Folk som "legger om" dialekten..

[Gjest Gjest_tore_*]

Frihet er å kunne skifte dialekt midt i en setning. Jeg har selv av og til et intenst behov for å si "jæj" istedenfor det jeg vanligvis sier, som er "æ". Knoting kan faktisk være stilig hvis det gjøres med ironi.

[Gjest Gjest]

Jeg finner det litt flaut når jeg kommer i denne situasjonen, men jeg synes ærlig talt at dialekten min er grusom, og skulle ønske jeg kunne legge om 100%, hele tiden. Men da vil familien min reagere.

Derfor legger jeg om så ofte jeg kan, så får folk tenke hva de vil

Hvilken dialekt snakker du da?

Hvis du synes den er så ille står du jo egentlig fritt til å skifte dialekt. Det er jo for eksempel noen som skifter til bokmål etter at de har bodd på østlandet en stund.

[FantasDick]

Det er litt for mange jeg kjenner som er for voksne til å holde på med slikt. Usikkerhet tror jeg ikke er tingen pga de jeg kjenner.

Jeg har ikke sagt at det er pga usikkerthet, men kanskje menneskets natur? Å ville ligne på de man tilbringer tid sammed med, som man liker? "Like barn leker best".

[Pjukset]

Jeg har ikke sagt at det er pga usikkerthet, men kanskje menneskets natur? Å ville ligne på de man tilbringer tid sammed med, som man liker? "Like barn leker best".

Jeg har analysert dette ihjel selv, prøvd å finne ut hva som er årsaken til at jeg bryter. Dette er så ubevisst at jeg i de fleste tilfeller ikke en gang er klar over at jeg gjør det, og det spiller ingen rolle hvem jeg prater med. Det som er snodig er at det skjer på engelsk også. Typen er fra Skottland, prater jeg f.eks med mora hans over lengre tid (hun har en helt annen dialekt enn han), så bryter jeg sakte men sikkert hennes vei.

Jeg syns ikke det er en usannsynlig teori om at det kan ligge usikkerhet bak det, at man ubevisst gjør det for å føle tilhørlighet o.l, at det kan dreie seg om oppmerksomhetsbehov etc.

[Ritz]

Jeg legger spesielt merke til nordmenn som prater en form for svensk til svensker, det høres bare dumt ut...

[Pjukset]

Jeg legger spesielt merke til nordmenn som prater en form for svensk til svensker, det høres bare dumt ut...

Men dette er nok mer påtatt

[Gjest FrodeLinda100709]

Hei!

Har dere merket at det finnes folk som slår over på en annen dialekt så lett som bare det når de snakker med noen som har en annen dialekt enn de selv?

Jeg snakker om folk som IKKE har denne dialekten innprentet av for eksempel foreldre, eller at de har bodd et sted denne dialekten snakkes.

Hehe, jeg blir bare stående å se forvirret ut jeg, hver gang det skjer! Har et par venner som gjør dette..

Det jeg lurer på er om dette er bevisst, eller om det skjer helt ubevisst?

Er det veldig vanlig kanskje?

Jeg gjør det ikke, tror ikke jeg hadde fått det til om jeg hadde prøvd heller..

Et morsomt fenomen altså!

jeg kan gjøre dette både bevist og u bevist

[Gjest Glør]

Men jeg har aldri opplevd at folk legger dialekten helt om, det er litt merkelig.

Hvorfor det? Jeg legger heller helt om, enn å lage språklapskaus.

Grunnen til at jeg legger om er fordi jeg synes det er mest naturlig å snakke det språket de snakker der jeg bor, siden det er lettere å forstå hverandre da. Jeg er også interessert i språk, og plukker fort opp nye ord fra folk jeg omgås mye. Dialekta jeg vokste opp med snakker jeg når jeg besøker foreldrene mine, eller når jeg snakker med dem på telefon.

For at det å legge om skal ha noe med usikkerhet og mindreverdighetkomplekser å gjøre, må først personen knytte identiteten sin opp mot dialekta. Og siden folk flytter mye oftere enn før, er det færre som gjør det. Så de teoriene kan sikkert stemme på mange, men det blir feil å putte alle i samme bås.

