hjelp oss!!!

[Gjest Anonymous]

hei, jeg lurer på noe.

samboeren og jeg fikk et barn for 5 mnd. siden, og det vi har litt problemer med, er hvordan vi skal fordele passet av vår unge.

Han er i full jobb og jobber fra klokken 08.30 til klokken 18.00 , unntatt i helgene, mens jeg har permisjon.

Etter en dag med baby er jeg sliten, og på dagtid har jeg ikke så mye tid til overs å gjøre husarbeid, fordi min sønn krever en del oppmerksomhet.

Ligger han alene og leker mer enn 10 min, så må jeg ta ham, ellers skriker han.

dilemmaet er: når han kommer hjem er han sliten og vil ha " fri" og slappe av en god stund, mens jeg vil ordne i huset, og lage middagsmat for det vil ikke han gjøre.

Jeg må jo gjøre husarbeid og lage middag, det greier jeg ikke så mye av på dagtid med min krevende sønn.

Jeg forstår også at han vil slappe av, men skal jeg få gjort husarbeid må det jo bli slik?

han mener også at jeg må ta ham opp hvis han ligger alene og skriker, barn har ikke godt av å skrike sier han, er det riktig.

skal vi la ham leke mer alene v?

takk for svar!

[majan]

heisann jeg kjenner meg så utrolig godt igjen, jeg lot heller ikke min sønn ligge og skrike. men etter en stund forstod jeg at hvis jeg skal få gjort noe annet enn og sitte med han på fanget må han bare skrike litt. Ingen barn har vondt av det, er ihvertfall min mening.

Og nå som nummer to har kommet må også han ligge og skrike litt. Vi hører jo om det er noe galt. Jeg er kjempe glad i mine barn men man må jo få gjort litt utenom bleieskift, pupping og kosing :D

[majan]

:D

[Rapitap]

Er enig med Majan, tror ikke babyer har vondt av å skrike litt. Og du hører sikkert forskjell på skrikene også etterhvert, om noe skulle være gale liksom. Selv har jeg ikke barn, men tror at babyer kan bli fort bortskjemt om man kommer til unnsetning bare de lager lyd.

Tren deg heller opp til å la skrikene vare lengre og lengre før du tar babyen opp.....det trener barnet også, tror jeg.

[Gjest Coolaid]

Primært har ikke barn noe vondt av å skrike litt, men da er det noen forutsetninger som gjelder. Sjekk at barnets primære behov er dekket. Har det fått mat, har det ren bleie, er barnet uvel ol. Med andre ord kan man si at hvis alt er greit er det ikke farlig å la det skrike litt. Det kan også være sundt, å skrike er god trim for lungene. Et råd til travle foreldre er også å senke kravene litt, huset må jo ikke alltid være helt strøkent.

[Snupi]

Nå får jeg vel ALLE i mot meg, men skitt.

Hvorfor la barnet ligge å gråte? Det syns jeg ingenting om!

Ærligtalt, NOE er det, siden han/hun gråter?!

[Sisilie]

-Husker den tiden der- og det var fryktelig travelt. Men etterhvert så lærer man seg en del "triks":- jeg kjøpte en baby-liggestol og en uro m/litt pling-musikk som var festet til denne.......dette holdt småen i ånde en stund, slik at jeg fikk gjort litt hus-arbeid hvertfall. - (Personlig så orker ikke jeg høre på når de skriker så innmari..).

Og babyen skrek ikke så lenge "det skjedde noe"- det er noen babyer som krever litt mer "action" enn andre!- Tenk på at babyen din egentlig er klok,lærevillig og interessert i at noe skal skje.......

Selv idag-mange,mange år senere, så krever "babyen" min action -men det er en meget oppegående, flink og smart unge!! :blunke:

[Gjest Anonymous]

Uff, skjønner det kan være litt vanskelig å få ting gjort. Ja, du må enten velge å la gutten skrike litt, eller la rotet flyte litt... Jeg ville latt rotet flyte til den lille sov. Men det er klart at mat må dere jo ha! Hva med å få mannen til å kjøpe enten ferdigmat eller veldig lettvindt mat på vei hjem fra jobb? Er jo litt dyrt å leige vaskehjelp, men hva med å ha lillegutt i bæresele på magen mens du f.eks støvsuger. De pleier å like det! Jeg venter selv mitt første barn, og skal være alene..så jeg må nok ty til kreative løsninger jeg også. Noen ganger MÅ en klare flere oppgaver på en gang

