Dyrt å være singel

[Rosalie]

Ektefeller og enslige forsørgere som havner i skatteklasse 2, mens samboere og oss single havner i skatteklasse 1.

Hovedforskjellen er at de i klasse 2 har høyere fradrag og betaler dermed litt mindre i skatt.

Intensjonen bak dette er at de som forsørger barn skal få mindre skatt, og det er jo vel og greit, men da burde samboere med barn få samme fordel.

Det stemmer ikke, med mindre den ene ektefellen omtrent ikke har inntekt i det hele tatt (husker ikke grensen på skatteklasse 2E, men rundt 1 G). Fordelen ved skatteklasse 2 fremfor skatteklasse 1 utgjør maksimalt 10.000 mindre betalt skatt i året.

[Gjest Gjest]

Hvis single skal få så mange fordeler så vil jeg som er samboer med en mann som har tre barn fra et tidligere forhold også ha fordeler!

Hadde jeg vært singel hadde jeg klart meg med ei lita toroms eller ei studioleilighet, istedet må jeg være med på å betale for ei stor fireroms for å få plass til barna. Det samme blir det hvis vi skal kjøpe. Jeg kunne kjøpt ei lita "etablererleilighet", men istedet må jeg være med på å kjøpe stor leilighet eller stort hus.

Utgifter til mat, strøm osv blir dyrere pga barna og fordi mannen spiser mer enn meg og bruker mer elektrisitet enn meg. Jeg kunne jo vært et petimeter som regna ut nøyaktig hvor stor del av husholdningsbudsjettet jeg skulle betalt for at det skulle være rettferdig, men jeg gjør altså ikke det. Jeg betaler min halvdel av alt, selv om samboeren og hans barn bruker mer enn meg. Det er et valg jeg har gjort, og jeg kan ikke av den grunn kreve at jeg skal få skattefordeler!

På samme måte velger man å være singel. Ja, man velger det. Jeg valgte selv å være singel i mange år, fordi jeg ikke var klar for et seriøst og krevende forhold. Det er ikke sånn at det finnes EN eneste rette som man må finne før man blir et par. Det finnes mange mulige rette, og en av disse blir DEN rette når man gjør et bevisst valg om å finne en å dele livet med. Man finner ikke denne personen over natta (for de fleste av oss ), men er man singel i 10-15 år så er det enten selvvalgt eller så er man usedvanlig sær.

Det er helt ok å velge å være singel. Men ikke klag da! Livet er ikke så mye lettere for alle andre. Selv om jeg har en å dele utgiftene med så er de utgiftene vi deler stort sett mer enn dobbelt så høye som utgiftene jeg ville hatt som singel. (Med unntak av noen småting som tv-lisens og internett osv)

[Gjest Gjest]

Man skal betale etter forbruk. Det vil si at den single "dusjekongen" som dusjer 3 ganger pr dag en halvtime hver gang må betale mer enn familien på 4 som er sparsommelig, eller den single som dusjer annenhver dag. Kan dette være så vanskelig da?

Vannmåler er tingen da. Man betaler for de man bruker. Finnes i mange kommuner i dag.

[Gjest Sngel gjest]

Jeg må nok bare hive meg inn i denne diskusjonen jeg også...

-Jeg er ei singel jente som eier min egen 2-roms.

-Jeg ansèr meg selv som kjempeheldig som har foreldre som kunne kausjonere for meg når jeg kjøpte meg egen bolig. Ellers hadde jeg ikke hatt noen mulighet til å komme meg inn på boligmarkedet igjen... (måtte selge tidligere bolig pga samlivsbrudd).

Det ER vanskelig med en inntekt å kjøpe bolig, da risikoen er mye større enn med 2 inntekter.... Og dette er selfølgelig noe bankene "tar hensyn" til....

[attegløyma]

Hvis single skal få så mange fordeler så vil jeg som er samboer med en mann som har tre barn fra et tidligere forhold også ha fordeler!

