Single kvinne som får barn

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette. På den ene siden ser jeg gode argumenter for, men på en annen side er det mange argumenter mot.

Et av de aller viktigste er argumentet som gjest referer til, sårheten og usikkerheten til sin egen identitet. Ikke minst så er også det å være uønsket av én av foreldrene veldig sårt.

Det har vært mye forskning om psykisk helse, idenitetsskaping, usikkerhet og livskvalitet til adopterte barn. Dette med identitet, det å ikke vite om hvor man kommer fra, er noe av det aller største problemene man har hos adopterte. Jeg blir faktisk matt av at det finnes voksne i dag som ikke vet om dette. Det er i stor grad funnet akkurat de samme problemene hos barn av anonyme sæd- eller eggdonasjoner. Det er ikke uten grunn at det - ikke bare i norsk lov - er nedfelt i menneskerettighetene, at alle barn har en RETT til å vite hvem sine foreldre er. Når det gjelder sæd- og eggdonasjon og adopsjon kan barnet først kreve sin rett når de er 18, så i bunn og grunn finnes ikke anonym sæddonasjon i dag. I USA som har drevet mest forskning i dette, så har de også forsket på hva som skjer da mange barn av anonyme sæddonasjoner fikk sin rett til å oppsøke sin biologiske far eller mor etter (også tilbakevirkende) loven tredte i kraft.

Denne kunnskapen er ikke noe til å kimse av. Det mange utgir som "ikke big deal" minner meg om slik mennesker før ikke mente det var noe big deal at adopterte ikke fikk vite at de var adoptert. Skadene av å få vite dette i voksen alder, tilsiktet eller utilsiktet, har vist seg å være uhyre mer destruktivt og ødeleggende enn hva man trodde.

Problemet er at du baserer din mening på ting som ikke er fakta.

Dette var det mest lavmåle jeg har lest på lenge. Hun gjør faktisk det, selv om hun tar utgangspunkt i egen erfaring. Hennes erfaring er en ekte erfaring. Og så er i tilleg hennes erfaring noe som er typisk, ikke noe som er minimale sjeldenheter. Dine argument er derimot ikke basert på fakta men synsing av det man føler er mer viktig enn det andre.

Jeg har ekstrem liten tiltro til mennesker som KUN ser det positive med anonym sæddonasjon og som rett ut latterliggjør kunnskap som finnes om saken har barnas perspetiv i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Det er ikke uten grunn at det - ikke bare i norsk lov - er nedfelt i menneskerettighetene, at alle barn har en RETT til å vite hvem sine foreldre er. Når det gjelder sæd- og eggdonasjon og adopsjon kan barnet først kreve sin rett når de er 18, så i bunn og grunn finnes ikke anonym sæddonasjon i dag.

I Norge ja, men ikke i andre land. Det er ikke noe problem å dra til et annet land for å bruke anonym sæd og eggdonasjon (den siste er jo forøvrig ikke lov til i Norge)

[Gjest Gjest]

Et barn burde være et resultat av at to mennesker elsker hverandre.

Hvis man likevel vil ha barn, men ingen mann har - hvorfor skal man på død og liv sette til liv enda et barn? Hvorfor kan man ikke "ta av de som allerede er her" men ikke har foreldre og som trenger det så sårt?

Det burde EGENTLIG være ganske logisk. En kvinne mangler mann til å lage barn. Et barn der ute mangler en kvinne til å være moren h*ns. Men NEIDA. Fryktelig viktig og få tak i "ny vare".

Så kjipt at du ikke orker å lese innlegget to hakk før ditt før du svarer.

[Gjest Gjest]

Jeg har hatt og har fortsatt en fantastisk mor. Det å vokse opp uten far har allikevel vært et problem. De aller fleste som har vokst opp under slike forhold vil si akkurat det samme. Det er rimelig arrogant av deg som ikke ha opplevd dette å si at det ikke er noe problem. Det er ganske merkelig å se hvordan noen folk resonerer når de har en egeninteresse i en problemstilling.

DET ER INGEN MENNESKERETT Å FÅ BARN!

Var det så ille å vokse opp uten en far at du heller ville valgt å ikke bli født?

[Gjest AnneShirley]

Dette var det mest lavmåle jeg har lest på lenge. Hun gjør faktisk det, selv om hun tar utgangspunkt i egen erfaring.

Det var fakta ang adopsjon jeg refererte til her. Hun baserer seg på en "stakars barnehjemsbarn som kan bli reddet"-logikk, som ikke har noe som helst med realitetene innefor adopsjon til Norge.

