Skuffa

[Gjest Wacmoc]

Jeg sitter her og er kjempelei meg og skuffa over kjæresten, selv om jeg VET det at det er teit av meg, og at han ikke har gjort noe galt.. Blir helt oppgitt over meg selv..

Han har nettopp fått seg ny jobb. Så det går fra å se han hver dag, til å se han 3 dager i uka, 4 om jeg er heldig. Dette er en stor overgang for meg og er mye fravær fra han. Er ganske avhengi av han med deprisjoner og spiseproblemer fra tidligere som henger igjen fra noen år siden, som "kommer tilbake" når jeg ikke er med han. Med andre ord, jeg spiser ikke. I går spiste jeg en 10-kr burger på mc-ern, og idag har jeg ikke spist noen verdens ting.

Har nå ikke sett han siden lørdag. Det er ikke lenge, tenker vel dere, men det er fryktelig lenge for meg.. Mandag fikk jeg ikke en eneste sms fra han hele dagen hvordan det gikk første dagen på jobb. Jeg blei lei meg og skuffa over at han ikke tenkte på å sende meg en mld og si om han kom hjem på kvelden, eller bare at han elsket meg. Han ringte meg i elve tiden på kvelden, og jeg var lei meg og det endte i krangel hvor han fløy i taket over at jeg blei så lei meg og at han hadde jobbet i 16 timer for å skaffe penger til oss ( vi er ikke samboere ). Både han og meg gadd ikke krangle mer, og sa det at han kom hjem idag. Jeg spørte om han var helt sikker på det, og han sa ja. Jeg er en person som trenger å vite og planlegge ting, og blir fort sint når ikke ting går som det skal..

Blei mye greier, jeg sov nesten ingenting i natt. Hadde fått en sms når jeg våkna, og det var det i hele dag. Kvelden er jo "fortsatt ung" så kan jo være at han ringer, men fått vite av en kompiss av han at han ikke kommer hjem i dag heller pga jobben..

Jeg blir da selvfølgelig kjempeskuffa og lei meg. Hadde kjøpt rosa hotpants, kjøpt sjokolade hvor det står "jeg elsker deg " på til han, og barbert alle kriker og kroker av kroppen min så jeg var fin til han kom hjem. Dette blir da ikke noe av, og jeg er kjempelei meg. Blir også lei meg over at jeg fikk vite at han ikke kom hjem via en kompiss, og ikke av han selv..

Trenger å få banka litt vett i skallen min, jeg har jo ingen "rett" til å bli skuffa. Det er den første uka av jobben hans, og jeg er allerede sliten av at vi ikke er sammen.. HAN kan jo ikke noe for at han må jobbe og ikke får kommet seg hjem, men alikavel lar jeg det jo gå ut over han...

Jeg sliter mye med depresjon fra før av, og jeg er så utrolig redd for at dette vil gjøre alt værre for meg

Aner ikke hva jeg vil med inlegget. bare lufte ting litt tenker jeg, har ikke noen å prate med dette om..

[Glitnir]

Har du jobb eller skole å gå til selv? Tror det er veldig viktig å ikke bli for avhengig av ham, men å ha noe eget å ta seg til.

Ellers så synes jeg jo han kan komme når han lover deg det, men så har han sikkert hundre ting å tenke på med ny jobb også, så som du selv sier bør du nok gi ham noe tid på å komme inn i den.

[Gjest Wacmoc]

Har du jobb eller skole å gå til selv? Tror det er veldig viktig å ikke bli for avhengig av ham, men å ha noe eget å ta seg til.

Ellers så synes jeg jo han kan komme når han lover deg det, men så har han sikkert hundre ting å tenke på med ny jobb også, så som du selv sier bør du nok gi ham noe tid på å komme inn i den.

Ja, har skole, men var der ikke idag. I morgen er jeg ferdig tidlig.

Han er yrkessjåfør forresten. Trodde jeg skrev det i forje innlegg. Og er da veldig variert når og hvor mye han jobber..

[Gjest Gjest]

Du er ALT for avhengig av ham, og du har gjort ham ALT for ansvarlig for dine problemer/din glede/livet ditt.

Ta et STORT skritt tilbake, begynn å sørge for deg selv og bli selvstendig.

