Hva er din "hemmelighet" ?

[AnonymBruker]

Jeg løy om alt mulig på undomsskolen...og folkehøyskolen.

Innerst inne håper jeg at folk har glemt det.....det var sånne rare løyner for å fremheve meg selv...

Men innerst inne vet jeg at de nok husker det ennå og synes jeg var UTROLIG rar.

Jeg løy om kjærester jeg hadde hatt, at jeg egentlig var adoptiv...ja, alt mulig rart...

*gremmes*

[AnonymBruker]

Som 5-6 åring prøvde jeg og søskenbarnet mitt å "lage barn" med min tre år eldre bror.

Vi har ikke snakket om det siden, men han må da huske det, han som var tre år eldre enn oss. Jeg håper det aldri, aldri kommer frem i lyset.

Etter at jeg har flyttet hjem etter 8 år borte er jeg redd for å gå på nærbutikken hjemme å handle.

Fordi jeg "har vokst meg pen" og slanket bort 30 kg og alle har snakket om hvor pen jeg har blitt, men det er bare sminken og klærne som gjør at jeg ser pen ut.

Jeg føler jeg MÅ prestere og MÅ være like tynn hele tiden slik at folk ikke skal snakke om meg bak min rygg.

Jeg bruker hold in strømpebukse hver eneste dag og er redd for å ta den av. Ingen vet det. Ikke akkurat lett på sommeren..

Jeg er avhenging av oppmerksomhet og flørter med gutter jeg vet er intrisert i meg som jeg ikke er intrisert i.

Det jeg skammer meg mest over i livet er at jeg slo en gutt med flat hånd i ansiktet i en barnegruppe jeg var leder i. Jeg gråt i over en time etterpå. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle slå et barn, og er fortsatt skremt over at jeg kunne gjøre det..

Har jobbet i flere barnehager og har barnetekke som lyser lang vei..

[AnonymBruker]

Som 5-6 åring prøvde jeg og søskenbarnet mitt å "lage barn" med min tre år eldre bror.

Vi har ikke snakket om det siden, men han må da huske det, han som var tre år eldre enn oss. Jeg håper det aldri, aldri kommer frem i lyset.

Etter at jeg har flyttet hjem etter 8 år borte er jeg redd for å gå på nærbutikken hjemme å handle.

Fordi jeg "har vokst meg pen" og slanket bort 30 kg og alle har snakket om hvor pen jeg har blitt, men det er bare sminken og klærne som gjør at jeg ser pen ut.

Jeg føler jeg MÅ prestere og MÅ være like tynn hele tiden slik at folk ikke skal snakke om meg bak min rygg.

Jeg bruker hold in strømpebukse hver eneste dag og er redd for å ta den av. Ingen vet det. Ikke akkurat lett på sommeren..

Jeg er avhenging av oppmerksomhet og flørter med gutter jeg vet er intrisert i meg som jeg ikke er intrisert i.

Det jeg skammer meg mest over i livet er at jeg slo en gutt med flat hånd i ansiktet i en barnegruppe jeg var leder i. Jeg gråt i over en time etterpå. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle slå et barn, og er fortsatt skremt over at jeg kunne gjøre det..

Har jobbet i flere barnehager og har barnetekke som lyser lang vei..

[AnonymBruker]

Som 5-6 åring prøvde jeg og søskenbarnet mitt å "lage barn" med min tre år eldre bror.

Vi har ikke snakket om det siden, men han må da huske det, han som var tre år eldre enn oss. Jeg håper det aldri, aldri kommer frem i lyset.

Etter at jeg har flyttet hjem etter 8 år borte er jeg redd for å gå på nærbutikken hjemme å handle.

Fordi jeg "har vokst meg pen" og slanket bort 30 kg og alle har snakket om hvor pen jeg har blitt, men det er bare sminken og klærne som gjør at jeg ser pen ut.

Jeg føler jeg MÅ prestere og MÅ være like tynn hele tiden slik at folk ikke skal snakke om meg bak min rygg.

Jeg bruker hold in strømpebukse hver eneste dag og er redd for å ta den av. Ingen vet det. Ikke akkurat lett på sommeren..

Jeg er avhenging av oppmerksomhet og flørter med gutter jeg vet er intrisert i meg som jeg ikke er intrisert i.

