en ufør kjæreste..

[Gjest isprins]

Jeg lurer på åssen folket stiller seg til det jeg.

En må huske at en kan ha diagnosen 100% ufør selv om en ser helt vanlig ut.

Det er ikke noe særlig problem for meg vis vedkommende forsøker å holde seg i form.

xpost:

http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1085118

[Gjest vinnt]

Fullstendig turnoff!

[Gjest Gjest]

Jeg er utrolig glad for at kjæresten min ikke er like overfladisk som gjest over her og mange av de i linken du la ved.

Jeg er delvis utfør, bruker tidvis rullestol men har en god jobb (50%).

Å være ufør er det ikke det samme som at man ligger på sofaen hele dagen, det betyr ikke at den andre partneren må dra hele lasset, men man må løse hverdagens oppgaver på en annen måte! Jeg kan bidra med mye og kjæresten har ingen problemer med å ta de arbeidsoppgavene i huset jeg ikke greier.

Kjæresten min er stolt av meg, han synes jeg er verdens vakreste, flotteste kjæreste og ser forbi hjulene på rullestolen og ser meg for den jeg er som person og menneske.

Det er trist å lese at så mange ikke vil bli kjæreste med en som er ufør/har et handikap og det er trist at man blir sett på som en byrde. Tror nok ikke mange har erfaring. I tillegg er det å være ufør så mangt og man kan ikke skjære alle over en kam som totalt udugelige.

[Gjest Cathena]

Jeg blir også litt provosert...! Jeg har MS, men har valgt en jobb som passer meg (30%), når jeg jobber slik jeg gjør nå, får jeg energi til å gjøre oppgaver i hjemmet, være med venner, kjæreste og ha et sosialt liv. Hadde jeg hatt en større stilling, så hadde jeg brukt fritiden til å sove og samle energi til neste dag, sånn synest jeg ikke et liv burde være.

Nå får jeg støtte fra Nav også itillegg til lønnen min, samtidig jobber jeg alltid ekstra når det trengst. Jeg klarer meg fint økonomisk. Mangen lurer på hvordan jeg klarer meg, men jeg gjør faktisk det. Jeg skulle virkelig ønske jeg var frisk og kunne jobbe 100% med en super lønn. Men jeg må bare innse at slik er ikke livet mitt. Heldigvis ògså har jeg en kjæreste som er i svært godt lønnet yrke, sånn at vi bor fint. Men, jeg lever IKKE av han. Jeg betaler mine egne rekninger, bruker mine penger på alt dilldallet jeg skal ha, betaler bilen min, betaler leige til kjæresten som har gjeld på leilighet. Betaler min del av de sydenturene vi drar på.

Men klart det finnes dem som er ufør, men som egentlig ikke burde være det.

Kanskje dette var litt off-topic, men vil bare få frem at vi klarer oss vi

ògså.

[Gjest Gjest1]

Fullstendig turnoff!

Man skal være forsiktig med å fordømme folk ikke ønsker et forhold med syke mennesker. Er mange og kompiserte årsaker til det. Her finnes ingen rett eller feil svar.

Pappa stakk da mamma ble diagnosert med hissig MS. Min (eks)mann hatet fysiske/psykiske svakheter av noe slag. Min (eks)kjæreste stakk da jeg fikk diagnosen utbrenthet etter å ha ofret alt for karrieren!

Hva jeg lærte av dette? Menn (i hovedsak) stikker når dama blir syk.

For meg er det helt uaktuelt å innlede et forhold med en syk/ufør person. Det er mitt valg basert på personlig erfaring.

[Gjest Gjest]

Det kan da like fullt være turnoff selv om man respekterer de eventuelle lidelsene som forårsaker uføret..

[Gjest vinnt]

Det var meg som skrev om "fullstendig turnoff" over. Det er mulig jeg hørtes hard ut, men det er slik jeg føler det. Det er mange grunner til det;

1. Det følger ofte med en sløv livsstil, som absolutt ikke passer sammen med min når jeg er utearbeidende.
   
2. Flere jeg kjenner personlig som er uføretrygdede, er fullstendig i stand til å arbeide, men har valgt dette av praktiske årsaker/latskap. Jeg får derfor assosiasjoner til denslags.
   
3. Jeg er ikke interessert i å bruke masse tid på å følge opp/passe på en syk person. Det er nok stress å få et liv med jobb og familie til å gå ihop uansett.
   
4. Det følger gjerne dårlig økonomi med uføretrygd, og med den livsstilen jeg ønsker, må man ha to gode inntekter.
   

Det hadde selvsagt vært noe annet dersom jeg allerede var sammen med en person, og denne deretter ble ufør. Dersom man elsker denne og vil være sammen av andre grunner, så tar man da også med uførheten. Men jeg ville ikke med åpne øyne gått inn i et forhold til en som allerede var der.