Hadde jeg vært singel hadde jeg klart meg med ei lita toroms eller ei studioleilighet, istedet må jeg være med på å betale for ei stor fireroms for å få plass til barna. Det samme blir det hvis vi skal kjøpe. Jeg kunne kjøpt ei lita "etablererleilighet", men istedet må jeg være med på å kjøpe stor leilighet eller stort hus.

Utgifter til mat, strøm osv blir dyrere pga barna og fordi mannen spiser mer enn meg og bruker mer elektrisitet enn meg. Jeg kunne jo vært et petimeter som regna ut nøyaktig hvor stor del av husholdningsbudsjettet jeg skulle betalt for at det skulle være rettferdig, men jeg gjør altså ikke det. Jeg betaler min halvdel av alt, selv om samboeren og hans barn bruker mer enn meg. Det er et valg jeg har gjort, og jeg kan ikke av den grunn kreve at jeg skal få skattefordeler!

På samme måte velger man å være singel. Ja, man velger det. Jeg valgte selv å være singel i mange år, fordi jeg ikke var klar for et seriøst og krevende forhold. Det er ikke sånn at det finnes EN eneste rette som man må finne før man blir et par. Det finnes mange mulige rette, og en av disse blir DEN rette når man gjør et bevisst valg om å finne en å dele livet med. Man finner ikke denne personen over natta (for de fleste av oss ), men er man singel i 10-15 år så er det enten selvvalgt eller så er man usedvanlig sær.

Det er helt ok å velge å være singel. Men ikke klag da! Livet er ikke så mye lettere for alle andre. Selv om jeg har en å dele utgiftene med så er de utgiftene vi deler stort sett mer enn dobbelt så høye som utgiftene jeg ville hatt som singel. (Med unntak av noen småting som tv-lisens og internett osv)

Ikkje val nei, om ein ikkje vel "to settle for less"... Eg kunne ALDRI, ALDRI, ALDRI verte saman med nokn berre for å vere saman med nokon. I MI verd er det respektlaust faktisk. Og du er temmeleg kategorisk... ALLE som har vore single i 10- 15 år er sære? Okay, då kan eg sei at alle som er saman med ein som har ungar og ikkje betalar ekstrautgiftene med dei er mindre økonomisk smarte... Eg har ikkje vore singel i 10 år nei, men likar ikkje slik argumentasjon.

Og det er inga tvil om at i dei fleste, normale tilfeller så kjem single dårlegare ut enn par. Har sjølv vore der, måtte gå ned i levestandard temmeleg kraftig. Fekk kjøpt ganske stor to-roms sentralt i Oslo likevel, så eg klagar ikkje. Men at det er ei skeivfordeling er det jo inga tvil om! Vi er alle vår eigen lykkes smed, og nei, ein treng ikkje bu i Oslo, men for min eigen del er det berre Oslo, Trondheim og Bergen som har arbeidsstader innan mitt felt (kjem tilbake som forskar/ forelesar evt om 3 år, og må jobbe ved universitetstilknytte forskingsmiljø). Skal eg berre hoppe på den første og beste som er grei nok så eg "blir gift". Litt provosert no...

[Gjest Gjest]

Og du er temmeleg kategorisk... ALLE som har vore single i 10- 15 år er sære?

Jeg tror du må lese innlegget en gang til, så ser du at det absolutt ikke er det som står.

[Gjest Gjest]

Ikkje val nei, om ein ikkje vel "to settle for less"... Eg kunne ALDRI, ALDRI, ALDRI verte saman med nokn berre for å vere saman med nokon. I MI verd er det respektlaust faktisk. Og du er temmeleg kategorisk... ALLE som har vore single i 10- 15 år er sære? Okay, då kan eg sei at alle som er saman med ein som har ungar og ikkje betalar ekstrautgiftene med dei er mindre økonomisk smarte... Eg har ikkje vore singel i 10 år nei, men likar ikkje slik argumentasjon.

