Radios "Her og Nå"-sending snakket om gamlehjem

[Gjest Gruer seg veldig til å bli gamme]

Jeg mistet positiviteten da eg hørte i radiosendingen "Her og Nå" om et eldresenter der de eldre var heldige (visstnok) fordi de kunne velge mellom hønsefrikasé og blodpudding. I tillegg hadde Jan Høyland vært der og sumget "Tio tusen røda rosor".

Unnskyld meg. Hva kan min generasjon (1972) gør for å unngå å havne i den situasjonen der?

Vi blir jo ikke amøber fordi vi blir eldre.

Er det mulig for en "vanlig" pensonist å bare bosette seg i en norsk "koloni" i et varmere land i et leilighetskompleks eller noe?

Noen praktiske råd?

[Leo]

Ta det med ro! Når vi havner på gamlehjemmet er det ingen som vet hvordan man lager blodpudding lenger og Jan Høyland har for lengst sunget sin siste strofe. Forhåpentligvis blir de erstattet av sushi og Hank von Helvete

[Gjest Gjest]

Ta det med ro! Når vi havner på gamlehjemmet er det ingen som vet hvordan man lager blodpudding lenger og Jan Høyland har for lengst sunget sin siste strofe.

Ja, når det er vår tur så er det Jan Thomas og Lene Alexandra som står for underholdningen

[Gjest Gjest]

Jeg vil ha internett, diskutere, spise sunn og god mat (som ikke er institusjonaliserte kjøttkaker og surkål a'la blodpudding, æsj.)

Vår generasjon er vant til internasjonalt kjøkken, internasjonal musikk, vi har reist mye og vi synes de ansatte er dumme som tror de kan bestemme over våre vaner. Vår generasjon ville aldri ha funnet seg i å legge seg kl. 18 fordi d et er regelen. Ærlig talt, vi styrer selv.

Dessyten stjeler de ansatte, gir for mye medisiner, og de vasker seg ikke alltid på hendene.

Jeg vil ikke på offentlig institusjon. Da får vi heller som unge legge slagplaner slik at vi allierer oss med andre venner i samme alder og finner et bokollektivkompleks i utlandet eller noe. Så spleiser vi på vaksehjelp og bestiller mat hjem.

Norske eldresenter er bare døden.

[Gjest Frosk]

Gamlisene liker jo hønsefrikassé og Tio tusen røda rosor

På sykehjemmet jeg jobber ekstravakter får beboerne iblant moussaka og lasagne på lørdagskveldene - det er det omtrent ingen som liker, de fleste vil mye heller ha ting som kokt torsk eller lapskaus. Smakssansen forandrer seg dessuten hos mange når de blir gamle, gamlisene syns gjerne ting smaker altfor salt (mens vi syns det ikke smaker noe som helst) og ingenting, absolutt ingenting, kan bli FOR søtt.

Den aller, aller kjekkeste underholdningen de får (riktignok på dementavdelingen ) er DVDen med Vikingarna (vi som jobber der holder på å klikke, men regner med det ikke hadde vært veldig populært å sette på Turboneger i stedet.)

[hjertesukka]

Jeg tilhører Stones- og rødvingenerasjonen, og håper det blir masse av det på det nyopprettede bokollektivet for eldre. Slike betegnelser som "sykehjem" og "gamlehjem" er gått ut på dato når den tid kommer, heldigvis.

[Gjest F. 1972]

Gamlisene liker jo hønsefrikassé og Tio tusen røda rosor

På sykehjemmet jeg jobber ekstravakter får beboerne iblant moussaka og lasagne på lørdagskveldene - det er det omtrent ingen som liker, de fleste vil mye heller ha ting som kokt torsk eller lapskaus. Smakssansen forandrer seg dessuten hos mange når de blir gamle, gamlisene syns gjerne ting smaker altfor salt (mens vi syns det ikke smaker noe som helst) og ingenting, absolutt ingenting, kan bli FOR søtt.

Den aller, aller kjekkeste underholdningen de får (riktignok på dementavdelingen ) er DVDen med Vikingarna (vi som jobber der holder på å klikke, men regner med det ikke hadde vært veldig populært å sette på Turboneger i stedet.)

Jeg har bare 1 kommentar: Fy f***.