[Gjest vinnt]

Det var meg som skrev om "fullstendig turnoff" over. Det er mulig jeg hørtes hard ut, men det er slik jeg føler det. Det er mange grunner til det;

1. Det følger ofte med en sløv livsstil, som absolutt ikke passer sammen med min når jeg er utearbeidende.
   
2. Flere jeg kjenner personlig som er uføretrygdede, er fullstendig i stand til å arbeide, men har valgt dette av praktiske årsaker/latskap. Jeg får derfor assosiasjoner til denslags.
   
3. Jeg er ikke interessert i å bruke masse tid på å følge opp/passe på en syk person. Det er nok stress å få et liv med jobb og familie til å gå ihop uansett.
   
4. Det følger gjerne dårlig økonomi med uføretrygd, og med den livsstilen jeg ønsker, må man ha to gode inntekter.
   

Det hadde selvsagt vært noe annet dersom jeg allerede var sammen med en person, og denne deretter ble ufør. Dersom man elsker denne og vil være sammen av andre grunner, så tar man da også med uførheten. Men jeg ville ikke med åpne øyne gått inn i et forhold til en som allerede var der.

Hmm, det skulle komme opp som punkter den lista der, men det gjorde det visst ikke. Håper det er forståelig uansett.

[Gjest Frisk Sjukling]

Man skal være forsiktig med å fordømme folk ikke ønsker et forhold med syke mennesker. Er mange og kompiserte årsaker til det. Her finnes ingen rett eller feil svar.

Pappa stakk da mamma ble diagnosert med hissig MS. Min (eks)mann hatet fysiske/psykiske svakheter av noe slag. Min (eks)kjæreste stakk da jeg fikk diagnosen utbrenthet etter å ha ofret alt for karrieren!

Hva jeg lærte av dette? Menn (i hovedsak) stikker når dama blir syk.

For meg er det helt uaktuelt å innlede et forhold med en syk/ufør person. Det er mitt valg basert på personlig erfaring.

Hva har du lært av dette? Rettelse: At disse tre mennene ikke taklet syke folk. Å generalisere dette til å gjelde alle menn på grunnlag av tre tilfeller er drøyt. Innenfor statistikken bruker man minst et utvalg på 30 for at noe skal kunne sies å være normalfordelt.

Kanskje sier det snarere noe om hvilke menn du tiltrekkes av?

Selv er jeg mann og har tilbragt ca. fire måneder på sykehus i forbindelse med en alvorlig sykdom. Jeg håper og tror at selv om jeg ikke hadde hatt den erfaringen så ville jeg allikevel aldri gått fra en som ble syk.

[Gjest Naria]

Fullstendig turnoff!

Det kan da like fullt være turnoff selv om man respekterer de eventuelle lidelsene som forårsaker uføret..

Signerer!

[Gjest Gjest_meg_*]

???

ingen her som bør gifte seg og bli gammel med noen de elsker nei...

å være ufør, altså ikke jobbe like mye eller ikke i det hele tatt finns jo i forskjellig grad..

ikke rart folk med trygd føler seg som snyltere sånn som dere svarer!

samboeren min kan jobbe lite for han er ufør, men elsker han jo like mye for det, stopper jo ikke å være glad i noen for de de lever livet litt annerledes.. mer fri osv

hadde han kunnet hadde han jobbet det vet jeg jo.. men det går ikke, han er like mye værdt for det...

godt folk ikke er overfladiske!

[momo]

Nå Har jeg sykdommen ME, men er på bedringens vei. Jeg er nå midlertidig ufør. Men jeg trener yoga 3 dager i uka, jeg er ute med venner, tar meg av hus og barn. Leser mye og gjør det jeg kan for å bli bedre, men dette er noe som tar lang tid. Men jeg har fullt ut planer om studier og full jobb etterhvert. Er ikke noe sånn att jeg gjør dette fordi jeg er lat.

[Gjest hopeful]

[*]Flere jeg kjenner personlig som er uføretrygdede, er fullstendig i stand til å arbeide, men har valgt dette av praktiske årsaker/latskap. Jeg får derfor assosiasjoner til denslags.

[Gjest VVH]

???

ingen her som bør gifte seg og bli gammel med noen de elsker nei...

Jeg giftet meg med en ufør mann. (Han var ufør da jeg traff han)

Da var jeg 100 % arbeidsfør.

Nå jobber han 100 % ++, og jeg 100% arbeidsufør...

Ting snur veldig fort, og jeg grøsser ved tanken på at jeg skulle gått glipp av et godt liv sammen med den mannen jeg elsker, bare fordi han tilfeldigvis var arbeidsufør da vi møttes.

[-Empress-]

I utgangspunktet hadde jeg nok holdt meg unna, da jeg ønsker en aktiv kjæreste som kan forsørge seg selv, og som er frisk.

Hvem man forelsker seg i styrer man selvfølgelig ikke, men det er utgangspunktet.

