Gå til innhold

Å akseptere/leve med migrene


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg er 21 år og har hatt migrene nå i 8 år. Jeg er så heldig å ha en fastlege som virkelig gjør alt for at jeg skal ha det bra uansett hva som feiler meg, så han er kjempe flink til å henvise meg til spesialister.

De første 4 årene jeg hadde migrene var jeg mye på sykehuset på kontroller for å se om jeg hadde gjort noe fremgang med alle medisinene jeg hadde prøvd. Hver gang jeg var til kontroll fikk jeg en ny lege som måtte høre hele historien min på nytt, og utføre sine egne undersøkelser. Medisinene jeg fikk hjalp ikke og bivirkningene var et helvete. Jeg ble lei, og siste gangen jeg var på kontroll sa jeg at jeg ikke hadde kjent migrenen. Veldig dumt gjort av meg siden karakterene min på videregående ble dårligere og dårligere grunnet konsentrasjonsvansker, og jeg sliter enda med å få tatt en egentlig kjempe enkel eksamen, så jeg kan videreutedanne meg.

Jeg vet at jeg får migrene ved sterkt lys/lyd, og jeg mistenker at jeg også får det av lite søvn og stress.

Men selv om jeg har utrolig kraftige anfall, er jeg alltid på jobb og med venner. Jeg lar ikke migrenen ta knekken på meg i det hele tatt. Det var en gang rett før jul jeg måtte gå hjem fra jobb, og da var det så ille at jeg ikke kunne se og endte opp med å løpe på do for å spy. Det eneste som hjelper meg der og da er å sove, selv om smertene er der når jeg våkner også.

Jeg kan ikke huske sist jeg ikke hadde vondt i hodet.. av og til registrerer jeg ikke lengre hodepinen i hverdagen for jeg er så vandt til å leve med den. Jeg orker å være på jobb, men jeg vil helst slappe av etter jobb helt til jeg legger meg.

Og det irriterer at feks foreldrene mine har begynt å tro at det bare er en unnskyldning til ikke å hjelpe til med noe i huset, men jeg prøver jo så godt jeg kan de dagene det ikke er som verst.

Jeg har unsett nå funnet ut jeg ikke orker mer av den, og føler meg super klar til å prøve nok en gang å bli kvitt den!

Videoannonse
Annonse
Gjest Jente38
Skrevet

Jeg lider også av migrene. Til de grader at jeg besvimer, kaster opp og er dårlig i 2-3 dager etter hvert anfall. Anfallene kommer i forbindelse med perioder med mye stress eller homonelle forandringer (f.eks ved mensen). Jeg gikk på Maravan med sluttet pga bivirkninger. Har heldigvis ingen matvarer som -i mitt tilfelle- trigger anfall. Har god oppfølging fra fastlegen.

Eksen min forstod ikke hvor syk man blir av et migreneanfall og jeg fikk høre mange sårende kommentarer fra ham. Jeg har også periodevis hatt sykefravær fra jobben pga migrene og oppkast. De kollega som sliter med det selv forstår hvordan det er. Andre som ikke lider av det, aner ikke hvor ille det er.

Jeg har prøv både akupunktur (jeg måtte slutte med det. Fikk bivirkeninger i form av ekstem kvalme og oppkast etter en nåle-session) og annet helsekost piller (uten nevneverdig forbedring).

Gjest heldig grisen
Skrevet

Jeg har litt erfaring med migrene,men er ingenting mot det dere prater om.Jeg vil bare komme med noen opplevelser jeg har hatt med migrenen.For noen år siden fikk jeg migrene på jobb hver fredag pga fysisk stress og dårlige spisevaner tror jeg.Hver gang jeg fikk migrene frem provoserte jeg oppkast med finger i halsen og spydde meg helt tom,og ble helt god.Dette har jeg gjort mange ganger og hver gang virket dette "trikset".Lurte på om noen har erfaring med dette?.Jeg har den største sympati for alle dere som har migrene.Jeg er en av de heldige som ikke lenger har migrene,har ikke hatt det på mange år nå.Hilsen heldig grisen mann på 43år.