[Gjest Gjest]

Dette har i stor grad sammenheng med at man forsøker å tilpasse seg den man snakker med. Språk er noe som knyter os mennesker sammen, og det er også ganske naturlig at man da blir påvirket av språket til den man snakker med. Jeg bekjempet lenge dette fenomenet, fordi knoting egentlig ikke er særlg pent. Men jeg valgte etter hvert å se på det på denne måten; at det bare er et forsøk på å tilpasse seg den man snakker med (jeg tror også at vi med dialekter som har mange dialektord etc. har lettere for å gjøre dette, nettopp i den hensikt at vi ønsker å gjøre oss mer forstått for den som vi snakker med).

På skolen er vi to fra østlandet, en fra sør-Norge og en Bergenser, og vi har nok alle sammen lagt oss til ord fra hverandres dialekter, det er noe som bare skjer uten at vi tenker over det.

[Gjest Gjest]

Jeg legger spesielt merke til nordmenn som prater en form for svensk til svensker, det høres bare dumt ut...

Helt enig. Høres bare så uttrolig påtatt ut. Det samme mener jeg vel egentlig om de som legger om til en annen dialekt som de i utgangspunktet ikke har noen tilknytning til.

[Pjukset]

Helt enig. Høres bare så uttrolig påtatt ut. Det samme mener jeg vel egentlig om de som legger om til en annen dialekt som de i utgangspunktet ikke har noen tilknytning til.

Det er mulig det høres påtatt ut, men det betyr ikke at det er det.

[Gjest Bare innom]

Jeg legger spesielt merke til nordmenn som prater en form for svensk til svensker, det høres bare dumt ut...

Jeg gjør det...

Jeg har tilbrakt så mange av barndommens sommere hos mine svenske slektninger, og måtte snakke "svorsk" til barna der siden jeg har en dialekt som var vanskelig for dem å forstå.

Derfor ble det veldig naturlig for meg å bruke en del svenske ord og uttrykk, og jeg snakket en blanding av svensk og norsk bokmål når jeg var der.

Av gammel vane slår jeg over til "svorsk" når jeg snakker med svensker nå også...

Jeg vet det høres dumt ut, og jeg prøver å la det være, men når jeg blir ivrig glemmer jeg meg, og jeg går tilbake til det som føles naturlig.

[Gjest Gjest]

Jeg gjør det...

Jeg har tilbrakt så mange av barndommens sommere hos mine svenske slektninger, og måtte snakke "svorsk" til barna der siden jeg har en dialekt som var vanskelig for dem å forstå.

Derfor ble det veldig naturlig for meg å bruke en del svenske ord og uttrykk, og jeg snakket en blanding av svensk og norsk bokmål når jeg var der.

Av gammel vane slår jeg over til "svorsk" når jeg snakker med svensker nå også...

Jeg vet det høres dumt ut, og jeg prøver å la det være, men når jeg blir ivrig glemmer jeg meg, og jeg går tilbake til det som føles naturlig.

Du har jo en tilknytning til det svenske språket, ettersom du har tilbrakt såpass mye tid i dette landet helt siden du var barn. Da er det i og for seg litt forståelig at du legger om. Det er de som bare legger om, uten å ha noen som helst tilknytning til stedet eller dialekten, det er det som blir så påtatt, synes jeg.

[Gjest Ulva35]

Jeg er fra østlandet og har bodd noen år i Stavanger nå, og har ikke lagt om, men byttet ut noen ord og fraser. Heldigvis har jeg ikke begynt å stille spørsmål med "om....." som første ord..

Hos meg skjer det helt av seg selv og er ikke noe jeg styrer. Skulle veldig gjerne ha beholdt dialekten min upåvirket, men..

I følge den ene professorene jeg hadde på uni. hadde dette sammenheng med gehør. Han mente at folk med godt gehør hadde lettere for å etterligne og kopiere dialekter, og derfor lettere la om til den dialekten de hørte mest.

Signerer denne. Er østlending, bosatt i Sandnes(12år). Helt ubevist kommer enkelte ord. Men jeg har heller ikke begynt å stille spørmål med "om" du er sulten nå?(eks)

[Fortunatus]

Men hvordan får dere tonefallet til å stemme? Har aldri hørt noen som skifter dialekt så fort..