Og det er inga tvil om at i dei fleste, normale tilfeller så kjem single dårlegare ut enn par. Har sjølv vore der, måtte gå ned i levestandard temmeleg kraftig. Fekk kjøpt ganske stor to-roms sentralt i Oslo likevel, så eg klagar ikkje. Men at det er ei skeivfordeling er det jo inga tvil om! Vi er alle vår eigen lykkes smed, og nei, ein treng ikkje bu i Oslo, men for min eigen del er det berre Oslo, Trondheim og Bergen som har arbeidsstader innan mitt felt (kjem tilbake som forskar/ forelesar evt om 3 år, og må jobbe ved universitetstilknytte forskingsmiljø). Skal eg berre hoppe på den første og beste som er grei nok så eg "blir gift". Litt provosert no...

Jeg tror du leste det innlegget med litt fornærmede briller på ja.

Det er ikke snakk om å ta den første og beste. Det jeg mente å si var at om man er singel i en lang årrekke så er det vel fordi man ønsker å være singel, og det må jo være lov. Ønsker man ikke å være singel så må man gjøre en innsats for å finne en livspartner. De færreste kan sitte på rompa og vente på at prinsen skal komme ridende forbi på sin hvite hest. Man må ta ansvar selv og finne den man vil dele livet med. Finner man seg selv singel etter 15 år alene så er man ENTEN selvvalgt singel ELLER i overkant sær. Sær enten i betydning "så rar at ingen vil ha deg" eller mest sannsynlig sær i betydning "så kravstor i forhold til hvordan drømmepartneren skal være at ingen menn når opp, unntatt Brad Pitt, men han er dessverre opptatt".

[Gjest Gjest]

Jeg tror du leste det innlegget med litt fornærmede briller på ja.

Det er ikke snakk om å ta den første og beste. Det jeg mente å si var at om man er singel i en lang årrekke så er det vel fordi man ønsker å være singel, og det må jo være lov. Ønsker man ikke å være singel så må man gjøre en innsats for å finne en livspartner. De færreste kan sitte på rompa og vente på at prinsen skal komme ridende forbi på sin hvite hest. Man må ta ansvar selv og finne den man vil dele livet med. Finner man seg selv singel etter 15 år alene så er man ENTEN selvvalgt singel ELLER i overkant sær. Sær enten i betydning "så rar at ingen vil ha deg" eller mest sannsynlig sær i betydning "så kravstor i forhold til hvordan drømmepartneren skal være at ingen menn når opp, unntatt Brad Pitt, men han er dessverre opptatt".

Herregud så fordømmende vi skulle være i dag, da! Jeg er en sånn som er ufrivillig singel på ørtende året. Jeg ser ikke på meg selv som unormalt sær, og det har jeg heller ikke fått beskjed om fra mine venner (som ellers informerer meg saklig om oi så stor kvise du har fått og duverden så stygg den nye frisyren var gitt...). Jeg vil ha en å dele livet med, men det må faktisk være en person som jeg elsker. Jeg går ikke for hvemsomhelst bare for at folk ikke skal dømme meg på den måten som du gjør.

Når du sier "så rar at ingen vil ha deg", så er det jo nettopp det å si at det er ingen som vil ha en som er problemet. Ikke at det ikke er noen en selv vil ha. Jeg har hatt mange beilere, men jeg har ikke klart å bli forelsket i dem, selv om jeg har prøvd. Det er ikke slik at ingen vil ha meg, det er det at jeg ikke vil ha dem som vil ha meg. Ifølge deg skulle jeg da blitt sammen med en av dem selv om jeg ikke elsket vedkommende? Bare for å bli gift? I min verden er det direkte sykt.

[Gjest Gjest]

Herregud så fordømmende vi skulle være i dag, da! Jeg er en sånn som er ufrivillig singel på ørtende året. Jeg ser ikke på meg selv som unormalt sær, og det har jeg heller ikke fått beskjed om fra mine venner (som ellers informerer meg saklig om oi så stor kvise du har fått og duverden så stygg den nye frisyren var gitt...). Jeg vil ha en å dele livet med, men det må faktisk være en person som jeg elsker. Jeg går ikke for hvemsomhelst bare for at folk ikke skal dømme meg på den måten som du gjør.

