Er det galt av meg?

[Gjest Gjest_jente_*]

Jeg er da ei jente på 20 år. Har akkurat "slått opp" med en av mine barndomsvenninner som jeg har kjent hele livet, og som har vært en av mine "nærmeste" inntil nå nylig.

"" fordi jeg egentlig har blitt irritert over henne i flere år, og har opplevd henne som masete, krevende og egoistisk. Hun har alltid vært frekk i kjeften mot meg, og har alltid skulle hatt viljen sin uansett hva det gjelder.

Denne jenta har så og si krevd at jeg skulle følge hennes pipe, og at vi skulle møtes akkurat når hun ville det, noe som var ofte, kanskje opptil 5 dager i uken. Selvfølgelig møtte jeg henne når det passet, men når det ikke passet for meg, fordi jeg f.eks skulle være sammen med kjæresten min, så ble hun alltid fly forbanna og klagde på at jeg aldri hadde tid til henne, og at jeg burde tenke mer på vennene mine. Hun har også sagt rett ut flere ganger at hun synes jeg burde dumpe kjæresten, fordi han "ikke er bra for meg, og manipulerer meg." Selv om jeg ikke hadde tid mer enn noen ganger i uken, fordi jeg ville ha tid med kjæresten, og andre venner for den saks skyld (dobbeltmoralsk, sier jeg bør tenke på vennene mine, men det gjelder visst bare henne) , så betyr da det f... meg ikke at jeg blir manipulert og brukt av han.

men over til hovedsaken:

For et par uker siden toppet det seg helt.

Hun spurte meg om jeg ville bli med på en ting, og jeg takket nei, for jeg hadde allerede planlagt akkurat den tingen med kjæresten, noe hun visste veldig godt allerede før hun spurte. Det tålte hun ikke, for etterhvert ba hun meg om å velge mellom henne og kjæresten min.

Det var et veldig lett valg, ettersom jeg har blitt psykisk utslitt av henne i flere år nå. Og desutten, hun tok valget for meg ved og sette meg i den situasjonen. Ekte venner ber ikke folk om å gi opp sin egen lykke bare så dem skal ha for mye tid sammen med dem. Enkelt og greit.

Hun har prøvd å kontakte meg et par ganger, for å snakke ut. Jeg har ikke svart noen av gangene, for jeg mener helt ærlig at det ikke er noe mer å hente, det er for sent, og helt ærlig så kan jeg ikke si at jeg savner "vennskapet" med henne. Det er rett og slett deilig å slippe maset hennes, og å få tid til andre venninner, noe jeg nesten ikke fikk før pga henne.

Er det ok at jeg ignorerer henne, eller er jeg urimelig? vil bare høre noen meninger om det, jeg

[Gjest Gjest]

Det første som slår meg her er...har du vært flink å kommunisere med henne om hva du har tenkt og følt i disse situasjonene som har oppstått gjennom årenes løp? For jeg ser gang på gang at jenter samler opp en haug med irritasjon og frustrasjon men er dårlig på å si ifra "underveis" til den det gjelder. Det bare "topper" seg som du sier?

På meg virker det som dere er veldig forskjellige, og at kommunikasjonen rett og slett er for dårlig. Kanskje hun hadde tonet seg ned om du tok en prat med henne underveis i vennskapet deres og du satte ord på hva du følte. Kanskje hun ikke har ment det slik du oppfattet, og ville korrigert seg om du var tydelig?

[Silmarill]

Hei du,

Dette vet du nok svaret på selv innerst inne!

Hun unner deg ingen kjæreste da hun vil at du fortsatt skal gjøre ALT med henne!

Hun er sjalu (vondt for henne) fordi nå gjør du ting med en annen enn henne!

Det er synd at hun er sånn og hun verdisetter deg VELDIG som veninne, men hun tar litt overhånd!

Snakk med henne! Si at du vil snakke før hun sier noe som helst!

