Gå til innhold

Å bli gravid med elskeren...


Gjest pug

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_sniken_*
Hvor mye vet du egentlig om TS?

Jeg er ganske sikker på at hun ikke har voldtatt mannen hun venter barn med. Jeg er og ganske sikker på at det var et uhell som skjedde.

Og ikke gidd å sammenligne dette med noe mer idiotisk for da kommer mest sannsynlig middagen min opp igjen.

Hadde TS startet tråden og sagt hun skulle ta abort fordi hun var i denne situasjonen så hadde hun fått pes for det og. Damned if you do and damned if you don't.

Jeg syns det er fint hun er så sikker, det er ikke enkelt å sitte med det valget og være usikker på hva en skal gjøre.

*klappe*

Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja jeg har en 6 åring med en gammel elsker. Og jeg ble gravid når jeg var utro. Valgte å ikke ta abort for jeg tror ikke det er løsningen på alt. Man får ta sin svie. Og tro meg, det har jeg. Mannen her vet om mitt sidesprang og behandler ungen som om det var hans og biofaren aner ikke noe om det. Alle kan gjøre feil og man lærer og vokser utav det. Et liv er hellig og man skal ikke bare ta det for lett slik som en skriver over her. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten barnet mitt, og det kan ikke mannen heller. :)

Og la meg gjette, - denne sønnen din på seks år han får selvsagt aldri vite at pappen hans ikke er pappen hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Mann_*
Og la meg gjette, - denne sønnen din på seks år han får selvsagt aldri vite at pappen hans ikke er pappen hans?

Finner det sikkert ut om de blir skilt. Da sier sikkert "pappa" i fra om at han ikke ønsker å betale barnebidrag for noen andre sine barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Ts jeg har også fått barn på den måten du skal. Jeg var da 23 år og selv om alt har gått så greit det kan gå uten at barnefaren er involvert så ville jeg ikke gjordt det igjen. Jeg elsker barnet mitt ikke misforstå men nå 10 år etter så forstår jeg bedre rekkevidden av det jeg gjorde den gangen. Det er lett så lenge ungen er liten men det blir værre med tiden. Hvordan forteller man et barn at pappaen ikke vil møte henne? Jeg var heldig og ble sammen med en som fungerer som faren hennes. Uten han tror jeg hun hadde hatt det tyngre.

Et barn kan man ikke angre på men man kan angre på hvem man fikk det med.

Jeg har tatt et valg om å ikke få flere barn. Tror det er pga at jeg fikk en veldig tøff start som mamma og den dårlige samvittigheten barnefaren gjorde sitt for å få meg til å føle gikk rett hjem.

Ønsker deg lykke til :) Håper elskeren din er en raus mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Mann_*
Hvor mye vet du egentlig om TS?

Jeg er ganske sikker på at hun ikke har voldtatt mannen hun venter barn med. Jeg er og ganske sikker på at det var et uhell som skjedde.

Og ikke gidd å sammenligne dette med noe mer idiotisk for da kommer mest sannsynlig middagen min opp igjen.

Hadde TS startet tråden og sagt hun skulle ta abort fordi hun var i denne situasjonen så hadde hun fått pes for det og. Damned if you do and damned if you don't.

Jeg syns det er fint hun er så sikker, det er ikke enkelt å sitte med det valget og være usikker på hva en skal gjøre.

Det er jo flott at hun ønsker å beholde barnet. Men problemet her er jo at om mannen ikke ønsker barnet, er hun da åpen for å behandle han som en hvilken som helst sæddonor? TS har jo gitt uttrykk for at det antagelig ikke kommer til å skje fra hennes side.

Jeg håper som andre her også at elskeren er en mann som er villig til å stille opp, og som tar ansvaret for sine handlinger. Kanskje spesielt siden TS ikke virker som et slikt menneske og da er det jo greit at barnet får noen gode forbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sunn1va
Det er jo flott at hun ønsker å beholde barnet. Men problemet her er jo at om mannen ikke ønsker barnet, er hun da åpen for å behandle han som en hvilken som helst sæddonor? TS har jo gitt uttrykk for at det antagelig ikke kommer til å skje fra hennes side.

Jeg håper som andre her også at elskeren er en mann som er villig til å stille opp, og som tar ansvaret for sine handlinger. Kanskje spesielt siden TS ikke virker som et slikt menneske og da er det jo greit at barnet får noen gode forbilder.