Når du sier "så rar at ingen vil ha deg", så er det jo nettopp det å si at det er ingen som vil ha en som er problemet. Ikke at det ikke er noen en selv vil ha. Jeg har hatt mange beilere, men jeg har ikke klart å bli forelsket i dem, selv om jeg har prøvd. Det er ikke slik at ingen vil ha meg, det er det at jeg ikke vil ha dem som vil ha meg. Ifølge deg skulle jeg da blitt sammen med en av dem selv om jeg ikke elsket vedkommende? Bare for å bli gift? I min verden er det direkte sykt.

Nei, det er ikke det jeg mener.

[Gjest Gjest]

Herregud så fordømmende vi skulle være i dag, da! Jeg er en sånn som er ufrivillig singel på ørtende året. Jeg ser ikke på meg selv som unormalt sær, og det har jeg heller ikke fått beskjed om fra mine venner (som ellers informerer meg saklig om oi så stor kvise du har fått og duverden så stygg den nye frisyren var gitt...). Jeg vil ha en å dele livet med, men det må faktisk være en person som jeg elsker. Jeg går ikke for hvemsomhelst bare for at folk ikke skal dømme meg på den måten som du gjør.

Når du sier "så rar at ingen vil ha deg", så er det jo nettopp det å si at det er ingen som vil ha en som er problemet. Ikke at det ikke er noen en selv vil ha. Jeg har hatt mange beilere, men jeg har ikke klart å bli forelsket i dem, selv om jeg har prøvd. Det er ikke slik at ingen vil ha meg, det er det at jeg ikke vil ha dem som vil ha meg. Ifølge deg skulle jeg da blitt sammen med en av dem selv om jeg ikke elsket vedkommende? Bare for å bli gift? I min verden er det direkte sykt.

Når folk henger seg opp i en del av et innlegg og glatt overser den andre delen av innlegget er det ofte fordi de føler at noen har tråkket en på tærne. Min erfaring, bare.

Hvor ser du at det står at du er så rar at ingen vil ha deg? Det står jo faktisk at single som har vært single i ørten år oftest er det fordi de er for kresne på hvem de vil ha. Ja, man skal elske den man skal leve sammen med, selvsagt. Men mange klarer aldri å finne fram til kjærlige følelser fordi mannen har "for stor mage, for lite hår på hodet, kler seg for lite moderne, har for dårlig jobb, er ikke macho nok, har ikke ... " osv. Senker man litt på de ytre kravene så risikerer man faktisk å finne en flott mann som man kan elske betingelsesløst.

Nå vet jo selvsagt ingen her på forumet hvorfor DU er singel, men prøv å skjønne at når man skriver på et forum så kan man ikke ramse opp ALLE mulige eventualiteter. Man nevner de man synes er viktigst og mest gjeldende.

[Gjest Gjest]

Når folk henger seg opp i en del av et innlegg og glatt overser den andre delen av innlegget er det ofte fordi de føler at noen har tråkket en på tærne. Min erfaring, bare.

Hvor ser du at det står at du er så rar at ingen vil ha deg? Det står jo faktisk at single som har vært single i ørten år oftest er det fordi de er for kresne på hvem de vil ha. Ja, man skal elske den man skal leve sammen med, selvsagt. Men mange klarer aldri å finne fram til kjærlige følelser fordi mannen har "for stor mage, for lite hår på hodet, kler seg for lite moderne, har for dårlig jobb, er ikke macho nok, har ikke ... " osv. Senker man litt på de ytre kravene så risikerer man faktisk å finne en flott mann som man kan elske betingelsesløst.

Nå vet jo selvsagt ingen her på forumet hvorfor DU er singel, men prøv å skjønne at når man skriver på et forum så kan man ikke ramse opp ALLE mulige eventualiteter. Man nevner de man synes er viktigst og mest gjeldende.

Her:

Sær enten i betydning "så rar at ingen vil ha deg" icon_wink.gif eller mest sannsynlig sær i betydning "så kravstor i forhold til hvordan drømmepartneren skal være at ingen menn når opp, unntatt Brad Pitt, men han er dessverre opptatt".

