Er dette slutten?

[Gjest Gjest_PIP_*]

Samboeren min og jeg (med felles barn) har vært sammen lenge. Nå har det gått dårlig lenge,og i dag sa han at han ville ha en pause fra meg: tenke gjennom hva han ville.

jeg sa det var greit for meg: vil jo ikke lage bråk hvis han føler han trenger det. Han virket utrolig lettet over å "slippe" meg en stund fremover.

Er det over? Er dette bare en måte å utsette det uungåelige eller venne seg til det å være alene?

[Snill]

Samboeren min og jeg (med felles barn) har vært sammen lenge. Nå har det gått dårlig lenge,og i dag sa han at han ville ha en pause fra meg: tenke gjennom hva han ville.

jeg sa det var greit for meg: vil jo ikke lage bråk hvis han føler han trenger det. Han virket utrolig lettet over å "slippe" meg en stund fremover.

Er det over? Er dette bare en måte å utsette det uungåelige eller venne seg til det å være alene?

Det første jeg tenker, uten å vite noe som helst om detaljer, er at du ikke må slippe han, men heller ikke mase.

Han er usikker: greit, så vet vi det.

Men du da? Er du usikker? Det har gått dårlig, du er klar over det. Virker nesten som dette var noe du ventet på.

Dersom du er oppriktig interessert i å fortsette med han, og for del ikke MINST barnet, så synes jeg du skal holde en lav profil, samtidig som du gjør det klart at du vil oppdateres også. Jeg hadde selv satt pris på om jeg fikk et brev som forklarte ditt syn om ikke annet.

Set for meg at en samtale kan bli litt stress for han, og deg. Så et uforpliktende brev der du sier hva du vil og hva du tror på vil gjøre han sikker på hvor han har deg. Når han så vet det så er det vel strengt tatt kun han selv det står på. Men for all del, ikke mas og stress han, for en irritert mann er vel ikke akkurat noe som går i din favør.

Litt mange ukjente momenter som spiller inn å ta hensyn til, men håper i alle fall det ordner seg - litt for din del, litt for hans del, mest for ungen sin del.

[Gjest Gjest_PIP_*]

Det første jeg tenker, uten å vite noe som helst om detaljer, er at du ikke må slippe han, men heller ikke mase.

Han er usikker: greit, så vet vi det.

Men du da? Er du usikker? Det har gått dårlig, du er klar over det. Virker nesten som dette var noe du ventet på.

Dersom du er oppriktig interessert i å fortsette med han, og for del ikke MINST barnet, så synes jeg du skal holde en lav profil, samtidig som du gjør det klart at du vil oppdateres også. Jeg hadde selv satt pris på om jeg fikk et brev som forklarte ditt syn om ikke annet.

Set for meg at en samtale kan bli litt stress for han, og deg. Så et uforpliktende brev der du sier hva du vil og hva du tror på vil gjøre han sikker på hvor han har deg. Når han så vet det så er det vel strengt tatt kun han selv det står på. Men for all del, ikke mas og stress han, for en irritert mann er vel ikke akkurat noe som går i din favør.

Litt mange ukjente momenter som spiller inn å ta hensyn til, men håper i alle fall det ordner seg - litt for din del, litt for hans del, mest for ungen sin del.

Jada, dette var ingen overraskelse for meg. Vi har jo slitt en stund, og jeg har også tenkt tanken at "kanskje vi hadde hatt det bedre hver for oss"...

Brev, ja! Pussig du skulle foreslå det, for det har jeg allerede gjort! Tenkte også det kunne være godt for meg å få ned tankene i fred og ro, samtidig som han kunne lese det i fred og ro uten å måtte føle at han måtte si noe eller forsvare seg.

Lurer litt påhva du mener med "slippe han"?

Takk for svar forresten.......

[Snill]

Lurer litt påhva du mener med "slippe han"?

Artig at du har skrevet og sortert. Ser på det som konstruktivt og ordnet, og det er nok en god start for å løse problemet fremfor spontan handling.

Uansett..."slippe han" var ment som at du ikke bare må sitte på gjerdet og la han ta avgjørselen uten din innvirkning. La han vite hvor du står, og det har jo fått vite. Det motsatte ville vært å ikke ha noen som helst kontakt med han.

