Ingen fostår...

[Gjest deppah]

Denne blir sikkert flyttet fordi jeg var usikker på hvor jeg skulle poste den.

Men nå er jeg så deppa at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg... Jeg har slitt psykisk lenge og dette har gjort at jeg ikke fungerer som et "normalt" menneske lenger.

Jeg klarer ikke jobbe så dagene går til å sitte inne og tenke på alt som er galt.

Jeg har mista kontakten med min mor,det ble nettopp slutt med kjæresten, jeg har få venner, jeg føler meg rett og slett som en taper.

Jeg har fått kontakt med min far nå nylig, etter 25 år hvor ingen av oss har brydd oss noe særlig.

Og denne kontakten var jeg glad for...helt til i dag. Han ringte meg og spurte hvordan det gikk. Jeg svarte at det var mye vondt, det er slutt mellom meg og kjæresten og jeg har ingen penger for tiden.

Han sa til meg at jeg måtte få meg en jobb. Jeg har fortalt hvor mye jeg sliter, så jeg sa til han at det er ganske umulig nå.

Da begynte han å snakke om min 2 år yngre halvsøster som leter etter ny jobb nå, hun ville ha flere jobber. Hun sto på og var så flink.

Jeg hater å kjenne på denne skuffelsen over andre grunnet deres skuffelse over meg. Jeg hater livet mitt og meg selv og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Ønsker ikke å leve mer, for å være helt ærlig.

Vet egentlig ikke hva jeg vil høre nå...jeg trengte vel bare å få det ut...

[Hamster]

De gangene jeg har hatt det sånn så har det alltid hjulpet å få gjort noe, om enn bare for å bli distrahert i noen timer, så på den måten kan en jobb være en grei løsning siden du da ikke ender opp med så mye tid til å sitte og tenke på alt som er jævlig.

[Gjest deppah]

De gangene jeg har hatt det sånn så har det alltid hjulpet å få gjort noe, om enn bare for å bli distrahert i noen timer, så på den måten kan en jobb være en grei løsning siden du da ikke ender opp med så mye tid til å sitte og tenke på alt som er jævlig.

Jeg klarer ikke å jobbe. Hadde jeg klart det så hadde jeg gjort det. Alt hadde vært enklere da...

[Gjest Gjest]

Denne blir sikkert flyttet fordi jeg var usikker på hvor jeg skulle poste den.

Men nå er jeg så deppa at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg... Jeg har slitt psykisk lenge og dette har gjort at jeg ikke fungerer som et "normalt" menneske lenger.

Jeg klarer ikke jobbe så dagene går til å sitte inne og tenke på alt som er galt.

Jeg har mista kontakten med min mor,det ble nettopp slutt med kjæresten, jeg har få venner, jeg føler meg rett og slett som en taper.

Jeg har fått kontakt med min far nå nylig, etter 25 år hvor ingen av oss har brydd oss noe særlig.

Og denne kontakten var jeg glad for...helt til i dag. Han ringte meg og spurte hvordan det gikk. Jeg svarte at det var mye vondt, det er slutt mellom meg og kjæresten og jeg har ingen penger for tiden.

Han sa til meg at jeg måtte få meg en jobb. Jeg har fortalt hvor mye jeg sliter, så jeg sa til han at det er ganske umulig nå.

Da begynte han å snakke om min 2 år yngre halvsøster som leter etter ny jobb nå, hun ville ha flere jobber. Hun sto på og var så flink.

Jeg hater å kjenne på denne skuffelsen over andre grunnet deres skuffelse over meg. Jeg hater livet mitt og meg selv og vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Ønsker ikke å leve mer, for å være helt ærlig.

Vet egentlig ikke hva jeg vil høre nå...jeg trengte vel bare å få det ut...

hjelper det å sitte hjemme og tenke på det vonde da? En jobb vill gjøre mye for de, treffe andre, få venner,impulser. Alt dette kan få tankene dine vekk fra det vonde. Og du vet, har man ikke penger, så kommer de ikke heller. man må være aktiv selv. Sikkert vanskelig for deg å trå igang,men det er hjelp å få om du vil selv

[Gjest Oza]

Jeg skjønner veldig godt.

Jeg klarer heller ikke å jobbe, selv om jeg vil, det er et mål å få det til en gang.

Jeg får penger fra NAV pga dette(psykisk syk), du kunne jo ta det opp med legen din så har du litt penger ihvertfall.

[Gjest deppah]

Unnskyld at jeg sier det men det irriterer meg grenseløst at folk sier at jeg må/bør finne meg jobb når jeg sier jeg ikke KAN jobbe. Det er klart det ikke gjør noe bedre av å gå hjemme og tenke, men jeg har ikke noe valg. Jeg kan ikke.

