Gi aldri opp - kjemp mens du kan!

[Gjest Arhirwen]

Denne dagboken blir egentlig startet med et ganske stort hjertesukk. Grunnen til det er at jeg (og sambo) har mistet vårt første barn - jeg var riktignok ikke så langt på vei, men langt nok til at det kjennes langt inn i hjerterota. 18 uker er lenge nok. Derfor hadde jeg opprinnelig en graviditetsdagbok her, men det ble det brått en endring på!

Nå er ikke formålet med denne dagboken å syte til himmelen lyser rødt, men etter å ha erfart mye godt ut av å ha en dagbok her på KG, så klarer jeg ikke slutte!

Så da får jeg henge litt i de generelle dagbøker - selv om jeg snart håper å inn i prøverdagbøkene! Og forhåpentligvis hoppe over til graviditetsdagbøkene fortere enn svint!

For det er en mening med tittelen på denne dagboken - det er en sang, hentet fra filmen/teateret om Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga og den har blitt en god sang i disse tider!

Innen 2010 skal vi ha en frisk og sunn baby som gurgler i vuggen sin!! Så får vi se om en fremtidig spire vil det samme!

Men først og fremst blir dette en dagbok som dreier seg om alt og ingenting og tanker om prøving og neste graviditet. Når tiden er inne, vil hoppe inn i prøvernes verden og skrive videre der.

Håper så mange som mulig av både tidligere og nye lesere vil følge meg i tiden fremover! KG er verdens beste!!

[Cuba]

Hei igjen Arhirwen!

Må si jeg beundrer deg for hvordan du tar dette på! Mulig det bare blir sånn når man er der, og man har det jo så klart tøft uansett.

Men helt riktig som du sier; det nytter ikke sitte inne å sture i evigheter. Det beste er å gripe neste dag og gjøre noe så får man tidsnok oppleve det man drømmer om

Jeg skal helt klart følge deg videre i dine dagbøker Vet selv hvor mye det betyr å ha noe sted å skrive tanker osv og det er så koselig med noen tilbakemeldinger.

Og så føler man etterhvert at man "kjenner" de forskjellige personene her inne så man vil jo gjerne være med videre

Masse fra meg!

[Gjest Arhirwen]

Hei igjen Arhirwen!

Må si jeg beundrer deg for hvordan du tar dette på! Mulig det bare blir sånn når man er der, og man har det jo så klart tøft uansett.

Men helt riktig som du sier; det nytter ikke sitte inne å sture i evigheter. Det beste er å gripe neste dag og gjøre noe så får man tidsnok oppleve det man drømmer om

Jeg skal helt klart følge deg videre i dine dagbøker Vet selv hvor mye det betyr å ha noe sted å skrive tanker osv og det er så koselig med noen tilbakemeldinger.

Og så føler man etterhvert at man "kjenner" de forskjellige personene her inne så man vil jo gjerne være med videre

Masse fra meg!

Så koselig at du skriver her også! :happy:

Det kan nok hende at mange vil grave seg ned og bli der en god stund - som min ene søster sa tidligere i dag, hadde det vært henne det gjaldt, hadde hun løpt til skogs og ny graviditet var det siste hun hadde tenkt på.

Og det er kanskje litt absurd å tenke slik jeg gjør - men det er det som holder meg oppe: håpet om å få et friskt barn ganske fort! Det blir en slags trøst på en måte. Og det beste her er at sambo er helt enig!

Da jeg dreiv på med hest i min ungdomstid (nå hørtes jeg forferdelig gammel ut! Er bare 22 år altså!), så lærte jeg at når man falt av hesten så måtte man sette seg oppå den igjen med en gang - hvis ikke, kunne frykten for hest komme fortere enn man selv aner.

Er enig med deg i det at man "kjenner" de man skriver ofte med her - det er mange ganger jeg har tenkt at det hadde vært kjempemoro å møttes en gang!

Følger forresten spent med på testingen din, Cuba! Ønsker deg virkelig et positivt resultat!

[Gjest Arhirwen]

Her er linken til sangen som jeg tenker på i disse tider, som også dagbok-tittelen er inspirert av! :happy:

[Cuba]

Vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert, men håper og tror jeg hadde reagert litt som deg. Har så sykt lyst på et barn at jeg tror jeg ikke kunne ha kommet fort nok i gang med å prøve på nytt, samtidig som jeg også selvfølgelig hadde sørget over det som hadde skjedd.

Sant det med å komme seg opp på hesteryggen så fort som mulig igjen. Gjelder i veldig mange tilfeller.

Når det er sagt så ble jeg faktisk kastet av hesteryggen første gang jeg red for ett års tid siden og har ikke ridd siden. Burde satt meg opp igjen, men har ikke hatt muligheten.

