Hva har skjedd...

[Gjest Gjest_sliten_*]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i to måneder nå. Vi har hatt det fint, tross for en del konflikter. Jeg har gledet meg over forholdet vårt, og jeg har til og med begynt å se for meg oss i framtiden.

Han tabbet seg ut, og sendte noen "grise"-meldinger med en jente i klassen sin. Dette fortalte han til meg da jeg kanskje 1 1/2 mnd ut i forholdet spurte om han kunne si alt han hadde gjort galt(i og med at jeg fikk avdekket småting etterhvert - riktignok som skjedde før vi ble sammen, men ikke lenge). Da fortalte han det, og det skapte selvfølgelig endel problemer. Vi snakket om dette, og jeg følte at dette kom til å ordne seg.. frem til nå før helga. Plutselig kom en ekkel følelse snikende. En jeg ikke kan unngå, men som er forferdelig å føle. Jeg fortalte han det på mandagen(etter at han hadde passet på meg hele helgen da jeg var syk, og at jeg da også innimellom hadde kjent denne følelsen komme snikende). Jeg tror ikke han skjønte hvor alvorlig dette er, og han tenkte det var noe som hadde med at jeg var sliten og syk. Jeg håpet på dette jeg også..

Nå er det torsdag, og følelsen er der fortsatt. Jeg ser ikke grunnen, men synes det er vanskelig å takle. Jeg blir fraværende og kjæresten min merker det. Vi går på skole sammen, og møtes daglig. Jeg blir også fortere irritert på han, og han blir lei seg når jeg 'unngår' han. Altså jeg går jo ikke unna han, men jeg er ganske borte.

I stad spurte han hva som var galt, og alt jeg fikk frem var at jeg ikke orker mere. Dette kan jo misforståes veldig, og jeg tror han ble ganske lei seg.

Jeg vil ikke ha det vondt lenger, og jeg vil hvertfall ikke at han skal ha det vondt. Hvordan løser jeg dette? Jeg vil ikke gi opp uten kamp, men jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal kjempe denne kampen - og det frustrerer meg. Har noen opplevd noe lignende? Har noen et råd for hva jeg skal gjøre, og hvordan jeg skal angripe dette problemet? Jeg er på randen av desperasjon.

[Hilde Christina]

La oss bare si at når du har denne følelsen etter bare to måneder er det rimelig åpenlyst at det ikke kommer til å gå så bra. Hvor gamle er dere?

Om du ikke aner hva denne følelsen er er det egentlig vanskelig å gi deg råd, for meg virker det som du ikke stoler på kjæresten din og om det er tilfellet ville jeg lett til jeg fant en du klarer å stole på.

[Gjest ts]

Nå synes jeg ikke alderen våres har noe med dette å gjøre, men siden du spør kan du få vite at jeg blir snart 17 og han er 19. Jeg håper at folk lar være å bruke alderen våres som et argument(noe som ofte skjer når det er snakk om så unge mennesker).

Det er klart jeg har mistet mye av tilliten min til han etter hendelsen, men det betyr ikke at jeg ikke har lyst til å bygge den opp igjen.

Jeg håper noen som har opplevd å miste følelsene(eller få dårlige følelser angående forholdet) kan gi meg noen råd. Jeg er helt sikker på at noen har klart å redde forholdet sitt.

[Inwe]

Snakk med han. Fortell han om følelsen og at den gjør vondt. Fortell han at du har mistet tillitt men vil byggen den opp igjen. Jeg har opplevd lignene, og kjæresten min er veldig god å snakke med om sånne ting, kommer med løsninger til hvordan vi sammen kan fikse ting som gjør vondt for meg. Det er mye lettere når han vet det, da vet du også om han er villig til å jobbe like mye for foholdet som det du er. Det er ikke alltid det er så lett i begynnelsen av et forhold. Jeg mener virkelig at alt blir lettere hvor lengre man har vært sammen, da vet man at man kan stole på hverandre, og at det meste ordner seg så lenge man jobber sammen. Sånn kan man ikke vite i begynnelsen.

Men sånn jeg ville nok ha snakket med kjæresten min om jeg var deg. Dette kan nok fikses, dere må bare være to om det.

[Ethereal]

Jeg hadde ikke tatt så hardt på det når det var såpass kort inn i forholdet, selv om det han gjorde er drøyt nok til at mange jenter ville kastet han på hue og rævva ut.

Snakk med kjæresten din om det. Kanskje du blir litt beroliget eller får en forklaring.

[Gjest ts]

Det er fint å få litt oppmuntrende svar Jeg skal sette meg ned og ta en skikkelig prat med han. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg håper han har noe å si. Jeg vet hvertfall at han ikke vil gi slipp på meg med det første. Det er litt godt å vite.

Jeg har snakket med han om det, og trodde jeg var klar til å gå videre.

Hva skal jeg gjøre for å få tilbake den gode følelsen? Kan det være en idé å finne på noe spennende sammen? Har noen noen ideer?