Det jeg skammer meg mest over i livet er at jeg slo en gutt med flat hånd i ansiktet i en barnegruppe jeg var leder i. Jeg gråt i over en time etterpå. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle slå et barn, og er fortsatt skremt over at jeg kunne gjøre det..

Har jobbet i flere barnehager og har barnetekke som lyser lang vei..

[AnonymBruker]

Jeg har forferdelige problemer med små "bagateller" iforhold til kroppen min.

Jeg får stadige komplimenter og "misunnelige" bemerkninger i forhold til kroppen min, og jeg smiler og sier takk. Men alt dette overskygges av det faktum at av jeg har cellulitter på baksiden av lårene, og at det ene brystet er noe større enn det andre.

Jeg blir helt forferdelig lei meg når jeg ser meg selv i speilet, og er livredd for at mine fremtidige romantiske interesser skal miste interessen når de legger merke til mine skavanker. Jeg er ikke "selvopptatt" på noe som helst annet område, men dette er altoppslukende.

Jeg lider av emetofobi - en ekstrem frykt for kvalme og oppkast. dette har resultert i at jeg har blitt veldig usosial, for å slippe å dra ut blant mennesker der jeg risikerer å bli smittet av noe. istede for å unnskylde meg med dette, lyver jeg og sier jeg har andre planer.

[JuneD]

Skulle ønske jeg kunne hatt anoreksia, eller bulimi

Da hadde jeg vært tynn

Men er for glad i snop heldigvis

Og hater å spy

Hei hei hei! Ikke si at du vil ha anoreksi eller bulimi. Begge deler er en forferdelig sykdom som dreper! Og da snakker jeg ikke om at man dør av den, nei, den dreper ditt sosiale liv, dine penger, din kropp, dine tanker, din familie, ALT. Ingenting blir bedre om du får en sykdom til! Du har depresjon, det er en sykdom. Får du spiseforstyrrelser i tillegg, da har du TO sykdommer. Og spiseforstyrrelse er ti ganger så vanskelig å komme ut av som depresjon er! Tro meg - jeg vet.

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg ikke fortjener partneren min, at jeg gjør livet han verre ved at vi er sammen og jeg tenker på hvor fint han kunne hatt det hvis han ikke hadde vært sammen med meg men en annen. Tenker på å "slippe han fri" snart.

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å bli gjennomskuet.

Selv om jeg tror jeg har bedre selvinnsikt og menneskekunnskap enn de fleste.

Har vært rusfri 7 år etter 8 år som heroinmisbruker. Ingen på jobben vet noe.

Jeg har sittet i fengsel for dop og underslag. Jeg stjal alt jeg hadde lyst på fra jeg var 12 - 16 år..

[AnonymBruker]

- alle tror jeg var bare jomfru til jeg var 17, sannheten er 19.

- er misunnelig på mine halvsøsken som har veldig bra jobber og mange venner

- dårlig selvtillit, tror at alle syns jeg er kjedelig og ikke liker meg

- redd for mørket og kan kvie meg for å gjøre ting med venner hvis jeg vet at jeg må ut i mørket

- kan av og til være litt utspekulert selv om folk ser på meg som altfor snill og uskyldig

[AnonymBruker]

Jeg er redd for at mannen min skal gå fra meg.

Jeg har bare noen få venner egentlig, og de treffer jeg ikke så veldig ofte.

Jeg har slitt med depresjoner mesteparten av livet etter barneskolen, og vært til 2 psykologer som begge har sagt at de ikke tror jeg har problemer de egentlig kan hjelpe med.

Jeg er overvektig og trøstespiser.

Jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer å samle meg nok til å ta ferdig videregående og studere noe. Er egentlig smart og flink, men det hjelper ikke når jeg ikke klarer å gå på skolen.

Jeg synes mora mi er ei bitch, og snakker med henne så sjeldent som mulig. Jeg hater foreldrene hennes og hennes søsken. Jeg skulle ønske stemoren min var moren min.

Jeg føler meg mislykket for at jeg ikke har tatt lappen enda.

[AnonymBruker]

Oi, jeg har mange! Her er noen...

* Jeg har egentlig ingen nære venner, kun folk jeg snakker med på skole og jobb og fester med.

* Jeg var jomfru til jeg var 19 og syns det var veldig flaut, men nå er jeg stolt av det.