Hvor har hun gitt uttrykk for det? Hun sa jo at om hun hadde nok til barnet så ville hun ikke kreve noe av han. Nå må du kutte ut med å legge ord i munnen på andre.

Jeg syns TS virker som en sterk og bra dame. Kan ikke skjønne hvorfor hun ikke skulle være et bra forbilde?

Og ingen vet hva mannen vil så å ta utgangspunkt i at han ikke vil og derfor hisse seg opp over det blir for dumt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg prøver egentlig bare å få deg til å reflektere over dine egne handlinger.

Du dytter på en annen person noe du selv ikke ville akseptert og du sier at personen ikke skal ha noe med barnet å gjøre, bortsett fra å gi penger da selvfølgelig.

Usj! Jeg er mann, har et barn selv med en tidligere "pulevenn", var ikke begeistret for å bli far. Men ville aldri kunne sagt at hun "dyttet" på meg noe som helst, var det noen som dyttet på så var det meg, og må nesten ta ansvar for mine handlinger. Hadde jeg vært så redd for å bli far kunne jeg til enhver tid gått med kondom i lommen og hoppet av i svingen. Puler man kan det bli barn... Vel verdt det? Kanskje ikke den ene gangen da, men puler fortsatt og nå i ettertid synes jeg at det er koselig at mitt andre barn har en eldre søsken hun kan bli kjennt med. Kom igjen, ikke vær så dustete, drive å gi den stakkers kvinnen dårlig samvittighet for at hun valgt å beholde barnet. Skam deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Pia_*
Ja jeg har en 6 åring med en gammel elsker. Og jeg ble gravid når jeg var utro. Valgte å ikke ta abort for jeg tror ikke det er løsningen på alt. Man får ta sin svie. Og tro meg, det har jeg. Mannen her vet om mitt sidesprang og behandler ungen som om det var hans og biofaren aner ikke noe om det. Alle kan gjøre feil og man lærer og vokser utav det. Et liv er hellig og man skal ikke bare ta det for lett slik som en skriver over her. Jeg kan ikke forestille meg et liv uten barnet mitt, og det kan ikke mannen heller. :)

Dette synes jeg var fint å høre, og for en god mann du har!

Men et spørsmål: Har dere tenkt å fortelle barnet, når det blir stort nok til å forstå, hvem som er dets biologiske far? Greit nok at barnet har en juridisk pappa (for mannen din er vel oppført som far?) og en pappa i det daglige, men hadde jeg vært barnet ville jeg satt pris å vite hvor jeg har genene mine fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er villig til å sette et barn til verden som vokser opp med masse spørsmål og kanskje blir psykisk skadet for livet fordi mor og far ikke kommer overns, og kanskje ikke engang far noen gang ønsker å ha noe kontakt med barnet fordi mor bestemte seg for å være en egoist.

Jeg vil tro det er ganske mange mennesker rundt i verden som sliter med mange spørsmål, psykiske problemer og mye slit, pga foreldre som ikke har fungert sammen og som ikke har villet det samme. Jeg tror faktisk ikke det betyr at flesteparten av disse menneskene skulle ønske de ikke var blitt født! For det er jo det som hadde vært konsekvensen av det du sier her. Ta abort for skåne barnet=alle de som er blitt skadet, burde vært skånet for å bli født. Men spør nå dem det gjelder først da, om de virkelig ville ønsket det slik.

Tenker dere bare på dere selv når dere velger å ikke ta abort? Det virker slik. Jeg er 17 år og foreldrene mine skilte seg da jeg var 10 år, pappa har flyttet og vi har nesten ingen kontakt. Jeg syns dette er ganske jævlig og jeg kan ikke tenke meg til et barndomsliv der jeg aldri fikk sett faren min, og prøvd å sendt brev å ta kontakt, men han ikke bryr seg! dette er noe jeg selv har opplevd og som jeg blir lei meg av skikkelig lenge. Dere burde tenke litt lenger og på at det faktisk er et LIV som kan bli ødelagt bare fordi du valgte å beholde barnet fordi du trodde du klarte det. Hvis jeg får barn med en jeg ikke er sammen med (herregud) så er det klart at jeg tar abort. Hvis ikke risikerer jeg å ødelegge meg selv og ikke minst ungen. Ta abort og finn en mann du virkelig elsker og vil dele resten av livet ditt med så kan du få en unge som vil vokse opp i et kjærlig miljø hvor han eller hun både har en far og en mor.