[VesleBråka]

Barnet har ikke vondt av å skrike, mens hvis det varer i mer enn 10 min tid, så bør du sjekke for da burde barnet gå lei av å skrike etter oppmerksomhet, og prøver å fortelle deg noe. Vondt i magen eller skitten bleie eller ubehagelig stilling eller sulten eller.. Dette er spesielt sant når man lærer barnet å sovne på rom alene om kvelden. 10 min "synes synd på meg selv skriking/sutring" må man overse, men mer enn det bør man sjekke. (det har jeg lært av en barnelege. Hans småbarn var fantastiske om kvelden, puttet dem i seng klokka 8 og de sovnet uten noe mas).

Barnet vil da innse at "jeg gidder ikke skrike etter oppmerksomhet mer, den leken ser morsom ut.."

[Gjest La Guapa]

La ham skrike litt.

Jeg går ut i fra at dette er deres første?

Barnet vil helst ligge på armen hele dagen, men det går jo ikke.Han venner seg til å være litt "alene" hvis du lar ham.

Ellers er det ikke rart du ikke får gjort noe hjemme!

Lykke til.

Fatt mot kvinne.

[Gjest margootje]

Å, hallo, synes dette høres helt utrolig ut, jeg... Faren til barnet er borte fra det omtrent ti timer daglig, er det rart det blir vanskelig? Vil ikke høres unødig krass og arrogant ut, men det er da en kjent sak at man må velge her i livet? Og har man valgt å få barn, må man ta ansvar for det. Hvorfor jobber han så mye? Økonomi? Man kan faktisk ha et helt fint liv selv om man må velge mellom sydenferie og ny fryser. Eller er det en utrolig spennende jobb? I så fall bør han sette seg ned og tenke gjennom prioriteringene sine.

Det minste en far kan gjøre for sine barn er å elske deres mor.

[Gjest mattahara]

Kjenner det vrenger seg litt i magen på meg nå...

Klart han er sliten etter jobb, men du har jo faktisk gjort litt i løpet av en dag du også selvom du "bare er hjemme".

Jeg hadde gitt barnet til pappan å sagt at de kunne kose seg litt så hadde jeg gått å gjort det jeg skulle... Har faktisk gjort det å det funket for meg.. Han kan like godt slappe av med å ligge ved siden av den lille på gulvet ved siden av seg som å ligge på soffan eller sitte i en stol..

Jeg og sammbon hadde en lang samtale om det her.. Jeg fant meg ikke i å bli behandlet som en husmor for alle.. nei takk... Så nå har vi en fordeling som er fin for alle sammen...

[Trebarnsmor]

Jeg forstår veldig godt at du er sliten.Det er skikkelig slitsomt å ha en unge som skriker og som krever masse.

Jeg lurte på om du har noen som kan hjelpe deg litt på dagtid?

Jeg hadde en skikkelig god barnevakt som elsket å hjelpe meg nesten hver dag,og moren til samboeren min kom mye.Så der var jeg heldig......veldig.

Nå som vi bor i Norge så er det slik at han jobber og jeg er hjemme med begge ungene.Vel,eldste går på skolen da.

Men min yngste er veldig krevende til tider på den måten at det er vanskelig for henne å aktivere seg selv,for det har de bare godt av.

Når han kommer hjem så har jeg servert middag og gjort hele huset.Jeg er høygravid nå og blir derfor utrolig sliten.

Nå krever jeg at han hjelper meg.

Han har alltid tatt oppvasken etter middag,setter på en vaskemaskin hvis det trengst.Og han hjelper meg med kveldens største helv*** og det er å få dem i sengs :x .

Han burde jo hjelpe til for han er jo faren deres.Men når jeg ikke var gravid så gjorde jeg det meste da.

Å la ungen skrike litt er ikke noe farlig.Hvis du plukker ungen opp hver bidige gang han skriker så slutter han aldri.Blir bare bortkjemt av det.

Jeg måtte bare la min skrike litt (feks hver gang jeg satte henne i lekegrinden) og hun sluttet raskt og tålte at jeg gikk litt ut av rommet.

