enebarn.

[Crow Jane]

Hva er synspuktene deres på dette da?

Hmmm.....mulig jeg misforstår, men jeg tolker da dette spørsmålet som en åpning for å få lov til å mene noe om saken?

Så jeg håper de som kommenterer at "det er håpløst hvor mange som har meninger om dette" o.l. mener på utsiden av KG?

Regner med at TS var geniunt interessert i hva andre her inne mener. Hun/de har jo allerede bestemt seg og virker som de har meningers mot. Flott!

Det viktigste er jo at livet blir slik man ønsker det, så langt det er mulig. Ikke alt man kan planlegge heller.

Selv skulle jeg gjerne hatt en hel skokk, men siden jeg fremdeles er barnløs som 30-åring så vil det nok begrense seg selv...

[Gjest Gjest]

Det vil jeg ikke si. Det er ikke lenge siden dette var en av de store grunnene til å få barn selv her i landet. Flere steder i verden er det fremdeles det. Og det er stor forskjell på å bli "tatt vare på".

Min mor er alene nå, og tar gått vare på seg selv. Det hindrer ikke meg og søsteren min i å passe på henne også.

Men nå glemmer du jo årsaken til at det var en vanlig grunn i Norge tidligere, og hvorfor det fortsatt er vanlig i mange andre land: Mangel på et velferdssamfunn. Skulle man overleve som gammel i Norge for 100 år siden måtte man ha familie som kunne ta seg av en etter at man var blitt for gammel og syk til å jobbe. Sånn er det i mange fattige land i verden fortsatt. Men sånn er det ikke lenger i Norge. Vi er ikke avhengige av barna våre for å kunne leve som pensjonister. Derfor blir det tåpelig å bruke et sånt argument i forbindelse med det å få barn.

[Gjest Gjest]

Jeg skrev at det var en av de viktigste grunnene til å få nr 2. Altså ser jeg flere grunnner til å få nr 2.

Nettopp, og der ligger jo hele poenget. Innlegget du svarte på sa jo at man ikke bør få barn nr to KUN for å gi førstemann et søsken. Når du så sier deg uenig, så virker det som du mener noe annet enn du faktisk mener.

[Crow Jane]

Vi er ikke avhengige av barna våre for å kunne leve som pensjonister.

Materielt sett, nei. Men ta deg en tur på et sykehjem og hør med de som jobber der om hvor stusselig gamle fru Frantzen som aldri/sjelden får besøk har det. Skjønner du hva jeg mener?

Men dette er vel et sidespor...

[Gjest Gjest]

Materielt sett, nei. Men ta deg en tur på et sykehjem og hør med de som jobber der om hvor stusselig gamle fru Frantzen som aldri/sjelden får besøk har det. Skjønner du hva jeg mener?

Jeg vet at mange eldre sitter ensomme på sykehjem og sjelden eller aldri får besøk. Det må være kjempetrist. Men jeg tror faktisk det er mye tristere for de som HAR barn som bare er for opptatte med sine egne liv på andre steder, enn for de som ikke får besøk fordi de ikke har barn. Det er utrolig mange eldre som isjelden/aldri får besøk til tross for at de har både barn og barnebarn, det må smerte veldig. Barn er ingen garanti for å slippe ensomheten. Og barn bør ikke bli født for å redde foreldre fra ensomhet.

[Gjest Gjest]

Så moro med så mange svar

Å ja jeg er helt klart interresert i ALLE meninger rundt dette.

Er gøy å se att så mange her støtter oss i valget våres-for rundt oss her vi bor virker det som alle er mot oss.

Valget er tatt ja,men veldig interesant å se meninger rundt dette.

Takk for at dere har holdt dere saklige

[Gjest Gjest_Kamilla_*]

Jeg tror dere som har søsken ikke har even til og sette dere inn i situasjonen som enebarn, men så kan vel ikke jeg som enebarn sette meg inn i en situasjon der man faktisk har søsken helder.

Selv har jeg aldrig følt noe savn etter søsken, egentlig er jeg glad jeg er enebarn, for jeg tror det har medført mye bra for min del, uten at jeg egentlig kan forklare hvordan. Og om noen er veldig redd for at barna deres autamtisk skall bli bortskjemde fordi de er alenebarn så kan jeg forstå det, men hvorvidt at barn blir bortskjemt eller ikke er opp til foreldrene og deres måte og oppdra barna på.

Jeg er helder ikke redd for å bli sittendes igjen "alene" etter at mine foreldre dør, fordi jeg selv vet at jeg har veldig gode venner og støttte meg til, og som jeg tror og håper at jeg enda vil ha i voksen alder. Selvsagt er det ikke alle som kanskje er like "heldige" som meg akruatt der, men selv om en har søsken, så er der ingen garanti at man kan finne noen støtte i dem helder, i og med at ikke alle søsken har like godt forhold til hverandre.