[Gjest womenwomen]

Jada, dette var ingen overraskelse for meg. Vi har jo slitt en stund, og jeg har også tenkt tanken at "kanskje vi hadde hatt det bedre hver for oss"...

Brev, ja! Pussig du skulle foreslå det, for det har jeg allerede gjort! Tenkte også det kunne være godt for meg å få ned tankene i fred og ro, samtidig som han kunne lese det i fred og ro uten å måtte føle at han måtte si noe eller forsvare seg.

Lurer litt påhva du mener med "slippe han"?

Takk for svar forresten.......

Huff - trist med alle forholdene med barn inni bildet - som tar slutt etter kort tid .

Hvorfor blir det sånn ? Før i tiden greide folk holde sammen .Nå er det så lett å bare gå ? Var barnet deres planlagt fra begge sider ? Lykke til ! Tror han vender hjem igjen- dersom han ikke har funnet seg noen andre .Trenger vell bare være litt alene for tiden .

[Gjest Gjest]

Jadda, her er det nok slutt ja, han har funnet en annen som han vil teste ut, funker ikke det, kommer han tilbake og ber om godt vær. Vi menn gjør sånn, slipper du han inn igjen da er løpet kjørt, da vil han være etablert notorisk utro:)

[Gjest Gjest]

Jadda, her er det nok slutt ja, han har funnet en annen som han vil teste ut, funker ikke det, kommer han tilbake og ber om godt vær. Vi menn gjør sånn, slipper du han inn igjen da er løpet kjørt, da vil han være etablert notorisk utro:)

Enkelte menn.... gjør sån. De som ikke eier sympati et sted, de som mangler intulektulle kunkaper rundt området kalt følelser.... Hva for deg til å tro at han er slik? Sorry, men eg har liten tro på dine påstander... Kunne i d minste begrunnet de?

Hør heller på de andre Ts, de høres mer fornuftig ut =) lykke til!

[Gjest Gjest_PIP_*]

Nei, ingen av oss har noen andre. Det er jeg bombe-sikker på. Da hadde det bare vært heeelt over. Har konfontret det tema såpass åpent siden det selvfølgelig også slo meg at han kanskje hadde følelser for en eller annen. Men problemene ligger i kommunikasjonen oss i mellom, og er ikke noe forårsaket utenfra.

Det er så mye frem-og -tilbake også, siden vi faktisk er så glad i hverandre fortsatt. Dele seng....osv..

Til "snill": du høres ut som en reflektert (og ikke minst velartikulert mann). Velger derfor å høre etter menn som deg, samt fler av kvinnene som skriver her selvsagt, i stedet for de som tror det dreier seg om pose-og sekk-mentalitet (dvs utroskap). På seg selv kjenner man andre tenker jeg da....

[Snill]

Nei, ingen av oss har noen andre. Det er jeg bombe-sikker på. Da hadde det bare vært heeelt over. Har konfontret det tema såpass åpent siden det selvfølgelig også slo meg at han kanskje hadde følelser for en eller annen. Men problemene ligger i kommunikasjonen oss i mellom, og er ikke noe forårsaket utenfra.

Det er så mye frem-og -tilbake også, siden vi faktisk er så glad i hverandre fortsatt. Dele seng....osv..

Til "snill": du høres ut som en reflektert (og ikke minst velartikulert mann). Velger derfor å høre etter menn som deg, samt fler av kvinnene som skriver her selvsagt, i stedet for de som tror det dreier seg om pose-og sekk-mentalitet (dvs utroskap). På seg selv kjenner man andre tenker jeg da....

Takker for tillitten, og avviser totalt "gjest" sin klumsete formulerte teori om utroskap, med støtte i ditt eget utsagn: På seg selv kjenner man andre.

Det er kanskje så enkelt at han faktisk ikke er interessert i deg lenger. Synd selvsagt, men i bunn og grunn veldig lite komplisert. Derfor, som sagt før, om han har, eller er i ferd med å miste, interessen for deg, så er det bare du som taper om du ikke viser han din interesse.

Jeg mener for øvrig, på generelt grunnlag, at par i dag prøver for lite å finne sammen igjen ved konflikter. Man burde strekke seg ganske langt for i det minste å prøve å få til en løsning når man har felles barn. Men det skal ikke være et tema i denne tråden.

Håper du gir en liten update etter hvert TS