Jeg er så forvirret

[Gjest TS]

Jeg og samboeren min har vært sammen i 10 måneder, jeg flyttet inn etter 4 mnd ca. Og ja.. Vet at det var for tidlig. Men det ble nå sånn med tiden.

han var en utrolig mann mot meg, ofret alt og gjorde alt han kunne for at vi 2 skulle ha det bra sammen. Vi pratet godt sammen og hadde god kommunikasjon. Han holdte på å pusse opp en leilighet i den tiden jeg holdte på å flytte inn, så ble ikke alltid så mye tid til oss, men han satte av en dag og kveld her og der, og skrev hyggelige meldinger på mobilen min, sa hyggelige ting, kjøpte blomster, bamser.. Han var jo perfekt.

Tiden etter han ble ferdig med leiligheten var helt utrolig, han var dog noe sjalu og svært redd for å miste meg, men jeg syntes også det var en litt god følelse da jeg visste at han virkelig brydde seg om meg og elsket meg.

Etter 2 måneder med masse tid sammen, en hyggelig ferie og alt var egentlig bare fryd og gammen... Så snudde alt tvert om...

Han begynte nok en gang å pusse opp en leilighet, forskjellen her var at han ikke tok noe vare på meg i det hle tatt som en kjæreste, sa aldri noe hyggelig til meg, gjorde aldri noe for meg, satt aldri av en kveld til oss, sendte aldri en hyggelig melding, ikke alltid han svarte på meldinger engang, vi mistet mye kommunikasjon og virket som han lukket seg inne. Jeg tok opp mange ganger at jeg syntes ting var vanskelig, han sa at han ikke skjønte det og at han hadde det bra..

Selvfølgelig hadde han det bra, han hadde jo en kjæreste som sa hyggelige ting, lagde middag hver dag, vasket huset, hjalp til med oppussingen hvis det var noe jeg kunne hjelpe til med, kom bort med kaffe og bakte kaker og boller og gikk bort til han med det. Han var jo takknemlig for det, men tok det litt for gitt..

Hele jeg ble tatt for gitt... Jeg hadde ingen kjæreste lenger...

Jeg var en hushjelp og en "sexmaskin" følte jeg.

De 3 månedene han holdt på med leiligheten, så startet jeg mine egne rutiner og "liv", et liv som på en måte var uten han. Jeg besølkte venner, begynte å følge med på enkelte tv-program som han ikke likte, chattet med venner på msn.. Begynte å vende meg til at jeg ikke hadde han som en stor del av livet mitt lenger.

Jeg ok det opp med han utallige ganger om at jeg sleit med dette, og han var som en lukket bok... Og jeg skjønner jo at han var sliten, men det koster han svært lite å sende en meld hvor det står "Jeg elsker deg"

I går var første dagen vi hadde sammen uten oppussinga... Og han tok så vidt på meg, sa ikke stort.. jeg hadde bestilt en liten tur til oss, en luksus tur på cruise med suitte og masjasje og alle måltider inkludert, den turen kostet meg endel tusen og passet på å bestille alt inkludert, så han slapp å legge ut fopr mat + div. Jeg gledet meg stort til å gi han denne turen.. Men han sa bare "Det var jo søtt av deg" og gav meg et nuss...

hadde jeg fått en sånn tur av han, så hadde jeg hoppet i taket, jeg hadde blitt så lykkelig.

Tok et oppgjør med han for en uke, sa at jeg ikke ville mer nå.. Jeg vil flytte ut.. da klarte han endelig å fortelle meg grunnen til at han var som han var, og det var at han følte at han ikke hadde tid til meg. Han trengte tid til venner, festing, trening, jobb, pusse opp... Men han sa også at han ikke ville miste meg og at han elsket meg.. Noen dager etter dette var jo ting bra mellom oss, han var blid og hyggelig mot meg hvertfall. Og vi ble enige om å ha en liten prøveperiode.

Det jeg også sliter med her, er at han har vært utro i alle forhold før... Han sier nå at han har lært da han mistet sin forrige samboer som han hadde vært sammen med i 5 år pga hun oppdaget at han hadde vært utro.

men jeg sitter med en indre uro inni meg når han er på fest om at han vil være utro, jeg stoler ikke på han rett og slett...

På toppen av det hele... Så er det en annen mann som har begynt å vise mye interesse for meg. han er kjekk, reflektert, velutdannet, selvstendig, har lite bagasje... Og har aldri vært utro i et forhold før.

