En dråpe i havet

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Så godt å høre at venninnen din har bestemt seg for å klare det

Også håper jeg at formen din er bedre.

Ha en fin dag

[Teriyaki]

Jepp, det er bra det!

De siste dagene har vært litt hektisk, så har ikke fått skrevet så mye..På torsdagen overnattet jeg hos mamma. Vi spiste kanelsnurrer og så på film sammen Klokken åtte sto jeg opp pga. jeg gadd ikke parkere så langt opp at det var gratis parkering, måtte med andre ord opp og bort med bilen før klokken åtte. Dermed kjørte jeg hjem til min kjære og vi fikk sovet sammen i to timer før han dro på hytten. Der har han vært siden og kommer ikke hjem før i morgen. I mellomtiden har jeg vært på kafe, vært hjemme og laget mat, vært på jobb og nå slapper jeg av alene med tv og pc. Skulle egentlig ut, men det lot seg ikke gjøre denne gangen pga. økonomiske årsaker. Så sånn gikk den saken.

De neste tre ukene fra og med mandag har jeg et vikariat i ferskvaren der jeg jobber. 15:00-21:00 hver dag. Det bli slitsomt, men samtidig godt for økonomien. I morgen skal jeg gjøre matte og husarbeid, og på kvelden satser jeg på å ha skikkelig kvalitetstid med min samboer.

Jeg er kjempe, kjempe, kjempeglad i min samboer. Men av og til tenker jeg på hvordan det hadde vært å være singel, å kunne være fri og frank, å kunne flørte skikkelig tilbake når andre flørter med meg (har blitt sjekket overraskende mye opp i det siste på byen ). Det er ikke det at jeg ønsker å gå til sengs med noen andre enn min kjære, men jeg synes det er gøy å snakke og flørte med det motsatte kjønn. Heldigvis har jeg funnet en mellomting da. Dvs. jeg tar til meg alt de sier med et smil og vi snakker sammen, men jeg direkte flørter ikke tilbake. Jeg snakker til dem på en måte som jeg kunne snakket med dem med min kjære ved siden av meg. Dette ble rotete, og sikkert ingen som helt skjønner hva jeg mener. Det er vel bare følelsen av å ikke føle seg noe som helst begrenset, men det er klart at i et seriøst og trofast forhold så blir man begrenset.

For å ha det klart..Jeg ønsker ikke på noen måte å gjøre noe som helst med noen andre enn kjæresten, jeg bare tenker av og til på hvordan det hadde vært som singel. Vet ikke jeg Er vel mest fordi jeg har kjedet meg litt i det siste. Kanskje ikke i forholdet, men i livet mitt. For ei røre dette ble! Hehe..

Jeg er i alle fall kjempeglad i han og kommer aldri til å gjøre noe som ikke er greit å gjøre i et forhold.

Jo faktisk..Jeg kjeder meg litt i forholdet. Jeg vil at vi skal begynne å gjøre ting igjen. Det blir jo bare til at når vi er hjemme, sammen, så sitter vi med pc og tv, eller sammen og ser på tv eller noe sånt. Det er ikke så ofte vi gjør noe annet. Jeg vil ikke at vi skal sette oss fast. Jeg vil at vi skal bli et aktivt par igjen. Men det er jo ikke så lett når han utelukkende jobber sent for tiden. Menmen..I morgen håper jeg han har overskudd til at vi kan finne på noe. Det er så lenge siden.

Endret 14. november 2009 av Teriyaki

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Og jodag, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Og det tror jeg mange gjør.

Du er ung, og alt du sier er normalt. Jeg flyttet selv sammen med en når jeg var nesten 18, og han var 4 år eldre. Jeg har hatt dine tanker mange ganger i det forholdet.

Når det gjelder flørting så kommer det vel an på hva en legger i begrepet flørting. Flørting i seg selv er ikke noe galt i mine øyne hvis det er helt uskyldig. Og at man ikke gjør noe som man ikke kunne ha gjort sammen med partneren sin, eller fortalt til han/henne.