Dessuten, hva mener du med "Turboneger"? Mange liker smooth jazz og easy pop samt klassisk.

Vi som blir skremt at dette fremtidsbildet har bare et valg: planlegge en vei ut av helvete nå, før det blir for sent. Dvs. beregne pensjonen, legge en plan, alliere seg og komme seg til utlandet og sørge for et nettverk.

[Gjest F. 1972]

Jeg tilhører Stones- og rødvingenerasjonen, og håper det blir masse av det på det nyopprettede bokollektivet for eldre. Slike betegnelser som "sykehjem" og "gamlehjem" er gått ut på dato når den tid kommer, heldigvis.

Håper virkelig det. Jeg synes det er tragisk. Det er fryktelig å se slikt forfall.

[mysan]

En god plan for å slippe sykehjem: Start med å bevege seg og hold seg i bevegelse. Bruk kroppen, ikke sitt på røven foran pc og tv.

[GlaJenta88]

Gamlisene liker jo hønsefrikassé og Tio tusen røda rosor

På sykehjemmet jeg jobber ekstravakter får beboerne iblant moussaka og lasagne på lørdagskveldene - det er det omtrent ingen som liker, de fleste vil mye heller ha ting som kokt torsk eller lapskaus. Smakssansen forandrer seg dessuten hos mange når de blir gamle, gamlisene syns gjerne ting smaker altfor salt (mens vi syns det ikke smaker noe som helst) og ingenting, absolutt ingenting, kan bli FOR søtt.

Den aller, aller kjekkeste underholdningen de får (riktignok på dementavdelingen ) er DVDen med Vikingarna (vi som jobber der holder på å klikke, men regner med det ikke hadde vært veldig populært å sette på Turboneger i stedet.)

Så sant, så sant! Men nå er det ikke så rart at det er Sputnik, Vikingarna og Bjøro Håland som treffer best? Det finnes jo mange eldre som bor for seg selv som setter på disse kassettene og CDene selv også, helt frivillig De som ikke liker denne musikken, liker i grunn ikke slik "musikkstøy" uansett, og vil heller ha det stille og rolig.

Jeg tilhører Stones- og rødvingenerasjonen, og håper det blir masse av det på det nyopprettede bokollektivet for eldre. Slike betegnelser som "sykehjem" og "gamlehjem" er gått ut på dato når den tid kommer, heldigvis.

Rødvin har vi til de som vil ha fredags- og lørdagskveld på vårt sykehjem. Enkelte ganger til maten på søndag også, hvis det passer til maten. Dessuten er det mange som har med seg egen vin, og den kan de få når de måtte ønske. De aller fleste har mulighet til å få CD-spiller på rommet sitt også, i tillegg til anlegget vi har på fellesstuen. Så da kan de høre på Frank Sinatra, Stones eller Vikingarna alt de orker

Når det gjelder bokollektiv for eldre, så finnes det allerede i mange kommuner Men dette er jo et helt annet tilbud enn eldresenterne og ikke minst sykehjemmene. Sykehjem er nok en institusjon som er kommet for å bli, men at vi kommer til å få flere bokollektiv er ikke å forakte for det! Det faktum som ikke er å stikke under en stol er at vi blir eldre og eldre. Vi har bedre helse også, for all del, men når man ikke kan klare seg selv lenger, så er nok ikke et kollektiv den beste løsningen lenger. En ting vi kan forvente oss er at vi sannsynligvis kommer til å ha en mye lenger rekke av hjelpemidler i hverdagen, og forhåpentligvis klare oss selv lenger enn det de gjør idag.

Jeg har bare 1 kommentar: Fy f***.

Dessuten, hva mener du med "Turboneger"? Mange liker smooth jazz og easy pop samt klassisk.

Vi som blir skremt at dette fremtidsbildet har bare et valg: planlegge en vei ut av helvete nå, før det blir for sent. Dvs. beregne pensjonen, legge en plan, alliere seg og komme seg til utlandet og sørge for et nettverk.

Jøss. Alderdommen er slik den er uansett hvor du er bosatt hen må vite Smaksansen blir som den blir uansett. Likevel så har vi et fantastisk flott team av kokker hos oss på sykehjemmet, og middagen blir like bra hver eneste dag Jeg er 21, men synes virkelig middagen på sykehjemmet ikke er langt i fra det jeg lager selv hjemme, og da med mye bedre ressurser enn det sykehjemmet må operere med. Det er klart at på sykehjemmet er det først og fremst gammeldagse, norske matretter det går i hovedsakelig, men dette betyr ikke at det ikke smaker godt. Vi får igrunn beskjed om takke kokken og fortelle han hvor godt det smakte så og si hver eneste dag.

