En dråpe i havet

[The Kitten]

Det var veldig trist å lese innlegget ditt Teriyaki. Dessverre så kjenner jeg meg igjen i mye av det du skriver.

Jeg føler ofte at jeg ikke er bra nok, at jeg er en dårlig person og at ingen egentlig liker meg. Inners inne vet jeg at det ikke er sant, at vennene mine og familien min er glad i meg. Men når følelsen av å ikke strekke til skyller over meg, så er det ofte vanskelig å få gjort noe med den.

I likhet med deg kommer den som regel når jeg er alene.

Jeg har mange ganger lekt med tanken på å pakke sakene min eog fra et sted hvor ingen kjenner meg, men jeg vet at det vil ikke løse noen problemer. Jeg er fremdeles den samme personen enter jeg er hjemme eller et annet sted.

Selv ble jeg misbrukt i flere år av et familiemedlem. Hvis noen som egentlig skal beskytte deg, misbruker deg, hvordan i all verden skal man da klare å stole på noen noensinne? Det er ikke slik at jeg går rundt og tror at alle menn vil meg noe vondt, men jeg trodde jo i flere år at denne personen var glad i meg og ville meg vel. Så feil kan man ta.

Terapi hadde nok vært en idé for meg også, men dessverre er det enklere å skyve folk unna og ikke slippe dem innpå meg.

Stor fra meg.

[Teriyaki]

Heihe! Tusen takk for fine svar! Også må dere alle få en klem for det dere har opplevd også

Det er jammen ikke lett å skulle være lykkelig nei, man må bare prøve å gjøre det som er best for en. Selv om det kanskje akkurat nå kan virke som om det beste for meg er å slå opp med han, så vet jeg at det ikke er det beste enda. Jeg har såpass stor vilje om å prøve å få det til å bli bra, og han har også veldig lyst til det. Han ser sine feil han også..Så dersom det omsider blir slutt, så vet jeg i alle fall at jeg har prøvd alt.

I dag har jeg besøkt "tantebarnet" mitt på nesten ni mnd. Skikkelig søt lita jente. Bare i dag og i morgen igjen av vikariatet. Det blir kjempegodt å bli ferdig!

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Det er en god følese midt oppi det vonde med et brudd ja, at man vet at man har prøvd og gjort det man kan.

Håper alt ordner seg for dere

[Teriyaki]

Teriyaki

Det er en god følese midt oppi det vonde med et brudd ja, at man vet at man har prøvd og gjort det man kan.

Håper alt ordner seg for dere

Ja, det håper jeg av hele mitt hjerte jeg også.

Må forresten si det at Regine Stokke sin død gjorde meg bra paff i går. Har på en måte gått og ventet på det etter at jeg nå har lest blokken i nesten et år. Fant det ut da jeg kom hjem fra jobb, og selv om det ikke kom direkte tårer, så ble jeg rørt, og jeg endte opp med å sitte og tenke, og reflektere på de forskjellige innleggene hennes, på hva jeg føler hun har lært meg, på hvor tapper jeg synes hun var. Hun var redd for døden til siste stykke, men sa også at frykten hadde minsket nå som det virkelig nærmet seg slutten, og at de hun tenkte mest på, var familien.

Tente et flott lys for henne, og det var godt å kunne minnes henne på den måten. Bor tross alt på andre siden av landet, så kunne ikke akkurat kommet i en evt. åpen begravelse eller lignende.

Håper bare det går bra med familien. Det er jammen rart hvor stort inntrykk fremmede folk kan gjøre på en..

Så til en annen ting..FERDIG med vikariatet! Er skikkelig sliten nå etter 110 timer med baaare kveldsjobbing i en stressende og slitsom jobb de siste tre ukene. Deilig å være ferdig.

[The Kitten]

Jeg synes også hele saken med Regine Stokke var trist, men jeg klarer ikke å bli så engasjert som mange andre blir. Men for all del; jeg synes det er kjempeflott at folk viser at de bryr seg.

Så kjekt at du er ferdig med vikariatet. Nå kan du slappe av og nyte dagene en stund fremover, eller?

Ha en fin fin lørdag.

[Teriyaki]

Jeg synes også hele saken med Regine Stokke var trist, men jeg klarer ikke å bli så engasjert som mange andre blir. Men for all del; jeg synes det er kjempeflott at folk viser at de bryr seg.

