Jeg skal bli pappa!

[Rosalie]

Oppdaget denne boken nå, og selv om jeg er barnløs kvinne i 30-årene og helt uten barneplaner, vil jeg gjerne følge med her.

Vi kvinner er jo til tider hormonbomber selv uten graviditeten, så jeg skjønner godt at du til tider vil stikke til skogs eller sjøs eller noe. Du er ikke den første vordende faren jeg hører si noe slikt.

Lykke til til dere begge!

[GlaJenta88]

Beklager at du ikke har fått så mye svar, men har ikke helt hatt tid til å oppdatere meg i alle dagbøkene :gjeiper: Når det gjelder hormoner; Jeg veit! Nå vet jeg ikke helt hvordan samboer egentlig takler det, men selv synes jeg det er helt forferdelig. Jeg tipper det ikke er noe bedre for han. Det er så merkelig, for jeg er en person som egentlig aldri blir sur eller sint, men nå formelig koker det i meg for hver minste lille ting. Jeg ble dritforbanna på katten som rotet oppi en bærepose og rett og slett bare var katt. Uff, men jeg får ufattelig dårlig samvittighet omtrent med én gang, da. Får lyst til å stikke av selv, jeg. Men det går nok ikke

Du får bare bite i det sure eplet, være enig i det meste hun sier (samme hvor hårreisende feil det måtte være), gi henne klemmer og fortell henne hvor glad du er i henne.

Vi skal på 3D-ultralyd i uke 12-14 tror jeg, men vil nok ha med det senere i svangerskapet også. Men det er så lenge til, at jeg ikke tør å tenke på det enda :gjeiper:

Å lese bøker er bra! Jeg har lånt med meg halve biblioteket hjem, men samboer vil ikke lese eller sette seg særlig inn i det hele før vi har sett et levende foster på ultralyd. Tror det er en naturlig forsvarsmekanisme inni bildet her.

Snakkes plutselig!

[Gjest Roxie Hart]

Slenger meg på her!

Gratulerer

[Tidemand]

Det er noe spesielt med og faktisk se det på en skjerm... Plutselig er alt mer ekte, det er ett bevis på at det er ett lite vesen der inne.

Jeg vet ivartfall at det ikke gikk skikkelig opp for meg før jeg sto der og stirret inn i skjermen, og hørte hjerteslagene.

Fortelle samboeren hele tiden hvor glad jeg er i henne, men er litt redd for og gi henne skikkelige klemmer for tiden. Graviditet har en tendens til og ektremifisesere ting, så nå har hun den verste ekemen jeg har sett noen gang, på armer, hender, skuldre, brystkasse, og det sprer seg skremmende fort, hun har egentlig time neste uke hos legen, men jeg tror ikke jeg holder ut stort lenger, og skal ringe inn i morgen for og be på mine knær om en tidligere time...

[KinderMaxi]

Gratulerer!

Denne dagboken må jeg virkelig følge med på.

[Norbertine]

Skal love deg at min mann også vet alt om å bo med en emosjonell berg- og dalbane, jeg har alltid vært et følelsesmenneske, men nå er det virkelig ekstremt.

"Verdens beste pappa" er en bra bok, mannen driver også og leser den (og jeg har smuglest nesten hele.)

[DitaVonTeese]

Gratulerer så mye

Så gøy å følge med på hvordan denne tiden påvirker og oppleves som mann

følger gjerne med videre!

[Tidemand]

Skal love deg at min mann også vet alt om å bo med en emosjonell berg- og dalbane, jeg har alltid vært et følelsesmenneske, men nå er det virkelig ekstremt.

"Verdens beste pappa" er en bra bok, mannen driver også og leser den (og jeg har smuglest nesten hele.)

Madammen har også altid vært emosjonell, hun kan sitte og se på istid, og begynne og gråte...

Istid spoiler for de som ikke har sett den...

Først fordi mamuten nesten dør, og så for at den blir reddet, og alt går bra

Men dette er noe helt annet...

Men nok om det...

Fikk skaffet henne legetime i dag, etter og ha diskutert i 15 minutter med den stakkars resepsjonsdamen (dårlig samvittighet her) så fikk jeg time til henne på dagen... Hun fikk en ny salve hun kunne bruke, om hun lovet og bruke den forsiktig. Og forhåpentligvis vil det hjelpe mot eksemen hennes

Litt om mine tanker rundt dette her når tror jeg... Har merket meg det at i det siste, så har alt jeg har alt jeg har skrevet handlet om henne nærmest. Noe som ikke er rart, for min verden kretser mer eller mindre rundt henne <3

Jeg har hele tiden vært fasinert av små barn, gjennom hele oppveksten, har jeg passet på barn, mindre søsken, hjulpet mamma i tiden hun var dagmamma, og sittet barnevakt. Jeg har mer eller mindre vært klar for og starte min egen famile ett år eller to, jeg har bare ikke funnet noen som passet som den andre halvparten og starte den med

Men i tiden etter vi fant at vi skulle ha ett barn, så tar jeg meg selv oftere og oftere i og nærmest stirre på barn, går rundt med ett skikkelig smil hver gang jeg ser ett, og merker jeg nesten ikke kan vente lenger. Bare synd det tar rundt 9 måneder og "laste det ned".

Det med navn begynner og uroe meg, jeg er helt blank på akuratt det emnet der. Hva pokker gir man som navn til ett barn? Det er noe som vil henge med i alle år, frem til det kan lovlig endre navn selv ivartfall

Det er skremmende og ha makten til det, og dette er bare starten. Under hele oppveksten vil jeg påvirke det. Hvordan jeg oppfører meg, hva jeg legger vekt på under oppdragelsen, hva jeg sier når jeg tror barnet ikke hører på, men det egentlig sitter bak stolen og hører alt jeg sier...