[Gjest deppah]

Jeg skjønner veldig godt.

Jeg klarer heller ikke å jobbe, selv om jeg vil, det er et mål å få det til en gang.

Jeg får penger fra NAV pga dette(psykisk syk), du kunne jo ta det opp med legen din så har du litt penger ihvertfall.

Jeg ønsker å kunne jobbe en dag selv, men nå er det umulig for meg! :-(

Jeg har søkt attføring, men de bruker lang tid på å behandle søknaden så for øyeblikket har jeg ingenting.

[Blåbæret]

Hei hei.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har hatt det slik før.

Jeg slet med deppresjon ganske lenge.

Jeg anbefaler deg å finne noen du kan snakke med som psykolog, psykriatisk sykepleier, lege ol.

Det kan være veldig nyttig for deg i lengden. Ikke gi opp etter bare noen få møter.

Når jeg var på mitt verste hjalp det å finne på noe. Jeg var veldig tiltaksløs så det skjedde sjelden, men det hjelper å komme seg ut litt eller bare bevege seg.

Jeg gikk ofte tur når jeg var frustrert og lei meg. jeg lot abre bena gå uten noe mål og mening. Rydde i hjemmet også var en fin måte å få tankene på andre ting.

Håper ting ordner seg for deg.

[Gjest Gjest]

Hei!

Det er ofte vanskelig å jobbe hvis man har en depresjon. Du må først få hjelp med deprsjonen. Snakk med fastlegen din. Kanskje du kan henvises til psykolog eller psykiater. Da kan du få terapi og kanskje også medisiner hvis de mener du trenger det. Jobb får komme etterhvert når du blir klar for det. Hvis du presser det ut i jobb uten å få behandling først kan depresjonen bli verre og vanskeligere å behandle.

Håper du får den helpen du trenger og at du møter forståelse.

[Haris Pilton]

Jeg skjønner hva folk mener når de sier du bør gå ut i jobb, men det de ikke tenker på at det er en voldsom påkjenning å jobbe når en er psykisk syk. Du bør likevel ikke isolere deg hjemme.

Jobb er bra fordi man kommer litt i aktivitet og får nye impulser, men man trenger absolutt ikke å jobbe for å få dette. Man kan gjøre fritidsaktiviteter, og det funker vel så bra for psyken. Enten det er hobbyer, tilbringe litt tid med venner, gå en tur alene etc. Da kan man også velge litt selv når det blir for stor belastning, det kan man ikke i en jobb.

Det er viktig å ikke gjøre mer enn du klarer, men heller ikke mindre!

[Gjest Stjernedryss]

Selv om du ikke klarer en fulltidsjobb kan det jo hende du klarer en liten deltidsjobb, enten en ordinær jobb eller kanskje litt frivilighetsarbeid som besøksvenn eller lignende. Det hjelper utrolig på selvfølelsen å vite at noen er avhengig av deg, og at du blir savnet hvis du plutselig ikke dukker opp en gang. Ofte hjelper det å presse seg gjennom ting selv om det er hard, da føles det bedre etterpå når man har fullført. Jeg mener ikke at du skal presse deg gjennom noe du ikke klarer, men noen få timer i uken klarer du sikkert å få til.

[Gjest deppah]

Hei hei.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har hatt det slik før.

Jeg slet med deppresjon ganske lenge.

Jeg anbefaler deg å finne noen du kan snakke med som psykolog, psykriatisk sykepleier, lege ol.

Det kan være veldig nyttig for deg i lengden. Ikke gi opp etter bare noen få møter.

Når jeg var på mitt verste hjalp det å finne på noe. Jeg var veldig tiltaksløs så det skjedde sjelden, men det hjelper å komme seg ut litt eller bare bevege seg.

Jeg gikk ofte tur når jeg var frustrert og lei meg. jeg lot abre bena gå uten noe mål og mening. Rydde i hjemmet også var en fin måte å få tankene på andre ting.

Håper ting ordner seg for deg.

takk for svar!

jeg går til psykolog men er i startsfasen så føler det ikke har blitt bedre...faktisk så føler jeg at jeg er på mitt verste nå.

og det du sier ang turgåing og rydding, jeg skulle ønske jeg var sånn.

jeg gidder ikke, orker ikke. har ikke vært ute på flere dager.

det ser ut som en grisesti her for jeg orker ikke gjøre noe...