Gjest lever med migrene
Skrevet

Jeg har hatt migrene og hodepine så lenge jeg kan huske. Har vokst opp med sykdommen og på den måten lært meg å leve med den. Jeg har vel egentlig ganske mye migrene, men det styrer på ingen måte livet mitt. Nå er jeg heldig på en måte, som har funnet medisiner som hjelper under anfall, enten dempende eller som stopper. Smerten i seg selv har jeg og blitt så pass vant til at jeg fint kan fungere med venner, familie og på jobb. Har lite fravær. Klart det er ikke alltid like lett å planlegge ting, jeg må ofte ta forbehold om formen. Men jeg er åpen om dette, så ingen tar seg nær av et avbud fra meg pga migrene.

Jeg for min del har få kjente triggere, men vet om noen. De unngår jeg, eller har funnet måter å reduserer.

Skrevet

Meditasjon og det som kalles for mindfulness based stress reduction og mindfulness er suverent på å:

1) redusere en hver form for smerte i seg selv (skaper sterkt utskillelse a vsmertelindrende stoffer etc.)

2) Reduserer sterkt smerter forbundet med hodepinne og vil dermed kunne redusrere/eliminere spenningshodepiner og dempe mange former for migrene, mens noen former for migrene er så lite koblet til spenninger at effekten på det området er lav, men du har alikevel faktor 1)

3) redusere/elimenere hvorvidt man oppelver det å ha smerte som et nevneverdig problem. Faktisk vil meditasjon kunne endre opplevelsen av smerte slik at den blir til et slags nøytralt fenomen man bare observerer. Jeg opplever dette stadig i meditasjon når jeg for grusomme smerter i bena etter en stund og etter litt mere meditasjon oppelver smerten som irrelevant eller helt grei enda den er sterk. Shinzen young forklarer dette meget klart her:

http://www.shinzen.org/shinsub3/artPain.pdf

4) Meditasjon vil også være en måte for en person som ellers har lav livskvalitet på grunn av smerte til å øke sin generelle livskvalitet kraftig jfr. for eksempel studiene som har vist voldsomt mye større aktivitet i "lykkesentrene" i hjernen til folk som mediterer enn andre.

Mye av det samme kan sies om yoga men i forhold til smerter er meditasjon i utgangspunktet klart best. Det finnes forøvrig veldig gode yogaprogrammer for å redusere migrene. Søk rundt på nettet og prøv å finn noe som er delvis basert på Iyengar og bruker en del hjelpemidler/props slik som belter og blokker. Gå på et kurs for å lære teknikken ok og gjør så dette programmet hjemme.

Forøvrig vil jeg sterkt annbefalle deg cranio sacral terapi (verkstedet.no eller andre steder).

Akkupunktur kan ogsp lindre smerter ved migrene i moderat grad og ellers stryker psyke/livskvalitet

Gjest Gjest_Litago_*
Skrevet

Jeg begynte nesten å grine av innlegget ditt! Jeg har hatt migrene i flere år, men ikke på langt nær så ille som du har det. En gang i uka i gjennomsnitt, en sjelden gang i blant varer den i 3 døgn og da holder jeg på å bli gal!!!

Jeg leste om noen som drar til Sverige og kjøper Treo, det er visstnok reseptfritt og har hjulpet flere mot migrene. Jeg har nettopp hørt om det, men skal prøve å få tak i det selv. Alt er verdt å prøve. Og som du sier: fastlegene kan ikke så mye om migrene. Jeg kan telle på to hender hvor mange alternative behandlingsmetoder jeg har prøvd. Nå går jeg til kiropraktor OG akupunkutør, de samarbeider om å prøve å få meg frisk. Samtidig prøver jeg å holde meg unna sukker og kumelkprodukter, samt hvete/gluten. Så får vi se om det gjør at jeg får sjeldnere migrene.