[Harlekin]

Det var meg som skrev om "fullstendig turnoff" over. Det er mulig jeg hørtes hard ut, men det er slik jeg føler det. Det er mange grunner til det;

1. Det følger ofte med en sløv livsstil, som absolutt ikke passer sammen med min når jeg er utearbeidende.
   
2. Flere jeg kjenner personlig som er uføretrygdede, er fullstendig i stand til å arbeide, men har valgt dette av praktiske årsaker/latskap. Jeg får derfor assosiasjoner til denslags.
   
3. Jeg er ikke interessert i å bruke masse tid på å følge opp/passe på en syk person. Det er nok stress å få et liv med jobb og familie til å gå ihop uansett.
   
4. Det følger gjerne dårlig økonomi med uføretrygd, og med den livsstilen jeg ønsker, må man ha to gode inntekter.
   

Det hadde selvsagt vært noe annet dersom jeg allerede var sammen med en person, og denne deretter ble ufør. Dersom man elsker denne og vil være sammen av andre grunner, så tar man da også med uførheten. Men jeg ville ikke med åpne øyne gått inn i et forhold til en som allerede var der.

1. Hvordan vet du at det ofte følger med "en sløv livsstil"? Kjenner du så mange uføre? Flere her i tråden (og i den som ble linket til) sier de slett ikke ligger og drar seg på sofaen selv om de er uføre.

2. Jeg synes du bør skille mellom "ufør" i betydningen (jeg regner med) TS mener, og de som er feilaktig uføretrygdet. Her må det da være snakk om folk som faktisk er uføre i ordets rette forstand.

3 og 4. Hadde du virkelig vært glad i personen (selv om du ikke var sammen med ham/henne fra før), hadde det vel ikke vært et fullstendig uoverkommelig hinder med noe dårligere økonomi og mindre tid til deg selv? Sånn er det å være glad i noen, det er ikke uvanlig å måtte ofre noe.

[Gjest Gjest_spagetti_*]

Jeg skiller mellom fysisk og psykisk ufør. Er det psykisk holder jeg meg langt f*** i vold unna.

[LilleCanCan]

Mamma er ufør. Og jeg kan fortelle, hun er turn-on, for menn! ;)Ikke at hun reklamerer for sin uføretrygd, men enkelte (ganske mange - ikke alle) får dette av en grunn.

Hos henne er ikke dette synlig heller. Mamma er aktiv, og faktisk så blir folk overrasket over at hun er ufør!

Jeg tror aldri jeg har sett noen med et mer positivt humør enn henne, men hun har så klart sine dager (jfr: grunner til uføretrygden)..

Ellers må jeg si, for avstumpa svar du får...

Det sier litt om deg og TS, som tar dette på en vektskål om man er ufør eller ikke.

Og om det evt er "bra nok" for deg. Snu det på hodet... Er du bra nok for henne?

Det kan nesten betviles. Men som sagt. Jeg har et forbehold. Aner ikke hvorfor hun er ufør, så det kan så klart være at det kan begrense livet ditt.

[LilleCanCan]

Jeg skiller mellom fysisk og psykisk ufør. Er det psykisk holder jeg meg langt f*** i vold unna.

May I ask, why?

Vil du heller f.eks ha en du må pleie i rullestol, enn Gunda med angst? Ja, smaken er som baken. hehe

Endret 11. mars 2009 av LilleCanCan

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på åssen folket stiller seg til det jeg.

En må huske at en kan ha diagnosen 100% ufør selv om en ser helt vanlig ut.

Det er ikke noe særlig problem for meg vis vedkommende forsøker å holde seg i form.

xpost:

http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1085118

Velger man bort en person pga økonomien? oi,må nesten ha en pcmed seg o man treffer noen. Oi, skal vi se....hva slags inntekt har du da?

Spøk til side.

Hvis vedkommende forsøker å holde seg i form? Er det vanlig at uføre ikke holder seg i form?

Det er kansje sånn man tenker når man er fjortis? Når man ser hvor mange som er uføretrygdet i Norge, og kommer til å bli det, så spør jeg..ska man da skille seg? Noen skriver turn off.... Det skal bli mange skillsmisser i årene fremover da..

Tror folk har et inngrodd bilde av en ufør. Man vet ikke hva som kan ramme deg i livet. Du kan bli ufør 20 år gammel, 30 år,40 år...osv. Du kan bli syk da du minst aner det. Hva om du blir det i etableringsfasen med ektefelle og barn. er det turn off? bye,bye og skillsmisse?

Jeg kjenner uføre mennesker. Fantastiske mennesker. Ikke kan du se på de at de er ufør, så jeg vet ikke hva grunnen være til at folk ikke vil ha uføre.

Jeg har et barn som er ufør. Du kan ikke se det. Et flott barn, en flott kropp, et pent og hyggelig menneske. En veltrent kropp,men er ufør. Har aldri sett på barnet eller andre uføre som anerledes.

Det er på tide å skifte navn på denne pensjonen? navnet er så belastende.