Nerdegutten og partyprinsessa

[Gjest ts]

Jeg er 38 og hun er 29. Jeg er og har altid vært nerd. Hun har vært partyprinsesse. Jeg har hatt tre sexpartnere alle mediun til kort varighet. Jeg vet ikke hvor mange hun har hatt. Jeg kjente henne ikke så godt før vi møttes, men hun har nå stort sett vært sammen med kjekkasene i tur og orden og har levd såpass utsvevende at jeg er vel konservativ om jeg tipper 20-25. I fjor sommer møttes vi. Hun var mer aktiv enn meg. Jeg så vel ikke for meg noen muligheter, men hun var snill og hyggelig og tok etterhver initiativet og vi ble sammen. Hun har vært ærlig og åpen på at hun har levd litt utsvevende og at hun har likt oppmerksomheten fra de kjekke guttene, men hun mener hun er lei det livet og vil ikke mer.

Jeg tenkte vel at det sikkert kommer til å ryke, men jeg får ha det gøy så lenge det varer. Nå har vi vært sammen snart et år og har det fint, men. … I det siste så har jeg merket at hun begynner å tenke på å få barn. Hun har ikke sagt det i klartekst, men det kommmer nok snart. Jeg tviler ikke på at hun er glad i meg nå, eller at hun er lei av det livet hun har hatt nå, men jeg er ikke sikker på om hun har evnen til å tenke og føle slik i år etter år.

Jeg har tenkt mye de siste dagene og vet at jeg ikke vil ha barn med henne inne de neste 3-4 årene. Hun må vise at hun er verd tilliten over lengre tid. Det virker kansje litt kynisk, men det er den ærlige sannhet og dersom jeg ikke skal være ærlig over for meg selv hvem skal jeg da være ærlig overfor. Men hva skal jeg si til henne dersom hun begynner å hinte eller si det rakt ut at hun vil ha barn? “jeg er ikke moden for det.”, Ikke enda”, “Litt senere” eller noe annet som ikke er sant. .. Jeg er ikke særlig glad i å lyve.

[Gjest Tanita]

Skal du ha henne på "prøve" i 4 år før du får tillit til henne? :eeh:

[Gjest emmeline]

Om hun tenker på barn etter at dere har vært sammen under ett år ser jeg ingenting galt i om du sier noe om at det blir for tidlig for deg, at dere rett og slett har vært sammen for kort tid.

[Antagonist]

Hun begynner jo å bli voksen med sine 29 år. Kanskje hun begynner å bli ferdig med partyprinsesselivsstilen? Jeg synes du virker rimelig overflatisk.

[Gjest TS]

Skal du ha henne på "prøve" i 4 år før du får tillit til henne? :eeh:

Jeg sliter i alle fall med tilliten til at hun har lagt partylivet bak seg. Selv om hun er veldig snil så er hun litt intens. hun er veldig for elsket og vedig ... Jeg er rolig. Jeg er sikket kjedelig for noen men normal for de fleste. Jeg har ikke tillit til at det behovet hun har for spenning er noe hun kan tøyle over tid. Det hadde vært forbanna fint, men innerst inne så klarer jeg ikke å ha tillit til det.

[Gjest Gjest]

Jeg tenker at det er en ganske reflektert holdning å ville vente med å faå barn til man har en del år på ræva sammen. Alt for mange får barn før de har opplevd livets oppturer og nedturer sammen, og jeg mener at valget om å starte en familie sammen bør være et veloverveid valg.

Når hun begynner å hinte kan du svare ganske i klartekst at "Ja, du ønsker deg velgid gjerne barn med henne i fremtiden, men at du ønsker å ha henne alene for deg selv først, slik at dere kan teste ut livet litt sammen før dere setter et nytt liv til verden".

Dere bør også jobbe en del med tilliten i forholdet. Du har tydligvis ganske dårlig selvtilitt og dere bør kunne snakke åpent om at du kanskje føler at du ikke er god nok og spennende nok for henne.