Det er fælt å si det, men det er faktisk litt godt å høre at andre også har migrene. Kjenner ingen som har det(ikke så ofte som meg hvertfall), og man føler seg ikke så alene da man hører om andre... Selv om jeg ikke unner noen å ha det. Tror man må ha hatt det selv for å forstå hva slags helvete det er.

Fører matdagbok slik at jeg kan sjekke om det er noe der som trigger, ellers er det syklusrelatert også. Sjokolade kan kanskje ha en innvirkning hos meg, selv om jeg ikke helt har greid å finne ut av det ennå.

Til alle som har migrene der ute: du er ikke alene!!! Det er faktisk litt trøst i det:) Man må bare prøve å tilrettelegge livet sitt så godt man kan og håpe man vokser det av seg eller et eller annet... Håper jeg ikke må leve med det resten av livet hvertfall.

Hilsen Litago

Gjest Gjest_Litago_*
Skrevet

Dette var svar til Blåklokke (31.03.09).. Ikke gjort dette før jeg!:)

Ha en fin migrenefri dag!!!:)

Jeg begynte nesten å grine av innlegget ditt! Jeg har hatt migrene i flere år, men ikke på langt nær så ille som du har det. En gang i uka i gjennomsnitt, en sjelden gang i blant varer den i 3 døgn og da holder jeg på å bli gal!!!

Jeg leste om noen som drar til Sverige og kjøper Treo, det er visstnok reseptfritt og har hjulpet flere mot migrene. Jeg har nettopp hørt om det, men skal prøve å få tak i det selv. Alt er verdt å prøve. Og som du sier: fastlegene kan ikke så mye om migrene. Jeg kan telle på to hender hvor mange alternative behandlingsmetoder jeg har prøvd. Nå går jeg til kiropraktor OG akupunkutør, de samarbeider om å prøve å få meg frisk. Samtidig prøver jeg å holde meg unna sukker og kumelkprodukter, samt hvete/gluten. Så får vi se om det gjør at jeg får sjeldnere migrene.

Det er fælt å si det, men det er faktisk litt godt å høre at andre også har migrene. Kjenner ingen som har det(ikke så ofte som meg hvertfall), og man føler seg ikke så alene da man hører om andre... Selv om jeg ikke unner noen å ha det. Tror man må ha hatt det selv for å forstå hva slags helvete det er.

Fører matdagbok slik at jeg kan sjekke om det er noe der som trigger, ellers er det syklusrelatert også. Sjokolade kan kanskje ha en innvirkning hos meg, selv om jeg ikke helt har greid å finne ut av det ennå.

Til alle som har migrene der ute: du er ikke alene!!! Det er faktisk litt trøst i det:) Man må bare prøve å tilrettelegge livet sitt så godt man kan og håpe man vokser det av seg eller et eller annet... Håper jeg ikke må leve med det resten av livet hvertfall.

Hilsen Litago

Hei!

Jeg leser med smerte innlegget ditt, jeg kunne likegodt ha skrevet alt sammen selv. Men forskjellen mellom oss er at jeg har hatt migrene i 28 år.

Jeg vet ikke om jeg akkurat kan være til å mye hjelp, men jeg skal gjøre så godt jeg kan for å fortelle om hvordan jeg har det og hvordan jeg overlever med min migrene.

Jeg er såkalt kronisk migreniker, d.v.s. at man har hatt minst 14 dager med migrene hver måned i løpet av de siste tre månedene. Og dette kravet har jeg oppfylt med stor margin i mange, mange år.

Jeg håper at du har funnet en flink spesialist, en nevrolog? Det er ganske utrolig hvor lite fastlegene vet om migrene, så du må stå på for å få skikkelig hjelp. Og alle migrenepasienter er forskjellige, så det beste du kan gjøre er å kartlegge livet ditt så godt du kan og gjøre dine egne erfaringer (dessverre).

