Er det feil av meg å ringe til min fars psykolog?

[Gjest ts]

Hei!

Min far går i terapi for drikkingen sin som han ikke klarer å slutte med, og han blir helt psykopat når han drikker. (Drikker bare i helger)

Iallefall han sier mye til meg om hva de snakker om og slikt. Og når jeg hører hvordan han snakker og de svarer så virker det som han har klart og manipulere dem også. Han er veldig flink til å manipulere folk, og få folk til å si det er ikke din skyld blabla.

Poenget mitt er at nå får han bare pleid sitt eget ego, og han vil aldri klare å slutte når alt er andre sin "feil". Mye historie bak, men skriver ikke alt, håper dere forstår hovedbudskapet.

Jeg vil virkelig at min far skal bli frisk, men tror ikke dette går ant når han har fått manipulert folkene som skal hjelpe han. Så jeg lurer på om det er feil av meg og ringe til psykologen hans og fortelle alle andre sitt syn av saken?

Slik som at han slår, dette fremstiller han som at han har slått en hvis person noen ganger og hvert stygg i munnen mot henne. Virkeligheten han slår alle damer etter en hvis periode. Det er ikke litt juling det er snakk om, men skikkelig juling, slik at en avogtil bør legges inn på sykehus. (Kun under påvirkning av alkohol). Når han gir dette bilde til sin psykolog og atpå til har hun dama han har "klaska" til vært utro, så får han psykologen til og si at det er forståelig at en mann kan gjøre slikt når en person har svikt en på den måten. Halllo! Han gjør det jo med alle verken om de er utro eller ei!

Blir så frustrert! I tillegg i går klarte han å lire av seg at jeg ikke har behandlet han bra heller, dette hadde psykologen sagt!

Tviler på at han har sagt til psykologen, at jeg har bodd med han i 7 år, der han drikker så å si hver helg. Støttet han hjulpet han, snakket med han. Når han nå har flyttet langt vekk har jeg og samboeren, reist inn nesten hver helg og holdt han med selskap slik han ikke skal føle seg ensom. Det eneste jeg har gjort som går under å ikke behandle han bra, er at jeg har sagt at jeg vil ikke ha kontakt med han om han drikker. Så han må ta et valg, har også sagt at lillesøsteren min kan han glemme å få besøk av så lenge han drikker. Om han tar en øl blir jeg sint, etter alt vi har opplevd så slår angsten fult ut etter denne ene ølen. Kjenner jeg er skikkelig frustrert trodde endelig at han skulle få snakke med noen som gav han et gang syn på ting. Men når de kun hører hans variasjon er det ikke rart de blir manipulert

Er så lei er ikke 20 år en gang, og føler bare livet er kijpt der jeg hele tiden må være barnepass på han, og hør på sytingen hans, og at alt er alle andres feil. Er redd for å være for streng mot han også, for tror han kan begå selvmord da, eller flytter langt langt vekk.

Så er det feil av meg og ringe til psykologen? Han legger skylden på alle andre, og jeg kjenner jeg ikke har mer å gå på nå. Vil ha mitt eget liv jeg også, og jeg og samboeren er lei av å være psykolog for han.

[Mary Philbin]

Selvfølgelig kan du ringe psykologen hans. Det bør du nok også. Hvis det stemmer at han ikke forteller hele sannheten til psykologen sin, så vil han ikke bli 'frisk'. Om alkoholen virkelig er et problem, noe det høres ut som siden han blir voldelig, bør han kanskje få mer hjelp enn han gjør nå, og av andre enn familie.

Du bør kanskje ikke ta på deg så mye ansvar på faren din. Du er under 20, og bør kunne ha et eget liv uten å måtte bekymre deg over foreldre. Regner med du har nok å tenke på.

[Gjest ts]

Selvfølgelig kan du ringe psykologen hans. Det bør du nok også. Hvis det stemmer at han ikke forteller hele sannheten til psykologen sin, så vil han ikke bli 'frisk'. Om alkoholen virkelig er et problem, noe det høres ut som siden han blir voldelig, bør han kanskje få mer hjelp enn han gjør nå, og av andre enn familie.

