Synes ikke psykolog

[Gjest Venn]

Tro meg, det hjelper ikke å si faen 5 ganger. Hvem er dere egentlig,lol

Ikke dere!

Det er bare meg!

Je prøvde selv med FAN.....det hjalp litt det!

[Gjest Gjest]

Ikke dere!

Det er bare meg!

Je prøvde selv med FAN.....det hjalp litt det!

Hva med dra til helvete skadedyr? ( til de onde )

[Gjest Gjest]

Eller hva med å anmelde de aktuelle for æreskrenkelse? la dem oppleve og ikke få sove om natten fordi de ikke kan svare for seg i en rettsal.

Nei, hevntanker er ikke bra. Jaja, snart sommer.

[Gjest Venn]

Tro meg, det hjelper ikke å si faen 5 ganger. Hvem er dere egentlig,lol

Jo, det hjelper!

Du må bare bli forbanna nokkkkk!

(Å det er du....av og til)!.

Prøv en gang til....med STORE bokstaver.

FAN...5 ganger.

Det hjelper godt det!

Oi.....så herlig....rist littt på skuldrene nå, rett deg litt opp i halsen!

Nyt!

Husk at det er mange som deg! Skulle gjerne ha vært nabo....så kunne vi ha kost oss med god latter!

[Gjest Gjest]

Jo, det hjelper!

Du må bare bli forbanna nokkkkk!

(Å det er du....av og til)!.

Prøv en gang til....med STORE bokstaver.

FAN...5 ganger.

Det hjelper godt det!

Oi.....så herlig....rist littt på skuldrene nå, rett deg litt opp i halsen!

Nyt!

Husk at det er mange som deg! Skulle gjerne ha vært nabo....så kunne vi ha kost oss med god latter!

nattis nettvenn :o)

[Gjest Gjest]

Gå og legg dere nå da småttiser.

[Gjest Gjest]

Gikk til en psykolog pga har vært i gjennom mye dritt en periode, tenkte en psykolog kunne hjelpe..synes ikke jeg fikk utbytte av det, snakke i en time og så gå? er jo selv klar over hva jeg må gjøre og hvordan.

Synes for øvrig jeg hadde like mye kunnskap som henne da jeg er utdannet terapaut selv, ble egentlig håpløst.

Noen synspunkter?

Det som e er at hun kan hjelpe deg i gang der du misstrives! Du forteller om hva du har opplevd . du selv mener du har alle svarene, men DINE svar er ikke det som har ført til det riktige!

Kanskje du bør snakke med en psykolog.......??? Det kan vel være det????

[Gjest Gjest]

Satt med samme reaksjon etter at jeg gikk til psykologen.

Var det er 4-5 ganger og hørte omtrent det samme hele tiden.

"tenk positivt" "glem det vonde" "se fremmover" gikk det på hele tiden.

Og det var ikke ofte jeg kom til ordet å fikk sagt noe selv.

Selv om jeg på første timen var så "oppslukt" og "søkende" på å finne ut av ting og finne en måte å komme ut av den vonde sirkelen jeg hadde kommet i at jeg omtrent "brettet ut" hele livet mitt... Alle problemer, oppleveler, mareritt,,ets.. Kanskje jeg sa litt for mye på en gang...Men var rimelig desperat på å "bryte sirkelen" jeg var havnet i.

Endte med at etter timen, hvor jeg så og si ike hadde åpnet munnen nåe. Sa jeg noe ble det avbrutt hele tiden med en triade av "glem det" opplegg.

Følte ikke at dette var noe for meg.

Fikk en del råd som langt fra var fornuftige og gode. Noe av det satte meg langt tilbake. Trodde ikke det var slik psykologer jobbet.

Nei det ble helt feil for meg,, følte til slutt litt "avsky" for å gå dit så jeg sluttet.

Problemene mine er der, opplevelser, sinne, frustarsjone osv. osv. Men jeg må jobbe med dette selv. Bearbeide og jobbe på egenhånd.

Har hjulpet bra hittil. Mulig det kan ta lengre tid, men det går i det minste riktig vei.

Skulle gjerne hatt en venninde jeg kunne hendvende meg til. Men jeg føler at jeg har "slitt ut" dem jeg har siden det har vært så mye iløpet av flere år.