Så kjekt at du er ferdig med vikariatet. Nå kan du slappe av og nyte dagene en stund fremover, eller?

Ha en fin fin lørdag.

Hehe, nei som regel blir jeg ikke såpass engasjert jeg heller. Nå ble jeg aldri så engasjert at jeg skrev kjempelange innlegg i bloggen hennes, men at jeg fulgte med og beundret jenta det er det ingen tvil om. I tillegg så er det jo sånn at jeg har en eller annen form for dødsangst, så det å følge med på tankene til noen som var så nært døden som henne det gjør at man kanskje får ting i et annet perspektiv.

Det var HERLIG å være ferdig. Kjenner jeg er veldig stiv i ryggen nå ja, hehe. Skal uten tvil slappe av og nyte dagene samtidig som jeg skal jobbe for å komme meg ovenpå igjen, sånn psykisk sett. Vurderer i grunn å begynne på Cipralex igjen. Har gått på det før, og det gjorde i det minste at jeg hadde et mer stabilt humør. Det er slitsomt å gå så lett fra kjempeglad til ekstremt lei seg og deprimert som jeg gjør. Derfor tenker jeg at det kanskje kunne vært greit å starte på det igjen slik at det ikke blir så slitsomt å være meg, og ikke minst for dem rundt meg. Man blir jo en energisuger og det vil man jo ikke så klart.

Tror jeg ringer legen på mandag og ber han om å sende meg en resept. Eneste jeg tenker litt på, som høres helt dust ut, er at jeg husker ikke hva evt. bivirkninger var. Hvis det er vektoppgang så tør jeg nesten ikke å begynne på det. Det er så lite med meg selv som jeg er direkte fornøyd med, at det at jeg er kjempefornøyd med kroppen min vil være alt for dyrebart å miste. Samtidig så trener jeg jo og er bevist på kostholdet mitt, så man skulle jo tro at det vil gå bra. Jeg gikk opp i vekt sist jeg begynte på det, men det var også i starten av forholdet til meg og min samboer, dermed var det mye innesitting med kosing og snop i ukedagene og alt sånt, og svært lite fysisk aktivitet. Samtidig så begynte jeg å trene og bli mer flink og bevist rundt de samme tider jeg begynte å slutte på cipralexen, gikk dermed ned i vekt. Så da kan man jo lure på hva som gjorde hva

Når dere tenker på innleggene mine og sånt, er dere enig i at det kanskje hadde hjulpet? Dere er jo ikke leger, men dersom noen har erfaringer rundt dette? Mamma er på ferie, så gidder ikke å tynge henne med at jeg sliter nå. Hun er som regel den jeg snakker med da, men tenkte å klare meg selv denne gangen...I alle fall fram til hun kommer hjem.

Jeg skal liksom bake nå, men kan hende jeg utsetter det til i morgen, har liksom ikke helt bakeånden over meg. hehe

Må bare legge til at det har ikke med at jeg og min samboer sliter at jeg vurderer antideprisiva. Det har med hvordan jeg selv er inni meg, og hvor lett det er å vippe meg over pinnen, hvis dere forstår.

Endret 5. desember 2009 av Teriyaki

[Lissi]

Hei

Jeg syns du skal vurdere lykkepiller om du sliter veldig og det gjør at du mister lyst til alt som før var givende. Det er ikke godt å gå sånn over tid, men jeg syns kanskje heller du burde finne en bra terapeut? Jeg har god tro på terapi om du får en bra psykolog. Det har hjulpet meg masse.

Ikke lett å ha det sånn, har vært der i hele høst, men jeg er på vei opp igjen nå! Ting tar tid

[Teriyaki]

Hei

Jeg syns du skal vurdere lykkepiller om du sliter veldig og det gjør at du mister lyst til alt som før var givende. Det er ikke godt å gå sånn over tid, men jeg syns kanskje heller du burde finne en bra terapeut? Jeg har god tro på terapi om du får en bra psykolog. Det har hjulpet meg masse.

Ikke lett å ha det sånn, har vært der i hele høst, men jeg er på vei opp igjen nå! Ting tar tid

Hei du! Ja jeg har tenkt en del på psykolog også, men det er så få i byen og har hørt tilbudet er dårlig. Men kanskje jeg skal prøve meg likevel. Det som er så dumt er at jeg fikk jo time, men så feiget jeg ut. Så det blir litt ekkelt å skulle ringe legen og be om ny henvisnig, men..