Nå er det sikkert du som ikke skjønner hva jeg mener

Ha en fortsatt fin søndag Teriyaki

[Teriyaki]

Teriyaki

Og jodag, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Og det tror jeg mange gjør.

Du er ung, og alt du sier er normalt. Jeg flyttet selv sammen med en når jeg var nesten 18, og han var 4 år eldre. Jeg har hatt dine tanker mange ganger i det forholdet.

Når det gjelder flørting så kommer det vel an på hva en legger i begrepet flørting. Flørting i seg selv er ikke noe galt i mine øyne hvis det er helt uskyldig. Og at man ikke gjør noe som man ikke kunne ha gjort sammen med partneren sin, eller fortalt til han/henne.

Nå er det sikkert du som ikke skjønner hva jeg mener

Ha en fortsatt fin søndag Teriyaki

Jo, jeg skjønner deg! Og jeg er helt enig med deg i det du sier om flørting.

Etter litt mer tenking har jeg funnet ut at det er ikke det at jeg er misfornøyd med forholdet, jeg er bare sliten og lei av min situasjon hvor jeg går mye hjemme alene og jeg føler meg overflødig i samfunnet. Nå kommer det endelig tre hektiske uker, og da er jeg sikker på at jeg blir helt kjæreste-gal igjen Når jeg selv ikke har det så fortreffelig så blir det vanskelig å skille mitt eget indre og hvordan jeg har det i forholdet, rett og slett. Men at vi trenger å bli flinkere til å finne på ting det holder jeg fortsatt fast ved.

Ha en fin kveld du også!

Endret 15. november 2009 av Teriyaki

[Teriyaki]

Er litt stille om dagen, men nå skjer det ikke kjempemye. Jeg har det travelt med jobben om dagen, og resten av tiden går med til trening, matte, avslapping, husarbeid og matlaging

[Gjest Ulva35]

God helg Teriyaki

[Teriyaki]

Lurer på hvordan man legger bak seg noe kjæresten har gjort, som virkelig, virkelig såret. Selv om man kanskje har bestemt seg for å gi han en sjanse så betyr det ikke at man har lagt det bak seg. Når hendelsen(e) har brent seg fast og man tenker, og tenker på det, så er det vanskelig å legge bak seg. Det er ikke bare tid som skal til her, men mye innsats fra kjærestens side til å bygge opp tilliten igjen..

sukk..

[The Kitten]

Har det skjedd noe nytt, eller er det gamle episoder du tenker på? Min far bruker å si at man trenger ikke glemmer ting, eller legge det bak seg, men man må lære av det.

Jeg håper dere klarer å ordne opp i det.

Ha en riktig så fin helg.

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Håper det ikke har skjedd mer nå Skjønner at du sliter med alt som har skjedd og det å legge det bak seg krever ikke bare innsats av deg, men også av han. Myye mer av han.Håper det ordner seg for dere.

The Kitten: Kloke ord fra en klok ung kvinne

[Teriyaki]

Hei!

Det var gode ord fra dere begge, og din far, The Kitten

Det har skjedd noe mer ja. Nå har vi ikke kranglet, men han har pratet på en total uakseptabel måte, totalt respektløs ovenfor meg, utrolig sårende for meg, og tillitssvekkende ifh. Med en annen jente på nettet. Ikke første gang dette har skjedd, men denne gangen var det så konkret det kunne ha blitt, og det var atpåtil med en eks. (Bor riktignok på andre siden av landet).

Da jeg leste hva han hadde skrevet (det var hun som tok kontakt med han, men retferdiggjør IKKE det han sa), ble jeg skikkelig forbannet og lei meg. Ringte han og sa at han hadde fått en siste sjanse osv. Han var hos en kompis da, og kom hjem med en gang.

Da han kom hjem hadde vi en lengre prat om det. Han la seg helt flat og sa selv at det var tåpent og dårlig gjort mot meg, men forsikret meg at det er meg han vil ha osv. Han sa også at han har rett og slett bare vært dum, og ikke tenkt over konsekvensene av det osv. Var ikke sikker på om jeg skulle tilgi han, og har vel ikke direkte tilgitt det enda heller, men jeg jobber med det. Har sagt klart i fra at dersom det blir noen neste gang, så er det slutt. At jeg egentlig allerede har godtatt alt for mye.

