Dårlige sjefer

[Gjest Jente38]

Etter å ha lest gjennom div tråder i dette forumet, er jeg ikke overrasket at vi har titusenvis av mennesker som er sykemeldte/uføretrygdet pga dritdårlige forhold på arbeidsplassen.

Er ganske sjokkert over hvordan sjefer (spesielt kvinnelige) behandler sine ansatte. Hvordan i helvete får slike uspiselige mennesker lederjobber?

Kom gjerne med synspunkter.

[Gjest en av dem som har vært utsatt]

Ja du kan spørre.

Jeg er blidt langtids sykemeldt nettopp pga. slike ting (rehabelitering nå)

Og har ennå mest sannsynlig en god del tid igjen før jeg kommer meg i jobb igjen desverre.

Tross i at jeg til og med varslet til øverste leder ble jeg ikke hørt.

De ville anntakelig ikke godta\ forstå\ eller vedkjenne seg at hun gjorde slik jeg sa.

Hun fikk til og med opprykk i stillingen (mest sannsynlig lønnspålegg også) kort tid etter at jeg sa opp.

Er SVÆRT få som liker denne lederen, ryktene går og missnøyen er stor.

Men hun får fortsette å "bulldoskjøre" over de hun er leder for.

Helt utrolig engentlig.

Er så glad jeg ikke er i den jobben lengre. Men synes nå fryktelig synd på de som er igjen.

Er mange som har sluttet både før og etter meg pga. dårlige ledere der.

(var desverrre flere av dem i den aktuelle jobben)

Men hva gjør en når det ikke engang nytter å "si i klartekst" til øveste leder?

(Har ingen planer om å gjøre noe selv med den bedriften,, jeg er FERDIG der)

[Gjest Gjest1]

Samme morgen som min mor døde, ringte jeg sjefen (kvinnelig) for å meddele at jeg ikke kom på jobb pga mors dødsfall. Sjefen svarte kort og kjølig: "Jaha, og hvor lenge blir du borte da?". Så presterte hun å fortelle meg at jeg kunne søke om fridag uten lønn for å gå i begravelsen. Viser seg i ettertid at man har krav på lønn ved fravær (begravelse) til nær familie. Ikke fikk jeg hverken kondolanse, kort eller en blomsterkvast fra arbeidsplassen med på kjøpet, enda jeg hadde vært ansatt der i flere år.

Etter den opplevelsen, mistet jeg helt respekt for sjefen.

[^^Belle^^]

Samme morgen som min mor døde, ringte jeg sjefen (kvinnelig) for å meddele at jeg ikke kom på jobb pga mors dødsfall. Sjefen svarte kort og kjølig: "Jaha, og hvor lenge blir du borte da?". Så presterte hun å fortelle meg at jeg kunne søke om fridag uten lønn for å gå i begravelsen. Viser seg i ettertid at man har krav på lønn ved fravær (begravelse) til nær familie. Ikke fikk jeg hverken kondolanse, kort eller en blomsterkvast fra arbeidsplassen med på kjøpet, enda jeg hadde vært ansatt der i flere år.

Etter den opplevelsen, mistet jeg helt respekt for sjefen.

Er det mulig? Noen folk eier ikke antenner av noe slag.

[golda]

Jeg er avdelingssjef.

Jeg tviler på at sjefer med overlegg ønsker en dårlig stemning på jobben. Trives de ansatte reduseres fraværet og folk yter mer.

Det som er slitsomt ved å være sjef, det er å få med seg alt. Man må gjøre sin jobb, man må SE de ansatte og deres behov...

Det er ofte konflikter, der man har lyst å filleriste konfliktdeltakerne, men så får man best resultat ved å leke diplomat.

Noen ansatte er solstråler og sprer positivitet. Noen er "hviskere" som ofte er litt pyromane - de sprer ild med røk og noen ganger ild uten røk...

Det er de som er prinsesser på en ert og de kan lage drama om det meste. Det er de som tåler alt - slik at sjefer blir nervøse og lurer på om den ansatte tåler alt dette.

