Huskeregler for rettskrivning

[The Kitten]

Kommune har trykket på u uansett hvilken dialekt man har. Selv i verste bannan, pottit og idd'jot-land har man trykket på u.

OK. If you say so.

[Gjest Gaby]

Her mener du vel en eller to "g"-er?

Haha, ja selvfølgelig! *endre i full fart*

[Gjest Gjest]

Jeg lærte den ikke før på lærerhøyskolen. Den gjelder ikke alle ord, men i de ord hvor vokal og konsonant bytter plass. I sykkel bytter l og e plass når vi sier sykle.

Men du kan også høre etter om det er dobbelkonsonant eller ikke.

Aha takk for oppklaring fra deg med flere lenger ned i tråden.

Desverre er det ikke slik for alle at vi hører dette med om ord skal ha to eller en konsonant. For de fleste er det jo en selvfølge at det skal være en eller to, men for meg er ikke noen av lydene i sykkel og sykle forskjellig fra hverandre... For meg er det helt ufattelig at det er mulig å høre forskjell på lang eller kort y her. Det samme gjlder interessant, hvor de lange og korte lydene er her må jeg gjette meg til og pugge for i mitt hode er ikke dette logisk på noen måte. Så kommer jo de ordene som ikke har noen forskjell slik som vill og vil og skall og skal for å gjøre forvirringen totalt komplett.

Så takk til flere huskeregler for staving, om noen har flere som ikke har kommet frem her. Jeg har visst hatt en ganske ufullstendig opplæring på skolen når det kom til gramatiske regler.

Hilsen dyslektikeren

[naerin]

For nynorsk rettskriving husker jeg disse:

Endingen i preteritum angir ending i presens. Eksempel: I går hoppA eg. No hoppAR eg. I går køyrdE eg, no køyrER eg.

Og at hunkjønn har E-ending, og hankjønn A-ending. JentENE og gutANE.

Ellers er det aldri to l-er i aldri, men alltid to l-er i alltid.

Sverger til ordlister når jeg skal skrive "seriøse" saker.

[Gjest Wind]

For nynorsk rettskriving husker jeg disse:

Endingen i preteritum angir ending i presens. Eksempel: I går hoppA eg. No hoppAR eg. I går køyrdE eg, no køyrER eg.

Og at hunkjønn har E-ending, og hankjønn A-ending. JentENE og gutANE.

Ellers er det aldri to l-er i aldri, men alltid to l-er i alltid.

Sverger til ordlister når jeg skal skrive "seriøse" saker.

Unntaket er når hunkjønnet slutter på -ing. For eksempel "kjerring". Da bøyes det som hankjønn.

Husker også bare de som er standard ...

Den gang da, hver gang når.

I-en og y-en gikk en tur på stien, så kom en j, men de ville ikke se'n.

For dyslektikere eller andre som er usikre på hvordan ting staves, så anbefaler jeg denne ordboka på nett, som har både bokmål og nynorsk.

Endret 15. mars 2009 av Wind

[Grønt blad]

Alltid komma foran men.

[teebie]

Alltid komma foran men.

En skal aldri starte en setning med og eller men.

[Nika_83]

Alltid to l'er i alltid, aldri to l'er i aldri

[Hinata]

Parallell har to par med parallelle linjer (l-ene)

[Gjest Wacmoc]

" Aldri skrives aldri med to L-er, men alltid skrives alltid med to L-er. "

Noe i den duren. xD

[AnonymBruker]

På 2.3.2009 den 15.15, Gjest Gjest skrev:

 

Kommune har trykket på u uansett hvilken dialekt man har. Selv i verste bannan, pottit og idd'jot-land har man trykket på u.

Jeg er trønder, og kan godt finne på å uttale kommune med trykk på første stavelse.... Men det forandrer ikke på at o-en er kort (derfor dobbel m), mens u-en er lang (så enkel n)

Anonymkode: 5c6f2...29a

[Vox_populi]

På 16.3.2009 den 18.01, teebie skrev:

En skal aldri starte en setning med og eller men.

Bare tull! Se f. eks. her

Ups! Ti år gammelt innlegg! Ja, ja, like galt dengang som nå.

Endret 27. april 2019 av Vox_populi