Gå til innhold

Ruby og Rubymannen har fått sitt lille nurk


Ruby

Anbefalte innlegg

Hei Ruby!

Gratulerer så masse med lille Ørjan. Håper det går bedre med ham nå, og at du får med deg en frisk liten gutt hjem snart! Litt rart å tenke på at jeg fødte Maria en dag før din termin, og Ørjan kom en dag før min termin. Også vi som trodde at vi hadde termin på samme dag!!

Jeg syntes det var trist å lese at dere hadde en dårlig opplevelse på søf - jeg følte selv at jeg ble så bra behandlet der, men så kunne kanskje ikke våre fødsler bli mere forskjellig heller. Ser at mannen din roser turnusjordmor - kanskje det var samme dame som jeg hadde på slutten, hun var ihvertfall helt super!

Ta vare på deg selv - og på den lille familien din!

klem, ragnhils :trøste:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei alle sammen!

Ja, nå sitter jeg her på Rikshospitalet og tenker over alt som har skjedd. Rubymannen har jo gitt dere en liten beskjed i alle fall, og den viktigste er at Ørjan er født og han er en fantastisk nydelig liten kjempe med knallblå øyne. Fødselen ble ikke som vi hadde forestilt oss, den begynte veldig bra, men endte opp i keisersnitt etter 25 timer med veer, og nesten 8 timer med knappe 6 cm's åpning. Da keisersnittet var gjort og vi hørte gutten vår skrek, gråt jeg av glede. Så gikk de ut med ham, og ble der ute, vi fikk ikke beskjed om noe som helst, men skjønte at alt ikke var bra. Alt de sa var at vi skulle få besked senere, og at vi måtte konsentrere oss om meg... Det var jo ikke mulig.

Det var som om jeg gikk ut av kroppen min, og så meg selv utenfra. Rubymannen var hos meg hele tiden, og jeg så fortvilelsen i øynene hans. 20 min. måtte vi vente, og så kom beskjeden. Ørjan ble født med ryggmargsbrokk, og måtte fraktes til Rikshospitalet i hui og hast. Jeg fikk ikke se eller holde gutten vår, og vi var uten svar på alle spørsmålene som vi hadde. Rubymannen fikk et lite glimt av ham før de kjørte innover, og han fikk i det minste tatt med noen bilder til meg, så jeg fikk se ham på den måten. Han er så vakker og skjønn, og en så tapper liten gutt.

Dagen etter ble jeg og Rubymannen fraktet til Rikshospitalet i ambulanse, og han ble operert samtidig som vi kom. Derfor tok det over 8 timer før vi fikk se ham, men for et syn som ventet på oss. Et lite nurk på 50 cm og 3416 g. Som sagt, så tapper og flink, vi har nesten ikke ord til å beskrive ham.

Operasjonen var vellykket etter det de mener, men vi vet ikke så mye ennå. Nå ligger han på nevrologisk, og de overvåker ham, passer på såret hans på ryggen så det gror ordentlig, og de måler hodet hans. Det som er fantastisk er at han har følelse i både armer og bein, det er de som de fryktet aller mest at han ikke skulle ha. Heldigvis er det full funksjon, og han er veldig sterk. Vi vet jo at han er i de beste hender her inne, og vi er jo her, både jeg og Rubymannen. Vi holder motet oppe ved å være sammen, alle tre.

Ellers er det en fantastisk følelse å bli mamma, jeg ville aldri vært foruten. Han er det mest dyrebare jeg har, og morsfølelsen kom med en gang. Når jeg holder ham i armene mine er det som om alt annet er langt vekk, og at det er bare ham og meg og Rubymannen. Vi har ventet så lenge på å treffe ham, og nå er han her.

Vi vet ikke hvor lenge vi skal være her, men han blir ikke sendt hjem før de er sikre på at alt går bra. De er fantastiske her inne, den rake motsetningen av SØF.

Kryss fingrene for at vi kommer hjem snart, vi ser veldig fram til det, å få være helt alene med lille Ørjan, som en familie, bare vi tre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lmari

Åh, jeg fikk helt tårer i øynene da jeg leste dette. Det var jo ikke sånn det skulle bli!! :-(

Men samtidig er jeg imponert over motet deres, over hvor positiv du er, hvor sterke dere er. Andre hadde tapt livsmotet og gleden lenge før dere!

Du skal se at Ørjan blir en supersterk og tøff liten gutt...

Kjempeklem til dere alle tre!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke den eneste med tårer i øynene her nei Imari!

Leit å høre at ting ikke gikk som dere hadde håpet, men er veldig glad for at det nå ser ut til å gå bra med lille Ørjan! Håper dere snart får reise hjem med en frisk og sterk gutt slik at dere kan starte det nye livet deres sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ikke alltid som planlagt..

Men godt at alt ser ut til å være bra nå :P

Gratulerer som mamma Ruby !!