Ellers har han vært veldig hensynsfull disse dagene. Samme dagen spurte han om jeg ville han skulle sove på sofaen, om jeg ville bli holdt rundt osv. Jeg var egentlig veldig forvirret ifh. til hva jeg ville, men jeg ville ikke at han skulle legge seg på sofaen.

Så i går dro vi på hytten. Hadde regelmessig nedturer hvor jeg ble lei meg og innesluttet, men han viste hensyn og var god med meg hver gang. Samtidig hadde vi også den mest koslige helgen på lenge. Vi spilte poker (i stedet for penger, så spilte vi om andre ting ), lagde kjempegod mat, holdt rundt hverandre, lo masse sammen og vi skulle egentlig i stampen, men den ble ikke varm nok siden vi ikke kom dit før halv tre. Menmen.

I dag har det vært et par nedturer hvor fortvilelsen har kommet, men i og med at han har latt meg spørre om alt, og han har svar på alt uten å bli irritert eller noe sånt, så har jeg fått bearbeidet en god del av det hele. Det kommer nok alltid til å være med meg, men i det minste tror jeg nok at jeg skal klare å komme skikkelig gjennom det hele.

Han var skikkelig redd for å miste meg, han hadde tårer i øynene på fredagen når jeg satt der og tenkte..Tenkte jo rett og slett på om jeg skulle sette strek eller ikke.

Når det er sagt, så er store deler av tilltten brutt. Jeg tror helt oppriktig at han ikke har gjort noe fysisk, men det er likevel totalt uakseptabelt å si at man har lyst å rive av unniformen og ta eksen sin..Det gjorde skikkelig vondt, og det gjør enda vondt, og dere synes skikkert jeg er svak, patetisk og avhengig som velger å bli. Men nå har jeg tatt et valg da, og det valget er at han får en siste sjanse.

Har også sagt at jeg ikke vil godta å bli kalt for ting når vi evt. har en krangel i framtiden. Tviler på at det blir slutt på, men tror nok i alle fall det kan bli redusert.

Uff, dette ble langt, menmen.

Endret 22. november 2009 av Teriyaki

[Lissi]

Innom med en stor

[Teriyaki]

Innom med en stor

Takk, det varmer

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Dette var vondt å lese, og skal jeg være helt ærlig og det skal man jo, så synes jeg du har funnet deg i mer enn nok. Når det er sagt så er jo valget ditt og jeg prøver i minst mulig grad å blande meg oppi.

Men det er ikke lett når jeg leser hvordan du har det, og på toppen av det hele kjenner meg så godt igjen.

Min første samboer. Jeg var 18 og opp til 25 når vi var sammen.

Den gang fantes ikke internett, men han gjorde gang på gang uakseptable ting. Om og om igjen tilga jeg han fordi jeg elsket han så høyt. Det trodde jeg iallefall.

Han var også snill og kjærlig hver gang jeg hadde tilgitt han. Viste ikke det beste han skulle gjøre for meg. En stund, før vi var tilbake til det gamle igjen.

Nå sier ikke jeg at det samme vil skje med dere. Jeg håper det ordner seg og at han virkelig mener det denne gangen.

Og jeg forteller ikke min historie for å skremme deg eller be deg ta et annet valg enn det du selv tar.

Det kan bare du gjøre selv.

Helt forstålig at du føler at tillitten er brutt, og at du har vanskelig for å stole på han. Han har en formidabel jobb foran seg med å virkelig vise deg at det er deg han vil ha og at han mener det han sier.

Dette ble langt og sikkert veldig usammenhengene, men jeg håper virkelig at det ordner seg for deg/dere Teriyaki

[The Kitten]

Jeg har ikke så mye mer å si enn det Ulva35 sa. Uansett så håper jeg det ordner seg for deg enten det blir slik eller slik.

Endret 24. november 2009 av The Kitten

[Teriyaki]

Heihei!