Men for all del; det er ditt valg og du som bestemmer hva du vil gjøre! men husk at det krever mye med en unge, nå vet ikke jeg hvor gammel du er.. men det krever ivertfall 18 år fremover i tid, det er mye!

Jeg ønsker deg masse lykke til, håper du tar til fornuften og gjør det beste for både deg selv og ungen :)

Jeg har også opplevd å bli psykisk skadet pga en fraværende far som ikke fantes interessert, etter skilsmisse når jeg var 6. Jeg gjorde mye for å få hans oppmerksomhet, og selv om jeg så ham ett par ganger i året, så fikk jeg aldri oppmerksomheten og følte aldri kjærligheten hans. Det ødela meg mye, og jeg sliter fremdeles idag med ettervirkninger som kan skrives tilbake til hans fravær i mitt liv.

Men! Jeg er sjeleglad for at jeg er født! Jeg er glad jeg lever, og kunne aldri fortelle noen at de burde ta abort fremfor å risikere at ett barn opplever noe av det jeg har. Jeg tar psykiske problemer og konsekvensene flere ganger jeg, fremfor å si at jeg skulle ønske jeg ikke var født.

Selvsagt ønsker man sine barn det beste, og jeg er helt helt sikker på at ts kommer til å gjøre alt som står i hennes makt for å gjøre livet til barnet sitt lykkeligst mulig, mer en det kan man ikke gjøre.

Og du skriver som om det å bli gravid uten å være i ett fast forhold er helt ufattelig... da har jeg bare en ting å si; du er UNG!!

MANGE har sex uten å være i faste forhold, single mennesker over hele verden har sex, sex kan føre til svangerskap, mange barn er født uten at foreldrene er/var sammen da de ble gravide.

TS på sin side sier at hun ville aldri akseptert det samme som hun er villig til å gjøre mot sin elsker om det var snudd på hode, og da begynner det hele å minne om umodenhet og dobbeltmoral.

Bare en mann kan vel finne på å påstå at det er det samme å gå 9 måneder å bære frem ett barn for en mann dersom situasjonen var snudd... Jeg blir litt matt av deg her Mann, tenk deg om ett par ganger til.

Hadde det vært slik at mannen kunne tatt over graviditeten, så er ditt spørsmål om snudd situasjon vært grei nok. Men å i det hele tatt tenke at å snu situasjonen er akkurat det samme, sier bare at du vet lite om hva ett svangerskap faktisk gjør både med kroppen fysisk, og følelsene psykisk.

Ja, selvsagt kan deg være psykisk tøft for en mann som ikke ønsker å bli pappa, å sitte ett eller annet sted langt vekk fra mor og barn, og vite at ett barn er hans! men det kan ikke sammenlignes med å faktisk skulle bære frem ett barn, KUN for ett annet menneskes skyld! Hadde det vært en slikk og ingenting å bare bære frem barnet for så å gi det fra seg til barnefar så fort fødselen var over (for far måtte da selvsagt ta ALT ansvar etter selve fødselen) så hadde vel folk heller født når de ble gravide uten å ville beholde, istedenfor å ta abort.

Kjære min, det virker virkelig som om dere mener abort bør brukes som prevensjon om man har vært uheldig, og DET er en tanke jeg ikke aksepterer.

Hadde selv en prat med min elsker om dette med graviditet, han hadde vel også egentlig "tenkt" at jeg sikkert ville ta abort om jeg skulle bli gravid.... som jeg sa, det skulle han overhode ikke ta som en selvfølge! Vi er to voksne mennesker som har sex med hverandre. Begge er voksne nok til å vite at det KAN bli barn av slikt, og selv om verken han eller jeg ønsker oss barn, så betyr det overhode ikke at han kan ta det som noen selvfølge at jeg tar det vekk om det skulle skje noe. Som jeg sa til ham, dersom han tenker slik, får han heller velge å ikke ha sex, det er nemlig den eneste 100% sikre prevensjon. Men! Som Mann er inne på her, dersom han overhode ikke ville ta del i ett evt barns liv, så ville jeg faktisk løyet om det når jeg oppga far ved fødsel også, om han ønsket det.

Det er mange barn som blir født ved hjelp av sæddonasjoner, det vil si at det er mange som vil vokse opp uten å noensinne vite hvem som er biologisk far. Jeg kan ikke tenke meg at det kommer til å bli så psykisk helvete for alle disse barna, så de egentlig ikke burde vært født.