Dårlige sjefer finnes. Absolutt. Jeg har hatt en del av dem selv. Men, hvordan de fikk jobben? Tja, skolepapirer, beskjente, familie, slurv ved ansettelsen, for kort prøvetid? Jeg vet ikke.

Alle sjefer burde hatt minst tre års prøvetid :-)

Men, direktører slår fort ned på avdelingssjefer med mye gjennomtrekk og fravær på avdelingen. Tro meg på det.

I alle fall de seriøse direktørene.

[Gjest Gjest_Kvisten_*]

Min gamle sjef var mildt sagt jævlig. Første dagen min opå jobb gjorde jeg en feil(skreiv feil navn på ett skilt) og han og resten av avdelingen på fire stod og lo av meg og pekte. Dette er ikke så ille, hadde det ikke vært for at jeg var 18år og helt uerfaren.

Han mobbet meg daglig med små kommentarer om at jeg var dårlig, ubrukelig, dum osv... Jeg tok dette opp med han, men da ble alt verre. Han kommenterte hvordan jeg gikk kledd, hårfargen min osv...

Når jeg ble sykemeldt grunnet kyssesyken skjelte sjefen meg ut...

Jeg sa opp og ble sykemeldt i oppsigelsestiden. Han ringte da på det meste fem ganger iløpet av en dag for å mase om jeg kom på jobb, mens jeg var innlagt på sykehuset. Til slutt tok faktisk en lege telefonen og skjelte han ut.

Når jeg kom på jobb siste dag for å levere nøkkel til kontoret og diverse, så sa han dette: Du er helt ubrukelig og dårlig. Du er også mye dummere enn du gir deg ut for. Hvis du noen gang får ny jobb burde du ikke få kyssesyken! Når jeg spurte om hva som gjorde meg dårlig sa han bare at det ville han ikke gå inn på...

Jeg klagde til bedrifte og han har ikke lov til å uttale seg om meg nå.

Det er faktisk flere som har sagt opp pga han.

Jeg har fantastiske referanser fra sommerjobbene mine, så merkelig at jeg plutselig ikke kunne noe...

Begynner i ny jobb om en uke og merker at jeg GRUER meg! Har blitt veldig usikker på meg selv etter dette...

[Gjest Elfrida]

En del sjefer er nok blitt sjef fordi de er faglig sterke, og ser antagelig på seg selv som en faglig leder, og ikke som en personalleder. Ofte har de ikke de egenskaper som skal til for å lede og motivere andre.

Mange får 'herje' i årevis fordi ingen, eller ikke mange nok, tør å ta opp kampen.

[Queen B]

En del sjefer er nok blitt sjef fordi de er faglig sterke, og ser antagelig på seg selv som en faglig leder, og ikke som en personalleder. Ofte har de ikke de egenskaper som skal til for å lede og motivere andre.

Mange får 'herje' i årevis fordi ingen, eller ikke mange nok, tør å ta opp kampen.

Der traff du spikeren på hodet....!

Endret 20. april 2009 av Queen B

[girlypai]

En del sjefer er nok blitt sjef fordi de er faglig sterke, og ser antagelig på seg selv som en faglig leder, og ikke som en personalleder. Ofte har de ikke de egenskaper som skal til for å lede og motivere andre.

Mange får 'herje' i årevis fordi ingen, eller ikke mange nok, tør å ta opp kampen.

bra sagt!

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det burde vært lagt mere vekt på det uformelle møteplasser på jobben. Sofagrupper og lignende der man kunne slappe og snakke med andre uten å være avhengig av å ha en "bestevenn" å gå inn på kontoret til. Både inne og ute. Røykerne kan jo være sosiale ute sammen. Dette ville etter min mening også redusert mye av dårlige arbeidsmiljøer. Jeg har opplevd slike arbeidsplasser med meget godt arbeidsmiljø, og jeg har opplevd det motsatte, der dette ikke har vært vektlagt, med desto mere klikker og dårlig arbeidsmiljø.