Si som det er om følelsene du har for henne og følelsene du har for din kjæreste.

Dette må hun respektere!

Dersom du føler det vanskelig å si det til henne (når du prøver), så send henne en sms om det!

[Hilde Christina]

Selvfølgelig er det ok at du ignorerer henne, det du beskriver er jo ikke akkurat tegn på ekte vennskap....

Ville riktignok sendt henne en kort mail eller sms og sagt at vennskaper er over og at du ikke ønsker videre kontakt, da får du avsluttet på en ok måte uten at hun får sjansen til å tigge seg tilbake.

Lykke til!

[Gjest Jente38]

Jeg har nylig "slått opp" med min bestevenninne. Av de samme grunner som du oppgir. Enda hun er i midten av 40-årene, oppførte hun seg som en umoden, krevende, selvopptatt person som brukte meg som sin "søppelbøtte".

Hun ikke unnet meg noe godt i livet, karrieren eller å finne mannen i mitt liv.

Har ikke savnet kontakten med henne en eneste gang...var en lettelse å bli kvitt kjerringa!

[Gjest TS]

Det første som slår meg her er...har du vært flink å kommunisere med henne om hva du har tenkt og følt i disse situasjonene som har oppstått gjennom årenes løp? For jeg ser gang på gang at jenter samler opp en haug med irritasjon og frustrasjon men er dårlig på å si ifra "underveis" til den det gjelder. Det bare "topper" seg som du sier?

På meg virker det som dere er veldig forskjellige, og at kommunikasjonen rett og slett er for dårlig. Kanskje hun hadde tonet seg ned om du tok en prat med henne underveis i vennskapet deres og du satte ord på hva du følte. Kanskje hun ikke har ment det slik du oppfattet, og ville korrigert seg om du var tydelig?

Hei du,

Dette vet du nok svaret på selv innerst inne!

Hun unner deg ingen kjæreste da hun vil at du fortsatt skal gjøre ALT med henne!

Hun er sjalu (vondt for henne) fordi nå gjør du ting med en annen enn henne!

Det er synd at hun er sånn og hun verdisetter deg VELDIG som veninne, men hun tar litt overhånd!

Snakk med henne! Si at du vil snakke før hun sier noe som helst!

Si som det er om følelsene du har for henne og følelsene du har for din kjæreste.

Dette må hun respektere!

Dersom du føler det vanskelig å si det til henne (når du prøver), så send henne en sms om det!

Takk for svar !

Jeg har prøvd å snakke med henne flere ganger, men hun har bare kommet med frekkheter tilbake og ment at jeg bare snakker tull. Hun har forøvrig aldri vært spesielt flink til å holde på venner, så det er ikke bare meg.

Selvfølgelig er det ok at du ignorerer henne, det du beskriver er jo ikke akkurat tegn på ekte vennskap....

Ville riktignok sendt henne en kort mail eller sms og sagt at vennskaper er over og at du ikke ønsker videre kontakt, da får du avsluttet på en ok måte uten at hun får sjansen til å tigge seg tilbake.

Lykke til!

Takk takk Nå begynner det å bli ganske lenge siden hun prøvde å kontakte meg, så jeg tror muligens hun har skjønt det. Men om hun prøver igjen, så kommer jeg nok til å si fra om at det er over, og sånn skal det forbli..

Jeg har nylig "slått opp" med min bestevenninne. Av de samme grunner som du oppgir. Enda hun er i midten av 40-årene, oppførte hun seg som en umoden, krevende, selvopptatt person som brukte meg som sin "søppelbøtte".

Hun ikke unnet meg noe godt i livet, karrieren eller å finne mannen i mitt liv.

Har ikke savnet kontakten med henne en eneste gang...var en lettelse å bli kvitt kjerringa!

Skjønner godt hva du mener, deilig å få puste litt og å slippe å høre på mas og klaging hele tiden.