De har bidratt tidligere,, men jeg skjønner at jeg på en måte har "brukt dem opp" litt. Det ble for mye for dem også.

Vet ikke hvordan psykologer jobber. Men det jeg TRODDE det var, var at en kunne "få tømt" seg litt. Gå gjennomting\ hendelser ets. og at de kunne hjelpe deg til å legge det bak det. Se ting i et annet lys. Gi ideer for hvorfor ting var blidt som de er blidt. Få mer forståelse for tingene. Og kanskje prøve å hjelpe en til å ikke "ta på seg skylden" for alt selv. Se litt ting fra flere vinkler på en måte. En blir gjerne fastlåst i en neggativ tenknig og dømming av det en har opplevd,, og en trenger ofte hjelp til å få løst litt opp i det som er fastlåst og se ting på en litt annen måte.

Helst slik at en på en måte kan "bli ferdig med det", og ha mulighet til DA og legge det bort. La smerten, sårhet, sinne og hva annet en føler mildne litt og bli bedre.

Er vanskelig å klare slike ting på egenhånd. Spessielt når en er så sliten at en ikke føler en har energi til "det også".

Slik trodde jeg en psykolog kunne hjelpe meg med. Men det var ikke den erfaringen jeg fikk desverre.

Har kommet et stykke på vei på egenhånd. Prøver ulike veier for å komme videre. Gjennomgå ting på nytt, skrive "av seg" følelsene og legge det bort.

Senere skrive ned ting igjen,, noen uker\ mnd senere... og gjennta det. For så å ta frem det første en skrev. Min erfaring er at jeg har sett at det er ganske stor følelsesmessig forskjell på hva jeg skrev først og hva jeg kunne ha skrevet nå. Så noe har det bedret seg. Jeg er på vei i riktig retning.

Så det ER mulig å jobbe med slike ting på egenhånd, tar kanskje lengre tid uten hjelp. Og en må kanskje stå på mer,,, men det går fremmover,, en må bare ikke gi seg.

Kanskje det er noe som passer for andre også,, ikke bare meg ?

[Gjest Gjest]

Satt med samme reaksjon etter at jeg gikk til psykologen.

Var det er 4-5 ganger og hørte omtrent det samme hele tiden.

"tenk positivt" "glem det vonde" "se fremmover" gikk det på hele tiden.

Og det var ikke ofte jeg kom til ordet å fikk sagt noe selv.

Selv om jeg på første timen var så "oppslukt" og "søkende" på å finne ut av ting og finne en måte å komme ut av den vonde sirkelen jeg hadde kommet i at jeg omtrent "brettet ut" hele livet mitt... Alle problemer, oppleveler, mareritt,,ets.. Kanskje jeg sa litt for mye på en gang...Men var rimelig desperat på å "bryte sirkelen" jeg var havnet i.

Endte med at etter timen, hvor jeg så og si ike hadde åpnet munnen nåe. Sa jeg noe ble det avbrutt hele tiden med en triade av "glem det" opplegg.

Følte ikke at dette var noe for meg.

Fikk en del råd som langt fra var fornuftige og gode. Noe av det satte meg langt tilbake. Trodde ikke det var slik psykologer jobbet.

Nei det ble helt feil for meg,, følte til slutt litt "avsky" for å gå dit så jeg sluttet.

Problemene mine er der, opplevelser, sinne, frustarsjone osv. osv. Men jeg må jobbe med dette selv. Bearbeide og jobbe på egenhånd.

Har hjulpet bra hittil. Mulig det kan ta lengre tid, men det går i det minste riktig vei.

Skulle gjerne hatt en venninde jeg kunne hendvende meg til. Men jeg føler at jeg har "slitt ut" dem jeg har siden det har vært så mye iløpet av flere år.

De har bidratt tidligere,, men jeg skjønner at jeg på en måte har "brukt dem opp" litt. Det ble for mye for dem også.

Vet ikke hvordan psykologer jobber. Men det jeg TRODDE det var, var at en kunne "få tømt" seg litt. Gå gjennomting\ hendelser ets. og at de kunne hjelpe deg til å legge det bak det. Se ting i et annet lys. Gi ideer for hvorfor ting var blidt som de er blidt. Få mer forståelse for tingene. Og kanskje prøve å hjelpe en til å ikke "ta på seg skylden" for alt selv. Se litt ting fra flere vinkler på en måte. En blir gjerne fastlåst i en neggativ tenknig og dømming av det en har opplevd,, og en trenger ofte hjelp til å få løst litt opp i det som er fastlåst og se ting på en litt annen måte.

