Dyrt å være singel

[Makin' it big]

Skjønner ikke at single ikke kommer seg ut på bolgmarkedet, jeg da. Jeg har venner fra 20-30, og det er veldig få som ikke eier bolig. Og her snakker vi absolutt ikke folk som blir sponset av foreldre, og heller ikke langt utpå landet, men i byen på det sentrale østland.

[Gjest Gjest]

jeg har i hvert fall ikke sjans - har fast inntekt på 380 000 i året, men med nesten tilsvarende i studielån er tilbudene jeg har om lån på drøyt 700' og det kommer en slett ikke langt med i boligmarkedet i Oslo som singel...

[Gjest Gjest]

jeg har i hvert fall ikke sjans - har fast inntekt på 380 000 i året, men med nesten tilsvarende i studielån er tilbudene jeg har om lån på drøyt 700' og det kommer en slett ikke langt med i boligmarkedet i Oslo som singel...

Det finnes faktisk andre plasser i Norge det går ant å bo enn i Oslo. Man må ikke bo der det er dyrest.

[Gjest Gjest_gjest_*]

jeg har i hvert fall ikke sjans - har fast inntekt på 380 000 i året, men med nesten tilsvarende i studielån er tilbudene jeg har om lån på drøyt 700' og det kommer en slett ikke langt med i boligmarkedet i Oslo som singel...

Det høres veldig lite ut. Har du hørt med flere banker? Er det evt. snakk om 700.000,- for en bolig med høy husleie?

En inntekt på 380.000,- bør kunne betjene et større lån enn som så.

Har du ingen egenkapital? Med noen hundre tusen til i lån, og litt egenkapital burde det ikke være umulig å få seg en liten 2-roms hvis du ser litt utenfor sentrum.

[Gjest Forbauset]

Det finnes faktisk andre plasser i Norge det går ant å bo enn i Oslo. Man må ikke bo der det er dyrest.

Så single (og andre som ikke har høy inntekt) skal bare finne seg i å ikke kunne fritt velge hvor de bosetter seg? De fleste vil jo kjøpe bolig hvor de har venner, familie og jobb - med andre ord hvor de allerede bor!

[Gjest Gjest]

Single er og blir samfunnets tapere.

Hvis ikke politikerne klarer å gjøre noe positivt for denne store og økende gruppen!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Selvsagt er det ikke det samme å dele med venner/bo i kollektiv som å bo med en livspartner. Men det er et valg man gjør. Velger man å bo alene og ta alle utgifter alene, så er det dyrere enn å dele. Man har muligheten til å velge annerledes. Ellers blir det litt som at "jeg VIL på Oslos beste vestkant selv om jeg ikke har råd til det, så da bør jeg få skattefradrag".

A) Jeg bor IKKE på Oslos beste vestkant.

B) Et par som bor sammen blir noe så til de grader annet enn å bo i kollektiv med en eller flere. Et par

- deler seng - kan derfor klare seg med en 2 roms leilighet (til og med 1. roms ...)

- deler husholdning - dvs. at de har felleshandling av mat

- deler liv - dvs. at de tilbringer tiden i hjemmet sammen

Det blir aldri tilsvarende å bo med en eller flere venninner/kompiser. Jeg kjenner noen som har prøvd: I det ene tilfelle ble de enige om å flytte fra hverandre faderlig fort før vennskapet røk. I et annet tilfelle røk vennskapet.

C) Jeg har ingen venninner som kunne tenke seg å bo i kollektiv / dele leilighet for en kortere eller lengre periode. Da måtte jeg i så fall annonsert etter en person, og det kunne jo blitt riktig spennende å se hvordan det ville slått ut.

[Gjest Gjest]

Det høres veldig lite ut. Har du hørt med flere banker? Er det evt. snakk om 700.000,- for en bolig med høy husleie?

En inntekt på 380.000,- bør kunne betjene et større lån enn som så.

Har du ingen egenkapital? Med noen hundre tusen til i lån, og litt egenkapital burde det ikke være umulig å få seg en liten 2-roms hvis du ser litt utenfor sentrum.