Det med å møtes tenker jeg også! Lurer på hva slags personer som gjemmer seg bak nickene og bildene :gjeiper:

Hyggelig at du følger med da Rart hvordan dette med baby/barn opptar livene våre når man blir prøvere. Man tror kanskje man tenker på andre ting innimellom, men har en stygg anelse om at det ikke er mange ganger i løpet av dagen hvor temaet er helt vekk fra tankene! Hvertfall for meg

[Gjest Nuni]

Så koselig at du skriver her også! :happy:

Da jeg dreiv på med hest i min ungdomstid (nå hørtes jeg forferdelig gammel ut! Er bare 22 år altså!), så lærte jeg at når man falt av hesten så måtte man sette seg oppå den igjen med en gang - hvis ikke, kunne frykten for hest komme fortere enn man selv aner.

Forstår veldig godt at du tenker på denne måten og tror definitivt at det er den sunneste måten å takle det på. Synes du/dere er kjempeflinke

Skal absolutt følge med i dagboken din og heier på dere i tiden framover!!

[Gjest dylan thomas]

Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt et slik tap må ha vært, alt jeg kan er føle tanken på at noe skulle skulle skje med veslejenta mi - og den tanken får hele kroppen min til å riste og halsen til å snøre seg sammen.

Du har en fantastisk holdning til dette, og jeg håper alt går som du ønsker rundt det.

Jeg liker tittelen på dagboken din. Jeg husker ikke hvem det var, men noen sa en gang (fritt oversatt): -det er ingen skam i å tape, kun i å unnvike kampen.

Har prøvd å ta den til hjertet selv.

Wild men who caught and sang the sun in flight,

And learn, too late, they grieved it on its way,

Do not go gentle into that good night.

Grave men, near death, who see with blinding sight

Blind eyes could blaze like meteors and be gay,

Rage, rage against the dying of the light.

[Gjest ~Aravis~]

Hei! jeg vil bare gi deg en stor

Jeg synes du virker utrolig sterk! Ord blir litt fattige, merker jeg..

Men, jeg skal ihvertfall følge med på deg, og jeg ønsker deg virkelig masse lykke til videre..

[Gjest Arhirwen]

Det med å møtes tenker jeg også! Lurer på hva slags personer som gjemmer seg bak nickene og bildene :gjeiper:

Hyggelig at du følger med da Rart hvordan dette med baby/barn opptar livene våre når man blir prøvere. Man tror kanskje man tenker på andre ting innimellom, men har en stygg anelse om at det ikke er mange ganger i løpet av dagen hvor temaet er helt vekk fra tankene! Hvertfall for meg

Tenk om man ikke hadde funnet tonen i det hele tatt i virkeligheten?! Det hadde vært skikkelig teit.. Men det er noe med den der grensen for anonym/ikke anonym. Jeg har vel kanskje en tendens til å gå litt for mye i en retning av ikke anonym.. Men det er noe med det at man oppnår tillit desto ærligere man er - men dette er jo i det virkelige liv. Blir annerledes på nett!

Jeg satt faktisk å tenkte tilbake på de 4 siste månedene før i dag, og da slo det meg hvor sykt opptatt jeg har vært av graviditet, babyer osv. Men... can they blame us? Og en ting er sikkert: jeg har aldri kosa meg så fælt, og trivdes så godt med både meg selv og hele tilværelsen, som gravid!! Det er nok en av grunnene til at jeg vil bli fort gravid igjen også.

Forstår veldig godt at du tenker på denne måten og tror definitivt at det er den sunneste måten å takle det på. Synes du/dere er kjempeflinke

Skal absolutt følge med i dagboken din og heier på dere i tiden framover!!

Tusen takk for gode ord! :happy:

Jeg kan ikke en gang forestille meg hvor vondt et slik tap må ha vært, alt jeg kan er føle tanken på at noe skulle skulle skje med veslejenta mi - og den tanken får hele kroppen min til å riste og halsen til å snøre seg sammen.

Du har en fantastisk holdning til dette, og jeg håper alt går som du ønsker rundt det.

Jeg liker tittelen på dagboken din. Jeg husker ikke hvem det var, men noen sa en gang (fritt oversatt): -det er ingen skam i å tape, kun i å unnvike kampen.

Har prøvd å ta den til hjertet selv.

Takk for fin hilsen! Den traff virkelig! Du er flink med ord. :happy:

Hei! jeg vil bare gi deg en stor

Jeg synes du virker utrolig sterk! Ord blir litt fattige, merker jeg..

Men, jeg skal ihvertfall følge med på deg, og jeg ønsker deg virkelig masse lykke til videre..