Og nå litt praktisk:

Mat: Det er lurt å skrive ned hva du spiser og skrive ned hvordan hodet ditt reagere på dette. En ting er sikkert, snop er gift for de fleste migrenikere! Sukker er en av de verste fiendene, e-stoffer og søtningsmidler likedan. Av søtningsmiddel er apartsan den verste (finnes i Pepsi Max). Så prøve å ligge unna søtsaker. Prøv heller å vaske noen gulrøtter, selleristenger, frukt el. likn. og ha det fremme på kjøkkenbenken så det er lett tilgjengelig. Andre matverstinger er ost, rødvin, sitrusfrukter, kina-krydder og veldig moden frukt. Og de fleste migrenikere tåler ikke å være sultne. Jeg må ha mat hver tredje time og har alltid niste og litt vann med meg når jeg skal ut. Huff, mye av dette vet du vel, men jeg tar det med som en del av min egen erfaring.

Søvn: Rutiner er viktig, dessverre. Jeg må legge meg halv elleve hver kveld, og migrenen gjør ikke forskjell på en tirsdag eller en nyttårsaften. Er jeg sent oppe, må jeg betale for det med migrene. Og det er smart å stå opp til samme tid hver dag, lørdag og søndag også. Hvile er også viktig, har jeg gått en tur eller gjort noe annet praktisk, prøver jeg å ta en time med fullstendig ro etterpå slik at hodet får roet seg litt.

Stress: Er en hyppig migrenetrigger. Det er ikke lett å regulere stressfaktorene i livet ditt, men en må prøve så godt en kan. Har du mennesker rundt deg som suger energi av det? Er det nødvendig å jobbe så mye overtid? Klarer du å si nei til andre som spør deg om barnevakt eller annet ?

Andres reaksjon på migrene: Der har jeg vært med på hele runden. Jeg er nå uføretrygdet "kun" for migrenen min. Det var ikke lett å innrømme for for meg selv eller andre at jeg måtte gi opp yrkeslivet. Men jeg hadde ikke noe valg. Det var rart å gå rundt i sentrum midt på dagen istedet for å være på jobben. Kanskje noen lurer på hvorfor. For når jeg en sjelden gang er frisk, er jeg blid og glad, sminket og velkledd og overlykkelig over å være ute i lufta. Og det er denne utgaven folk ser av meg. Ikke den mest vanlige, når jeg ligger med ansiktet forvridd av smerte og kvalme på det tredje døgnet. Det jeg trøster meg med er at de som virkelig kjenner meg, vet hvilken elendighet jeg lever med, og de som ikke kjenner meg, har ingenting å gjøre med meg.

Sosialt liv og fritid: Et trist kapittel. Jeg var engang en sosial og glad jente, men det sosiale har dessverre forsvunnet mye med årene. Skal jeg avtale noe med noen, må jeg nesten alltid kansellere, og det blir en lei av etterhvert. Så jeg prøver å fine nye veier i livet som ikke krever så mye sosialt. Jeg lærer meg et nytt språk, jeg leser bøker og jeg spiller piano. Jeg er mest lei meg for at jeg ikke kan reise lenger, jeg elsker å reise, men de siste tre turene mine var en smetefull affære med nesten ingen friske dager. Så det orker jeg ikke mer, har det best hjemme med min egen do og min egen seng.. Jeg blir som deg også syk av å trene, men tror du at du kanskje kan gå noen turer? Jeg tror hodene våre har godt av litt frisk luft. Jeg har en hund i nabolaget som blir hoppende glad når jeg kommer og går tur med ham. På denne måten kommer jeg meg ut (og har liksom et legitimt ærend..) og jeg har noen å gå sammen med. Lengden på turen kan variere veldig, formen er jo veldig opp og ned..

Så jeg kan vel si at jeg lever med migrenen min, selv om jeg enda til tider har vanskeligheter med å akseptere at ting har blitt som de har blitt. Huff, jeg kan ta meg selv i å være misunnelig på andre som har et godt og friskt liv og lurer på hva i all verden jeg har gjort som har fått denne tilværelsen.