[Gjest Tanita]

Noen er mer levende enn andre, hvis du ikke liker hennes personlighet så kanskje du burde begynne å revurdere?

[Gjest TS]

Hun begynner jo å bli voksen med sine 29 år. Kanskje hun begynner å bli ferdig med partyprinsesselivsstilen? Jeg synes du virker rimelig overflatisk.

Ja det kan hende hun er ferdig med partylivet. Det jeg egentlig kjenner inne i meg kunne jeg ha skjult bak men jeg har innerst inne ikke nok tillit til henne. Skulle sikkert vært en bedre mann, men det er slik jeg føler det.

[Gjest TS]

Noen er mer levende enn andre, hvis du ikke liker hennes personlighet så kanskje du burde begynne å revurdere?

Jeg liker personligheten hennes. Jeg liker at hun er levende. Det å revurdere noen på grunn av at jeg trenger tid til å få tillit.. det er ikke meg.

[Antagonist]

Ja det kan hende hun er ferdig med partylivet. Det jeg egentlig kjenner inne i meg kunne jeg ha skjult bak men jeg har innerst inne ikke nok tillit til henne. Skulle sikkert vært en bedre mann, men det er slik jeg føler det.

Da er det jo ikke at hun er/har vært partyprinsesse som er problemstillingen, men tillit i forholdet.

Jeg må ellers legge til at jeg synes helt klart at det er fornuftig å ha vært sammen en stund og ha tillit på plass i forholdet før man vurderer å stifte familie.

[Gjest TS]

Jeg tenker at det er en ganske reflektert holdning å ville vente med å faå barn til man har en del år på ræva sammen. Alt for mange får barn før de har opplevd livets oppturer og nedturer sammen, og jeg mener at valget om å starte en familie sammen bør være et veloverveid valg.

Når hun begynner å hinte kan du svare ganske i klartekst at "Ja, du ønsker deg velgid gjerne barn med henne i fremtiden, men at du ønsker å ha henne alene for deg selv først, slik at dere kan teste ut livet litt sammen før dere setter et nytt liv til verden".

Dere bør også jobbe en del med tilliten i forholdet. Du har tydligvis ganske dårlig selvtilitt og dere bør kunne snakke åpent om at du kanskje føler at du ikke er god nok og spennende nok for henne.

Jeg vet ikke om jeg ønsker veldig gjerne å ha barn med henne i framtiden, men jeg ønsker veldig at vi skal komme til et punkt hvor jeg ønsker veldig gjerne å ha barn med henne. (vet det er litt dumt). Jeg er litt kompromissløs når det gjelder å være ærlig. (på godt og vondt. Det har en historie).

Vet ikke om jeg kan adoptere svaret ditt direkte, men det er en innfallsvinkel hvor jeg kan ha mulighet til å være ærlig uten å såre henne.

Det kan nok høres ut som jeg er en person meg veldig dårlig selvtillit og på enkelte punketer har jeg nok lavere selvtillit enn andre. Jeg har definitivt hatt dårlig selvtillit da jeg var ung. Men jeg er faktisk ikke en spesielt usikker person følelsesmessig. Jeg er veldig komfortabel med å være nerd. Jeg har derimot lært meg å ikke ta folk for gitt, hverken på godt eller vondt.

[Gjest man]

Hva er egentlig problemet ditt?. For meg høres det ut som om du ikke liker forhistorien hennes med mange sexpartnere etc. Kanskje hun har vært for horete for deg og du innerst inne skulle ønske at hun hadde vært jomfru.

Husk at mange skifter preferanser etter som åra går og det som er hot i ungdommen nødvendigvis ikke er like hot senere. Jeg tenker selv tilbake til enkelte av de damene jeg har rotet rundt med før i tida og kan ikke fatte hva jeg ville med dem. Jeg har nå vært gift i ganske mange år med ei som ville vært altfor jordnær og kjedelig for meg i ungdommen. Men selvfølgelig har jeg modnet endel siden ungdommen og hun er akkurat det jeg trenger.