Vanskelig? Ja. Til å unngå? Nei.

[Gjest Wacmoc]

Du er ALT for avhengig av ham, og du har gjort ham ALT for ansvarlig for dine problemer/din glede/livet ditt.

Ta et STORT skritt tilbake, begynn å sørge for deg selv og bli selvstendig.

Vanskelig? Ja. Til å unngå? Nei.

Sørge for meg selv kan jeg ikke gjøre på et år ettersom at jeg ikke er myndig, og går på skole. Vet jeg er alt for avhengi av han. Men har hatt det helt jævlig før jeg møtte han. Har møtt ufattelig mye motgang i livet, og etter jeg møtte han fikk han meg til å se lyst på livet. Han gjorde meg lykkelig og fikk meg bort fra et dårlig miljø, og gjorde alt for meg. Han er fantastisk, og jeg trenger han for å være lykkelig.. For han er den eneste som faktisk greier det..

Endret 31. mars 2009 av Wacmoc

[Antoinette]

Hvis han er den du trenger for å være lykkelig så må du jammen ta deg sammen. Din oppførsel er oppskriften på brudd. Jeg leser av hovedinnlegget ditt at du er ALT for avhengig av han.

Du må begynne å spise skikkelig, blodsukkeret ditt må vøre som en jojo med så lavt og uregelmessig inntak av mat, dette påvirker også humøret. Begynn også å stelle pent med deg selv, ikke la legger, armhuler og underliv gro igjen mellom hver gang han kommer ;-) å være velstelt hjelper også på humøret ditt.

Og ikke minst, fokuser på jobben din, ikke sitt å vent på SMS.

[Gjest Wacmoc]

Hvis han er den du trenger for å være lykkelig så må du jammen ta deg sammen. Din oppførsel er oppskriften på brudd. Jeg leser av hovedinnlegget ditt at du er ALT for avhengig av han.

Du må begynne å spise skikkelig, blodsukkeret ditt må vøre som en jojo med så lavt og uregelmessig inntak av mat, dette påvirker også humøret. Begynn også å stelle pent med deg selv, ikke la legger, armhuler og underliv gro igjen mellom hver gang han kommer ;-) å være velstelt hjelper også på humøret ditt.

Og ikke minst, fokuser på jobben din, ikke sitt å vent på SMS.

Jeg klarer ikke bare skru på en knapp også klarer jeg å spise normalt. Dette er noe jeg har sliti med i 7 år, og er vanskelig for meg.

Og armhuler, legger og underliv gror aldri igjen Kommer jo stubber fra en tid til en annen, men barberer meg ca hver 3 dag.

Men ja, er for avhengi.

[Gjest Chosa]

Jeg vet hvordan du har det, for jeg hadde noen av de samme tendensene med min eks en periode... Tanken på at jeg skulle være alene en hel kveld kunne få meg til å begynne å gråte, og følelsen be fruktelig forsterket hvis jeg hadde innstit meg å treffe ham.. Du må rett og slett lære deg å trives alene, og den eneste måten å gjøre det er å være alene.. Det er ikke lett i begynnelsen, men hvis du fortsetter å være så avhengig så kommer han ikke til å orke det i lengden. Kjæresten din skal være en hjelp til å komme deg gjennom ting og han skal støtte deg, men å bli helt avhengig av han det fører ikke noe godt med.. Prøv å løsrive deg fra han, vær med venner og aktivser deg den første perioden.. Det blir mye bedre etter en liten stund, og i starten kan det være vanskelig men jeg lover deg at både du, og han får det mye bedre:)

[Monarabb]

Sier som de andre oppforbi her: Du er alt for avhengig av han!!!

Ta vare på deg selv, kom deg ut med venner, gjør noe nytt, gå deg en tur!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er trist å høre at du har opplevd så mye allerede i ditt liv, ung som du er (sier du er myndig om et år).

Det du trenger er profesjonell hjelp. Tenker da på psykolog etc. Har du undersøkt med fastlegen din om du kan bli henvist? Depresjon og spiseforstyrrelser i så ung alder må du ta tak i, ellers kan du risikere å måtte slite med dette senere i livet også.