[Gjest Gjest]

1. Fullt så enkelt er det nok ikke. Dette med identitet er veldig viktig. Det jeg sier er at dette er et viktig moment, som ganske enkelt velger å overse.

2. Nei, det har jeg ikke sagt. Det jeg har sagt er at man skal tenke seg godt om før man velger å få barn, spesielt hvis en ikke har alle forutsetninger til stede.

Nok en gang, mitt poeng er bare å få folk til å tenke nøye over problemstillingen.

For en arrogant holdning! Du regner liksom bare med at kvinner som velger anonym sæddonasjon tar avgjørelsen over en kaffekopp en lørdagsettermiddag på kafé? Jeg er rimelig sikker på at 99,9 % av kvinnene som tar dette valget HAR tenkt nøye over både det å være alenemor og det at barnet aldri får vite hvem faren er.

Og hvem har egentlig "alle forutsetninger" til stede? Det er et forsvinnende lite mindretall. Så få at Norge ville vært avfolket om et par generasjoner om kun de med "perfekte" livssituasjoner skulle få barn.

Jeg skjønner at problemene i din oppvekst har påvirket deg negativt. Men husk at de fleste av oss har problemer eller såre ting å tenke tilbake på. Jeg vokste opp med begge mine foreldre, men jeg hadde andre ting som ikke var perfekte i oppveksten. Sånn er det for mange av oss, uten at det betyr at foreldrene våre ikke burde fått barn.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette. På den ene siden ser jeg gode argumenter for, men på en annen side er det mange argumenter mot.

Et av de aller viktigste er argumentet som gjest referer til, sårheten og usikkerheten til sin egen identitet. Ikke minst så er også det å være uønsket av én av foreldrene veldig sårt.

Det har vært mye forskning om psykisk helse, idenitetsskaping, usikkerhet og livskvalitet til adopterte barn. Dette med identitet, det å ikke vite om hvor man kommer fra, er noe av det aller største problemene man har hos adopterte. Jeg blir faktisk matt av at det finnes voksne i dag som ikke vet om dette. Det er i stor grad funnet akkurat de samme problemene hos barn av anonyme sæd- eller eggdonasjoner. Det er ikke uten grunn at det - ikke bare i norsk lov - er nedfelt i menneskerettighetene, at alle barn har en RETT til å vite hvem sine foreldre er. Når det gjelder sæd- og eggdonasjon og adopsjon kan barnet først kreve sin rett når de er 18, så i bunn og grunn finnes ikke anonym sæddonasjon i dag. I USA som har drevet mest forskning i dette, så har de også forsket på hva som skjer da mange barn av anonyme sæddonasjoner fikk sin rett til å oppsøke sin biologiske far eller mor etter (også tilbakevirkende) loven tredte i kraft.

Denne kunnskapen er ikke noe til å kimse av. Det mange utgir som "ikke big deal" minner meg om slik mennesker før ikke mente det var noe big deal at adopterte ikke fikk vite at de var adoptert. Skadene av å få vite dette i voksen alder, tilsiktet eller utilsiktet, har vist seg å være uhyre mer destruktivt og ødeleggende enn hva man trodde.

Dette var det mest lavmåle jeg har lest på lenge. Hun gjør faktisk det, selv om hun tar utgangspunkt i egen erfaring. Hennes erfaring er en ekte erfaring. Og så er i tilleg hennes erfaring noe som er typisk, ikke noe som er minimale sjeldenheter. Dine argument er derimot ikke basert på fakta men synsing av det man føler er mer viktig enn det andre.

Jeg har ekstrem liten tiltro til mennesker som KUN ser det positive med anonym sæddonasjon og som rett ut latterliggjør kunnskap som finnes om saken har barnas perspetiv i det hele tatt.

Les hele tråden før dere svarer...

[Gjest Gjest]

Det var fakta ang adopsjon jeg refererte til her. Hun baserer seg på en "stakars barnehjemsbarn som kan bli reddet"-logikk, som ikke har noe som helst med realitetene innefor adopsjon til Norge.

Da tror jeg du må sjekke fakta igjen. Norske barn blir stort sett adoptert av steforeldre, men de fleste adopsjoner er utenlandsadopsjoner. Og i denne saken som vi snakker om her, av folk som ikke får barn på vanlig vis, , så er de aller, aller fleste adopsjoner er utenlandsadopsjon. Og disse barna er fra barnehjem. Adopsjonsforumet - Hvor kommer barna fra Inoradop - Hvem er barnet

[Gjest Gjest]

Da tror jeg du må sjekke fakta igjen. Norske barn blir stort sett adoptert av steforeldre, men de fleste adopsjoner er utenlandsadopsjoner. Og i denne saken som vi snakker om her, av folk som ikke får barn på vanlig vis, , så er de aller, aller fleste adopsjoner er utenlandsadopsjon. Og disse barna er fra barnehjem.