Kanskje du er typen hun ser for seg å leve med selv om du virker ganske negativ til det. Kanskje du bør jobbe litt med de negative tankene dine og heller prøve å leve et mer ubekymret liv. Spørsmålet er vel heller om du kan se for deg å leve med henne for resten av livet ditt eller om hun bare er noe nytt og spennende krydder som du snart er lei av ?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det som er problemet her er ikke tillit. Det er selvtillit. Du sier du er glad i denne jenten men ikke kan se for deg at hun er ferdig med partylivet. Du nevner at hun har hatt flere sexpartnere enn deg. Det virker som om du har problemer med å akseptere at hun nå har valgt deg og at du er nok for henne. På et slikt fundament kan du ikke bygge tillit i forholdet.

Det bunner altså ut i din selvtillit - er du god nok for henne til at hun "nøyer seg med deg" resten av livet?

Veldig få fortsetter "partylivet" etter de blir voksen. Det du "anklager" henne for er at hun mens hun har vært ung og fri så har hun levd og opplevd ting. Hun sier at hun er ferdig med det og ønsker å slå seg til ro. Med deg.

Du leter etter bevis - tillit - til at dette er tilfelle. Men jeg tror ikke du vil finne noe slikt bevis. Hvis du fortsetter å mistro henne, tenke at hun egentlig kjeder seg når hun ikke er ute på vilt partyliv etc. så er det DINE tanker om henne som må gjøres noe med. Ellers tror jeg dere vil få et kjempeproblem når hun en gang i mellom har behov for å treffe sine venner. Da sitter vel du der hjemme og vrenger deg med tanker om hva hun gjør.

Ja tillit er noe man må gjøre seg fortjent til i et forhold. Dette kan kun skje over tid. Men alt for mange kvinner og menn begynner forholdet med minus på tillitssiden fordi enten egen historie eller partnerens historie angivelig gir grunn for mistillit. Det er en slags måte å beskytte seg selv mot å bli såret igjen. Det fungerer ikke. Man kan ikke anta at bare fordi en person har vært omsvermet før så vil de være utro. Bare fordi de har festet tidligere så er det det de vil i fremtiden.

Jeg synes du skal være ærlig med henne og si at du ikke vil ha barn med henne før du har større tillit til at forholdet vil vare lenger. Alt annet blir omskrivninger. Da gir du henne et valg og en mulighet til å jobbe opp denne tilliten eller finne ut om hun er bedre tjent med å finne en annen.

[Gjest Gjest]

Når hun begynner å hinte kan du svare ganske i klartekst at "Ja, du ønsker deg velgid gjerne barn med henne i fremtiden, men at du ønsker å ha henne alene for deg selv først, slik at dere kan teste ut livet litt sammen før dere setter et nytt liv til verden".

Dere bør også jobbe en del med tilliten i forholdet. Du har tydligvis ganske dårlig selvtilitt og dere bør kunne snakke åpent om at du kanskje føler at du ikke er god nok og spennende nok for henne.

Synes dette er et godt råd.

[Gjest Magdalena, 38]

Jeg vet ikke om jeg ønsker veldig gjerne å ha barn med henne i framtiden, men jeg ønsker veldig at vi skal komme til et punkt hvor jeg ønsker veldig gjerne å ha barn med henne. (vet det er litt dumt). Jeg er litt kompromissløs når det gjelder å være ærlig. (på godt og vondt. Det har en historie).

Vet ikke om jeg kan adoptere svaret ditt direkte, men det er en innfallsvinkel hvor jeg kan ha mulighet til å være ærlig uten å såre henne.

