med som ikke innebærer passivitet og alkohol?

[Gjest singel lesbe]

"eller prøve å få en av vennene hans med på noe?"

...dette skulle bety at du kan prøve å koble ham opp mot noen aktiviteter som venner av ham driver med.

[Gjest TS]

okey, kan du ta en spansk en og begynne med noe selv, som han kan bli med på? eller prøve å få en av vennene hans med på noe? ut og mekke bil, sportsarrangementer eller hva enn de driver med som ikke innebærer passivitet og alkohol?

De vennene han har driver bare med alkoholrelaterte ting når de er med hverandre....Så liten sjans der.

[Gjest singel lesbe]

Nå har jeg lest innledningsinnlegget ditt en gang til. Ser at du går på badet for å gråte.

Hvorfor skjuler du hvordan dette påvirker deg, for ham?

-

Hvordan er du når du snakker med ham om dette? Oppgitt, fortvilet, nøytral?

[Gjest TS]

Nå har jeg lest innledningsinnlegget ditt en gang til. Ser at du går på badet for å gråte.

Hvorfor skjuler du hvordan dette påvirker deg, for ham?

-

Hvordan er du når du snakker med ham om dette? Oppgitt, fortvilet, nøytral?

Han vet hvordan det påvirker meg..han vet hvordan jeg er når jeg er lei meg / opprørt over noe.

Har vel snakket med han i alle slags sinnsstemninger. Alt fra positivt (som det nok var mer av i begynnelsen), til sånn som det er nå som jeg kan vel kalle i fortvilelse...

[Gjest Gjest]

Jeg er mann og kan kjenne meg igjen i mønsteret hans. Det vil si, jeg kjenner igjen mønsteret hans, spesielt på venner.

Selv var jeg et halvt år arbeidsledig for et par år siden. Og den livsstilen man får da, den er ikke noe god! Det kan virke som om det er greit å sove lenge utpå, men det blir sånn at hver dag blir som den samme. Ingen følelse av helg osvosv, noe som lager voldsom til uregelemessigheter til både kropp og sinns.

Jeg drikker svært lite og gjorde det heller ikke da, men har kompiser som ikke har jobb (og ikke har hatt det på mangr år) som hovedsaklig drikker en del fordi det på en måte blir som det eneste lyspunktet hver dag. Å møte folk og ikke være alene osvosv. Føler at det nesten blir som en ting å støtte seg til.

Jeg tviler på at mannen din synes dette er noe behagelig på mange måter. Ihvertfall hvis han er av den typen som ikke har gitt signal om lignende adferd før om årene.

In conclusion, han må bare til psykolog. Han kan tenke på det som så at "det er jo bare å prate med noen om ting og tang", det er egentlig ganske enkelt bare man kommer seg til og kommer over den første kneika. Den er også litt merkelig fordi det er ikke sosialt tabubelagt å dra til psykolog. Man har ofte en tendens til å tenke sånn om seg selv og ikke om andre. Det er lissom greit at andre går til psykolog, men ikke seg selv! Da blir det et personlig nederlag, ihvertfall for menn. Som en slags impotens!

Mange drar til psykolog regelmessig, selv om det kanskje ikke feiler dem noe. Det å sikre at man har det bra rett og sett, det burde mange gjøre langt oftere. Psyken er noe merkelig noe som kan ha en tendens til å slå ut på de rareste måtene. Og som får oss til å reagere slik vi kanskje ikke hadde trodd vi skulle.

Man får også særdeles mange inntrykk inn hver eneste dag, selv om vi ikke legger merke til det fordi vi danner slags skylapper når vi står midt oppi det. Mer som å være midt i byen rundt alt bråket. Man siler det på en måte ut og merker ikke påkjenningen før etter det har blitt stilt og man får roet ned.

Whoh, babler ivei jeg!

[Gjest husky]

Jeg er også arbeidsledig. Det tærer litt på psyken, men heldigvis er jeg ofte ute med venner eller får besøk. Skulle jeg sittet inne hver dag og spille tør jeg ikke tenke på hvordan jeg ville hatt det.

Vet ikke hvilke råd jeg skal komme med, men om du bare får han bort fra spillverden en stund så ville det kanskje hjulpet litt? Ordne med en romantisk middag som gjør at dere blir opptatt hele kvelden? På dagen kan dere gå en tur eller finne på noe annet. Ta en miniferie i en weekend?