Ulva: Det er bare det som virker litt anderledes denne gangen. Han har ikke vært kjærlig før når det har skjedd noe, kanskje pittelitt første dagen sist (det var heller ikke like ille som denne gangen da), mens dagen etterpå mente han jeg overreagerte. Men nå har det gått noen dager og han ser ikke ut til å mene jeg overreagerte i det hele tatt. Han var litt trist i går fordi han skulle ønske jeg stolte på han..Det er disse reaksjonene som virker litt anderledes, men så klart, det å høre din, og andres historie gir meg jo litt klump i magen. Men nå har jeg allerede bestemt meg for å gi han en siste sjanse..Så får man bare håpe at det blir bedre. Han betyr så enormt mye for meg, og jeg vet ikke hva livet ville vært uten han. Har tross alt vært sammen med han siden jeg var 16, er snart 19 nå..Det er år man foradrer seg mye, så det å være sammen med han, er på en måte blitt en viktig del av min identitet..

Tanken på å ikke ha han i livet skremmer meg så enormt..Ser ikek for meg at det går an å være lykkelig uten han..Eller jo, kanskje en gang, men jeg vil ikke være lykkelig uten han, jeg vil være lykkelig med han..

Endret 24. november 2009 av Teriyaki

[Gjest Ulva35]

[The Kitten]

Jeg er bare innom en liten tur for å ønske deg en god helg.

[Teriyaki]

Jeg er bare innom en liten tur for å ønske deg en god helg.

Takktakk. Helgen ble vel helt ok den. Var på byen og hadde det gøy..Dvs. en kombinasjon av at jeg var lei meg før jeg begynte drikkingen, og at det var skikkelig kjedelig på byen, så dro jeg tidlig hjem. Brøt ut i gråt da jeg kom hjem. Alkoholen gjorde det så klart verre, men tror nok det hadde skjedd uansett. Føler meg nesten litt verdiløs..Hva er poenget med å være snill, hensynsfull, omsorgsfull, hengiven, og en person som gjør en stor innsats i jobbsammenheng for at alle skal være fornøyde, når man aldri får være hundre% lykkelig i en hel måned en gang..Jeg er LEI! Er så sliten, så sliten av alt. Hadde rett og slett bare hatt godt av å flytte fra byen og starte et helt nytt liv. Men vet at det kommer jeg ikke til å gjøre. Kanskje hvis kjæresten skulle gå lei og slå opp med meg, men ellers så blir jeg nok værende. Hund, kjæreste, familie og jobb holder meg igjen. Skulle sagt venner, men alle mine beste veninner forsvinner fra byen til neste år, så..Min største frykt er at jeg ikke kommer til å få nye venner, at jeg blir ensom...Mer ensom enn jeg er nå. Da går jeg i kjelleren..

Føler ikke at jeg er god nok, på noen måte. Jeg har enda ikke kommet over den måten jeg ble behandlet på av de to jentene jeg trodde var gode veninner av meg. Jeg sliter med det enda, og det har gjort at jeg tviler enda mer på meg selv. I tillegg så har jeg mistet kontakt med alle vennene fra første året på vgs bortsett fra noe sporadisk kontakt med en av dem, og det samme med andre året på vgs..Ingen ser jo ut til å verdsette den personen jeg er. Vel, bortsett fra de fire-fem beste veninnene mine, men nå har hun ene flyttet, tre av dem flytter til høsten og hun andre er yngre enn meg og har et helt annet liv. Vi møtes bare noen ganger i mnd.

Jeg fortjener så mye mer enn det jeg har. Aldri noensinne har jeg gjort noen vondt. Kommer ikke på en eneste gang at jeg har vært slem, men jeg kommer på maaaaaange hendelser hvor folk har vært slemme mot meg.

Folk har av og til fundert på hvorfor jeg sliter sånn med selvtillit og sånt som jeg gjør, men er det rart da? Etter alt jeg har vært gjennom, er det rart at jeg ikke er verdens sterkeste person? Er det rart jeg har slitt med depresjon og vonde tanker?