Det kan nok høres ut som jeg er en person meg veldig dårlig selvtillit og på enkelte punketer har jeg nok lavere selvtillit enn andre. Jeg har definitivt hatt dårlig selvtillit da jeg var ung. Men jeg er faktisk ikke en spesielt usikker person følelsesmessig. Jeg er veldig komfortabel med å være nerd. Jeg har derimot lært meg å ikke ta folk for gitt, hverken på godt eller vondt.

Det høres flott ut det, mann.

Jeg synes ikke det høres ut som om du har dårlig selvtillit. Bare at denne kvinnen du er sammen med får deg til å være litt på vakt...og det er ikke bra. Hun bør vise at hun er verdt tilliten over tid. Helt enig med deg!

Stå på og hold på ditt du, mann!

Lykke til!

[I Grosny]

Jeg er 38 og hun er 29. Jeg er og har altid vært nerd. Hun har vært partyprinsesse. Jeg har hatt tre sexpartnere alle mediun til kort varighet. Jeg vet ikke hvor mange hun har hatt. Jeg kjente henne ikke så godt før vi møttes, men hun har nå stort sett vært sammen med kjekkasene i tur og orden og har levd såpass utsvevende at jeg er vel konservativ om jeg tipper 20-25. I fjor sommer møttes vi. Hun var mer aktiv enn meg. Jeg så vel ikke for meg noen muligheter, men hun var snill og hyggelig og tok etterhver initiativet og vi ble sammen. Hun har vært ærlig og åpen på at hun har levd litt utsvevende og at hun har likt oppmerksomheten fra de kjekke guttene, men hun mener hun er lei det livet og vil ikke mer.

Jeg tenkte vel at det sikkert kommer til å ryke, men jeg får ha det gøy så lenge det varer. Nå har vi vært sammen snart et år og har det fint, men. … I det siste så har jeg merket at hun begynner å tenke på å få barn. Hun har ikke sagt det i klartekst, men det kommmer nok snart. Jeg tviler ikke på at hun er glad i meg nå, eller at hun er lei av det livet hun har hatt nå, men jeg er ikke sikker på om hun har evnen til å tenke og føle slik i år etter år.

Jeg har tenkt mye de siste dagene og vet at jeg ikke vil ha barn med henne inne de neste 3-4 årene. Hun må vise at hun er verd tilliten over lengre tid. Det virker kansje litt kynisk, men det er den ærlige sannhet og dersom jeg ikke skal være ærlig over for meg selv hvem skal jeg da være ærlig overfor. Men hva skal jeg si til henne dersom hun begynner å hinte eller si det rakt ut at hun vil ha barn? “jeg er ikke moden for det.”, Ikke enda”, “Litt senere” eller noe annet som ikke er sant. .. Jeg er ikke særlig glad i å lyve.

Å finne en partner er som å prøve sko. Du ser en sko du liker, og så må du kjenne etter om den passer. Dama di har prøvd mange sko, men funnet ut at du er best. Når hun velger å få barn med deg , så har hun bestemt seg for at dette er ett livslangt prosjekt, og at dere skal være sammen iallfall til ungen er 18, og livet ut. Hun vil, da kan du stole på at hun blir trofast. Nesten alle kvinner er trofaste hvis de får kjærlighet og tillitt. Kjefter du kan hun bli utro. Gå å kjøp ring. Hvis hun spør om du vil ha barn med henne , så går du ned på knærne og frir. Hvis hun sier ja, så er det bare å rive av kondomen og sette i gang. Dere er i perfekt alder nå, om fire år er dere betydelig eldre, og det blir tyngre å føde barn, kanskje farlig, og det blir tyngre å oppdra dem. La barna få ha rimelig unge foreldre , og ikke noen oldinger som ikke orker å leke med dem, og lære dem alt mulig.

[Gjest partyprinsesse]

Det er helt greit å ville vente med å få barn, men synes grunnlaget ditt for å vente er litt rart. Som andre sier her så bør du ikke tvile på henne bare pga hennes tidligere liv.