Har snakket med tre banker i løpet av det siste halvåret, mest bare for å sjekke, og har fått tilbud om mellom 650' og 750'. Har 150' i ek, men får jo ikke særlige greier i Oslo for 8-900', holder meg langt unna leiligheter med høy fellesgjeld. Har forstått at det er det høye studielånet som gjør at jeg i praksis kun får knapt 2 ganger inntekt (blir jo tre ganger om tar det med i total lånesum). Jobben er stabil, men uten forventninger om særlig lønnsvekst, og den finnes kun i Oslo noe som begrenser mulighetene for å flytte spesielt på meg:)

[Makin' it big]

Så single (og andre som ikke har høy inntekt) skal bare finne seg i å ikke kunne fritt velge hvor de bosetter seg? De fleste vil jo kjøpe bolig hvor de har venner, familie og jobb - med andre ord hvor de allerede bor!

Nei, hvorfor skal dere det? Vi som er gift kan heller ikke velge fritt hvor vi vil bo, det er det svært få som kan. Singel eller ikke. Å bo er dyrt, så enkelt er det. Om du absolutt MÅ bo akkurat der, så må du faktisk fire på krava eller spare noen år så du har en god egenandel. Det er faktisk ikke krise om man ikke kan kjøpe drømmehuset akkurat når man har lyst på det.

Problemet er vel det samme som man ser overalt ellers; Nordmenn er bortskjemte og skal ha akkurat det de vil, akkurat når de vil. Får dem ikke det så syter og klager dem og legger skylda på alle andre.

[Gjest singel boligLeier]

Så single (og andre som ikke har høy inntekt) skal bare finne seg i å ikke kunne fritt velge hvor de bosetter seg? De fleste vil jo kjøpe bolig hvor de har venner, familie og jobb - med andre ord hvor de allerede bor!

Hallo i luken!! Har vi vokst opp med gullskje i kjeften eller? Langt fra bare single som må bosette seg et lite stykke unna jobb og venner! Det er da ikke snakk om at du må finne deg en bolig på andre kanten av landet heller. Bor du i Oslo, er det flere områder der inne som er rimeligere enn andre (muligens med god grunn) og det er megabra kollektivtransport der. Ikke vanskelig om du bosette deg utenfor byen heller, fortsatt enkelt å komme seg rundt, mulig du må bruke bena litt mer.

Dette skjer hver eneste diskusjon om hvor trangt vi single har det økonomisk. Noen få får hele bunten av oss til å fremstå som bortskjemte sytekopper. I den grad jeg kan sammeligne meg med mine venner som har samboer eller er gift, med eller uten barn, så har jeg det faktisk ikke så galt. På enkelte områder kan jeg også unne meg mer enn de som må dele selv om de har to inntekter. Det at jeg fortsatt leier bolig er mer eller mindre frivillig da jeg har opparbeidet meg litt unødvendig gjeld og ikke vil ha noen ny gjeld før jeg er kvitt den jeg har.

Klart jeg kunne tenke meg lavere skatt og lavere avgifter generelt, men finner ikke noe godt argument for at bare single skulle få det.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg skal ikke uttale meg noe særlig om ting jeg ikke har satt meg inn i, men hva er egentlig årsaken til at gifte får skattefordeler? Er det noen som helst logisk forklaring på det?

Ellers klarer jeg meg fint som singel, men med et leiemarked som er relativt dyrt, så er det ikke lett å spare seg opp en stor egenandel når man er nyutdannet singel med relativt høyt studielån. Det finnes helt sikkert par som har det værre enn meg, og også singel som har det bedre, men da bør jo utgifter behovsprøves etter hvor mye man faktisk bruker en tjeneste. Men det er kanskje ikke lønnsomt det!?

[Gjest Hilde K S]

Hvilke skattefordeler er det gifte får?

[Gjest Gjest]

Jeg er gift og får ihvertfall ingen skattefordeler. Venninna mi som er alenemamma sitter bedre økonomisk i det enn meg. Så kanskje jeg som singel skal kreve samme rettigheter som en alenemamma også ?