Kjæresten din er sikkert vettskremt. Kan tippe han følte seg smigret i starten, siden han er den "eneste som klarer å gjøre deg lykkelig". Men etterhvert som du gir så klart uttrykk for at du er avhengig av han, vil han bli skremt og kanskje føle seg mer som helsearbeider enn kjæreste. Du skyver han bare fra deg på denne måten.

La kjæresten gjøre kjæreste-ting, og få en profesjonell til å ta seg av det psykiske.

Å gjøre seg avhengig av andre for å føle seg lykkelig er skummelt: Hva hvis det skulle bli slutt? Hva skjer med deg da?

Håper det ordner seg for deg. Du er ung og det er ikke din skyld at livet ditt har vært så vanskelig til nå. Men ta tak i det!!!

For å ha sagt det: jeg er mamma selv, og snakker slik jeg hadde villet noen skulle snakke til mine barn hvis de kom i en slik situasjon. Jeg jobber/er utdannet også innen helsevesenet, og har noe erfaring fra psykiatri

[Chakoya]

Jeg foreslår det samme som inlegget over her at du søker professjonell hjelp og begynner å ta tak i problemene med depresjon og spiseforstyrrelser. Det kan virke som du har emosjonelle vansker og som har utviklet seg ut av alt det du har gjennomgått. Jo fortere du griper tak i problemet jo desto bedre vil det bli for deg.

Mange synes det er flaut å søke hjelp, men det er så utrolig mange her ute som folk ikke vet om som går til både det ene og det andre.

Besøk fastlegen din og få en henvisning til psykolog.

Det er noe ventetid hos psykologer, men man kommer igjennom til slutt.

Det er ikke alltid kjæresten klarer å sette seg inn i hva du har og slite med bestandig p.g.a man ikke har nok erfaring og kunnskap om det store og det hele.

Tenk litt på deg selv og jobb med deg selv Det vil nok gjøre forholdet deres godt.

Lykke til

[Gjest LonelyAngel]

Hva om det skulle bli slutt? Hva skal du da gjøre?

Du må bare finne noe å gjøre uten kjæresten din.

Hva gjorde du før du traff han?

[Gjest Wacmoc]

Hei igjen.

Jeg har gått til psykolog i 3 år tidligere, og har "meldt meg" på igjen. Skal på vurderingssamtale på fredag ( måtte starte alt på nytt igjen siden jeg slutta ). Håper det vil hjelpe litt.

Han er ganske avhengi av meg selv, men han MÅ jobbe så han har ikke noe valg. Han kan fort bli gretten om vi ikke ser hverandre på litt, og da jeg var i syden forje sommer i 2 uker holdt han også på å gå på veggen hjemme. Og nei, han er ikke spesiellt flink til å forstå hvordan jeg har det, og hvor vannskelig noen ting kan være. Jeg kan bli kjempesint om vi har planlagt å møtes, men så kommer han 2 timer senere enn avtalt. Bare fordi jeg hater å ikke vite når han kommer, hva vil skal osv. Er sånn med alle egentlig, men mest med han. MÅ planlegge, hele tiden.

Føler meg inmarri teit her jeg ligger i senga nå. Skulle stått opp 6 og dratt på skolen. Var så nedfor at jeg klarte ikke komme meg opp av senga selv om jeg VET jeg bare blir værre av å ikke gjøre noe. Var inmarri nedfør ettersom at jeg fikk tlf av kjæresten igår, han kommer hjem idag, men rekker ikke å se meg fordi han må ut på tur igjen, og er ikke hjemme før fredag eller lørdag. Dette hadde jeg overhode ikke forventa meg, viste han måtte ut på tur igjen, men han fikk meg til å tro at han dro torsdag igjen, slik at jeg fikk èn dag med han.. Blei enda værre, enda lengre nede.. Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre. Må på skolen i morra, da har jeg ikke noe valg. Og fredag har jeg "fri" siden jeg har time på bupa 9, og skolen slutter 12 og er en time unna. Også er det jo påske så jeg får lada batteriene..

Jeg er så utrolig sliten akuratt nå..

[Gjest PeggySue]

Du er altfor avhengig av kjæresten din - og du vet det selv. Det er bra at du iallefall ser dette selv, det betyr at du har en mulighet for å gjøre noe med det. Du skriver at du blant annet er veldig deprimert, det er også bra at du innser.