[Gjest deppah]

Jeg skjønner hva folk mener når de sier du bør gå ut i jobb, men det de ikke tenker på at det er en voldsom påkjenning å jobbe når en er psykisk syk. Du bør likevel ikke isolere deg hjemme.

Jobb er bra fordi man kommer litt i aktivitet og får nye impulser, men man trenger absolutt ikke å jobbe for å få dette. Man kan gjøre fritidsaktiviteter, og det funker vel så bra for psyken. Enten det er hobbyer, tilbringe litt tid med venner, gå en tur alene etc. Da kan man også velge litt selv når det blir for stor belastning, det kan man ikke i en jobb.

Det er viktig å ikke gjøre mer enn du klarer, men heller ikke mindre!

takk for svar =)

Jeg og skjønner at jobb hjelper, men jeg har fått utrolig sosialangst som holder meg hjemme hele tiden. Samtidig som jeg føler meg utslitt hver dag så jeg gjør ikke noe i det hele tatt. Sitter bare og depper og griner... det er liksom ikke noe særlig til liv.

[Gjest deppah]

Hei!

Det er ofte vanskelig å jobbe hvis man har en depresjon. Du må først få hjelp med deprsjonen. Snakk med fastlegen din. Kanskje du kan henvises til psykolog eller psykiater. Da kan du få terapi og kanskje også medisiner hvis de mener du trenger det. Jobb får komme etterhvert når du blir klar for det. Hvis du presser det ut i jobb uten å få behandling først kan depresjonen bli verre og vanskeligere å behandle.

Håper du får den helpen du trenger og at du møter forståelse.

takk for svar og forståelse

jeg går til terapi men føler meg verre enn noensinne...har bare lyst til å gi opp...

har fått cipralex men tør ikke å begynne på det

[Gjest Elfrida]

Jeg klarer ikke jobbe så dagene går til å sitte inne og tenke på alt som er galt.

Dette er kanskje det verste du kan finne på å bruke tiden til.

Ting blir ikke noe bedre av at du bare tenker på hvor ille de er. Forsøk i det minste å gå ut av døren minst en gang hver dag. Sett deg kjempesmå mål som at du skal stå opp og pusse tenner til å begynne med - så tar du det videre derfra. Du trenger ikke å begynne å jobbe fra dag en, men du er nødt til å komme deg ut av den passive og negative tilværelsen - litt etter litt.

[Gjest Stjernedryss]

har fått cipralex men tør ikke å begynne på det

Hvorfor ikke?

[Gjest deppah]

Dette er kanskje det verste du kan finne på å bruke tiden til.

Ting blir ikke noe bedre av at du bare tenker på hvor ille de er. Forsøk i det minste å gå ut av døren minst en gang hver dag. Sett deg kjempesmå mål som at du skal stå opp og pusse tenner til å begynne med - så tar du det videre derfra. Du trenger ikke å begynne å jobbe fra dag en, men du er nødt til å komme deg ut av den passive og negative tilværelsen - litt etter litt.

jeg høres sikkert bare helt tragisk ut nå, men jeg vet ikke hvor jeg skal få motivasjonen til å kle på meg...jeg kan gå lenge uten å dusje for det er et ORK for meg.

hvordan skal jeg klare dette?

[Gjest deppah]

Hvorfor ikke?

jeg vet ikke...har angst og er redd alt skal bli forverret med evt bivirkninger.

blir noe verre nå så kommer jeg mest sannsynlig ikke orke å leve...

[Gjest Stjernedryss]

jeg vet ikke...har angst og er redd alt skal bli forverret med evt bivirkninger.

blir noe verre nå så kommer jeg mest sannsynlig ikke orke å leve...

Sansynligheten er jo at det blir bedre da. Du bør absolutt prøve, fungerer de ikke kan du slutte igjen, og helt sikkert prøve noe annet. Når hjernen er i såpass ubalanse som din er er det vanskelig å komme seg gjennom det ved kun egen hjelp.

[Haris Pilton]

En ting som er vanskelig - men grusomt sant når det kommer til psykiske problemer (i hvert fall etter egen erfaring, kan så klart ikke snakke for alle og enhver) er at det er en selv som må gjøre noe med det. Det er først når en har klart å ta det første steget, som er å forstå ens eget ansvar for å forme sitt eget liv at en kan komme seg opp igjen av dritten.

Å isolere seg hjemme med depresjon blir litt som å spise 5 poser med smågodt og lure på hvorfor en er kvalm og i tillegg fortsette å spise det.

Jeg sier ikke at det er lett. Men musesteg er det beste, som noen ovenfor meg skrev. Selv om musesteg er små, er det steg i riktig retning, i stedet for feil, som du er nå.