Jeg synes det er ille når sjefer mener at man burde gå inn for å skaffe seg "bestevenn" på jobb for i det hele tatt tørre å gå i kantina.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at det burde vært lagt mere vekt på det uformelle møteplasser på jobben. Sofagrupper og lignende der man kunne slappe og snakke med andre uten å være avhengig av å ha en "bestevenn" å gå inn på kontoret til. Både inne og ute. Røykerne kan jo være sosiale ute sammen. Dette ville etter min mening også redusert mye av dårlige arbeidsmiljøer. Jeg har opplevd slike arbeidsplasser med meget godt arbeidsmiljø, og jeg har opplevd det motsatte, der dette ikke har vært vektlagt, med desto mere klikker og dårlig arbeidsmiljø.

Jeg synes det er ille når sjefer mener at man burde gå inn for å skaffe seg "bestevenn" på jobb for i det hele tatt tørre å gå i kantina.

På min tidligere arbeidsplass var det LEDERENE SOM SKAPTE dårlig mijø.

Mange kollegaer seg i mellom hadde engentlig veldig god kontakt (var derfor jeg holdt ut altfor lenge. Trivdes blant folka,, men IKKE med lederen)

Ting som ble gjort av leder var

- Sette folk opp mot hverandre.

(Svært ofte fikk de motstridende beskjeder som anngikk jobben)

- Arbeidsmessige problemer ble ikke gjort noe med.

(gjalt alt fra små til større ting)

- Manglende konflikts løsning

(både på hva arbeidet gikk ut på, rutiner og event. konflikter mellom kollega)

- "Glemte"\ "husket" ikke avtaler, lovnader, enighet om ting. Endret ofte mening fra dag til dag.

- Svært humørsyk ( måtte gjerne se ann om det var noe "vits" å prate med)

- Frekk i munnen ( slengte bemerkninger \ spydigheter)

- Sjefe for å sjefe type "jeg har rett uansett hva regelverk og moral tilsier"

- Gikk i mot lover og regler både innad og utad av bedriften. (uten at det ble gjort noe med)

- De-motiverende

- Mangel på utvikling av kompetanse

- Engasjerte arbeidere ble rakket ned på

- Tok æren fra andres jobb (tross i at de selv ikke var delaktig i prosessen)

mm

Slikt SKAPER ufred. Både for enkeltpersoner og for sammhold ellers på arbeids steder.

Virket mest som det var en "trend" og "godkjent" på arbeidplassen at det var slik.

[Gjest Gjest]

Etter å ha lest gjennom div tråder i dette forumet, er jeg ikke overrasket at vi har titusenvis av mennesker som er sykemeldte/uføretrygdet pga dritdårlige forhold på arbeidsplassen.

Er ganske sjokkert over hvordan sjefer (spesielt kvinnelige) behandler sine ansatte. Hvordan i helvete får slike uspiselige mennesker lederjobber?

Kom gjerne med synspunkter.

Har bare et råd. Har man en gærn sjef, så ha opptaker i lommen. Ja, de er så syk i hue,at de passer seg for at andre ikke hører de. Tar du opptak,så har du bevis.

SPILL DET AV TIL VEDKOMMENDE SAMMEN MED TILLITSMANN.

Vel, blir det ikke godtatt i en arbrettskonflikt,men man har bevis.

Har vert utsatt for en syk kvinnelig sjef. Hun kunne si det utroligste. Hun var i tillegg sykelig sjalu. Folk gikk i gulvet til slutt. Sjarmerende,smilende og flink i jobben.

I tillegg hadde øverste sjef et godt øye til henne. Kom det yngre kvinner som var ny, så kunne hun si de gikk horete kledd.

Skulle det være tilstelninger, så satte dun de ungste peneste i arbeide, så de ikke kunne komme.

Hun hadde en lik søster på en annen avd. Folk sluttet, bl sykemeldt osv. Ingen sjefer gjorde noen ting.

[najade66]

Jammen er det slitsomt å jobbe under en dårlig sjef! Vi mistenker vår for å ha splittet personlighet... Så innmari trivelig det ene øyeblikket, og deretter sur, grinete og urimelig det neste. Så får du skryt for jobben du gjør, helt TOPPERS! og uka etter er det ikke brukbart i det hele tatt.