Du bør kanskje ikke ta på deg så mye ansvar på faren din. Du er under 20, og bør kunne ha et eget liv uten å måtte bekymre deg over foreldre. Regner med du har nok å tenke på.

Takk for svar!

Er det jeg også er redd for at han ikke kommer til å bli "frisk" når han ikke forteller hele sannheten, men pynter på det.

[Chakoya]

Hei!

Først vil jeg si at det var utrolig omtenktsomt av deg å ville ringe psykologen til din far! Det er trist å høre du føler du må være barnepasser for din egen far. Slik skal det jo ikke være. Du har jo påtatt deg den omvendte foreldrerollen. Når barna/ungdommene begynner å være foreldre for deres egne foreldre.

Ser ingen grunn til at du ikke skal ringe psykologen hans jeg. Du er bekymret og ser hva som skjer med din far.

Alkoholikere pynter gjerne på sannheten som du beskriver og mange vil ikke innse at dem har et problem. Hva som skjer inne på kontoret hos psykologen, om hva faren din sier om du ikke er med vet man jo lite om, så synes det er smart av deg å ringe og ''tipse'' psykologen jeg. Om sannheten ikke kommer frem kan jo ikke pyskologen jobbe ut ifra beste evne.

Du kan kanskje si ifra til psykologen at du ikke ønsker at psykologen nevner at du har ringt og meldt inn din bekymring for din far.

Det er jo ikke sikkert psykologen hadde nevnt dette i det hele tatt p.g.a taushetsplikten. Men bare sånn i tillfelle

Du må gjerne ringe inn og melde inn din bekymring.

Imens håper jeg du kan finne ut av dette hvordan du gjør det best for deg i denne situasjonen.

Kanskje skulle du hatt noe hjelp selv i og med lillesøsteren din er inne i bildet og du er under 20? Det skader somregel ikke med en hjelpendes hånd om du har bruk for det.

Lykke til!

Endret 3. april 2009 av Chakoya

[m74]

Trist å høre!!

Det er klart du kan ringe psykologen, men jeg tror ikke du skal gjøre deg for store forhåpninger. Om han er profesjonell skal han overhode ikke diskutere sine pasienter - han kan vel ikke en gang si noe om hvorvidt faren din går hos ham. Antakeligvis vil han avslutte samtalen så fort som mulig.

Hans rolle i forhold til din far er å hjelpe ham på de premissene han legger frem.

Du kunne eventuelt bestille en time hos ham og legge frem dine problemer med en alkoholisert far.

[Gjest Gjest_Maia_*]

Tror nok at m74 har mest rett her ja.

Selv har jeg hatt en mann som var alkoholiker og han gikk til psykolog pga mange problemer. Jeg ønsket å snakke med psykologen men fikk da som svar at min manns sak ikke kunne diskuteres med meg utenom at det ble avtalt at jeg ble med min mann i terapi. Og det måtte da godkjennes av min mann.

Jeg kunne gå til psykologen for samtaler alene. Men psykologen ville da ha taushetsplikt vedr. alt som gjaldt min mann.

[Donpedro]

Man kan jo skrive et brev. Psykologen trenger jo ikke å diskutere noe som helst av det man sier, men bare lytte hvis man tar kontakt.

Selv kjenner jeg noen som virkelig bør stresse ned og som lyver til legen sin og sier at det er mer rolig nå. Jeg har informert legen om at det er det ikke. Det er ikke brudd på legens taushetsplikt.

Endret 3. april 2009 av Donpedro

[liv]

Når jeg snakket med psykologen til xmannen ville hun ikke snakke med meg med mindre xmannen viste jeg ringte og hun kunne ta det direkte opp med han at jeg hadde ringt. Selvsagt viste han at jeg ringte de gangene jeg gjorde det da.