Høres det rart ut at jeg ønsker at psykologen skal være jente? Eller kanskje det kan være en fordel med en gutt? Sånn at dersom jeg tar opp evt. problemer med kjæresten i tillegg, så kan han kanskje gi meg et mannlig perspektiv? Hmmm...

Forrige jul fikk jeg en nyyydelig ring hos kjæresten min, og for meg symboliserer den alt det gode i forholdet vårt. Akkurat nå er det rett og slett ekkelt å ha den på..Så jeg har tatt den av..

Lissi du har mye å være stolt av. Du har vært så flink å omsider komme deg på beina. Selv om du ikke er helt oppreist ennå, så vet jeg at du kommer til å klare det!

[The Kitten]

Jeg er enig i at psykolog kunne vært en idé. Det kan hjelpe deg å få et annet perspektiv på ting. Om det så er mannlig eller kvinnelig.

Selv er jeg skeptisk til lykkepiller, da det "bare" stabiliserer humøret. Det løser ingen problemer, og jeg personlig liker ikke å putte medikamenter i kroppen min uten at det er nødvendig.

Endret 5. desember 2009 av The Kitten

[Teriyaki]

Jeg er enig i at psykolog kunne vært en idé. Det kan hjelpe deg å få et annet perspektiv på ting. Om det så er mannlig eller kvinnelig.

Selv er jeg skeptisk til lykkepiller, da det "bare" stabiliserer humøret. Det løser ingen problemer, og jeg personlig liker ikke å putte medikamenter i kroppen min uten at det er nødvendig.

Tror du har helt rett. En annen ting jeg nå har forstått, er at selv om kjærestens støtte kos og at han gjorde alt jeg "vile" sikkert hadde hjulpet litt, så vil ikk det være løsningen. Depresjonen jeg nå er inne i må jeg i all hovedsak dra meg ut av selv. Har klart det før, og nå har jeg den største motivasjonen noensinne, og det er å redde forholdet vårt. For nå har psyken min slitt sånn på forholdet at han er så nær ved å gi opp, og han sa i går når vi endelig klarte å ha en skikkelig samtale, at han ikke var like glad i meg lenger. Jeg har ikke vært den glade og selvstendige jenta han forelset seg i i det siste, men nå skal jeg grave henne fram igjen. Sist handlet det om å tvinge seg selv til en positiv tankegang og å være selvstendig, å ikke gjøre seg avhengig av andre.

Så nå har jeg bestemt meg for å bli mye flinkere på vennefronten, jeg skal ta ansvar for mitt egen humør (dvs. hvis f.eks. kjæresten har en dårlig dag eller noe sånt, og kanskje ikke er i humør til kosemose og sånt, så skal jeg ikke la det påvirke meg, da skal jeg heller finne på noe for meg selv). Hver gang jeg får vonde tanker, så skal jeg si noe positivt til meg selv, hver gang jeg tenker på at han ikke er like glad i meg for tiden (noe som gjør ubeskrivelig vondt), så skal jeg tvinge meg selv til å tro på at det kun er en periode, at jeg må være sterk, og så snart jeg er tilbake til mitt gamle jeg, så blir det bra. Han blir sikkert helt nyforelsket dersom jeg klarer å finne tilbake til "meg". Da vi møttes var jeg så glad, så positiv, jeg var selvstendig og ikke like trengende. Jeg vet jeg kan klare å komme tilbake til det!

Jepp..Det er planen min, og jeg har allerede begynt. Backet i stad ut fra en tur jeg og noen veinner skulle på, men etter at jeg nå har tenkt og tenkt så har jeg funnet ut at jeg SKAL på den turen! Er så nært med å isolere meg, men det får jeg ikke lov til!

Edit: OG jeg har tatt på meg ringen igjen, for den skal være en påminnelse på at jeg skal være sterk og ikke svak hver gang jeg faller litt nedenfor!

Endret 6. desember 2009 av Teriyaki

[The Kitten]

Nå blir jeg skikkelig stolt over deg! Det er kanskje litt merkelig for en fremmed jente å si det over et Internettforum. Men jeg mener det!

