Er det britisk engelsk vi skal lære?

[Gjest Gjest]

Men det er vel ikke bokstavelig talt nuu? Det er bare sånn man skriver?

Her høres det som at new på amerikansk utales nu/nuu, men med svar svak o på slutten. Sånn nesten, ikke 100%

Nesten sånn.

Nuuo

Men vet ikke om det bare er meg da.

[Gjest Gjest]

Men det er vel ikke bokstavelig talt nuu? Det er bare sånn man skriver?

Her høres det som at new på amerikansk utales nu/nuu, men med svar svak o på slutten. Sånn nesten, ikke 100%

Nesten sånn.

Nuuo

Men vet ikke om det bare er meg da.

Glemte link

http://www.tfd.com/new

[Gjest Ludovie]

"Yååå'ååk" høres britisk ut. Det er tendensen å droppe R'en og forlenge vokalen som står foran.

Det er ikke bare en tendens, men derimot slik det fonologiske systemet fungerer for måten 90% av befolkningen i England snakker på. For de aller, aller fleste engelskmenn er altså /r/ et fonem som bare kan forekomme foran vokal.

Men de fleste briter vil vel uttale "new" som "nju"?

Det stemmer. I britisk engelsk har man /j/ i ord som "new", "tune" og "dune". I dialekten som snakkes i Norfolk dropper man imidlertid /j/ i slike ord. Faktisk har de heller ikke /j/ i ord som "beauty", "cute" og "few", noe som skiller denne dialekten fra de aller, aller fleste andre dialekter av engelsk som snakkes i verden.

Forøvrig vil jeg si det ikke finnes noen "standard" uttale, men mange ulike tendenser som av og til overlapper, og av og til skiller seg fra hverandre. Skriftspråk er langt mer standarisert, men i muntlig uttale er sosiolekt (som uttrykker hvilket sosiale lag man er fra, eller ønsker å være fra) et viktig fenomen, og kan forpurre "rene" dialekter. Ja, det finnes visse muntlige standarder, men selv disse har store variasjoner innad.

Enten det finnes en (vedtatt) standard for uttale eller ikke, vil det som regel finnes uttalevarianter som blir ansett for å være mer nøytrale enn andre, og som dermed vil egne seg bedre enn andre i fremmedspråksundervisningen.

Hvis man skal undervise utlendinger i norsk for eksempel, vil det være uhensiktsmessig å ta utgangspunkt i sognemål eller totendialekt. Dette innebærer ikke en nedvurdering av disse dialektene; det innebærer bare en erkjennelse av at disse dialektene ikke betraktes som nøytrale i det norske storsamfunnet.

Det naturlige vil være å ta utgangspunkt i en bokmålsnær dialekt. Dermed kan norsklæreren komme til å si at "på" ikke uttales "pao" i norsk, eller at "liten" ikke uttales med mørk /l/, og dét til tross for at begge disse uttalene forekommer i norsk. For det vil jo være helt umulig å skulle undervise i et språks uttale dersom man skal ta med alle mulige uttalevarianter som forekommer. Da er det bedre å velge ut en forholdsvis nøytral variant, og beskrive den på best mulig måte.

[Gjest Ludovie]

Til dere som er engelsklærere i skolen.

Jeg kom til å tenke på en ting: Hvilke kriterier legger dere til grunn når dere vurderer en elevs uttale? Er det i hvilken grad eleven høres "innfødt" ut, eller har dere også andre kriterier dere vurderer etter?

Årsaken til at jeg spør er at i mange andre land, deriblant Storbritannia, oppfattes enkelte måter å uttale språket på som litt mindreverdige (dette er en beskrivende uttalelse - jeg mener ikke selv at disse er mindreverdige på noen som helst måte).

Et eksempel: En person som snakker perfekt cockney, må jo sies å mestre det engelske språket til fulle, og vedkommende burde derfor få 6 i uttale. Hvis hun eller han kommer til Storbritannia derimot, vil denne måten å snakke på innebære et handicap i enkelte henseender, og det vil stenge mange dører. Her har man altså en person med 6 i uttale, men som av mange engelskmenn ansees for å snakke "bad English". Hva tenker dere om dette?

En ting er de holdningene vi har i Norge til ulike måter å snakke språk på, en annen ting er hvordan elevene oppfattes av lokalbefolkningen når de snakker slik de gjør.

[Gjest Gjest]

En ting er de holdningene vi har i Norge til ulike måter å snakke språk på, en annen ting er hvordan elevene oppfattes av lokalbefolkningen når de snakker slik de gjør.

Vi har vel noe av det samme i Norge? Folk som snakker for eksempel østfoldsdialekt blir jo ofte sett litt ned på (ikke at jeg deler dette synet), men de får vel neppe dårligere karakter i norsk muntlig av den grunn.

[Gjest Ludovie]

Vi har vel noe av det samme i Norge? Folk som snakker for eksempel østfoldsdialekt blir jo ofte sett litt ned på (ikke at jeg deler dette synet), men de får vel neppe dårligere karakter i norsk muntlig av den grunn.

Jeg ser poenget ditt. Men det kan allikevel ikke sammenlignes. Årsaken til det er at holdningen til ulike språkvarianter er annerledes i Norge enn i mange andre land.

Jeg innser dog at en norsk statsministers eller en annen øvrigetspersons autoritet til en viss grad vil avhenge av hvordan vedkommende snakker. Allikevel, denne effekten er veldig mye mindre i Norge enn i mange andre land.

Dessuten dreier din problemstilling seg om geografisk tilhørighet, mens mitt eksempel handlet om sosial tilhørighet. Storbritannia er for eksempel fremdeles et utpreget klassesamfunn, mens slike forskjeller i stor grad har forsvunnet fra det norske samfunnet. Dette innebærer at også språk i mye mindre grad er en sosial markør her til lands enn det er i Storbritannia.

[Stillest vann]

Kanskje, men jååk?

Aha, der var jeg slurvete... det var forskjellen i uttale av "new" jeg ville poengtere.