Selvsagt, er det noen som har sagt noe annet? Det som blir sagt er at det er langt flere som ønsker å adoptere enn det er barn tilgjengelige for adopsjon. Derfor er det ikke sånn at et barn blir sittende på barnehjem i et annet land fordi norske kvinner heller velger å få barn på annet vis. Barna blir på barnehjemmet ja, men ikke FORDI norske kvinner får barn selv. Det er allerede altfor mange i kø for å adoptere barn. Størstedelen av foreldreløse barn som sitter rundt om i verden på barnehjem får ikke lov å bli adoptert bort, fordi landene ikke har adopsjonsavtaler. Norge har bare avtaler med et svært begrenset antall land, og her er køene ofte flere år lange. Fordi det er altfor mange som vil adoptere i forhold til hvor mange barn som kan adopteres.

[Tanna]

noen sier "klinisk og robotaktig" jeg sier ryddig og enkelt.

Selvsagt kan jo barnet få en identitetskrise og lure på hvem pappa er - men da er jo i hvertfall avtalen om "ansvarsløshet" en nodeal. Det er det jo barnet som bestemmer, og jeg tviler på at barnet er mye glad for at mamma holder skjult hvem som er pappa.

Nei, jeg syns det er veldig bra! Og køen for adopsjon er kjempelang og dermed føler jeg at argumentet om "det er så mange foreldreløse barn i verden" faller bort. Adopsjon er både dyrere og et helt annet alternativ til å bære barnet frem selv.

Og at samfunnet må betale farens barnebidrag... so what? Det blir som å klage på at man må betale for at en alkoholiker skal få ny lever - han har jo sørget for dette selv?

Syns det er mye bedre med anonym spermdonor enn "interne avtaler" om man tar barnas beste i hensyn.

[Gjest amu]

Tydeligvis ser jeg mye lengre enn deg.

Om din barndom er så heslig på grunn av mangel på far så må du si fra til din mor og ordne opp med henne, ikke gå rundt å tro at alle dine følelser og hendelser stemmer for alle andre. Les noen forskningsresultater, åpne øynene, undersøk, få litt empirisk erfaring fra andre enn deg selv.

Ha din mening du, helt ok, men det gjør det selvsagt ikke til en sannhet som stemmer med realitetene.

Hun har ikke sagt hennes barndom var heslig.

Å være barn er ikke alltid enkelt, uansett hvor mange foreldre en har. Selv om mor elsker barnet over alt i verden, og barnet for det meste er lykkelig, kan man ikke lukke øynene for at det for noen barn er vanskelig ikke å ha en far. At barnet ikke har en far innebærer også at barnet ikke har familie på farsiden. Tror dere alle som sier de ikke har noen problemer med ikke å ha en far er helt ærlige? Barnet har sikkert fått spørsmål om hvorfor det ikke har kontakt med sin far så mange ganger at det har funnet ut det er lettest å si det ikke er noe problem, for å slippe å utbrodere historien for tusende gang. Hensynet til mor spiller også en rolle. Har man hatt en god barndom, men likevel savnet en far, vil man jo ikke såre sin mor ved å gi uttrykk for at det ikke var så lett.

Dere som kjenner noen som har vokst opp uten far har sikkert spurt personen om dette. Husk dere er ikke de eneste som har spurt. Det er noe man blir minnet på hele tiden. Bare tenk hvor vanlig det er å snakke om hvem av foreldrene man ligner på, hvem man har sangstemmen etter osv. Hos legen får man spørsmål om sykdommer i familien.

Måten hun som forteller som sin opplevelse med å vokse opp uten en far, møtes på, synes jeg ikke noe om. Kanskje hun får ærligere svar fra de hun kjenner i samme situasjon, enn de som ikke har vokst opp uten kontakt med en forelder får.

Jeg synes det er helt i orden at kvinner får barn ved hjelp av sæddonasjon. Jeg tror barna får en god og lykkelig barndom. Men å si at barnet ikke kommer til å savne en far fordi mor elsker det så høyt er jeg ikke enig i. Selv om du blir elsket kan du føle et savn, i større eller mindre grad.

[Gjest Gjest]

Samfunnet betaler ikke barnebidrag hvis far står som ukjent. Mor vil kun få barntrygd som alle andre.

[Kattugla]

Et barn burde være et resultat av at to mennesker elsker hverandre.

Hvis man likevel vil ha barn, men ingen mann har - hvorfor skal man på død og liv sette til liv enda et barn? Hvorfor kan man ikke "ta av de som allerede er her" men ikke har foreldre og som trenger det så sårt?