Den største omveltningen ved å være på institusjon fremfor å være hjemme er at man må ta hensyn til alle som bor der. Likevel så har hver beboer sitt værelse hvor man kan sitte og høre på så mye klassisk, smooth jazz og easy pop man bare orker. Det er jo ingen som har lyst til å havne på sykehjem, og det er ingen som velvillig vil være på en institusjon, men når man har et behov for å bli tatt vare på 24 timer i døgnet, så gjør man så godt man kan. Dessuten vet vi ikke helt hvor mye glede demente egentlig har av de vante ting. Det er som om interessenivået for det meste faller, og det er svært få ting som kan holde på den.

Det viktigste man kan gjøre er vel å sørge for at man er i relativt god form, har en sunn livsstil, og satse på at man ikke blir syk. Og kanskje ikke bekymre seg så mye for fremtiden og alderdommen. Den kommer tidsnok uansett.

[Gjest Gjest]

Min bestemor på 90 år bor på sykehjem.

Når de ørten daglige måltidene er varierer litt, så det er ikke uvanlig at jeg kommer på besøk midt i et måltid. Og vet du hva? Jeg blir alltid misunnelig De får så god mat der at det er helt voldsomt. De spiser mye bedre mat enn hva jeg gjør, jeg har ikke råd til så mye gode ingredienser. De har alltid dessert, og de har noe godt til ettermiddagskaffen hver dag.

Det du må huske på, er at de som bor på "gamlehjem" i dag, har vokst opp på helt annet vis enn deg. Hos min bestemor blir det høylydte protester om de får servert risotto og annet "tøys". Om det ikke er kokte poteter involvert, kan det knapt kalles ordentlig middag. De LIKER den maten de får. De får servert mat som den de er vant til. Maten er tilpasset de som bor der. Når vi blir gamle, vil maten bli tilpasset hva vi er vokst opp med. Vi får antageligvis servert lasagne, pizza og tikka masala, i stedet for blodpuddingen du er så redd for (det er faktisk veldig godt, synes jeg da). Og det med at smakssansen endres, er helt sant. Den endrer seg hele livet.

Underholdningen likeså. De eldre får høre på den musikken som de har vokst opp med, og som var populær da de var yngre. Mine besteforeldre hater dagens musikk, det er "gruuuusomt bråk, og de KAN jo ikke synge, og kaller de DET DER for DANSING???" Når vi blir gamle, vil tilbudet bli tilpasset oss.

Det virker ikke som om du kjenner så mange eldre mennesker? De liker gammaldans og blodpudding. At DU ikke liker det gjør jo ingenting, du bor jo ikke der. Innen du blir gammel, har tilbudet blitt tilpasset slik at vår generasjon skal få det vi liker og er vant til.

[Gjest Gjest]

Er alle gamle like da? For farao kan ikke alle like Sputnik, Vikingarna og Bjøro Håland?!

Da er det noe galt, dersom alle blir like. Det stemmer ikke.

[Gjest Gjest]

Er alle gamle like da? For farao kan ikke alle like Sputnik, Vikingarna og Bjøro Håland?!

Da er det noe galt, dersom alle blir like. Det stemmer ikke.

Selvsagt er ikke alle like. Men når man bor i et bofellesskap, så må man ta utgangspunkt i det flertallet liker.

Det er slik det er alle veier. På jobben har vi kun kaffetrakter. Jeg liker ikke kaffe, jeg drikker te. Buhu for meg. Sånn er livet.

Det sitter helt sikkert en del gamle som ville elsket å få moussaka til middag. Men når 90% av de øvrige beboerne lager hylekor om de får dette servert, så går man heller for noe flertallet liker.

[Gjest Gjest]

Dagens unge tror ikke at de blir gamle.

[Gjest *Mim*]

Jeg har alltid sett fram til å bli gammel. Gjøre hva jeg vil - lese, sove, høre på musikk og se filmer. Være sammen med folk på min egen alder og følge impulsene mine.