Jeg lurer litt på hvorfor du sluttet å gå i terapi, syns det er bra at du har ordnet en ny time, jeg tror du har godt av å snakke med noen som har greie på depresjon og psykiske problemer.

Jeg er selv deprimert fra tid til annen, kan gå en måned å føle meg bra - for så å være lei meg og vanskelig i to uker, det er ikke bra. Det som hjelper for meg er å tenke positivt (klisjè) og å lage planer. Jeg er veldig opptatt av kontroll og planlegging og det hjelper meg i hverdagen. Tips fra meg til deg:

* Kjøp deg en filofax med god plass til hver dag.

* Lag ukeplan med måltider for hver dag, hva du skal ha til frokost, lunsj, middag og kvelds. Handle stort, slik blir det lettere å lage middag osv. Du slipper å dra i butikken og være kreativ hver dag.

* Finn fram noe musikk som gjør deg lettere til sinns og ta med deg mp3 spilleren på gåtur/joggetur. Gå en halvtime hver dag - bevegelse/trim gjør deg gladere.

* Spis regelmessig (tips ovenfor), mindre godis. Sukker gjør at du får mer ustabilt humør.

* Omega-3, det skal visstnok være en sammenheng mellom avtagende depresjon og omega-3

* Snakk med kjæresten din og lag noen regler, hvis du forklarer han på en rolig og avbalansert måte at du er avhengig av at han holder avtaler. Velg et tidspunkt der du ikke er sint eller i ubalanse.

Lag noen enkle avtaler som f.eks at han sender en melding hver dag han er på jobb, slik at du vet at alt er bra.

Fortell han at det er viktig at han sier i fra hvis det blir endring i avtalene deres, på den måten slipper du å skape høye forventninger og bli skuffet

Ellers syns jeg at du skal snakke med han om at du prøver å få det bedre og at du vet at du noen ganger reagerer litt mye på ting som han ser på som småting.

Du bør også tenke på å finne ting du trives med på egenhånd, at du ikke er myndig er ingen grunn til at du ikke kan ta ansvar for ditt eget velvære og liv. Det er flott at du er lykkelig med kjæresten din, men du blir rett og slett nødt til å innse at han ikke er ansvarlig for deg og ditt. Han er helt sikkert veldig glad i deg, men du kan ikke gjøre han ansvarlig for hvordan du har det.

Håper det hjelper litt, lykke til:)

[Hilde Christina]

Som de andre her sier, du er nødt til å stable deg på beina ALENE. Det å være så avhengig av et annet menneske er farlig, du er nødt til å skaffe deg hjelp slik at du lærer deg til å være avhengig av kun èn person; deg selv.

Greit at du sliter, det har jeg full forståelse for.. men å se at du skriver at det kommer til å bli verre fordi han jobber er noe frustrerende. Du kan ikke forvente at han skal hjelpe deg ut av dette, det er det kun du som kan.

Til dere som skriver at "Du må begynne å spise skikkelig..", selvfølgelig er det ikke så enkelt og hun vet jo dette selv uten at hun klarer å endre på det bare ved å tenke at hun må.

Skaff deg hjelp og det fort.

[Gjest Wacmoc]

Du er altfor avhengig av kjæresten din - og du vet det selv. Det er bra at du iallefall ser dette selv, det betyr at du har en mulighet for å gjøre noe med det. Du skriver at du blant annet er veldig deprimert, det er også bra at du innser.

Jeg lurer litt på hvorfor du sluttet å gå i terapi, syns det er bra at du har ordnet en ny time, jeg tror du har godt av å snakke med noen som har greie på depresjon og psykiske problemer.

Jeg er selv deprimert fra tid til annen, kan gå en måned å føle meg bra - for så å være lei meg og vanskelig i to uker, det er ikke bra. Det som hjelper for meg er å tenke positivt (klisjè) og å lage planer. Jeg er veldig opptatt av kontroll og planlegging og det hjelper meg i hverdagen. Tips fra meg til deg:

* Kjøp deg en filofax med god plass til hver dag.