Hvem sier at det er ytre faktorer som gjør at menn ikke fremkaller kjærlige følelser? Utseende er ikke så viktig for meg. Penger tjener jeg rikelig av selv. Det er de indre tingene som plager meg. Jeg må ha en mann med et visst intelligensnivå. Det spiller ingen rolle om han jobber som mekaniker eller om han er professor. Det er det at man kan føre en intelligent samtale med fyren som betyr noe, ikke hvilken jobb eller utdanning han har. Vi må ha felles verdigrunnlag, felles syn på skal vi ha barn eller ei, og vi må ha ihvertfall noen få felles interesser. Og viktigst, så må fyren faktisk vekke følelser i meg. Jeg har møtt flere som tilfredsstiller "kravene", men som jeg rett og slett ikke klarer å føle noe annet enn vennskap for. Jeg synes ikke dette er å være nevneverdig kravstor. Det er ikke mange kravene, og kravene er ikke sære eller spesielt vanskelige.

Det ER faktisk ikke slik at alle som vil og som leter finner en mann som de elsker. Det er faktisk ganske mange voksne enslige her til lands.

[Gjest Gjest]

Her:

Hvem sier at det er ytre faktorer som gjør at menn ikke fremkaller kjærlige følelser? Utseende er ikke så viktig for meg. Penger tjener jeg rikelig av selv. Det er de indre tingene som plager meg. Jeg må ha en mann med et visst intelligensnivå. Det spiller ingen rolle om han jobber som mekaniker eller om han er professor. Det er det at man kan føre en intelligent samtale med fyren som betyr noe, ikke hvilken jobb eller utdanning han har. Vi må ha felles verdigrunnlag, felles syn på skal vi ha barn eller ei, og vi må ha ihvertfall noen få felles interesser. Og viktigst, så må fyren faktisk vekke følelser i meg. Jeg har møtt flere som tilfredsstiller "kravene", men som jeg rett og slett ikke klarer å føle noe annet enn vennskap for. Jeg synes ikke dette er å være nevneverdig kravstor. Det er ikke mange kravene, og kravene er ikke sære eller spesielt vanskelige.

Det ER faktisk ikke slik at alle som vil og som leter finner en mann som de elsker. Det er faktisk ganske mange voksne enslige her til lands.

Glemmer du med vilje å lese at det står enten eller?

[Gjest Gjest]

Hvis du leser det aktuelle innlegget en gang til så ser du at det IKKE står at DU er så rar at ingen vil ha deg, det står at det er en mulighet for enkelte single, og med en så skjønner man at den er sagt med et skjevt smil, bokstavlig talt. I tillegg ser du at det står at det oftere er sær i en annen betydning enn "så rar at ingen vil ha deg".

[Gjest Lille-pus]

Ektefeller og enslige forsørgere som havner i skatteklasse 2, mens samboere og oss single havner i skatteklasse 1.

Å jøye meg. Blir det festeligere nå så tror jeg at jeg kreperer

Den som har forsørgeransvar for registrert partner eller ektefelle med meget lav inntekt, eller som har forsørgeransvar for barn, skal skatte i skatteklasse 2. Resten av oss havner i skatteklasse 1.

Enkelte saker & ting tærer mer på økonomien for single, det tror jeg de fleste kan være enige i. Men, så har det enkelte meget smakfulle fordeler å være singel også

[Gjest Hilde K S]

Ektefeller og enslige forsørgere som havner i skatteklasse 2, mens samboere og oss single havner i skatteklasse 1.

Hovedforskjellen er at de i klasse 2 har høyere fradrag og betaler dermed litt mindre i skatt.

Intensjonen bak dette er at de som forsørger barn skal få mindre skatt, og det er jo vel og greit, men da burde samboere med barn få samme fordel.

Jeg har vært gift. Ingen av oss hadde skatteklasse II.

Da jeg ble singel, derimot, havnet jeg i skatteklasse II.

[alCaldazar]

Det stemmer ikke, med mindre den ene ektefellen omtrent ikke har inntekt i det hele tatt (husker ikke grensen på skatteklasse 2E, men rundt 1 G). Fordelen ved skatteklasse 2 fremfor skatteklasse 1 utgjør maksimalt 10.000 mindre betalt skatt i året.