[Gjest Gjest]

Som flere her sier vil nok ikke psykologen fortelle noe til deg, men det betyr ikke at du ikke kan fortelle ting til han. Det du kan gjøre er å ringe han og fortelle hvem faren din er, og at han ikke trenger å svare på om han faktisk har han som pasient. Si at du gjerne vil fortelle din versjon av saken, og hva faren din sier om terapien. Ikke forvent å få noe svar på om det faren din sier stemmer (hva psykologen har lov til å si kommer helt an på hvilken avtale han og faren din har).

Si gjerne først at du har opplysniner om en av hans pasienter, og be han bekrefte at han ikke trenger å fortelle dette til pasienten.

Det du skal være oppmerksom på er at det kan være forskjell på det faren din forteller og det som faktisk skjer hos psykologen. Nå vet jeg veldig lite om situasjonen, så dette sier jeg på generelt grunnlag. Situasjonen kan være vanskelig å fordøye for faren din, og han kan trenge tid for å innrømme for seg selv hvordan det faktisk er. Det kan derfor være at han (foreløpig) oppfatter situasjonen slik han formidler den deg, og at det vi endre seg etter hvert. Det kan også ta tid fra han ser situasjonen selv til han klarer å snakke høyt om det, så det kan hende han har mer innsikt enn det høres ut som.

Psykologer har som regel lang erfaring med arbeid med mennesker, og det kan være forskjell på hva faren din sier og hva psykologen oppfatter. Det kan hende psykologen har forstått mye mer enn det pasienten velger å fortelle, for eksempel når han sier at han klasker til noen. Det kan ta lang tid å bygge opp et tillitsforhold mellom behandler og pasient, og det kan hende psykologen i denne fasen velger å unngå konfrontasjoner og lar være å utfordre faren din med å påstå at ikke forteller sannheten. Dette betyr ikke at psylologen ikke har en sterk mistanke om hvordan det egentlig er.

Hvis du velger å ringe psykologen må du derfor ikke forvente at det skjer store forandringer i det faren din forteller om terapien, i hvert fall ikke med en gang. Antakeligvis kan ikke psykologen svare deg på om han har denne informasjonen fra før, og heller ikke hvordan (og når) han kommer til å benytte seg av den. Det kan likevel være nyttig for han å vite.

Husk også at faren din ikke nødvendigvis lyver, men at han kanskje forteller bare den delen av sannheten han for øyeblikket tåler å innrømme for seg selv (for han kan det derfor være dette som oppleves som sant).

Med det ansvaret du har (tar på deg) er du helt sikkert en veldig moden tenåring, men ikke glem å ta ansvar for deg selv også. Det er først og fremst faren din (og samfunnet/helsevesenet) som har ansvar for han. Du har derimot egentlig full rett til å forvente at faren din tar ansvar for deg (selv om jeg vet av erfaring at det ikke er så lett i praksis). Derfor skal du ikke ha dårlig samvittighet hvis du velger å tenke mer på deg selv. Hvis du føler deg egoistisk tar du sannsynligvis fortsatt mer hensyn til faren din enn mange andre (ikke-egoister) gjør til sine foreldre!

[Helene]

En god psykolog vil nok skjønne at din far ikke forteller den hele og fulle sannheten. Men du kan godt ta kontakt. Vil anbefale deg å skrive brev som flere andre her. En psykolog har ikke lov til å tilkjennegi at han har din far som pasient eller gi deg noe informasjon tilbake. Men med å skrive et brev, vil du kunne gi informasjon fra din/deres side. Det kan være viktig i videre behandling av din far. Og psykologen har taushetsplikt.

Men jeg er mer bekymret for deg. Hvis jeg har skjønt det riktig så bor du fortsatt sammen med han? Og du er fortsatt med og tar ansvar for han? Selv om han drikker "kun i helgene" er dette helt forferdelige forhold å bo og leve under. Been there, done that. Du bør også få hjelp. Din far har en sykdom, og det er ikke din oppgave å få han til å slutte å drikke. Det er ikke ditt ansvar å få han til å endre oppførsel. Han er en voksen mann. Om du har mulighet for det, kom det hjemmefra så fort som mulig å begynn å tenk på deg selv. Det finnes støttegrupper for familier og barn, selv voksne barn. Vet at dette kanskje høres kynisk ut, men du har livet foran deg. Du har allerede brukt mange år på å ta omsorg for en voksenperson som burde hatt omsorg for deg. Det er ikke egoistisk å tenke på seg selv i en sånn situasjon. Det kalles å ta ansvar for eget liv. Du har rett på eget liv. Og selv om du bryr deg veldig om din far, så må du også ta vare på deg selv. Håper du klarer det.