Jeg tror det er veldig viktig å ikke isolere seg. Jeg har selv vært fristet til det mange ganger, men hver gang har jeg istedenfor dratt meg ut og truffet noen venninner. Det er ikke én gang jeg har angret på det.

Så bra at du og kjæresten din hadde en skikkelig samtale om forholdet deres da. Det er viktig at begge parter lytter til hverandre hvis det skal fikses.

Ha en fin dag.

Rettelse: Jeg glemte å si at jeg synes du skriver veldig bra! Du er skikkelig flink til å formulere deg. Visste du det?

Endret 6. desember 2009 av The Kitten

[Teriyaki]

Nå blir jeg skikkelig stolt over deg! Det er kanskje litt merkelig for en fremmed jente å si det over et Internettforum. Men jeg mener det!

Jeg tror det er veldig viktig å ikke isolere seg. Jeg har selv vært fristet til det mange ganger, men hver gang har jeg istedenfor dratt meg ut og truffet noen venninner. Det er ikke én gang jeg har angret på det.

Så bra at du og kjæresten din hadde en skikkelig samtale om forholdet deres da. Det er viktig at begge parter lytter til hverandre hvis det skal fikses.

Ha en fin dag.

Rettelse: Jeg glemte å si at jeg synes du skriver veldig bra! Du er skikkelig flink til å formulere deg. Visste du det?

Tusen takk! Og samtidig må jeg si at det er kanskje litt merkelig å bli så glad for ros på et nettforum, men det varmer skikkelig!

Jeg isolerte meg en del for noen år siden, men det gjorde det bare værre. Så nå kan jeg i det minste handle ut av erfaring, og jeg vet hva som skal til for å bli bra igjen.

Det var veldig godt med den samtalen. Selv om det gjorde vondt å høre hvordan han hadde det, og det at han sliter med at han ikke er like glad i meg lenger. Men jeg forstår det, for man blir sliten og lei av å ha en så masete og klengete kjæreste. Jeg har ikke vært annet enn negativ siste tiden. Men nå skal det endres. Fik han forresten til å lese det innelgget mitt, og han så ut til å sette pris på at det så ut til at jeg virkelig vil ta tak i ting!

Takk for komplemanger om formulering! Joda jeg vet vel at jeg er flink til å formulere mine egne tanker og slike ting, men jeg blir like glad hver gang noen sier det til meg. Har vokst opp med en mor som alltid har vært støttende og latt meg være åpen og ærlig om alt, og det har alltid vært viktig for henne at vi skulle ha et godt perspektiv på vårt eget følelsesliv. Så vet ikke om det er det som gjør at jeg er flink til å sette ord på ting, fordi at jeg er vant til det, eller om det bare er sånn jeg er. Uansett er jeg veldig glad i å skrive ned tanker og følelser. Jeg leser alltid hva jeg har skrevet etterpå, og på den måten får jeg mer innsikt i mine egne tanker og sånt. Når jeg skriver så bare rabler alt ut av meg, så det å lese det i etterkant har jeg funnet ut at er en god ting å gjøre.

Jeg elsker tanken på å bli skikkelig selvstendig igjen! Jeg vil ikke være avhengig av kjæresten. Det skal bli kjempegodt

Endret 6. desember 2009 av Teriyaki

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Godt at dere hadde den samtalen, selv om det selvfølgelig var vondt å høre at han ikke er like glad i deg lenger. Er han glad i deg så ligger nok følesene der vil jeg tro. Man skal jo tross alt støtte hverandre i medgang og motgang selv om det ikke alltid er like lett.

Ellers så er jeg enig med de som skriver at du formulerer deg bra, og det har jeg fortalt deg før. Men en god ting kan ikke sies for ofte. Og du er virkelig voksen og fin i måten din å tenke å skrive på.

[Teriyaki]

Takktakk

Ja, hver eneste fiber i kroppen min ville hylskrike da han sa det, for det gjorde så vondt at jeg ville bare få det ut. Men jeg strittet i mot. Hylskriking kan jeg evt. ta når jeg er alene, hehe.

Merker allerede at det er vanskelig å opprettholde positiviteten. Er jo så klart veldig lei meg for at han ikke er like glad i meg for tiden, men har fortsatt tenkt til å klare det. Det blir nok letter og lettere etter hvert. Akkurat nå er det jo ikke depresjonen jeg er lei meg for og sånt, det er jo den samtalen vi hadde i går. Så når jeg har fått den litt mer på avstand, så tror jeg nok det vil føles litt bedre i alle fall.