Og til dere som mener man heller bør ta abort en å sette ett barn til verden som ikke vet hvem far er, hva mener dere om å bli gravid via anonym sædonasjoner? Er de mødrene onde, som velger å sette ett barn til verden uten å ha en biofar i bildet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest En annen kvinne
Jeg er da på ingen måte uenig med deg. Jeg mener bare at TS bør tenke over sine handlinger. Det kom jo klart frem at tankegangen bak TS sine handlinger er: Mitt liv, min kropp, mine valg, alle som er uenig er idioter.

TS gav ikke uttrykk for at det ville bli lett for barnefar å unngå noe kontakt med barnet eller økonomiske bidrag til TS og barnet om han valgte å trekke seg tilbake. Jeg syntes det er helt topp om han ikke vleger å trekke seg tilbake, om han ikke gjør det så er han ansvarlig og gjør en god handling, men det er ingen automatikk i at han kommer til å oppføre seg ansvarlig og voksent.

TS på sin side sier at hun ville aldri akseptert det samme som hun er villig til å gjøre mot sin elsker om det var snudd på hode, og da begynner det hele å minne om umodenhet og dobbeltmoral.

Det er på ingen måte noe tragedie å bli foreldre. Men det kan være det om en blir påtvunget å bli foreldre og omsorgsperson av en annen som selv ikke ville akseptert at det skjedde med en selv. Det hele handler faktisk om å ha en reflektert tanke om egne handlinger og hvorfor en velger å gjøre som en gjør.

Når svaret på hvorfor en gjør som en gjør er: Fordi jeg vil og jeg har lov, da sier det seg selv at er ikke mye bra som kommer ut av det.

Er du helt dum eller? De to tilfellene kan ikke sammenlignes. Mannen bærer ikke på barnet i 9 måneder før han føder, dette er det kvinnen som gjør! Du kan da ikke kreve av noen at de skal bære fram et barn i 9 måneder, for så å gi det til faren! Det er to vidt forskjellige ting!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo flott at hun ønsker å beholde barnet. Men problemet her er jo at om mannen ikke ønsker barnet, er hun da åpen for å behandle han som en hvilken som helst sæddonor? TS har jo gitt uttrykk for at det antagelig ikke kommer til å skje fra hennes side.

Jeg håper som andre her også at elskeren er en mann som er villig til å stille opp, og som tar ansvaret for sine handlinger. Kanskje spesielt siden TS ikke virker som et slikt menneske og da er det jo greit at barnet får noen gode forbilder.

Jeg er prinsippielt enig med deg, Gjest Mann. Det ideelle er at to vordende foreldre ønsker både hverandre og barnet. Det er vel derfor sex tradisjonelt har vært fremholdt å fåregå innenfor ekteskapet, også; det er først i den senere tid vi har fått prevensjonsmidler på banen som løsriver sex fra forplantning.

Utgangspunktet er likevel dette: Sex fører til forplantning. Derfor er det også en vesentlig forskjell mellom sæddonasjon og elskersex. En mann som donerer sæd gjør det basert på noen klare premisser. En mann som har sex med en kvinne gjør det basert på helt andre premisser. Dersom mannen ønsker å være sæddonor, får han være nettopp det. Men det er han per definisjon ikke når han går til sengs med en kvinne. Har han glemt at sæden han donerer kan føre til avkom, er det kanskje en idé å holde seg til tradisjonell donasjon gjennom sædbanker. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg synest du skal gjøre det som passer deg best eg. Vist du er sikkert på at det er best for deg å ha barnet, synest eg duskal gjøre det. Hva han elskeren synest burde du egentlig ikke tenke over, HAN ER FULT KLAR OVER RISIKOEN MED "SPORTEN". Hadde vel kansje synest noe annet hadde eg vært i den situasjonen. Men synest ingen damer som ikke er i forhold skal bøye seg for det mannen vil. Men du kan vel egentlig ikke forvente at han vil delta i barnets liv. Go for it girl :). eller noe sånt ;). Synest det er "tøft" med damer som tørr å ta på seg et så stort ansvar alene. :D. Er du klar for å ha et barn, som du mest sanynligvis må oppdra alene. Sp gjør du det;). ellers vil eg nok anbefale og tenke på abort:). Alltid sett deg framfor en elsker:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har gjort det store og blitt gravid med en jeg bare er i et seksuelt forhold med. Har noen andre opplevd dette? Hvordan taklet han det?

Jeg har valgt å beholde da jeg er så voksen at jeg vil stå til ansvar for mine handlinger.

Dette ble en rotete tråd, mye negativ prat, vet ikke om jeg har lest alt.