* Jeg har hele livet vært redd gutter, tør ikke være med dem og snakke med dem. Blir anspent og greier ikke være vanlig sosial med dem. De senere årene har det gått bedre pga alkohol og fordi gutter tar kontakt pga mitt utseende. Mistanke om sosial angst.

* Føler ingen egentlig liker meg, sliter med å knytte bånd og relasjoner. Føler folk syns jeg er merkelig og klønete. Blitt mobbet før, det skjemmes jeg av og holder hemmelig.

* Jeg har stjålet fra jobben min og skjemmes ikke.

* Jeg liker ekle lukter som svette.

* Har tatt abort, det vet kun min ex og min mor.

* Er ekstremt opptatt av eget utseende, føler det er mitt sterke kort i møte med omverdenen.

* Suger i å konfrontere folk, bærer heller ting inni meg istedenfor å si fra. Sier heller opp jobben, enn å si fra om ting. Rømmer fra ubehageligheter.

* Syns selv jeg har en deilig kropp og er veldig intelligent.

* Er overfølsom ovenfor tekstiler. Greier feks ikke gå med ull, fleece, stoff som er ekkelt på en eller annen måte (for mykt, for stivt). Lue er uaktuellt.

* Onanerer flere ganger til dagen, men får aldri orgasme med kjæresten.

* Liker bedre dyr enn mennesker.

* Syns det er kjedelig å snakke med folk, liker meg bedre alene, men prøver å skjule det i håp om å virke mest mulig normal.

* Er rasist på mange områder.

* Ser ned på mange, feks uintelligente folk. Har mye fordommer.

Nå tør jeg ikke skrive mer:p

[AnonymBruker]

Oi! Sistnevnte har jeg mange likheter med:

* Jeg har egentlig ingen nære venner, kun folk jeg snakker med på skole og jobb og fester med.

* Jeg har hele livet vært redd gutter, tør ikke være med dem og snakke med dem. Blir anspent og greier ikke være vanlig sosial med dem. De senere årene har det gått bedre pga alkohol og fordi gutter tar kontakt pga mitt utseende. Mistanke om sosial angst.

* Føler ingen egentlig liker meg, sliter med å knytte bånd og relasjoner. Føler folk syns jeg er merkelig og klønete.

* Liker bedre dyr enn mennesker.

* Syns det er kjedelig å snakke med folk, liker meg bedre alene, men prøver å skjule det i håp om å virke mest mulig normal.

* Er rasist på mange områder.

I tillegg:

* Jeg lyver mye for å unngå sosiale sammenhenger.

* Katastrofer rundt om i verden går ikke inn på meg (krig, flom, jordskjelv ol), men om 100 griser brenne inne i et fjøs kan jeg gråte i timesvis.

*Faren min mishandlet meg i mange år da jeg var liten. Kun mamma vet om det.

* Jeg elsker Hannah Montana og andre Disneykanal-filmer.

[AnonymBruker]

* Føler ingen egentlig liker meg, sliter med å knytte bånd og relasjoner. Føler folk syns jeg er merkelig og klønete.

* Jeg har stjålet fra jobben min og skjemmes ikke.

* Jeg liker ekle lukter som svette.

* Suger i å konfrontere folk, bærer heller ting inni meg istedenfor å si fra. Sier heller opp jobben, enn å si fra om ting. Rømmer fra ubehageligheter.

* Liker bedre dyr enn mennesker.

* Syns det er kjedelig å snakke med folk, liker meg bedre alene, men prøver å skjule det i håp om å virke mest mulig normal.

* Ser ned på mange, feks uintelligente folk. Har mye fordommer.

* Jeg lyver mye for å unngå sosiale sammenhenger.

* Katastrofer rundt om i verden går ikke inn på meg (krig, flom, jordskjelv ol), men om 100 griser brenne inne i et fjøs kan jeg gråte i timesvis.

Kopierte disse fra ulike innlegg, var veldig "meg".

Kan også legge ti:

* Har tatt vare på passordet til eksen min. En periode etter bruddet sjekket jeg mail og FB'en hans.

* Liker ikke familien til min samboer særlig godt, syns de er en gjeng kaklende høns.

* Jeg skulle ønske jeg mistet jobben, kjeder meg og trenger et påskudd for å få en ny start, men jeg er for feig...

[AnonymBruker]

Jeg kom på en ting til.