Det burde EGENTLIG være ganske logisk. En kvinne mangler mann til å lage barn. Et barn der ute mangler en kvinne til å være moren h*ns. Men NEIDA. Fryktelig viktig og få tak i "ny vare".

Hvorfor skal det være annerledes for single som ønsker seg et barn, enn par?! Det argumentet ditt kan nemlig like gjerne brukes på de som lever i et parforhold.

En singel kvinne har ikke noe mindre rett til å få "eget" barn enn folk som har samboer/er gift, hvorfor skal de samtidig måtte "redde verden", mens det ville ikke falt noen inn å foreslå for folk i parforhold at de burde adoptere fremfor å få egne barn.

[Gjest ikke rett]

Det er dessverre annerledes for single (og lesbisk/homofile par) fordi naturens lover krever at man må være to mennesker, en av hvert kjønn for å lage barn.

Jeg syns ikke noe om kjøp og salg av sæd/egg. Dette blir i mine øyne som salg av sæd fra avlsokser som man bruker for å få godt avkom (i storfeproduksjon vil det si gode kjøttprodukt).

Jeg vil tro det er det samme som skjer når det velges sæddonore fra mennesker; donor er fri for genetisk arvelige sykdommer, har attraktivt utseende, er atletisk bygd og høy iq. Og hva skal man da med en halvgod biologisk far med tics og sped benbygning (som i tillegg bare krever samværsrett ved skilsmisse) når man kan få de beste sædceller bare man betaler litt for det?

Jeg syns heller ikke det er rett at et barn skal settes til verden der salgskontrakten sier at ungen ikke har rett til å vite hvem som er dens biologiske far (eller før 18 års dagen).

[Kattugla]

Det er dessverre annerledes for single (og lesbisk/homofile par) fordi naturens lover krever at man må være to mennesker, en av hvert kjønn for å lage barn.

Jeg syns ikke noe om kjøp og salg av sæd/egg. Dette blir i mine øyne som salg av sæd fra avlsokser som man bruker for å få godt avkom (i storfeproduksjon vil det si gode kjøttprodukt).

Jeg vil tro det er det samme som skjer når det velges sæddonore fra mennesker; donor er fri for genetisk arvelige sykdommer, har attraktivt utseende, er atletisk bygd og høy iq. Og hva skal man da med en halvgod biologisk far med tics og sped benbygning (som i tillegg bare krever samværsrett ved skilsmisse) når man kan få de beste sædceller bare man betaler litt for det?

Jeg syns heller ikke det er rett at et barn skal settes til verden der salgskontrakten sier at ungen ikke har rett til å vite hvem som er dens biologiske far (eller før 18 års dagen).

Før i tiden kunne barnløse par ikke heller "hente" barn til Kina eller Etiophia, men nå som muligheten finnes, så benytter de seg av det. Det er akkurat det samme med single, nå som det finnes mulighet for å få eget barn ved bruk av donorsæd, så det er klart det er noen som benytter seg av det - naturen tilsier dessuten ikke at man må være i et parforhold for å få barn, det holder at et sæd og et egg møtes på et riktig tidspunkt og vips da har du et barn!

[Gjest Gjest]

Det er dessverre annerledes for single (og lesbisk/homofile par) fordi naturens lover krever at man må være to mennesker, en av hvert kjønn for å lage barn.

Jeg syns ikke noe om kjøp og salg av sæd/egg. Dette blir i mine øyne som salg av sæd fra avlsokser som man bruker for å få godt avkom (i storfeproduksjon vil det si gode kjøttprodukt).

Jeg vil tro det er det samme som skjer når det velges sæddonore fra mennesker; donor er fri for genetisk arvelige sykdommer, har attraktivt utseende, er atletisk bygd og høy iq. Og hva skal man da med en halvgod biologisk far med tics og sped benbygning (som i tillegg bare krever samværsrett ved skilsmisse) når man kan få de beste sædceller bare man betaler litt for det?

Jeg syns heller ikke det er rett at et barn skal settes til verden der salgskontrakten sier at ungen ikke har rett til å vite hvem som er dens biologiske far (eller før 18 års dagen).

Hvis en singel kvinne har valget mellom:

a) En tilfeldig ONS for å bli gravid uten at mannen vet det

b) En avtale med en bekjent om at "du gjør meg gravid, men du slipper å ha kontakt med barnet"

c) Få donert anonym sæd og få et barn på den måten.

Hvilken måte synes du er best da?

Jeg synes at a) er moralsk forkastelig overfor både mann og barn.