Jeg mener at du er i ferd med å få barn, og at det er ditt livs viktigste hendelse. Det som er viktig er at barnet ditt skal få et bra liv. Det ser ut som om du er alene. Jeg vet ikke hva som er problemet med faren. Er han gift? Har han barn med annen dame? Hvis han får vite om barnet risikerer han da å bli kastet ut av sitt eget ekteskap?

Jeg håper han kan bli fortalt om barnet uten at de andre barna hans må lide for det (f. eks at faren deres blir kastet på dør, eller at deres mor og far slutter å like hverandre).

Jeg synes at normalt så har både faren og ditt barn rett til å få vite om hverandre.

Jeg ønsker deg og dere god helse og ett godt liv!

En nær venn av meg ble "lurt" av dame som sa at hun brukte prevensjon. Hun ville ikke ha han, men hun ville ha barn. Han fikk senere ny familie, og den førstefødte vokste opp i en annen by. Det kostet han mange reisetimer og mye bidragspenger, men han klarte det, og den førstefødte har både far og to brødre. Uten dette samværet hadde den førstefødte hatt ett stusseligere liv. Far er glad for at han har denne sønnen. At det var betydelige kostnader er underordnet. Nå skjedde barnefødselen før han fikk sin kone, så det var aldri noe han trengte å skjule.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver bare å få TS til å se ting i en større sammenheng enn: MEG MEG MEG.

:enig::enig: ts virker som desperat,har sikkert planlagt alt fordi bioklokka hennes tikker ,patetiske kvinnfolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

:enig::enig: ts virker som desperat,har sikkert planlagt alt fordi bioklokka hennes tikker ,patetiske kvinnfolk.

Kvinner fra 35 og mer blir desperate ja, om de ikke er i forhold. Når får de barn?!

Klart klokken tikker.

Blir man som voksen gravid med sin elsker beholder gjerne kvinnen barnet, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest tidligere alenemor
Du har ikke bein i i nesen, du er en egoist.

Du er villig til å kreve penger av noen for et valg du tar.

Du er villig til å påtvinge en annen person noe du vil ha.

Du er villig til å sette et barn til verden som vokser opp med masse spørsmål og kanskje blir psykisk skadet for livet fordi mor og far ikke kommer overns, og kanskje ikke engang far noen gang ønsker å ha noe kontakt med barnet fordi mor bestemte seg for å være en egoist.

Både for ditt fremtidige barn, og for din elsker ( vel og merke om han ikke ønsker noe kontakt med barnet ) sin skyld så bør du være voksen nok å enten behandle far som en hvilken som helst sæddonor og ikke kreve noe mer av han enn du ville av en sæddonor, eller ta abort siden du ikke er i stand til å gjøre annet enn egoistiske handlinger.

Hvor gammel er du egentlig?

Ja, hvem er egentlig den største egoisten her? *humre*.

Bør ikke menn være ansvarlige for sine handlingen, eller beskytte seg under sex, så det ikke blir unger? TS sier at hun ikke har planer om å kreve noe av barnefaren.

Hun tvinger ikke på han noe som helst. Menn har en egen evne til å drite i sine biologiske barn, bare fordi det "ikke passer dem å bli far".

Ingen grunn til at barnet blir psykisk skadet. TS virker som en oppegående dame, så hun finner seg garantert en mann som er MANN nok til å være farsfigur for barnet. Far er som du skjønner ikke uunnværlig. Uvillige fedre er ikke annet enn en donor, noe de helt velger selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest alenemor

stort sett enig med MANN!! abort anbefales. ikke tenkt kun på deg selv, men på det lill barnet som vokser og vokser hver dag UTEN far?'!! det er bare så teit at enkelte kan være så egosit og selvopptatt!! du bør se ting fra andre perspektiver.

ellers lykke til hva du enn bestemmer deg for.

PS: MANN--> jeg er meget imponert av deg og dine synspunkter:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stort sett enig med MANN!! abort anbefales. ikke tenkt kun på deg selv, men på det lill barnet som vokser og vokser hver dag UTEN far?'!! det er bare så teit at enkelte kan være så egosit og selvopptatt!! du bør se ting fra andre perspektiver.

Så det å la barnet leve er ikke å se det fra flere perspektiver? Jeg må si jeg stusser litt over argumentasjonen her. Dessuten er det ganske hensynsløst, ondsinnet og rett frem frekt å sitte på et nettforum å anbefale fremmede mennesker å ta bort barnet de bærer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...