Man legger jo merke til hvilken type skriking det er også,om det er redsel,smerte eller om det er masing.

Jeg har en venninne med en jente på 2 år som ikke klarer å leke med andre barn,hun sitter på foreldrenes fang hele tiden,og jeg må innrømme at det irriterer vettet av meg til tider.De har store vanskeligheter.Siden hun ble født så har moren sittet langt utover kveldene og holdt henne.Om dagen har hun bært henne overalt.

Du kan jo god-prate med ungen mens han skriker,mens du gjør noe annet.Syng noe og lag glade lyder.

Ikke lett dette.....så jeg ønsker deg lykke til!

[Bettie]

En liten "trøst" - det vil nok bli lengre perioder hvor du får "fri" etterhvert.

Men du er småbarnsmor - og du vil ikke rekke det samme som da du var uten barn. Så bestem deg for hva du kan leve med av rot og støv, og glem det du ikke rekker. Det er faktisk krapylet som er viktig nå.

Hvis det er du som må lage mat (hvorfor må du det, forresten?: Om ikke samboenr lager mat, kan han likevel ha ansvar for mat i helgen, ikke sant? Han kan vel lære......) så la pappa være pappa den tiden. Han kan jo slappe av med sitt barn, mens du ordner det du føler du må ordne. Både far og barn har godt av å bli kjent.

Og sørg for å komme deg litt ut en kveld, eller en lørdag formiddag i blant. Treff venner - gå på kino - gå ut av huset. Det er ofte en god vitamininnsprøytning.

Og pappa har bare godt av å ha pappaansvar over tid.

[Gjest Anonymous]

Babyer skal ikke ligge aleine og skrike så lenge. Det sa de på helsestasjonen. Skriking er en babys eneste måte å kommunisere på og dersom den ikke får respons på denne blir babyen utrygg.

[Fakse]

Tror diskusjonen her har sporet litt av her. Slik gjest spør i sitt første innlegg, spør hun vel heller hvor mye hun kan vente at far skal ta av ansvaret hjemme etter arbeidstid, og ikke om hun kan la babyen ligge og skrike. Og svaret er at far er på jobb fra 08:30 til 18:00, og det er mor også. Så det ansvaret som er i heimen etter at han kommer hjem må dere dele på. Far trenger tid med barnet sitt for å bli kjent med barnet, men kan samtidig ikke forvente at mor skal stille opp som husjelp 24/7 når hun faktisk har en krevende baby og ta seg av. Så her må han nok stille opp enten han har lysst eller ikke!

[Pearl]

Ærlig talt, hvor gammel er din mann/samboer??

For det første så lærer babyer seg fort hvordan de får oppmerksomhet og et barn på 5 mnd kan godt ligge lengre enn 5 min alene på gulvet uten oppmerksomhet. Hvis ikke bruk vippe stolen, så kan han sitte å se hva du gjør på og du kan lett bringe ham med deg over hele huset.

Men.... Jeg hadde satt foten ned overfor en mann som kom hjem og trodde at resten av dagen var hvile tid for ham. Man kan aldeles ikke sette barn til verden uten å innvolvere seg, og det gjelder begge parter.

Faren i dette tilfellet burde vært glad og overlykkelig, han burde ta sønnen sin på fanget og kost.

Hvis ikke hadde jeg latt mannen være uten både middag og rene klær. Da kan han jammen meg ordne det selv.

Min mann var også litt slik til å begynne med ,etter at første barn var født, han kunne spørre hva jeg hadde gjort hele dagen og være litt sur og tverr fordi maten ikke sto på bordet. Men han fikk lære fort hvor travelt det er med spedbarn, jeg lot ham ha barnet alene over lengre perioder i helgene, slik at han fikk føle det på kroppen selv. Og da jeg kom hjem spurte jeg hvor middag og rene klær var.

Vi har nå lært oss at vår kvalitetstid som regel ikke begynner før barna er i seng, og det gjelder begge, i jobb eller ikke.

[Gjest Anonymous]

hei jeg er den som skrev dette innlegget.... han jobber forresten ikke til 18.00 han kan egentlig slutte klokken 16.00 hvis han vil, men han slutter stort sett klokken 17.00, og er hjemme sånn i 17.30 tiden.