Jeg var partyprinsesse i min ungdom, nøt sex og singellivet til den store gullmedaljen. Men nå er jeg ferdig med det, jeg vil ha et trygt og stabilt forhold hvor jeg deler alt med samme mann for resten av livet. Faktisk satser jeg som oftest mer og forplikter meg mer enn de jeg havner sammen med, jeg har gått på en smell et par ganger fordi det er han - kanskje til og med en såkalt nerdegutt - som ikke ønsker forpliktelse i like stor grad som jeg. Har også møtt de samme fordommene du har, bare fordi jeg er populær så begynner kjæresten å tvile på oddsene for at jeg blir i forholdet med han.

Men at hun vil ha et barn med deg burde jo være et ganske sterkt tegn på at hun faktisk har tenkt å leve med deg resten av livet.

Jeg savner ikke "partylivet" i det hele tatt, og kommer slett ikke til å få noe slags tilbakefall til det. Tror heller det er de som aldri har hatt det som kan havne i en slags midtlivskrise hvor de skal løpe ut på byn i miniskjørt som førtiåring. Vi som har opplevd det og vet hva det går i, og vet også hva vi går til og hva vi gir opp.

[Gjest også eks-partyprinsesse]

Det er helt greit å ville vente med å få barn, men synes grunnlaget ditt for å vente er litt rart. Som andre sier her så bør du ikke tvile på henne bare pga hennes tidligere liv.

Jeg var partyprinsesse i min ungdom, nøt sex og singellivet til den store gullmedaljen. Men nå er jeg ferdig med det, jeg vil ha et trygt og stabilt forhold hvor jeg deler alt med samme mann for resten av livet. Faktisk satser jeg som oftest mer og forplikter meg mer enn de jeg havner sammen med, jeg har gått på en smell et par ganger fordi det er han - kanskje til og med en såkalt nerdegutt - som ikke ønsker forpliktelse i like stor grad som jeg. Har også møtt de samme fordommene du har, bare fordi jeg er populær så begynner kjæresten å tvile på oddsene for at jeg blir i forholdet med han.

Men at hun vil ha et barn med deg burde jo være et ganske sterkt tegn på at hun faktisk har tenkt å leve med deg resten av livet.

Jeg savner ikke "partylivet" i det hele tatt, og kommer slett ikke til å få noe slags tilbakefall til det. Tror heller det er de som aldri har hatt det som kan havne i en slags midtlivskrise hvor de skal løpe ut på byn i miniskjørt som førtiåring. Vi som har opplevd det og vet hva det går i, og vet også hva vi går til og hva vi gir opp.

Helt enig! Jeg var singel hele ungdomstiden og mesteparten av 20-årene, omtrent helt til jeg fant mannen min da jeg var 29 år. Det at man har vært i glad i å være ute på byen betyr jo ikke at man ikke har flere tanker i hodet. Typisk folk som aldri har vært glad i å gå ut å dømme folk som har det.

Jeg har vært mye ute i min tid ja, men jeg har ikke hatt all verdens med sexpartnere. Det har ikke manglet på tilbud, men det betyr jo ikke at man benytter seg av det.

Jeg har alltid tenkt at jeg ville finne mannen i mitt liv og slå med til ro.

Og det er som "partyprinsessen" sier, siden vi har opplevd masse på den fronten vil vi aldri sitte hjemme og lure på hva vi går glipp av. Hvorfor være utro når man vet at den man er sammen med er den beste av alle man har "prøvd"?

Da ville jeg vært mer bekymret hvis jeg var sammen med noen som har hatt veldig få sexpartnere, og som kanskje fikk mange barn tidlig og aldri har fått prøvd utelivet. Det er gjerne disse som får behov for bekreftelse når ekteskapet begynner å bli litt kjedelig, og/eller de begynner å dra litt på åra.