[alCaldazar]

Hvilke skattefordeler er det gifte får?

Ektefeller og enslige forsørgere som havner i skatteklasse 2, mens samboere og oss single havner i skatteklasse 1.

Hovedforskjellen er at de i klasse 2 har høyere fradrag og betaler dermed litt mindre i skatt.

Intensjonen bak dette er at de som forsørger barn skal få mindre skatt, og det er jo vel og greit, men da burde samboere med barn få samme fordel.

[Atea]

Det er natt og jeg leste bare hovedinnlegget og ikke linken, men jeg har lest om dette andre steder... Det gjelder vel gjerne ferier og slikt?

For min del er det ikke dyrt å være singel selv om jeg ikke er høytlønnet. Menn spiser for to, så da blir man tre... mens jeg spiser for en, og tar vare på maten. Menn sitter i boxern på sofaen og mener det er kaldt og skal fyre med ved hele tiden, og det nytter ikke å si at de må kle på seg, eller f.eks støvsuge, kle på seg, gå en tur, få opp varmen...

Og de har gjerne overlatt økonomistyringen til meg, siden jeg er såå fornuftig og har økonomisk sans, men det har vært drepen for hele forholdet (halve forholdet, også kommer alle de andre irritasjonsmomentene...)

Og så synes de man kan kjøre bil så mye man bare vil selv, og kommer krypende med nesten tom tank og det må jo fylles olje også, og oljefilter... (kollektiv transport er rimeligere for meg)

Jeg synes ikke det er dyrt å være singel, men jeg tror det har med husleien din, lån, forsikringer osv. Jeg har økonomi til å dra på ferie par tre ganger i året, men jeg høster mye mat fra naturen og har ikke handlet noe ferdigmat på over et halvt år. Tror det var en pizza jeg fresha litt opp med grønnsaker.

Jeg nevnte ferier, men jeg tar ikke helt av. Nå sparer jeg penger til en tur til et spesielt land jeg har lyst til å besøke, og jeg regner med at det tar par år for jeg vil være der en stund og bli litt kjent.

Jeg skal lese hele tråden, men nå er jeg trett og jeg må tidlig opp i morgen. Men jeg tror jeg lever på et lavt budsjett, noe bruker jeg på vin og sigaretter (skal slutte å røyke), men jeg kjøper mye brukt både av møbler og klær og bruker biblioteket.

[Gjest Gjest]

Syntes det ble vel mye kjefting mot single "som forventer å bli matet med sølvskje" i denne tråden. Jeg innser selvsagt at det er viktig at det er mennesker som velger å få barn og stifte familie, men mener at mange av argumentene

om at single nærmest bli omtalt av enkelte som snyltere på velferdsstaten faller på sin egen urimelighet, og det er mange grunner til det:

-Skatteklasse 1 vs. 2, som betyr at single betaler mer skatt, altså mer penger i statskassa per person i en gitt husholdning.

-Sykefravær, permisjonsdager og lignende ordninger som gjør at foreldre har mulighet til å få fri fra jobb. Igjen, jeg ser at det på mange måter er nødvendig, men dette koster også penger. På jobben er det jo noen som må jobbe inn fordi andre har fri, og mange av velferdsordningene mens foreldre er vekk fra jobb dekkes også av staten. Altså medfører det en dobbel utgift, bedriften taper i mange tilfeller penger på fravær av en person mens staten samtidig dekker permisjon med lønn.

-Familier/par har høyere forbruk av felles "infrastrukturtjenester" der kommunale avgifter er faste.

-Andre velferdsordninger som skoler, barnehager, kontantstøtte, barnebidrag o.l. er selvsagt en stor utgift som single er med å betale for uten å få noe igjen for det dersom de ikke stifter familie selv. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er galt at single bidrar litt også her, men dette er faktisk noe single betaler for uten å få noen "vare". Det satser jeg på at familiefolk forstår.