Helst slik at en på en måte kan "bli ferdig med det", og ha mulighet til DA og legge det bort. La smerten, sårhet, sinne og hva annet en føler mildne litt og bli bedre.

Er vanskelig å klare slike ting på egenhånd. Spessielt når en er så sliten at en ikke føler en har energi til "det også".

Slik trodde jeg en psykolog kunne hjelpe meg med. Men det var ikke den erfaringen jeg fikk desverre.

Har kommet et stykke på vei på egenhånd. Prøver ulike veier for å komme videre. Gjennomgå ting på nytt, skrive "av seg" følelsene og legge det bort.

Senere skrive ned ting igjen,, noen uker\ mnd senere... og gjennta det. For så å ta frem det første en skrev. Min erfaring er at jeg har sett at det er ganske stor følelsesmessig forskjell på hva jeg skrev først og hva jeg kunne ha skrevet nå. Så noe har det bedret seg. Jeg er på vei i riktig retning.

Så det ER mulig å jobbe med slike ting på egenhånd, tar kanskje lengre tid uten hjelp. Og en må kanskje stå på mer,,, men det går fremmover,, en må bare ikke gi seg.

Kanskje det er noe som passer for andre også,, ikke bare meg ?

Veldig godt skrevet/ personlig utlevert!

Absolutt til ettertanke for alle oss som sliter litt av og til.

[stjernekyss]

Psykologer er jo helt vanlig mennesker som deg og meg. De har sine problemer de også.

Jeg kjenner en som sliter jævlig på hjemmebane. Jeg vet ikke om det ender med skilsmisse. "Kona har flyttet ut for en periode", sier han.

Jeg vet sannelig ikke hvordan de klarer å håndtere andres problem samtidig som deres egne problem kverner i hodet.

Klart de må være påvirket, å lite tilstede i samtalen.

Autorisert helsepersonell har plikt til ta ut sykemelding i tøffe livsperioder.

Ellers blir jeg rimelig forbauset over hva dere forventer av en psykolog. Uten en gang å gjøre psykologen klar over disse forventningene. Hvordan skal noen kunne hjelpe, hvis de ikke får vite om at det dere gjør ikke hjelper. Hvor er dere i prosessen?

Deres utgifter og psykologens inntekter? For en kvalmende tankegang.

Og det er nettopp når man føler avsky og ikke har lyst til å dra dit at man skal gjøre det, fordi det betyr at noe er berørt. Noe man kan jobbe med.

Å dømme en psykolog etter én time fordi "man har like mye kunnskap". Psykologer går til psykologer også. Eller mener du at psykologer skal være overmennesker som skal kunne "kurere" seg selv, slik de "liksom" skal "kurere" alle andre.

Selvfølgelig virker det ikke å gå til psykolog med en slik innstilling.

Personlig trodde jeg ikke at det fortsatt fantes folk med slik innstilling i 2009, men jeg er vel naiv.

Håper uansett at dere klarer å løse problemene deres på en måte som er tilfredstilliende for dere. Det er jo bortkastet tid både for dere og psykologene om ingen får noe ut av det.

Jeg tror at hvis man kan være ærlig mot psykologen, kan man være ærlig mot seg selv, og da har man gjort en stor del av jobben allerede.

Folk gir opp for lett..

[Gjest Gjest]

Autorisert helsepersonell har plikt til ta ut sykemelding i tøffe livsperioder.

Hvis de ikke gjør det da?

Hva kan det få for betydning for pasienten?

[Gjest Gjest]

Helt enig med Stjernekyss her!

En psykolog skal gi hjelp til selvhjelp, hun/han kan ikke gjøre deg frisk uten en god porsjon innsats fra din pasientens side. Jeg synes det er lurt å se på en psykolog som en slags mental "personlig trener"

Det er forøvrig vanlig at terapeuter går til andre terapeuter når de har problemer selv. Vanskelig å se seg selv utenfra.

Hilsen ei som går hos psykolog og selv jobber innenfor psykisk helsevern

[stjernekyss]

Hvis de ikke gjør det da?

Hva kan det få for betydning for pasienten?