Blir såååååå møkka lei!

[Gjest Gjest]

Noen ansatte er solstråler og sprer positivitet. Noen er "hviskere" som ofte er litt pyromane - de sprer ild med røk og noen ganger ild uten røk...

Det er de som er prinsesser på en ert og de kan lage drama om det meste.

Jeg trodde jeg var en sånn "solstråle". Jeg prøvde i hvertfall. Men så ble jeg utsatt for en "hvisker", og fikk sjefene mot meg. Etter det var jeg ikke mye solstråle, men svært usikker og stille.

Synd at det finnes sånne mennesker.

[Bertha]

Historisk har den eneste måten å oppnå status/prestisje og høyere lønn på, vært å klatre i linjeorganisasjonen. Altså få personalansvar.

Dessverre henger dette veldig igjen ennå i bedrifter i Norge i dag. Mange virksomheter hevder at de også fremmer ansatte med fagkompetanse, men svært få klarer i praksis å bygge opp samme "verdien" hos denne typen mennesker.

Dermed tror jeg veldig mange (både menn og kvinner) mer eller mindre ubevisst lar seg lokke inn i lederroller med personalansvar - uten å tenke på hvorvidt de har evnen til det. Og ofte er dessverre også beslutningstakerne rundt vedkommede for feige til å bryte det etablerte mønsteret.

Jeg leste forresten et sted at det er påvist at ledere har en tendens til å ansette folk ,eksempelvis mellomledere under seg, som ligner på dem selv. - Da er det jommen ikke rart at man flere steder aldri blir kvitt den dårlige stemningen ... :gjeiper:

[Gjest Gjest]

He he.. litt tragikomisk

Min elendige sjef var den som annsatte folk.

Aldri vært borte i værre leder. Santlige pungt på en dårlig leder er god beskrivelse av henne.

(eneste positive var at hun i enkelte tilfeller var altfor snill med enklelte ynglinger .. nåja. var i enkelte tilfeller en svært dårlig egenskap da...)

[Gjest Gjest]

He he.. litt tragikomisk

Min elendige sjef var den som annsatte folk.

Aldri vært borte i værre leder. Santlige pungt på en dårlig leder er god beskrivelse av henne.

(eneste positive var at hun i enkelte tilfeller var altfor snill med enklelte ynglinger .. nåja. var i enkelte tilfeller en svært dårlig egenskap da...)

Det er altfor lett å klage på sjefer i disse dager. Du kan jo knapt elementær rettskrivning. Tror det var du og ikke sjefen som var problemet.

[Gjest En annen gjest]

Det er altfor lett å klage på sjefer i disse dager. Du kan jo knapt elementær rettskrivning. Tror det var du og ikke sjefen som var problemet.

Dårlig rettskriving = problemansatt?

Tips: Hvis du begrunner anklagene dine ordentlig (selv om du nok ikke klarer det i dette tilfellet, lille troll), så kan man gjøre noe annet enn å le av dem.

[Gjest Gjest]

Det er altfor lett å klage på sjefer i disse dager. Du kan jo knapt elementær rettskrivning. Tror det var du og ikke sjefen som var problemet.

Hmm... altså... fordi jeg er dyslektiker er det altså jeg som MÅ være problemet ?

(stakkars alle de som er dyslektikere,, og mister alle rettigheter)

Om du er så uvitende som du virker å være, så kan jeg fortelle deg at dyseleksi er kun problem i skriftlig form.

Jo jeg kan klage på min skjef. Du kjenner ingenting til historien min og kan dermed ikke utale deg om det er meg eller skjefen som er problemet i den aktuelle saken.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde jeg var en sånn "solstråle". Jeg prøvde i hvertfall. Men så ble jeg utsatt for en "hvisker", og fikk sjefene mot meg. Etter det var jeg ikke mye solstråle, men svært usikker og stille.

Synd at det finnes sånne mennesker.

Hva vil det si? At andre sa ting om deg som ikke stemte til sjefen, og sjefen bare trodde på det? Hvordan fikk du greie på hva andre hadde sagt om deg?!