Det er ikke så mye å si heller i en slik situasjon. Men det er veldig koselig at du og alle dere andre vil følge meg og mine videre på ferden! Setter stor pris på det!

[Gjest Arhirwen]

Denne kvelden har ikke gått med til så mye fornuftig egentlig. Men tillater meg selv å ha en zombie-periode nå!

En ting er ihvertfall sikkert: jeg takler ikke å gå gjennom et eksamenspress nå.. Rushet starter 30 mars og fordeler seg fint utover frem til 1 juni. Er bare 5 eksamener, men de er heavy. Jeg er allerede på etterskudd med pensumet pga delvis forsvunnet konsentrasjon pga graviditeten. Så da blir det sykemelding ut dette semesteret tenker jeg. Og så tar vi et år med forbedring av karakterer, samt ta opp igjen dette vårsemesteret (mens man prøver å bli gravid.. ) og så får vi se hvordan ting går!

Så får vi håpe at jobben er med på planene mine og ønsker å la meg jobbe litt mer i høst når jeg bare skal ta to fag!

Er det noen som allerede har funnet ut at jeg planlegger ting helst litt før enn for sent?! Har en litt sånn "skulle helst ha skjedd i går"-oppfattelse av livet.. *host*

Nå ligger alle tre dyrene som noen slakt i stua her! I stad kom eldste pusen og la seg over skulderen min og "hang" nedover mot magen! Han er en veldig snodig katt, og det er noe spesielt med han - har bare ikke funnet ut hva enda!

Og så har vi vår kjære, hyperaktive bissevov som vet at alt i livet blir mye bedre når man leker! :rødme: Så den siste tiden har han kommet med alle beinene sine samt andre leker for å trøste oss i denne tiden!

Den siste pusekatten vi har er, i følge han selv, verdens kuleste. Og han skjønner ihvertfall at ting ikke er helt som det skal - han har aldri vært så kosete og ivrig på kos før!

Hadde det ikke vært for dyrene, sier jeg bare..!

[Gjest Arhirwen]

Nå er det endelig natta her i gården!! Trøtt som bare fy!

:søvn:

[Norbertine]

Følger med videre i ny bok jeg!

Utrolig trist at det gikk slik, men godt å lese at du virker ved godt mot og har planene klare for livet videre.

Gøy å lese om dyrene deres! Det er utrolig hvor mye de skjønner og hvor mye trøst de kan gi når livet butter i mot!

[Gjest dylan thomas]

Jeg liker tittelen på dagboken din. Jeg husker ikke hvem det var, men noen sa en gang (fritt oversatt): -det er ingen skam i å tape, kun i å unnvike kampen.

Har prøvd å ta den til hjertet selv.

"There is no dishonor in losing the race. There is only dishonor in not racing because you are afraid to lose."

— Garth Stein (The Art of Racing in the Rain)

God morgen frøken frue.

[Harlekin]

Hei Arhirwen! Jeg lurte på å kommentere i den gamle dagboken din, men tenkte du skulle få siste ordet (særlig siden de siste ordene var så fint skrevet ). Jeg er så imponert over hvordan du tar dette, du virker så utrolig modig og tøff! Selvfølgelig er det sikkert ikke så lett i IRL der du må forholde deg til dette hele tiden. Det er lov å være svak også! Uansett synes jeg dere er kjempeflinke i en utrolig vanskelig situasjon. Det sies at det er i denne typen vanskelige situasjoner at mennesket viser sin utrolige overlevelsesevne. Sånn virker det på deg også. Jeg håper at dere får full klaff når dere orker å prøve igjen.

[Helly]

Jeg følger deg og i ny bok

Det er veldig morsomt med dyr! Kjenner meg igjen med all kosen jeg fikk fra min katt om jeg skulle gråte en kveld eller være lei meg. Da kom pusen og malte og koste med meg. Den gav seg aldri før jeg sluttet å gråte! Så utrolig koselig med dyr, så du er kjempeheldig der

Igjen, beundrer deg for hvordan du takler situasjonen!! Mange koser fra meg.

[Gjest Arhirwen]

God morgen frøken frue.

Jeg får si god ettermiddag jeg da!

Hei Arhirwen! Jeg lurte på å kommentere i den gamle dagboken din, men tenkte du skulle få siste ordet (særlig siden de siste ordene var så fint skrevet ). Jeg er så imponert over hvordan du tar dette, du virker så utrolig modig og tøff! Selvfølgelig er det sikkert ikke så lett i IRL der du må forholde deg til dette hele tiden. Det er lov å være svak også! Uansett synes jeg dere er kjempeflinke i en utrolig vanskelig situasjon. Det sies at det er i denne typen vanskelige situasjoner at mennesket viser sin utrolige overlevelsesevne. Sånn virker det på deg også. Jeg håper at dere får full klaff når dere orker å prøve igjen.