Det var et forsøk på å forklare det enkelt, uten å utbrodere. Dersom noen i utgangspunktet kan kvalifisere til skatteklasse 2 ifølge listen min, blir de likevel automatisk flyttet til skatteklasse 1 dersom det totalt sett vil bli gunstigere for paret.

Dette er grunnen til at det er slik du skisserer over.

[Gjest Isabella, 38, vakker og ven]

Det jeg mente å si var at om man er singel i en lang årrekke så er det vel fordi man ønsker å være singel, og det må jo være lov. Ønsker man ikke å være singel så må man gjøre en innsats for å finne en livspartner. De færreste kan sitte på rompa og vente på at prinsen skal komme ridende forbi på sin hvite hest.

Jeg synes jeg gjør en innsats, ved å være tilgjengelig, hyggelig, smile, bli med på middager og events med menn som ber meg ut, men det blir ikke noe forhold av lengre eller seriøs art, nei. De er separert og må komme seg på bena, er gift (og dermed dødfødt selv om de vil likevel) eller de er single gi stygge.

Vi er mange som faktisk prøver hardt, men selv om vi er hyggelige og pene så blir vi ikke gift for det. Ingen frir jo.

Single er kjipt.

[Gjest Gjest_ærlig_*]

Hadde jeg vært singel hadde jeg klart meg med ei lita toroms eller ei studioleilighet, istedet må jeg være med på å betale for ei stor fireroms for å få plass til barna. Det samme blir det hvis vi skal kjøpe. Jeg kunne kjøpt ei lita "etablererleilighet", men istedet må jeg være med på å kjøpe stor leilighet eller stort hus.

[Gjest Gjest]

Jeg kom over et ekstremt velskrevet innlegg om hvordan vi som bevisst har valgt å være single, straffes for det.

Jeg visste faktisk ikke at det sto så ille til, men etter at jeg tenkte over innlegget, så forsto jeg hvor ufattelig urettferdig og hvor lite hensyn myndighetene tar til oss som ønsker å være single...

Dyrt å være singel

Vær så snill, single mennesker, les det, så kan vi skape en skikkelig debatt før valget. Det er jo helt hårreisende hvordan "systemet" er satt opp i mot singeltilværelsen.

Man tar valg i livet. jeg betaler mye skatt. Staten fordeler mine skattepenger. Noe går til veier, noe til skoler, noe til barn osv.

Jeg påstår at det er ikke bare de single som er oversett, det gjelder også gifte som ikke har barn.

Vi er ikke nevnt i debatter. Ingen overføringer. Ja, hvilke støtte skulle vi ha? halv pris på mat? halv tv-lises? Om det er en eller ti som ser på tv, spiller ngen rolle. Jeg sliter ikke så mye på veiene som barnefam. de kjører og bringer unger i tide og utide.Kansje halv veiavgift? Jeg har valgt å ha bil, og regnet ut at jeg har råd til å ha kostnadene.

Sånn er det med alt- Hvordan skal man få gitt særprdninger til single da? Du er singel i dag, men samboer neste mnd. Innen inngangen til fellesferien er du singel igjen. På veg hjem fra fellesferie er du forelsket igjen..... Norge klarer ikke organisere at de som virkelig trenger barnetrygd får,men at de som er millionærer ikke trenger den. De klarer ikke organisere det, så da kan du ikke vente noe for single.

Som yrkesaktiv singel, så har du problemer med å komme inn på boligmarkedet. HAr du en snittinntekt, så har du ikke mulighet til å komme over terskelen til banken.

Så hvordan løse det? Lavere rente til single? Utopi. Lavere priser på boliger til single.....nei, man kan bygge egne boliger for single? Der alle peker oppe i lia.....der bor de rare ensomme. Hønse eller hanetunet borettslag. gamle jomfruer og sære mannfolk.....

det er som boligkjøper og alene minstepensjonist de vil få utfordringer...løsningen på det, vet ikke jeg

[Gjest Gjest]

Når ble det en menneskerett å eie en leilighet??

Noen har ikke råd til å kjøpe leilighet, da må man leie. Vi har det fælt alle sammen!!!

Hilsen singel.