Det virker som om han vil ha den samme friheten som før han fikk baby, og VIL gjerne spille fotballspill og være på internett og se fotballkamp på tv en uten avbrytelser og spise mat i fred og ro...

Men det kan jo aldri jeg! jeg kan ikke huske sist jeg så en hel film eller var lengre enn 15 minutter på internett.

Jeg bruker kanskje en del tid på badet, men da sier jeg til forsvar at når jeg ammer og det kan vare lenge( 20 min- 45 min) så kan han gjøre hva han vil.

Det går naturlig nok mere tid med meg som gjør alt husarbeidet, det tar faktisk tid å vaske klær, henge dem opp, lage mat, vaske opp, og tømme søppel, og ikke minst vaske huset.

Det gjør ikke han noe av.

Jeg prøver å forklare ham at vi har mindre frihet enn da vi ikke hadde barn, men da ser han bare sur ut på meg.

vanskelig dette...

[Sisilie]

-Litt av poenget her er vel at "Gjest" ikke får gjort noe husarbeid sålenge babyen skriker så mye - derfor venter hun avlastning når han kommer hjem- noe hun tydeligvis ikke får!

Her har man kommet inn i en "ond sirkel" - og man må med enkle midler prøve å gjøre noe for å lette byrden - for det første må babyen læres til å leke mer med seg selv, det er ikke lett, jeg vet det.....du må selv finne ut hvordan du kan takle dette - du kjenner ungen din best.- Jeg satte f.eks. vippestolen oppå kjøkkenbenken mens jeg laget mat.....

Dernest må selvsagt faren ta mer ansvar - han må også forstå at man kan ikke leve som før når man får barn!! Og det var en god ide å la han f.eks. være alene med barnet - først en kveld, så en helg.

Det ER knalltøft å ha barn,og man må sette sine egne behov til side hele tiden!! Hvis faren også skjønner det, så er man langt på vei.

[Gjest Anonymous]

Det er alltid to sider av en sak.

Faren jobber mye, og innimellom blir det mye overtid på grunn av deadlines og lignende.

Det mor "glemmer" å fortelle om er at han hver eneste dag etter arbeid kaster seg over ungen og leker med denne i noen timer, mens mor får handlet, vasket opp og lagd mat. Dette gjør han av pur glede, ikke av plikt. Så er maten ferdig og mor må spise først fordi hun skal amme etterpå. Så far må vente på maten til mor er ferdig. Mor derimot røyker, noe hun har gjort gjennom hele svangerskapet også, og som far ikke har likt i det hele tatt. Dette er hun NØDT til å gjøre like etter maten, så far må vente på dette også. Dette bruker hun goood tid på. Så må mor drikke 5 liter vann, noe hun selvsagt også bruker goood tid på. Så får far spise sin nå kalde mat, og siden det var overtid er klokka nå rundt 20-21. Så ammer mor mens far spiser og akkurat da far er ferdig med maten, blir ungen plassert til ham igjen, fordi mor skal drikke nye 5 liter med vann.

Så skal mor gjøre seg i stand for kvelden og dette bruker hun faktisk to timer på. All sminken må jo av, og det som tar to timer å få på, tar tydligvis to timer å få av. Hvordan hun har tid til 2 timers sminking før hun går ut på dagtid, aner jeg ikke, men det må visst til. Gutten har lakenskrekk så far må selvsagt passe ungen igjen.

Slik går dagene. Det er koselig med kvalitetstid med ungen, og far er kjempeglad i ungen, men med en krevende jobb ved siden av og utbrent-spøkelset hengende over seg, må man sette grenser. De er begge vanvittig avhengig av fars inntekt og dermed også avhengig av at han jobber overtid.

En annen ting er helgene. Far er nødt til å stå på like mye da, for det er alltid et eller annet.

Det at mor ikke får slappe av er kun BS! Mor får langt bedre tid enn far til å slappe av når ting kommer til stykke. Dersom hun hadde tatt med i betraktning at hun faktisk har unge, hadde hun sett at det ikke nytter å gjøre seg i stand 4 timer hver dag. Det blir for drøyt. Det er da far reagerer. Hun gjør som hun vil. Slik har det alltid vært.

Far føler seg berettiget til å si i fra. Nå må far avslutte fordi han må passe ungen, igjen.