Så koselig! :happy:

Man føler seg ganske rådvill og hjelpesløs i en slik situasjon - men har atter en gang funnet ut at det ligger en (unnskyld uttrykket) jævelsk fighter i meg. Og den siden er god å ha innimellom.

Jeg lever også av en slik holdning som at "man får ikke mer enn man klarer å takle". Synes det ligger mye i den setningen.

Ja, vi håper få full (og rask) klaff vi også!

Jeg følger deg og i ny bok

Det er veldig morsomt med dyr! Kjenner meg igjen med all kosen jeg fikk fra min katt om jeg skulle gråte en kveld eller være lei meg. Da kom pusen og malte og koste med meg. Den gav seg aldri før jeg sluttet å gråte! Så utrolig koselig med dyr, så du er kjempeheldig der

Igjen, beundrer deg for hvordan du takler situasjonen!! Mange koser fra meg.

Katter er særegne på akkurat det punktet der, har jeg inntrykk av. Kanskje fordi en hund er mer tilstede hele tiden, og når kattene reagerer med å gi dobbelt (er tredoblet?) mengde kos og oppmerksomhet (..og ja, det er katten som bestemmer når dette skal skje! Hehe..) så legger man mer merke til det.

Hunden vår blir faktisk litt rådvill han også når vi reagerer med gråt og lignende reaksjoner. Virker som om han synes det er vanskelig han også!

Takk for klemmer! :happy:

[Gjest Arhirwen]

Nå har virkelig situasjonen satt i gang hjerneaktiviteten min her.. Hehe..

Jeg er generelt veldig glad i forandringer, og synes at i slike tider som dette så passer det fint. Rett og slett for å starte litt med blanke ark.

Derfor har jeg begynt å fundere over jobb- og studiesituasjonen min. Jeg har nå 2,5 år innen markedsføringsfaget, og har igjen ca. 1,5 år siden jeg skal ta et "ta-opp-igjen-år". Jeg har masse og variert arbeidserfaring, mye fordi jeg har endret på jobbsituasjonen ganske ofte etter jeg ble 18. Synes ikke det er direkte negativt, selv om man kan virke rastløs når man skifter ca. 1 gang i året. Til mitt forsvar har jo mye vært sommerjobber, og derfor ser jo CV'en kjempelang ut!

For å komme til selve poenget her da, så blir det jo (forhåpentligvis) flere endringer mtp studiene, hvis det blir slik at jeg blir gravid igjen innen kort tid. Derfor tror jeg uansett at jeg kommer til å ta siste året på nettstudier eller lignende.

Og når man har vært student sammenhengende siden 2006, så begynner man å bli litt lei av knapp økonomi. :klø:

Så derfor sitter jeg nå og titter litt på jobbannonser, og heltidsstillinger.. *host* Dette er jo bare et foreløpig tanke-moro for min del, men dæven døtte så gøy det hadde vært!

[Mercury]

Det er virkelig beundringsverdig hvordan du takler det som nettopp har skjedd! Godt å se at du er sterk og fast bestemt på å takle dette!

Stå på!

[Malina]

Takk for hilsen i dagboka mi Har tatt folat siden jeg slutta med pillen. Og takk for svar ang legetimen

[Gjest Nuni]

Veldig spennende å kikke etter jobber da!

Jeg har jobbet siden jeg var 13/14 og har vel kronisk vært på utkikk etter ny jobb siden da. Har byttet jobb ca. én gang i året, fordi jeg har blitt rastløs av å være på samme sted. Dessuten har jeg alltid synes at jobbsøkingen er den mest spennende delen Selv om det er kleint med søknader og intervjuer og sånt, så har jeg blitt så godt vant at jeg en stund tenkte at jeg kunne bli jobbsøker på heltid

MEN, jobben jeg har nå, der kunne jeg på ingen måte tenke meg å slutte og det er første gangen jeg har vært virkelig fornøyd! Ser for meg mange år i dette firmaet såfremt jeg kan utvikle meg og avansere etterhvert, og det er sjefen klar over

Moralen er vel at det lønner seg å være kritisk, prøve nye ting og ikke slå seg til ro med noe som man er halvfornøyd med fordi det er fornuftig

Herlig med dyr når man trenger litt trøst. Har dessverre ikke noen selv lenger, men når jeg hadde katt så var det beste jeg visste når han kom og la seg som et skjerf omtrent, tettitett under haka. Da kosa vi oss stort, og det fantes ikke bedre trøst