-Familier/par har i større grad enn single evne til å kapitalisere på egen bolig. Ja, jeg vet det også er mange single som tar seg råd til å eie, men det er likevel ufornektelig at det er vanskeligere å eie når man er alene enn når man er to/familie. To inntekter betjener et boliglån bedre enn en. Argumentet om at familier gjerne må ha større bolig ser jeg selvsagt, men det er likevel slik at små leiligheter som gjerne er attraktive for single kjøpere har en uproporsjonal høy kvadratmeterpris i forhold til større boenheter, og da vil det veldig ofte likevel lønne seg å kjøpe en større boenhet med to inntekter sammenlignet med at en person som er alene kjøper en mye mindre boenhet.

Jeg imøtekommer også gjerne argumentet med at single kan velge å bo i kollektiv, noe mange single faktisk trives med. Men dette kan likevel ikke sammenlignes med at familier/par kjøper en bolig sammen. Når to (eller flere) personer som ikke er i et intimt forhold kjøper/leier sammen stiller det krav til flere rom. Jeg regner med at også par/familier innser at det vil være behov for et eget soverom til hver av personene i kollektivet. Par har ikke nødvendigvis dette behovet, det kommer først når og hvis paret velger å få barn. Med andre ord må single som skal inn i kollektiv allerede før de tar stilling til om de velger å få barn investere i en større bolig enn par behøver.

[¤flicka¤]

Fra DinSide:

Ektefeller liknes i klasse 2 når bare én ektefelle har inntekt. De liknes også i klasse 2 hvis begge har inntekt og den samlede inntekt er så lav at felles likning gir lavest skatt.

Her i gården har vi ikke sett noe til skattelette etter at vi giftet oss.

[Gjest Gjest]

Haha! Vel, denne tikkende snyltebomba har jobbet vettet av seg siste ti år mens de andre på jobben i tur og orden har vært hjemme i perm og mottatt mengder av cash i permisjonstiden.

Forstår du det det virkelig ikke? Det er opplest og vedtatt for lengst at mennesker som velger å leve alene og i tillegg lar være å få barn er de menneskene som koster samfunnet mest.

[Gjest Gjest]

Jeg er gift og får ihvertfall ingen skattefordeler. Venninna mi som er alenemamma sitter bedre økonomisk i det enn meg. Så kanskje jeg som singel skal kreve samme rettigheter som en alenemamma også ?

Om venninnen din som er alenemamma sitter bedre i det økonomisk pga de statlige tilskuddsordningene og ikke at hun faktisk tjener sinnsykt bra, da er enten du eller mannen din nødt til å være sosialklient. I grunnen begge to. Til informasjon sitter jeg bedre i det som student med samboer enn som aleneforsørger til to.

[Gjest Gjest]

Som singel syns jeg ikke det er mye å be om og få en mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Ellers går det greit økonomisk. Billig mat får man tak i overalt, det er bare snakk om å bruke huet og fantasien, bruke bestemor også som vet MASSE om å få ressursene til å vare lenge. Nye klær trenger jeg ikke hver måned, og jeg trenger heller ikke gå ut og feste mer enn en gang eller to året (MÅ ikke da engang). Omtrent alle venninnene mine har samboer eller er gifte, men de lever da sparsomt.... men de eier i det minste bolig da. Selv om jeg ikke har tenkt å være eneboer resten av livet, er det jo uvisst når jeg finner meg en jeg kunne tenke meg å bo med. Hvorfor skal jeg måtte hive penga ut av vinduet inntil da (for det er jo det det er, å leie av andre)?

Bokollektiv? I min alder skal jo alle feste og ha vorspiel hjemme hver eneste helg, og det er ikke noe for meg. Da måtte jeg jo rømme fra huset, fire-fem timer hver fredag og lørdag kveld.... samt ikke lage så mye som en lyd lørdag og søndag formiddag når de andre sover av seg rusen.... Nei takk.

Dette er faktisk det eneste jeg er enig i i denne diskusjonen når det kommer til singles "rettigheter".