I går hadde jeg det kjempetøft selv, men når ei kjempegod veninne av meg fikk skikkelig sammenbrudd i fylla (hun hadde faktisk aldri vært full før, dette var første gangen), så satt jeg og klemte henne, strøyk henne i håret og snakket med henne og prøvde å få henne til å føle seg bedre og fortelle hvor flott hun er, mens jeg selv egentlig også følte for å hylskrike og få alt ut, var ikke akkurat edru heller. Men det er sånn jeg er. Har venner av meg det vondt, så stikker det sånn i hjertet og det eneste jeg vil er at dem skal føle seg bedre. Terapi for meg selv kan jeg heller gjøre senere når jeg er alene..Vel..Har vært i så dyp depresjon at jeg har blitt selvsentrert og ikke klart å se andres problemer, men jeg sliter ikke SÅ mye nå.

Er heller ikke sånn at jeg går rundt og er depresiv hele tiden, men jeg har opp og nedturer. De fleste nedturene kommer når jeg er alene, eller dersom jeg og kjæresten hasr kranglet eller noe sånt. Jeg har jo ting å leve for. Jeg har en drøm om å bli sykepleier og jordmor, jeg har drøm om å stifte familie, jeg har en flott hund som var det eneste lyspunktet i livet mitt siste året på ungdomskolen, jeg har en god familie og til tider (ja, det høres helt sprengt ut) en snill og god kjæreste, og de vennene jeg har, de er kjempeglad i meg og ser virkelig hva slags person jeg er. Må jo prøve å heller fokusere på det gode i livet.

Har bare lyst å få bygget meg selv skikkelig opp, slik at jeg føler at jeg er et helt menneske, et menneske med kontroll over sitt eget følelsesliv.

Det blir mange depresive innlegg i denne tråden, og det er i grunn mest når jeg føler meg deprimert at jeg skriver her. Hmmm..Men det er jo på en måte litt terapi, det er godt å få skrevet ned, slik at jeg får sortert tankene mine.

Menmen. I morgen har jeg matteeksamen. Hvis jeg består så blir jeg så ekstremt glad. Det vil være en opptur jeg skikkelig trenger nå. Men..Føler meg veldig svak i faget, så er i grunn redd det blir stryk denne gangen også. Men jeg skal gjøre mitt aller beste.

[Lissi]

Kjenner meg igjen i den følelsen, av å ikke føle seg god nok! Følelsen av å være verdiløs. Men vi er jo ikke det, og det vet vi vel??

Jeg har opplevd mye vondt og føler heller ikke at jeg fortjener det.

Var på byen på lørdag og da spilla disjockeyen en sang som handlet om voldtekt i refrenget. Alle sto å heie til: jeg vil voldta deg. Etter å ha blitt voldtatt to ganger så er det ikke det man trenger når man er på byen og drikker. Helt idiotisk, og når jeg sa fra til dj så neglisjerte han meg, klina med ei dama og bare så bort. Så føler man seg enda mer verdiløs. Men det viser jo hvordan holdninger mange menn har.

Jeg sliter med tilliten til menn. Jeg sliter med selvtilliten min etter å ha blitt tråkka på! Jeg skjønner alle tankene du har, og det er ikke rart. Tror du gjør lurt i å gå i terapi å få hjelp til å bli sterk igjen. Det må bygges opp igjen, men jeg føler at du kanskje ikke har verdens beste kjæreste heller. Kjenner meg mye igjen i måten han behandler deg på. Mye likt som min.

Kanskje man har godt av å starte på nytt igjen? Hvertfall få folk rundt deg som gjør deg godt. Jeg er knallhard der nå, kutter dårlige venninner rett ut! Ingen advarsel en gang. No mercy!

Håper det gikk bra på eksamen!

[Gjest Ulva35]

Teriyaki

Som Lissi så kjenner jeg meg mye igjen i det du forteller. Og bare skriv det av deg du, det er terapi det skal jeg si deg.

Synes det er vondt å høre at du har det sånn, for du fortjener det ikke.

Selv har jeg kommet meg over alt det vonde, men uansett hvor godt man har det er det ting som kommer tilbake i tankene av og til. Fortiden har man alltid med seg, selv om man gjemmer det langt inne på harddisken.

Sender deg mange trøstene og håper dagen din blir bedre i dag.