Ta godt vare på deg selv også ;)

:blomst_opp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei igjen alle sammen!

I dag er Ørjan to uker gammel, og vi er fortsatt her på Rikshospitalet. Lillegutt fikk operert inn en shunt for noen dager siden, fordi han har diagnosen vannhode, og dette hjelper ham å drenere den væsken som går opp til hodet. Det har hjulpet mye allerede, nå har han ikke sånt trykk i hodet som tidligere. Det må være veldig deilig for ham.

Jeg er så så stolt av ham, han er en så tapper liten gutt. Og jeg gleder meg så mye til vi kan reise hjem. Forhåpentligvis rett etter påske... Først må jo såret på ryggen leges ordentlig, og så må de være sikre på at shunten fungerer som den skal. Kryss fingrene for oss at vi kommer hjem så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tøff liten gutt som fikk en litt annerledes start på livet. Heldigvis har han slike flotte foreldre!!!

Gratulerer så mye med lille Ørjan, og håper dere får reise hjem og bare kose dere med prinsen snart! :hjerter:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hulderjenta

Ville bare gratulere både deg og mannen med lille Ørjan! :hjerte: Ting går ikke alltid som man planlegger og ønsker. Men det høres ut som det går rette vegen med den lille prinsen? Gratulerer så masse igjen, godt å høre at du er lykkelig i mammarollen!

En stooooor :klem: til deg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sitter jeg her, og begge guttene mine sover søtt. Ørjan i sengen sin, og Rubymannen på sofaen. Endelig er vi sammen alle tre, noe vi har ventet på siden Ørjan kom til verden for 17 dager siden. For i dag fikk vi endlig reise hjem fra sykehuset. Lillegutt ble flyttet til SØF fra Riksen for et par dager siden, og vi fikk gladbeskjeden i går, at vi kunne ta ham med hjem i dag. Så i dag har vi koset oss masse. Det var jo også strålende vær da vi dro, og Ørjan hadde nok veldig godt av å komme ut litt i frisk luft. Så i dag har han hatt sin første togreise, og det gikk veldig fint.

Han har vært så utrolig heldig, den lille gutten vår, og vi er så takknemlige for at det har gått så bra. Alt er fint med ham, og nå venter vi bare på at såret hans kan gro, så han kan ligge på ryggen. Stingene er allerede tatt, og bare det er et godt tegn.

Jeg er så lykkelig og takknemlig for at jeg får lov til å være mamma'n til denne herlige lille gutten. Han er bare verdens herligste. Jeg legger inn et par bilder i albumdelen her på forumet, så det er bare å gå inn og ta en titt. Rubymannen hilser også, og det skal sies, han er så fantastisk, bedre støtte kan jeg ikke ha.

Tusen takk til alle dere som har sendt oss gratulasjoner og hilsner, og tenkt på oss i denne situasjonen. Det setter vi så stor pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mayamor

Å lese historier som din - gjør noe med en... :hjerter:

Ørjan... Bestevenninnen min sin herlige gutt heter det... :hjerte:

Godt å høre at dere har kommet hjem igjen - alle tre... :klem:

Klem fra Mayamor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Hei Ruby!

Jeg måtte ta en titt i dagboken din etter å tilfeldigvis ha sett et bilde av Ørjan. Jeg har et tantebarn som også er født med vannhode og vil du skal vite det at det er fullt mulig å være helt frisk og normal selv om man man har hatt en litt annerledes start. Mitt tantebarn er bare kjempesøt!

Da mitt tantebarn var nyfødt og vi var bekymret for hvordan det ville gå, fikk vi vite at en hyttenabo hadde en datter med vannhodet. Vi hadde jo sett denne jenta mange ganger og måtte selvfølgelig stille alle mulige spørsmål. Svaret var at det hadde vært noe ekstra med henne det første leveåret (pga andre ting), men etter det var alt helt som med andre barn. Dette var noe ingen merket noe til, heller ikke jenta selv.

Jeg vet at min søster klaget litt over at man blir sittene i et "vakum" når man kommer hjem fra sykehuset. De visste ikke hva som kom til å skje videre og hadde mange spørsmål uten svar. De var så heldige at de ble tatt kontakt med av trygdekontoret, blir du ikke det bør du selv ta kontakt. Det er en hel del ting de kan hjelpe deg med og du har en del rettigheter. Jeg vet at min hjemkommune er det laget en brosjyre med oversikt over hjelpeapparatet. Jeg vet ikke om den bare gjelder for min hjemkommune, men du kan sende meg en pm om du trenger å vite mer.

:blomst_opp: Jeg synes du har tatt dette kjempefint og er ikke helt sikker på om det er riktig av meg å fortelle deg at det ikke er uvanlig å få en "sorg" over ting ikke ble som planlagt.

Jeg ønsker dere alle tre lykke til :blomst_opp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...