[Gjest Gjest]

Hei!

Min far går i terapi for drikkingen sin som han ikke klarer å slutte med, og han blir helt psykopat når han drikker. (Drikker bare i helger)

Iallefall han sier mye til meg om hva de snakker om og slikt. Og når jeg hører hvordan han snakker og de svarer så virker det som han har klart og manipulere dem også. Han er veldig flink til å manipulere folk, og få folk til å si det er ikke din skyld blabla.

Poenget mitt er at nå får han bare pleid sitt eget ego, og han vil aldri klare å slutte når alt er andre sin "feil". Mye historie bak, men skriver ikke alt, håper dere forstår hovedbudskapet.

Jeg vil virkelig at min far skal bli frisk, men tror ikke dette går ant når han har fått manipulert folkene som skal hjelpe han. Så jeg lurer på om det er feil av meg og ringe til psykologen hans og fortelle alle andre sitt syn av saken?

Slik som at han slår, dette fremstiller han som at han har slått en hvis person noen ganger og hvert stygg i munnen mot henne. Virkeligheten han slår alle damer etter en hvis periode. Det er ikke litt juling det er snakk om, men skikkelig juling, slik at en avogtil bør legges inn på sykehus. (Kun under påvirkning av alkohol). Når han gir dette bilde til sin psykolog og atpå til har hun dama han har "klaska" til vært utro, så får han psykologen til og si at det er forståelig at en mann kan gjøre slikt når en person har svikt en på den måten. Halllo! Han gjør det jo med alle verken om de er utro eller ei!

Blir så frustrert! I tillegg i går klarte han å lire av seg at jeg ikke har behandlet han bra heller, dette hadde psykologen sagt!

Tviler på at han har sagt til psykologen, at jeg har bodd med han i 7 år, der han drikker så å si hver helg. Støttet han hjulpet han, snakket med han. Når han nå har flyttet langt vekk har jeg og samboeren, reist inn nesten hver helg og holdt han med selskap slik han ikke skal føle seg ensom. Det eneste jeg har gjort som går under å ikke behandle han bra, er at jeg har sagt at jeg vil ikke ha kontakt med han om han drikker. Så han må ta et valg, har også sagt at lillesøsteren min kan han glemme å få besøk av så lenge han drikker. Om han tar en øl blir jeg sint, etter alt vi har opplevd så slår angsten fult ut etter denne ene ølen. Kjenner jeg er skikkelig frustrert trodde endelig at han skulle få snakke med noen som gav han et gang syn på ting. Men når de kun hører hans variasjon er det ikke rart de blir manipulert

Er så lei er ikke 20 år en gang, og føler bare livet er kijpt der jeg hele tiden må være barnepass på han, og hør på sytingen hans, og at alt er alle andres feil. Er redd for å være for streng mot han også, for tror han kan begå selvmord da, eller flytter langt langt vekk.

Så er det feil av meg og ringe til psykologen? Han legger skylden på alle andre, og jeg kjenner jeg ikke har mer å gå på nå. Vil ha mitt eget liv jeg også, og jeg og samboeren er lei av å være psykolog for han.

Har selv vært igjennom mye av det samme, du bør tenke på deg selv her, det er ikke du som skal være forelder til din forelder. Han har et ansvar for deg, det vet han meget godt. Ellers kunne han ikke manipulert sine omgivelser, manipulering er bare mulig om man vet det rette men ikke gjør det rette. Han kommer ikke ta livet av seg, tru meg. Selv brøt jeg all kontakt med min familie pga slike ting. Etterpå ble alt faktisk mye bedre. Du må tenke på deg selv oppe i dette...

Klem