Men jeg jobber veldig for ikke å bli bitter, jeg er kjempeglad for hver friske dag jeg har og har blitt flinkere til å sette pris på de små gledene. Det kan være å sette meg ned med en tekopp og et nytt ukeblad, å oppdage en ny knopp i hagen eller å få en hyggelig SMS.

Ønsker deg det aller beste og håper du blir bedre etterhvert.

Klem fra Blåklokke

PS. håper ikke innlegget ble altfor rotete, er ganske fin i hodet idag, men har et par sprøyer med Imigran i kroppen.. DS

Skrevet

Tusen takk for svar, Litago! Idag har jeg faktisk hatt en migrenefri dag, og det har vært så deilig! Jeg tok sjansen på å dra en tur på stranden (mange triggere, sol, vind og reflekser fra sjøen, for ikke å snakke om glede-seg-faktoren som også ofte slår ut) og fikk virkelig nyte det fine været.

En får være glad for hver fine dag en får. Håper inderlig at du kan få hjelp til migrenen din og ha en fin mai-helg:)

Klem fra Blåklokke

Skrevet

Mange gode råd å få i denne tråden - og godt å lese at man ikke er helt alene.

Jeg har slitt med hodepine i over 4 år. Legen min bekreftet aldri at det var migrene, rett og slett fordi jeg ikke klarte å lokalisere smerten til en side av hjernen.. Jeg hadde hodepine ofte over mange dager, som ikke gav seg, og da vet man ikke helt hvor smerten kommer fra til slutt. Heldigvis er det en stund siden jeg har hatt hodepine i strekk over 3-4 dager, men jeg kan ha vondt en dag, så gir deg seg litt, så kommer det neste dag. Mesteparten av tiden kommer smertene under venstre øye og over neseryggen, så jeg har funnet ut at det hjelper å presse her :) Det hjelper utrolig mye med en god tempurpute, for å lindre litt og en god massasje fra sambo, selv om det ikke får hodepinen til å gå over.

Legen anbefalte meg å trene og strekke, men jeg har ingen sjans til å få opp pulsen, da går det rett vest og strekkinga hjalp ingenting.. men jeg går litt turer og tar litt situps i ny og ne :) Så får jeg håpe at hyppigheten gir seg; men jeg har lært meg å leve med smertene :)

  • 3 uker senere...
Skrevet

Hei igjen!

Hadde bare lyst til å høre hvordan dere andre migrenikere har hatt det 17. mai? Hornmusikk, strålende sol og masse folk er jo egentlig helt fantastisk, men for mange av oss er det en eneste migrene-trigger. Jeg kom meg i alle fall ut og fikk sett på barnetoget, og det var jeg glad for. Men migrenen kom såklart, og det var bare å komme seg hjem til et mørkt rom og håpe at pillen ville hjelpe.

Jeg synes jeg har så mye migrene i mai måned. Lurer på om det er alle "festdagene" (ikke så mye fest for meg, da..) og alle forventningene som trigger migrenen. Jeg spiser ikke noe annet enn det jeg gjør ellers og sover så godt som jeg kan, men hodet er ille.

Hvordan har dere andre det om dagen?

Ønsker alle en frisk og glad dag! :)

Skrevet (endret)

Håper alle får en hodepine-fri dag - take care :)

Endret av ninuska_
Skrevet (endret)

.....

Endret av Abraxas
Gjest Elize
Skrevet

Det er utrolig trist å lese hvor plaget mange av dere er med migrene. I mange av innleggene er det som å lese om min mor og hennes kamp mot migrene. Husker godt fra da jeg var liten at mamma lå til sengs med migrene enten det var hverdag, helg eller bursdag. Fastlegene vet altfor lite om migrene og er ikke flinke nok til å henvise til spesialister. Min mor satser nå på å bli uføretrygdet, da det er det eneste som hjelper.