Har møtt han en liten tur, ikke noe fysisk kontakt, bare pratet som venner.. men jeg får han ikke ut av hodet.. Jeg vet ikke hva han vil med meg... Om det er venner, flørt, sex, forhold... Han vil møte meg mer... men det kan jeg ikke da jeg er i forhold. han vet også at jeg har en samboer..

What 2 do??? jeg er så i villrede her...

Gledet meg stort til smaboeren var ferdig med oppussingen... Men det å få mye tid med han igjen, det virker fjernt for meg..

Virker som han må være sammen venner for å finne på ting. Ser liksom ikke helt at vi 2 kan dra å spille bowling en kveld liksom.. tanken er fjern...

Noen råd..?

takk for at du leste alt dette, vet det ble langt

[Gjest gjestegjest]

Om du føler du ikke blir behandlet slik du mener du fortjener å bli behandlet - og i tillegg ikke helt klarer å stole på han pga tidligere utroskap - hva er da vitsen å fortsette i dette forholdet?

Man lever da bare en gang og den gangen bør man leve lykkelig og slik man selv vil Han setter jo ikke engang pris på de fine tingene du gjør selv om han oppfører seg som en dust så det høres ut som du fortjener noe mer...dump han og lev videre slik du ønsker livet ditt skal være er nå mitt tips:)

[Gjest TS]

Om du føler du ikke blir behandlet slik du mener du fortjener å bli behandlet - og i tillegg ikke helt klarer å stole på han pga tidligere utroskap - hva er da vitsen å fortsette i dette forholdet?

Man lever da bare en gang og den gangen bør man leve lykkelig og slik man selv vil Han setter jo ikke engang pris på de fine tingene du gjør selv om han oppfører seg som en dust så det høres ut som du fortjener noe mer...dump han og lev videre slik du ønsker livet ditt skal være er nå mitt tips:)

Takk for råd

Han sa i dag at han ble gla for gaven, men han sa også "Hva skal jeg gjøre da, danse av lykke?"

Syns man kan spare seg for sånt..

Han var så fantastisk før, minnene strømmer inn... Sitter kansje på vent og håper jeg får tilbake den mannen jeg en gang hadde..

Ble så vant til å være uten samboeren min og se han 30 min om dagen, og nå får vi masse tid, og hadde håpet han skulle være elskelig mot meg, men han er så avvisende mot meg... Er så sårt...

Han sa for 1 uke siden at han var så gla i meg at jeg kansje hadde det bedre uten han. Hvordan kan man si noe sånt? Vi ble jo enige om en prøveperiode nå, men har ikke sett så veldig mye forandring egentlig...

Er så vanskelig da jeg elsker han svært høyt..

Men jeg savner å ha en kjæreste som tar vare på meg, elsker meg.. Og som jeg kan stole på...

[Gjest gjestegjest]

Takk for råd

Han sa i dag at han ble gla for gaven, men han sa også "Hva skal jeg gjøre da, danse av lykke?"

Syns man kan spare seg for sånt..

Han var så fantastisk før, minnene strømmer inn... Sitter kansje på vent og håper jeg får tilbake den mannen jeg en gang hadde..

Ble så vant til å være uten samboeren min og se han 30 min om dagen, og nå får vi masse tid, og hadde håpet han skulle være elskelig mot meg, men han er så avvisende mot meg... Er så sårt...

Han sa for 1 uke siden at han var så gla i meg at jeg kansje hadde det bedre uten han. Hvordan kan man si noe sånt? Vi ble jo enige om en prøveperiode nå, men har ikke sett så veldig mye forandring egentlig...

Er så vanskelig da jeg elsker han svært høyt..

Men jeg savner å ha en kjæreste som tar vare på meg, elsker meg.. Og som jeg kan stole på...

Det er ikke lett å bli samboere, det vet jeg alt om, men om ikke begge er villige til å jobbe for det så funker det ikke...og det virker jo ikke som han er det. Virker nesten som han har mer lyst å være singel for "ansvaret" ved å være samboer tar han jo ikke. Det virker ikke som om han helt tar seg tid til å sette seg ned å lytte til hva du sier/dine behov etc og det byr på problemer....dagens stressnivå er nok utgangspunktet til at mange bryter opp...sett av tid å prat sammen, lytt til hverandre og prøv å komme frem til kompromiss.

Jeg fikk et godt tips en gang jeg var litt i samme situasjon: sett av en kveld hvor dere tar fram et par flasker vin og prater sammen. Det blir som oftest lettere for mannfolk å prate om følelser etc med litt innabords...så må man bare takle tårer, vonde ord, gode ord og evt hva som måtte følge deretter - om du føler han vil fortsette, men ikke helt klarer å utrykke seg så prøv dette og se om det hjelper:)