Jeg har hatt sex med to på jobben med kun 1 måneds mellomrom. Den ene vet alle om, den andre vet kun 2 om (men stor sjanse for at alle vet det, men ikke sier noe). Derfor ser folk på jobben meg som løs, selv om jeg kun har hatt 2 kjærester + 1 ONS utenom.

[AnonymBruker]

Jeg er "på vei" til å bli den andre kvinnen. Bare sms hittil, men dette håper jeg faktisk utvider seg. For fy så sjarmerende og kjekk mann. Det er 20 år mellom oss. Vi jobber sammen. Har sendt masse frekke sms i dag, og det kribler i maven min av å vite at jeg får han til å føle seg ung igjen:)

[AnonymBruker]

Jeg skjuler hvor sjalu og usikker jeg kan bli ovenfor min kjære fordi jeg ikke vil virke gal.

jeg har i alle år jeg bodde hjemme likt det best om min mor skulle ut på noe, for da kunne jeg slappe av uten at hun kjeftet eller kommenterte noe.

Jeg har fordommer mot overvektige selvom jeg veier 150 kg selv.

Jeg har det psykisk vanskelig og er veldig deperimert for tiden, bare legen min vet det.

Jeg unngår og studere videre pga tvangstanker

Jeg hater når mennesker ikke har selvironi

Mennesker med små problemer, mikroskopiske problemer - som blåser disse opp når det finnes verre ting i verden, går meg på nervene.

[AnonymBruker]

Tidlige KGB.

Hadde ikke sex før jeg var 29.

[AnonymBruker]

- jeg er jevnlig forelsket i andre enn mannen min

- disse andre er menn jeg jobber sammen med, eller gutter jeg underviser (jeg er 23, de er 10. klassinger)

- jeg fantaserer vanvittig ofte om sex, og da med overfornevnte kandidater

- jeg vurderer med jevne mellomrom å skilles fra mannen min for å bli sammen med en ex, men etter en stund blir jeg forelska i mannen min igjen

- jeg har stjålet fra kassa på jobben min, da jeg jobbet på butikk.

- jeg misliker de fleste av vennene mine, og vil egentlig heller være alene når jeg møter dem.

- da jeg var yngre løy jeg til vennene mine og sa at pappa mishandlet meg

- jeg har ikke prøvd så mye div narkotika som det jeg sa at jeg gjorde da jeg var yngre)

- jeg tror jeg skal klare meg rimelig greit om mannen min dør, men det blir selvsagt veldig trist for barnet mitt.

Jeg er en ond person, viser det seg. Men jeg ser ut som verdens mest troskyldige, intelligente og pliktoppfyllende person.

[Gjest Helene_Mari]

- Jeg liker ikke muslimer

- Jeg er redd for å dø alene

- Jeg har sosial angst

- Den ene dagen ønsker jeg å være død, mens den andre skjelver jeg av å tenke på det

- Er deprimert og suicidal

- Tør ikke få barn da jeg er redd han/hun skal bli mobber/mobbeoffer

- Ville ikke hatt ork til å tatt vare på et sterkt utviklingshemmet barn, og ville nok plassert h*n bort på en institusjon så jeg slapp å ha noe med h*n å gjøre

- Jeg takler ikke at folk stirrer på meg eller ler i nærheten av meg, for da tror jeg at de gjør narr av meg.

- Har bare fullført ungdomsskolen ,og kommer aldri til å ta mer utdannelse da jeg er LIVREDD for å dra tilbake på skolebenken

Puff, godt å få det ut

[AnonymBruker]

Jeg føler ikke at mennesker på min egen alder gir meg så mye, og det har jeg aldri følt.

Snakker best med folk som er mer enn dobbelt så gammel som meg.

Jeg ser ned på/mister respekten for mennesker som snakker stygt om andre, da dette kun er et uttrykk for dårlig selvtillit, og lite annet. Får aldri respekten for de tilbake.

Jeg vet ikke om jeg ønsker meg barn. Tør ikke tenke på det å ha ansvaret for et lite liv, jeg er livredd for at det lille barnet ikke skal ha det bra. Jeg føler meg alt for følsom og bekymret til å egne meg som forelder.

Jeg trodde jeg ville miste min kjære hvis jeg ikke ville ha barn, så jeg ga uttrykk for at dette ønsket jeg meg selvfølgelig.

Hvorpå han forteller at han ikke er sikker på at han noen gang vil ha - og ikke vil ta fra meg muligheten til det. Han forlot meg.