Jeg er fra Nord-Norge og kjæresten fra en litt finere plass på Østlandet, og vi har vært sammen i over et år, men ingen av oss får til å uttale ord på samme måten som den andre? Prøver jeg meg på østlending ler jo folk bare i ansiktet på meg

Jeg kan bytte ut litt vanskelige ord fra dialekten når jeg prater med folk, men får ikke til å bytte..

[Gjest Purple Haze]

Blir litt flau over meg selv når jeg leser denne tråden. Jeg knoter når jeg snakker med kjæresten min, og det er bare helt dumt.

Han er fra vestlandet og jeg snakker totning. Jeg gjør det for at han skal forstå hva jeg sier, men det er jo bare tull, for han forstår meg uansett.

Også klarer jeg liksom ikke legge helt om til bokmål, og da blir det knoting i stedet for.

Utrolig dumt, og likevel klarer jeg ikke la være...

[Gjest Gjest]

Blir litt flau over meg selv når jeg leser denne tråden. Jeg knoter når jeg snakker med kjæresten min, og det er bare helt dumt.

Han er fra vestlandet og jeg snakker totning. Jeg gjør det for at han skal forstå hva jeg sier, men det er jo bare tull, for han forstår meg uansett.

Også klarer jeg liksom ikke legge helt om til bokmål, og da blir det knoting i stedet for.

Utrolig dumt, og likevel klarer jeg ikke la være...

Nei da. Språk er noe som knytter oss mennesker sammen og det er helt naturlig og menneskelig å bli påvirket av språkt til dem vi har rundt oss. Noen blir mer påvirket enn andre, og akkurat den delen kan kanskje ha noe med "språkøre" eller noe slikt å gjøre, men å bli påvirket av andre er helt naturlig. Jeg ser på det som litt koselig at man tar til seg andres ord etc. uten at man legger merke til det selv. Det betyr bare at man ubevisst forsøker å "sakke den andres språk".

Mennesker er sosiale dyr og dette er en veldig naturlig sosial prosess (selv om det til tider kan høres grusomt ut, haha)

[henine]

Ja, det har jeg absolutt opplevd. Det synes jeg er teit, hvertfall

når vedkommende ikke kan min dialekt. Så det høres litt teit

ut når de prøver å "etterligne". Jeg kommer fra finnmark.

Når jeg selv er sørpå eller andre steder i Norge legger ikke jeg om dialekten,

men prøver å snakker litt tydeligere så de lettere får med seg hva jeg sier.

[Gjest Wolfmoon]

Å legge om dialekten er for meg totalt ubevisst, og jeg tenker sjelden over det med mindre noen kommenterer det. Nå vet jeg, etter diverse kommentarer, at jeg snakker "bokmål" i Oslo mens jeg slår om til den opprinnelige dialekta mi når jeg drar tilbake dit jeg kommer fra eller snakker med folk der på telefonen.

Og jeg gjør også det samme på engelsk, der jeg har to dialekter "å velge mellom".

Jeg tror det er en viss sammenheng med at jeg har blitt "utsatt" for disse dialektene fra jeg begynte å snakke, og dermed har de inne. Men jeg legger ikke om til andre dialekter enn de jeg kan, selv om jeg kan plukke opp enkelte ord og uttrykk fra andre dialekter også!

[Daria]

Jeg opplevde en gang en som sto og snakket vanlig østlandsk -som hun vanligvis snakket -til en hel gruppe, plutselig skjøt inn en bisetning som var rettet mot én person. Bisetningen kom på klingende bergensk -personen hun snakket til var også fra de kanter. Jeg spurte henne etterpå hvordan hun fikk til å skifte så totalt midt i en setning, og hun var ikke klar over at hun hadde gjort det... Hun var riktignok oppvokst i Bergen og slo om når hun var hjemme, og tydeligvis også når hun snakket med andre derfra -men fullstendig ubevisst.

Jeg kan også høre når en venninne har snakket med slektninger nordfra i telefonen -vanligvis har hun en nokså avslepet dialekt etter mange år på østlandet, men etter sånne telefonsamtaler er hun mye mer nordnorsk en times tid, også det helt ubevisst.