Men nå må jeg bake ut juleflettene, den har hevet til minst dobbel størelse

[Lissi]

Hei du! Ja jeg har tenkt en del på psykolog også, men det er så få i byen og har hørt tilbudet er dårlig. Men kanskje jeg skal prøve meg likevel. Det som er så dumt er at jeg fikk jo time, men så feiget jeg ut. Så det blir litt ekkelt å skulle ringe legen og be om ny henvisnig, men..

Høres det rart ut at jeg ønsker at psykologen skal være jente? Eller kanskje det kan være en fordel med en gutt? Sånn at dersom jeg tar opp evt. problemer med kjæresten i tillegg, så kan han kanskje gi meg et mannlig perspektiv? Hmmm...

Forrige jul fikk jeg en nyyydelig ring hos kjæresten min, og for meg symboliserer den alt det gode i forholdet vårt. Akkurat nå er det rett og slett ekkelt å ha den på..Så jeg har tatt den av..

Lissi du har mye å være stolt av. Du har vært så flink å omsider komme deg på beina. Selv om du ikke er helt oppreist ennå, så vet jeg at du kommer til å klare det!

Hei

Vet du hva? Jeg tror ikke du må ha ny henvisning. Om du ringer dit du fikk timen og sier at du ikke kunne komme sist du fikk time og at du vil bestille en ny time så slipper du kanskje ventetiden også. De har jo henvisningen din der Jeg syns du absolutt skal prøve det Verdt et forsøk og ingenting å tape.

Jeg søker jobber igjen nå, så tror at jeg skal komme meg Tar litt tid, men et steg om gangen

Ha en fin dag med bakinga, koselig

[Teriyaki]

Hei

Vet du hva? Jeg tror ikke du må ha ny henvisning. Om du ringer dit du fikk timen og sier at du ikke kunne komme sist du fikk time og at du vil bestille en ny time så slipper du kanskje ventetiden også. De har jo henvisningen din der Jeg syns du absolutt skal prøve det Verdt et forsøk og ingenting å tape.

Jeg søker jobber igjen nå, så tror at jeg skal komme meg Tar litt tid, men et steg om gangen

Ha en fin dag med bakinga, koselig

Åja! Så flott! Da må jeg bare finne ut hvor det var, for det har jeg glemt, hehe..

Bakingen er ferdig nå! Har siste brettet i ovnen. De ble veldig fine, men blir nok enda bedre når jeg får rød juleglasur på. Men det gjøres jo ikke før servering da, så får nok fryse de ned som de er fram til første kaffebesøket kommer.

[Teriyaki]

I morgen har jeg time hos psykolog..gruer meg!

Et lyspunkt..Den 19 skal jeg feire burdag med gode venner, kjæreste og kompiser av han (som også er kompiser av meg nå ). Har ikke bursdag før den 21, men det er jo en mandag..

Endret 9. desember 2009 av Teriyaki

[The Kitten]

I morgen har jeg time hos psykolog..gruer meg!

Et lyspunkt..Den 19 skal jeg feire burdag med gode venner, kjæreste og kompiser av han (som også er kompiser av meg nå ). Har ikke bursdag før den 21, men det er jo en mandag..

Det kommer til å gå kjempebra hos psykologen. Lykke til!

Så morro det blir med bursdagsfeiring.

Jeg skal kanskje også feire bursdag den dagen. Ikke min egen, men to venninner sine.

[Teriyaki]

Det kommer til å gå kjempebra hos psykologen. Lykke til!

Så morro det blir med bursdagsfeiring.

Jeg skal kanskje også feire bursdag den dagen. Ikke min egen, men to venninner sine.

Hehe, vi får se på det..Har jo ikke peilig på hva jeg skal si..

Ja, det er skikkelig koselig!

[The Kitten]

Hehe, vi får se på det..Har jo ikke peilig på hva jeg skal si..

Ja, det er skikkelig koselig!

Jeg tror ikke han eller hun forventer at du skal vite hva du skal si med en gang. Psykologen skal jo hjelpe deg med å sette ord på følelser og få et annet perspektiv på ting.