* Lag ukeplan med måltider for hver dag, hva du skal ha til frokost, lunsj, middag og kvelds. Handle stort, slik blir det lettere å lage middag osv. Du slipper å dra i butikken og være kreativ hver dag.

* Finn fram noe musikk som gjør deg lettere til sinns og ta med deg mp3 spilleren på gåtur/joggetur. Gå en halvtime hver dag - bevegelse/trim gjør deg gladere.

* Spis regelmessig (tips ovenfor), mindre godis. Sukker gjør at du får mer ustabilt humør.

* Omega-3, det skal visstnok være en sammenheng mellom avtagende depresjon og omega-3

* Snakk med kjæresten din og lag noen regler, hvis du forklarer han på en rolig og avbalansert måte at du er avhengig av at han holder avtaler. Velg et tidspunkt der du ikke er sint eller i ubalanse.

Lag noen enkle avtaler som f.eks at han sender en melding hver dag han er på jobb, slik at du vet at alt er bra.

Fortell han at det er viktig at han sier i fra hvis det blir endring i avtalene deres, på den måten slipper du å skape høye forventninger og bli skuffet

Ellers syns jeg at du skal snakke med han om at du prøver å få det bedre og at du vet at du noen ganger reagerer litt mye på ting som han ser på som småting.

Du bør også tenke på å finne ting du trives med på egenhånd, at du ikke er myndig er ingen grunn til at du ikke kan ta ansvar for ditt eget velvære og liv. Det er flott at du er lykkelig med kjæresten din, men du blir rett og slett nødt til å innse at han ikke er ansvarlig for deg og ditt. Han er helt sikkert veldig glad i deg, men du kan ikke gjøre han ansvarlig for hvordan du har det.

Håper det hjelper litt, lykke til:)

Tusen takk for gode tips

Som de andre her sier, du er nødt til å stable deg på beina ALENE. Det å være så avhengig av et annet menneske er farlig, du er nødt til å skaffe deg hjelp slik at du lærer deg til å være avhengig av kun èn person; deg selv.

Greit at du sliter, det har jeg full forståelse for.. men å se at du skriver at det kommer til å bli verre fordi han jobber er noe frustrerende. Du kan ikke forvente at han skal hjelpe deg ut av dette, det er det kun du som kan.

Til dere som skriver at "Du må begynne å spise skikkelig..", selvfølgelig er det ikke så enkelt og hun vet jo dette selv uten at hun klarer å endre på det bare ved å tenke at hun må.

Skaff deg hjelp og det fort.

Vet det er dumt av meg å la han ha "ansvar" for min lykke. Er ikke noe jeg helt klarer å styre.. Han er den eneste som gjør meg glad og han har hjulpet meg så mye. Og da er det lett å tenke at jeg ikke klarer meg uten han, og da blir jeg sittende på rævva hjemme og deppe.. :/

[Hilde Christina]

Vet det er dumt av meg å la han ha "ansvar" for min lykke. Er ikke noe jeg helt klarer å styre.. Han er den eneste som gjør meg glad og han har hjulpet meg så mye. Og da er det lett å tenke at jeg ikke klarer meg uten han, og da blir jeg sittende på rævva hjemme og deppe.. :/

Les det du skriver en gang til. Han er den eneste som gjør deg glad.... Noe som gjør at du tenker at du ikke klarer deg uten ham, noe som gjør at du blir sittende hjemme fremfor å finne flere ting eller mennesker som gjør det glad.

Ond sirkel, på tide å løfte på rumpa og finne på ting

[Gjest Wacmoc]

Les det du skriver en gang til. Han er den eneste som gjør deg glad.... Noe som gjør at du tenker at du ikke klarer deg uten ham, noe som gjør at du blir sittende hjemme fremfor å finne flere ting eller mennesker som gjør det glad.

Ond sirkel, på tide å løfte på rumpa og finne på ting

Sant det.. Huff.. Skal ut etterpå da, skal ta med meg bikkja til søstra mi. Så det er da noe!

[Gjest Gjest_norge_*]

Ja, den som kunne vært 18år igjen. Husker selv slitet med hormoner, følelser og generell uerfarenhet som egentlig betydde ingenting. Rart å tenke tilbake på slike bagateller, hehe..