B) er greit nok for mannen og kvinnen, men hvordan forklare barnet at "ja, jeg vet hvem pappaen din er, men jeg kan ikke fortelle deg det fordi jeg har lovt han at han aldri skal trenge å se deg. Det var kun på den måten han var villig til å hjelpe meg å skape deg".

Jeg kan ikke skjønne annet enn at alternativ c) er det beste valget for en singel kvinne. Barnet vil i alle tilfeller vokse opp uten sin biologiske far, men med sæddonasjon så gjøres dette i hvertfall på en ryddig måte.

Klart, det er ikke en ideell situasjon, men hvor mange par har ideelle situasjoner?

[Barracuda!]

Jeg vet ikke helt hva jeg syns, men har en kollega som har passert 40, er single og barnløs, og som trives godt som singel, men likevel kunne tenkt seg et barn i livet sitt.

Eneste måten for henne uten å gå til drastiske "ut på byen og ordne saken der"-metoden, som hun heldigvis ikke er troende til, er jo nettopp en tur til en sædbank.

Jeg tenker vel mest på barnet, hvordan forklare situasjonen her, og hva med savnet etter en far som er der ute, men som skal forbli anonym ?

[Gjest AnneShirley]

Selvsagt, er det noen som har sagt noe annet? Det som blir sagt er at det er langt flere som ønsker å adoptere enn det er barn tilgjengelige for adopsjon. Derfor er det ikke sånn at et barn blir sittende på barnehjem i et annet land fordi norske kvinner heller velger å få barn på annet vis. Barna blir på barnehjemmet ja, men ikke FORDI norske kvinner får barn selv. Det er allerede altfor mange i kø for å adoptere barn. Størstedelen av foreldreløse barn som sitter rundt om i verden på barnehjem får ikke lov å bli adoptert bort, fordi landene ikke har adopsjonsavtaler. Norge har bare avtaler med et svært begrenset antall land, og her er køene ofte flere år lange. Fordi det er altfor mange som vil adoptere i forhold til hvor mange barn som kan adopteres.

Takk for godt svar på kommentaren henvendt mot meg

Jeg forstår ikke helt hvor h*n fikk det fra at jeg skulle ha snakket om adopsjon innen Norge, da jeg skrev "adopsjon til Norge" i min tekst.

Jeg synes absolutt dette temaet ang sæddonasjon er verd å diskutere, men blir stadig like oppgitt over at folk kommer drassende med adopsjon som den "store løsningen" uten å sette seg det spor inn i realitetene ang adopsjonskøene.

[Gjest ikke rett]

Før i tiden kunne barnløse par ikke heller "hente" barn til Kina eller Etiophia, men nå som muligheten finnes, så benytter de seg av det. Det er akkurat det samme med single, nå som det finnes mulighet for å få eget barn ved bruk av donorsæd, så det er klart det er noen som benytter seg av det - naturen tilsier dessuten ikke at man må være i et parforhold for å få barn, det holder at et sæd og et egg møtes på et riktig tidspunkt og vips da har du et barn!

Det er ingen her som sier at bare gifte og samboere KAN lage barn. Det jeg sier er at det trengs en mann og en kvinne. DERFOR er det fra naturens side vanskelig for single eller par av samme kjønn å lage barn.

Det er forskjell på å ta hånd om og hjelpe et allerede født barn og det å lage et barn. Enslige kan i teorien fint ta adoptere et barn. Hvorvidt det er rett at enslige adopterer er vel en annen debatt.

[Gjest AnneShirley]

Det er ingen her som sier at bare gifte og samboere KAN lage barn. Det jeg sier er at det trengs en mann og en kvinne. DERFOR er det fra naturens side vanskelig for single eller par av samme kjønn å lage barn.

Det er ikke så mye vanskeligere å lage barnet -det gjøres på samme måte Men det har en del andre "komplikasjoner" dersom man gjør det på en dårlig valgt måte. Det er derfor mange heller vil være "ryddige" og benytte donorsperm.

Det er forskjell på å ta hånd om og hjelpe et allerede født barn og det å lage et barn. Enslige kan i teorien fint ta adoptere et barn. Hvorvidt det er rett at enslige adopterer er vel en annen debatt.

1. Det å adoptere er ikke "å hjelpe et allerde født barn", men å oppta en plass i adopsjonskøen fra noen andre som kunne adoptert barnet. Dersom du leser innleggene i denne tråden kan du lære litt mer om den faktiske situasjonen for de som ønsker å adoptere.

2. Dersom du mener det er bedre å adoptere enn å "lage nye barn", bør vel det gjelde i like stor grad for oss som lever i parforhold?