Nå har jeg uttalt meg ganske bastant her. Helsepersonell som alle andre er ulike, og noen profitterer på å jobbe når de har det tøft, andre gjør ikke det. Plikten vil vel inntre når man har det så tøft i livet at man ikke klarer å gjøre en god jobb. I slike tilfeller kan kollegaer være gode å ha, for det er jo ikke alltid så lett å se at man strever når man står midt oppi kaoset selv.

For pasienten tror jeg det skal godt gjøres å gjøre noe riktig galt, men en ufokusert psykolog vil jo ikke kunne gjøre en like god jobb som en fokusert en.

Vi vet jo alle hvordan det er å streve litt. Man gjør fort litt slurvefeil, glemmer ting, etc.

[stjernekyss]

Det er forøvrig vanlig at terapeuter går til andre terapeuter når de har problemer selv. Vanskelig å se seg selv utenfra.

Veldig enig i denne. Før i tiden var det en obligatorisk del av utdanningen å gå i egenterapi. Eneste grunnen til at dette har falt ut er økonomiske årsaker.

[Gjest Gjest]

Jeg er ganske enig med Stjernedryss om at mange har for høye forventninger til hva det er å gå til en psykolog. Det er viktig å ytre disse forventningene til psykologen sin, og at man kan være ærlig når man opplever at det ikke fungerer.

MEN; det er likevel psykologens ansvar å skape en relasjon hvor man kan si fra om dette. Det er psykologens ansvar å ta opp pasientens forventninger og egne ønsker til terapien. Det er psykologens ansvar å bruke forksjellige former for vurderingsverktøy underveis, for å vurdere om pasienten opplever seg sett, hørt og forstått (det finnes mange former for skjema for dette, som en del psykologer bruker hver time for å sikkre at man snakker om det som er relevant og det pasienten selv ønsker å ta opp). Det er psykologens ansvar å åpne for muligheten til at disse temaene diskuteret, og en samale om målsettning og forventninger til terapien bude være en essensiell del av den tidlige kontakten i terapien. Psykologen skal sørge for en felles målsettning og uten denne vil en relasjon ikke kunne fungere. Relasjonen er videre det som er hoveverktøyet for at terapien skal fungere. Dette er noe som er ganske basic innen utdanningen og en psykolog som ikke har åpnet for dette temaet har da gjort en dårlig jobb, mener jeg...

Som psykolog må man nesten være klar over disse forventningene som stilles til en, og sammen med pasienten forme mer relalistiske forventninger til hva man faktisk kan få ut av terapien, slik at begge kan jobbe mot et felles mål.

[stjernekyss]

Siste gjest: Jeg er enig med prinsippene du legger frem. Likefullt er det ikke mulig i en dyadisk relasjon at kun den ene parten er ansvarlig for kvaliteten på relasjonen. Det tror jeg at vi egentlig er enige i, jeg ville bare understreke det likevel.

Jeg tror at veldig mange mennesker i møte med psykologen ikke vil være helt ærlige. Ikke nødvendigvis i forhold til hva de har opplevd, men i forhold til relasjonen, hva de føler at de får ut av det, og hva de egentlig trenger. Kanskje er det ikke så greit å vite hva man trenger heller. Det i seg selv kunne vært tema i timene. Jeg tror også at veldig mange ikke vil "såre" psykologen ved å si at terapien ikke hjelper. Jeg er ganske sikker på at psykologen merker når terapien ikke bærer noe sted, og da tenker jeg det er viktig å gjøre det til tema. Dette er psykologens ansvar, men klientens ansvar å følge opp, ved å svare ærlig.

Det tror jeg ikke folk har så lett for, spesielt dersom de har stått et halvt år i kø for å komme til en psykolog med offentlig avtale. Man har rett og slett ikke råd til å "shoppe rundt" for å finne en psykolog som passer bedre.

I så måte fungerer systemet på en dårlig måte, men så lenge det gjør det, er vi nødt til å gjøre det beste ut av det vi har, og kanskje svelge noen kameler og gjøre den ekstra innsatsen som ville kommet gratis, hadde man kommet til en psykolog hvor kjemien stemte umiddelbart.

Så er jo dette å gå til psykolog noe som er veldig sårbart. Vi har ikke så mye ekstra å gå på, og tåler derfor mindre.