Til slutt vil jeg få lov til å legge til at situasjonen som enebarn sikkert varier veldig, og selv om det bare har vert posetivt for meg, så er det sikkert mange som kunne ønske at de hadde søsken, men dette tror jeg ikke det går and å spå. Ett lite tips til dere som velger og få bare ett barn er og prøve og sosialisere barnet så mye som mulig med andre barn, siden barnet ikke vil ha noen søsken og leke med. Og ha venner vil jeg påstå er veldig viktig når man er enebarn : )

Kamilla, 14 år

[Gjest antigartner]

Hmmm.....mulig jeg misforstår, men jeg tolker da dette spørsmålet som en åpning for å få lov til å mene noe om saken?

Så jeg håper de som kommenterer at "det er håpløst hvor mange som har meninger om dette" o.l. mener på utsiden av KG?

Det var i alle fall det jeg mente med mitt svar

Det er utrolig pussig at andres valg om antall barn skal provosere slik, og det virker på meg som som at de en kjenner minst er de som blir mest provosert.

For øvrig har gjest - kamilla i innlegget over meg mange viktige poeng. Jeg er selv enebarn, og er enig med Kamilla i mye.

Endret 24. mars 2009 av antigartner

[Gjest imli]

Jeg synes det å gi nummer en søsken er et godt argument for å få flere barn jeg

Ja, søsken kan krangle, det ikke garantert at de får et godt forhold osv. Men jeg tror de fleste som har søsken, er glad for det.

Til trådstarter, så er det selvfølgelig deres valg hvor mange unger dere vil ha. Men det høres jo ut som om dere mener en unge krever noe helt ekstremt mye av dere? Siden dere vil "bruke all tid, kjærlighet/omsorg og penger" på den dere har fra før. Altså, barn krever jo mye. Men de krever ikke foreldre som som bruker hver eneste ledige sekund og hver eneste ekstra krone på dem. Og det er jo ikke slik at man har kun en "porsjon" kjærlighet og omsorg, som man må dele i mindre og mindre biter når man får flere barn. Nå svarer jeg kun ut i fra ditt startinnlegg. Men etter min mening høres det ut som om deres grunner til å bare ha et barn, er at dere kan skjemme det dere har, grundig bort.

[Vera Vinge]

Som jeg så ofte tenker i en del diskusjoner på KG, syns jeg folk der ute er ganske frekke. Man kan tenke hva man vil, men jeg ville da aldri ha sagt til noen at de burde/måtte få flere barn, eller at de er egoistiske som bare vil ha ett.

Jeg ser det absolutt som mest ideelt at barn har søsken, men man trenger da ikke få noen dårlig oppvekst eller liv fordi man er alene. Da gjelder det å være mer bevisst på en rekke ting, som f.eks. at man som forelder ikke blir overbeskyttende eller skjemmer bort barnet, at det har mye kontakt med andre barn i familien eller venners barn osv. Det handler jo mye om hva man gjør det til. Det å ha mer uthvilte foreldre som har tid til å vise at de er glad i hverandre, kan jo også være positivt i enebarnsfamilier (ikke at foreldre ikke kan ha et aktivt parforhold i flerbarnsfamilier, men man kan jo se for seg at forholdene ligger noe mer til rette for å dyrke romantikken når man har færre barn).

Men når det gjelder det noen nevner om økonomi, vil jeg ikke være helt med på den. Så lenge man ikke er direkte fattig, tror jeg ikke barn tar noen skade av å ha litt trangere forhold enn de ville hatt om de var alenebarn. Mye av presset med å ha og gjøre diverse ting, tror jeg foreldre legger på seg selv, uten at barn trenger å merke så mye til det.

[kleshenger]

Sitat"Ærlig talt,skal vi liksom få fler barn KUN får å gi henne et søsken?"

Ja, det syns jeg. Det gjorde vi, og vi angrer ikke ett sekund. Storebror har aldri virket så lykkelig før, og vi ser virkelig hvor mye søsken betyr.

Eller det kan ikke bety så mye? Jeg har en søster og vi er ikke på talefot engang. Bare fordi DU fikk flere barn betyr ikke det at alle andre burde få det. Jeg kommer bare til å få ett.

[Jade]

Man gir ikke bare første barnet et søsken. Men gir det nye barnet et søsken også.

Men, selvsagt. Man skal få barn fordi man ønsker det! Jeg tror ikke barn med 2 søsken er mer lykkelig hvis de i tillegg er uønsket innerst inne ("plikt"-barn)