en ufør kjæreste..

[Gjest Gjestus]

Ved valg av partner skiller jeg mellom fysisk og psykisk uførhet.

Jeg kunne helt fint valgt en mann som er fysisk ufør etter en arbeidsulykke e.l., men ikke en som er ufør på grunn av psykisk lidelse. Sistnevnte fordi jeg ikke ønsker å få barn med de samme lidelsene, og fordi jeg ser for meg en ganske tung hverdag etterhvert med en som har psykisk sykdom.

[Gjest *Maja*]

Ja du skal være forsiktig før du dømmer. En venninne av meg ble voldtatt hele barndommen av sin egen far, og slike ting gir store arr selv om du ikke kan se det på utsiden. Hun har et liv og er aktiv, men hun klarer ikke å jobbe da hun har sterk angst og i perioder er antisosial.

Noen dager er hun smilende og alt er fantastisk andre dager kommer hun seg ikke opp av sengen. Det er mange grunner til at noen menneske er uføre.

[AnonymBruker]

Ved valg av partner skiller jeg mellom fysisk og psykisk uførhet.

Jeg kunne helt fint valgt en mann som er fysisk ufør etter en arbeidsulykke e.l., men ikke en som er ufør på grunn av psykisk lidelse. Sistnevnte fordi jeg ikke ønsker å få barn med de samme lidelsene, og fordi jeg ser for meg en ganske tung hverdag etterhvert med en som har psykisk sykdom.

Samme her.

Hvis en mann har mistet førligheten i begge armene, eller har vært alvorlig kreftsyk og sliter med bivirkninger, så hadde det ikke lagt noen demper på min interesse hvis han ellers var morsom og kjekk!

Psykiske problemer hadde likevel fått meg til å løpe ti kilometer i motsatt retning. Det orker jeg virkerlig ikke, spesielt ikke de tunge tilfellene.

Samme med lideliser som har en høy grad av selv-diagnostisering- "Jeg føler meg ditt og jeg føler meg datt og jeg orker ikke". Selv som innbarka venstre-dame får jeg et snev av Siv Jensen her, for jeg har også hatt tilsvarende problemer og jeg tok meg sammen fordi jeg var tvunget til det. Det er utrolig hva du klarer når du må. Og derfor frister det overhodet ikke å leve sammen med en mann som kjenner på følelsene sine og er litt utmattet, og orker vennekvelder, men ikke jobb. Ikke faen.

Anonym poster: a44e4eb5be795c12afd42df803c90091

[AnonymBruker]

Samme her.

Hvis en mann har mistet førligheten i begge armene, eller har vært alvorlig kreftsyk og sliter med bivirkninger, så hadde det ikke lagt noen demper på min interesse hvis han ellers var morsom og kjekk!

Psykiske problemer hadde likevel fått meg til å løpe ti kilometer i motsatt retning. Det orker jeg virkerlig ikke, spesielt ikke de tunge tilfellene.

Samme med lideliser som har en høy grad av selv-diagnostisering- "Jeg føler meg ditt og jeg føler meg datt og jeg orker ikke". Selv som innbarka venstre-dame får jeg et snev av Siv Jensen her, for jeg har også hatt tilsvarende problemer og jeg tok meg sammen fordi jeg var tvunget til det. Det er utrolig hva du klarer når du må. Og derfor frister det overhodet ikke å leve sammen med en mann som kjenner på følelsene sine og er litt utmattet, og orker vennekvelder, men ikke jobb. Ikke faen.

Anonym poster: a44e4eb5be795c12afd42df803c90091

Jeg syntes du burde få deg jobb på Dikemark. Du kan bare si til alle "opp med haka", "rist det av deg" osv. De kan jo bare ta seg sammen, og det er jo deres egen feil hvis de har psykiske problemer i følge deg. Du er forøvrig en helt vanlig, standard venstre dame.

Anonym poster: bad4e355e2ba0355fb4951cdeaec3692

[betrayed]

Jeg blir også provosert. Jeg tror jeg er en VELDIG god kjæreste faktisk, og jeg syns at kjæresten min er heldig som har meg. Det går selvfølgelig begge veier, men jeg er da FOR FAEN like mye verdt som alle dere andre! Er det vi, som er syke, sin feil at vi er det? Skal vi bare bli forlatt slik de gjorde med lepra-smittede i gamle dager eller? Fy faen for et forkastelig syn på ting, dere som sier dere aldri kunne det.

Hva hvis dere blir VIRKELIG forelsket og ikke finner ut at personen er ufør før... la oss si 6 mnd? Skal dere bare kutte kontakten på dagen da eller? "Nei, det funker ikke, du er ufør". Fy faen.

Jeg er ufør selv og hadde selvfølgelig dritt langt i om kjæresten min også var det. Herregud.

[betrayed]

Jeg har en venninne som har ME. Jeg ville aldri hatt en partner med ME, eller som sliter psykisk eller fysisk. Først og fremst fordi det legger så stor demper på min egen livskvalitet.

Hvis de først har en fysisk lidelse kommer gjerne de psykiske greiene snikende på. Jeg vil ikke være den som skal ta tak i problemene. Hun jeg kjenner vil at folk på en måte skal "lese" henne, hun blir frustrert fordi ingen skjønner henne. Men hun sier jo ingenting heller fordi hun ikke vil være til belastning! Det ironiske her er at det er enda mer slitsomt når hun bare går rundt og overlater følingen til oss andre. Hun tar ikke ansvar for å formidle dagsformen sin selv. Jada, kanskje hun ikke synes det er så stas, men det er enda mer belastende for oss rundt om vi hele tiden skal sniffe oss frem til dagsformen eller hvor mye hun orker. Jeg føler meg ærlig talt som en støttekontakt.

Noe en annen nevner er at det er begrenset hvor impulsiv man kan være med diverse lidelser. Har mang en gang fått beskjed om "sorry, orker ikke i dag". Javel. Da skal jeg bare være en god venninne og godta det. Men om jeg ville orket dette fra en partner - ALDRI.

Dere som blir sinte for at det er lite nyanser her, mener dere virkelig at brukere skal utbrodere alle tenkelige OM og MEN med alle de forskjellige lidelsene som finnes? Da blir listen milelang. Jeg er fullstendig klar over at alle har sin egen historie og at det er vanskelig å bås-sette, men hvis det skal være på den måten kan man like gjerne slutte å diskutere temaet og for øvrig mange temaer ellers i hverdagen.

Man trenger da ikke være psykisk syk fordi om man er fysisk syk. Min tante har vært kronisk syk siden hun ble født og er den mest oppegående damen jeg kjenner. Hun er et arbeidsjern uten like og jobber maks prosent hun kan ved siden av at hun er ufør. Når hun ikke jobber vasker hun huset hver dag, handler, lufter hunden og reiser på spontante ferier.

[Gjest Valiumsjunkie]

Man trenger da ikke være psykisk syk fordi om man er fysisk syk. Min tante har vært kronisk syk siden hun ble født og er den mest oppegående damen jeg kjenner. Hun er et arbeidsjern uten like og jobber maks prosent hun kan ved siden av at hun er ufør. Når hun ikke jobber vasker hun huset hver dag, handler, lufter hunden og reiser på spontante ferier.

Ja, som nevnt finnes det alle tenkelige kombinasjoner av hvordan lidelser utarter seg.