Jeg har selv vær plaget med migrene i 4år og er i begynnelsen ac 20årene. Jeg husker svært godt mitt første anfall. Jeg trodde hodet skulle sprenges og jeg kastet opp flere ganger. Samboeren min ville kjøre meg på legevakta, men jeg skjønte at dette var migrene. Jeg er heldigvis ikke plaget så ofte med migrene og vet hva som trigger den. Så jeg har lært med å leve med den. Jeg er veldig forsiktig med å ta medisiner og slikt. Min mor ble avhengig og måtte begynne på et nedtrappingsprogram. Har ikke så ofte de store migreneanfallene, kanskje en gang annen hver måned. Men har fått mye mer sterk hodepine. Men jeg får alltid oppkast når jeg får migrene og må alltid legge meg.

I min slekt har migrenen virkelig vist at den er arvelig, da jeg har både tanter, onkler og søskenbarn som er sterkt plaget.

Skrevet
Det er utrolig trist å lese hvor plaget mange av dere er med migrene. I mange av innleggene er det som å lese om min mor og hennes kamp mot migrene. Husker godt fra da jeg var liten at mamma lå til sengs med migrene enten det var hverdag, helg eller bursdag. Fastlegene vet altfor lite om migrene og er ikke flinke nok til å henvise til spesialister. Min mor satser nå på å bli uføretrygdet, da det er det eneste som hjelper.

Jeg har selv vær plaget med migrene i 4år og er i begynnelsen ac 20årene. Jeg husker svært godt mitt første anfall. Jeg trodde hodet skulle sprenges og jeg kastet opp flere ganger. Samboeren min ville kjøre meg på legevakta, men jeg skjønte at dette var migrene. Jeg er heldigvis ikke plaget så ofte med migrene og vet hva som trigger den. Så jeg har lært med å leve med den. Jeg er veldig forsiktig med å ta medisiner og slikt. Min mor ble avhengig og måtte begynne på et nedtrappingsprogram. Har ikke så ofte de store migreneanfallene, kanskje en gang annen hver måned. Men har fått mye mer sterk hodepine. Men jeg får alltid oppkast når jeg får migrene og må alltid legge meg.

I min slekt har migrenen virkelig vist at den er arvelig, da jeg har både tanter, onkler og søskenbarn som er sterkt plaget.

Skrevet

Hei Elize, jeg leser at dere har mye migrene i familien og at du også er plaget. Jeg har selv nettopp blitt uføretrygdet. Og i tillegg til sykdommen har jeg fått det ganske trangt økonmisk.

Så jeg bare lurer på om du er økonmisk sikret for uførhet? Jeg har "truet" min datter på 28 år til å forsikre seg, da jeg er så redd for at hun skal arve min migrene og attpåtil få det så tøft økonomisk.

Det er ikke rare summen det koster pr. år, og tenk på hvilken forskjell det gjør dersom du skulle få bruk for det. Men selvfølgelig håper jeg at du blir bedre av migrenen din, Elize! :)

  • 1 år senere...
Gjest Caroline
Skrevet

Jeg føler virkelig med deg. Migrene er helt forferdelig og hvis man er så plaget som de du er blir det et handikap. Jeg har hatt migrene siden jeg var 3 år gammel, opptil flere anfall i uka. Nå er jeg 19. Det har ført til at jeg har hatt mye fravær gjennom hele skoletiden min og det hindrer meg i å utdanne meg i den retningen jeg egentlig ønsker, fordi jeg vet at med det høye fraværet mitt, kommer jeg aldri til å klare det. Det er kjipt, fordi jeg har egentlig lyst å være aktiv, sosial og være med på alt mulig, men da blir jeg dårlig.

Jeg har brukt Topimax forebyggende i et par år. Disse føler jeg reduserer anfallene litt, i tillegg til at matlysten min er blitt litt mindre (har gått ned 8 kg). VIKTIG med denne medisinen er derfor å huske å spise regelmessig.