Det er skremmende og sitte med så mye ansvar, men hva kan jeg gjøre, det er liksom ingen vei tilbake, og jeg får heller bare prøve og lappe sammen tabbene mine etterhvert som de kommer

[Anglofil]

Gratulerer så mye, dette blir veldig spennende å følge med på!

Mvh Yvonne

[Gjest Bolledeig]

Dette har jeg også lyst å følge med på, interessant å få se ting fra den andres synspunkt gjennom graviditeten

[^^Belle^^]

Å, Tidemand, du er jo verpesyk jo! Så gøy at det ikke bare er oss jenter som blir det. Og tenk at om en 9 måneders tid har du en helt egen! :rødme:

Navn er gøy! Hvilke navn liker dere da? Slike nymotens? Gamle navn?

Har dere bestemt dere om dere vil vite kjønnet på barnet? Kanskje det blir litt lettere å finne et navn som passer poden da?

Lykke til med hormonklumpen, håper ikke hun spiser deg levende eller noe slikt.

PS! Istid er BEST!

[Skravla]

Gratulerer Nienna og Tidemand.

[Tidemand]

Å, Tidemand, du er jo verpesyk jo! Så gøy at det ikke bare er oss jenter som blir det. Og tenk at om en 9 måneders tid har du en helt egen! :rødme:

Ja jeg har vell igrunnen vært det en stund også... skremmende greier

og 9 måneder er det vell ikke... hun er 13 uker på vei nå

Lykke til med hormonklumpen, håper ikke hun spiser deg levende eller noe slikt.

Takk tror jeg trenger det

Fosteret er i begynnelsen av denne uken 13 uker gammelt. Kroppen vokser i kjempefart. Beina blir lengre samtidig som skjelettet hardner. Musklene blir også sterkere slik at du snart vil kunne kjenne de livlige bevegelsene.

Denne uken når ørene nesten sin endelige plassering på hodet og er tydelig synlige. Øynene har vært rettet fremover og plassert i flere uker allerede. Nå ser den lille ut som en miniatyr-menneskebaby. Men huden er nesten gjennomsiktig, så alle blodårene skinner gjennom. Små dunhår kalt lanugo formes og vil dekke hele kroppen frem mot fødselen.

Bebien har ører :D

[fuerza]

Gratulerer så masse

[Amalie_85]

Må si jeg er imponert over hvor reflektert du virker over alt dette, for du er jo ganske ung

Min samboer var ikke så intressert, så jeg leste for han jeg Syns han var fint det, for da slapp han.

[Tidemand]

Merker panikken "endelig" begynner og komme nå... Er ikke bekymret for det og få ett barn, men lurer veldig på hvordan vi skal klare det økonomisk... Jobber begge to, men det er ikke verden best betalte jobber for og si det slik... vi klarer oss akuratt på lønningen nå, og hun vil mest sannsynlig gå endel ned i lønn nå fremover, siden vikarstillingen hennes er over... Heldigvis drikker vi endel brus, så vi tjener endel på panteflaskene

Noen som har neste ukes tallrekke på lotto? i såfall er det bare og sende den til meg, trenger pengene

[*Nessa*]

Gratulerer så mye Litt gøy at det er en kommende Pappa som skriver dagbok så jeg får ta å følge litt med her

[Tidemand]

Morn igjen!

Alt for lenge siden jeg har skrevet her inne sist nå... skammer meg nesten over det igrunnen...

Da er det snart til for ultralyd igjen, og ble sjeleglad når jeg oppdaget at det var en dag jeg hadde fri på, slik at jeg slipper og ta meg fri (noe jeg hadde kranglet meg til om jeg måtte )

Madammen er nå rundt 16 uker på vei nå, om jeg ikke har telt helt feil... Og sitter og leser på barnimagen.no, og lurer på om jeg skal lese på Mors uke 16 eller fosterets... Så nå har jeg sittet og lest begge deler for sikkerhets skyld...

Boken jeg nevnte tildigere som var bestilt har enda ikke kommet... er rett før jeg går på en bokforetning isteden for og kjøpe den der, begynner og bli veldig utolmodig

Var en tur oppe hos svigerfamilien sist helg, og ble veldig lettet når svigermor ikke prøvde og drepe meg... Men hva annet kan man vente når man er så sjarmerende som meg?

[Amalie_85]

Om dama er 16 uker på vei så er det sånn at mor er 16 fullgåte uker (inne i sin 17 uke. Akkurat som du fyller 5 år og begynner på ditt 6. leveår) Så er fosteret 2 uker kortere enn mor altså 14 uker. Det er ikke lett å holde styr på det der. Tok meg en stund før jeg skjønte det.

Grunnen for at mor er 2 uker lengre enn fosteret har noe med syklusen å gjøre. Det går 2 uker fra siste mens til eggløsning (sånn ca om man har normal syklus) og om man blir befruktet og fester seg oppdager man det som oftes 2 uker etterpå igjen med at man ikke får mens igjen. Og da sier man at man er 4 uker på vei (men fostet 2uker) Skjønner? Ble helt rotete for meg og det her. Haha.

Lykke til på UL

[Nienna]

Han skulle faktisk lese på fosterets uke 16. Mor (meg) er i uke 18, men er litt vel fokusert på den lille, og teller de ukene.