Når jeg får anfall bruker jeg Maxalt, det er det eneste jeg har prøvd som funker ordentlig + det får meg til å sove. Men jeg tar ofte en halv og heller mer om jeg føler det trengs. Liker ikke å ta Maxalt (eller piller generelt) fordi jeg føler jeg blir veldig bedøvet og fjern av de. Men andre medisiner funker bare ikke like bra mot de sterke smertene og gir bivirkninger.

De beste tipsene jeg har handler om livsstil. Få nok søvn! Jeg kan godt sove for lite ei natt, men da MÅ jeg spise nok og passe veldig godt på alt annet for å ikke bli dårlig, + ta igjen søvn neste natt.

Jeg har hatt litt mindre anfall de siste årene og det er etter jeg slutta å spise mye karbohydrater og sukker. Les litt om lavkarbo-mat/migrene på nett. Jeg sleit litt i begynnelsen med at jeg følte meg mye sulten og ble dårlig av det, men etter hvert fikk jeg mer energi og anfallene ble redusert.

Gjest Caroline
Skrevet

Jeg tar også omega3 + multivitaminer hver dag. Det har jeg også gjort de siste årene. Legen jeg går til på Medi3 migreneklinikken anbefalte meg det. Det er sikkert lurt:)

Skrevet (endret)

Jeg har ikke hatt migrene eller hodepine på 4 år - spiste meg frisk for å si det sånn :)

Da jeg begynte på mitt nye liv(kosthold) forsvant hodeplagene relativt fort, føltes ut som om det ble borte på dagen. Jeg husker faktisk ikke helt, det er så lenge siden ...

Jeg lager all mat fra grunnen av, og alt er helt rent. Jeg bruker kanskje mye tid på mat, men til gjengjeld får jeg sunn og god mat, og unngår migrene.

Dessuten, når man blir vandt med å lage all med selv, så går det veldig fort etterhvert.

Jeg spiser ikke noe hvitt hvetemel og Jeg unngår sukker så langt et går. Spiser heller ikke kumelk(meieriprodukter)siden jeg ikke tåler dette. Husker ikke om dette har noe med migrenen å gjøre, men de største syndebukkene er hvete og sukker.

Velger heller å drikke mye vann, spise fisk og (kylling/kjøtt iblandt) og grønnsaker og frukt og nøtter osv - jo renere og sunnere det er, jo bedre er det for kroppen. :)

Vet jeg lever veldig lavkarbo, men det er bedre for kroppen. Jeg passe på å få i meg nok sundt fett gjennom nøtter, avokado og fet fisk bl.a. og det metter lenger imotsetning til karbohydrater.

Det er iallfall deilig å være frisk!

Endret av meridian
Gjest så lett da
Skrevet

rart at en kan spise seg fri fra migrene,da tør jeg nesten påstå at du faktisk må ha hatt noe annet enn migrene .En allergi som trigget hodepine

Migrene kommer på grunn av blodårer som utvider seg og ikke klarer å trekke seg sammen igjen.En del forskning kan vise til at gener som kontrollerer aktiviteten til noen hjerneceller er årsaken bla.

For noen med migrene,kan årsaken muligens også være ubalanse i kjemikaliene i hjernen,serotonin,som kan starte et anfall.(dette er folk som får migrene av værforandringer.

En nevrologisk sykdom

prøvd alle typer "vidunderkurer" "spis banan og bli frisk- tull" Kutt ut karbohydrater /lav karbo

kutt ut gjær,kutt ut melk kutt ut.!! livet?

phew !

Når det er sagt,selvfølgelig skal en passe på hva en spiser.Inntak av ting du vet trigger et anfall = da ber du om bråk.

Men å si bastant at sukker har skylda eller den populære grunnen i 2010- Mel...Og da helst hvetemel

blir vel litt enkelt? For om det virkelig var "kuren over alle kurer" hvorfor har ikke forskerne kartlagt dette...

Hva folk reagerer på er forskjellig.AT du tilfeldigvis får mindre migrene av å holde deg unna mel og sukker kan være andre ingredienser som har "forurenset" melet /sukkeret.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...