Er det britisk engelsk vi skal lære?

[Gjest Gjest]

Står det noe i norsk lov at at det er britisk engelsk vi skal lære?

For da jeg gikk på skolen så fikk vi alltid feil om vi skrev color i stedenfor colour, eller uttalete can't som kænt og sånt?

Husker vi hadde en fra USA i klassen på ungdomsskolen. Han snakket jo flytende amerikansk, men hadde 1 i muntlig engelsk.

Og dette var ikke bare fra en lærer, men det har skjedd på både barneskolen og ungsomskolen, med flere forskjellige lærere.

[The Kitten]

Står det noe i norsk lov at at det er britisk engelsk vi skal lære?

For da jeg gikk på skolen så fikk vi alltid feil om vi skrev color i stedenfor colour, eller uttalete can't som kænt og sånt?

Husker vi hadde en fra USA i klassen på ungdomsskolen. Han snakket jo flytende amerikansk, men hadde 1 i muntlig engelsk.

Og dette var ikke bare fra en lærer, men det har skjedd på både barneskolen og ungsomskolen, med flere forskjellige lærere.

Jeg trodde man kunne velge mellom britisk-engelsk og amerikansk-engelsk. En venninne av meg skrev og snakket australsk-engelsk uten å få problemer.

[Gjest Gjest]

Så lenge man ikke blander skal det være helt greit. I realiteten er det imidlertid mange lærere som har fordommer mot amerikansk-engelsk. I sånne tilfeller er det vel best å klage til rektor og eventuelt videre oppover i systemet.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Ja, det er endel lærere som prøver å lære elever britisk-engelsk, og som har visse fordommer. Men såvidt meg bekjent er det ingen regler eller retningslinjer som favoriserer én standard fremfor en annen. Så lenge eleven er konsekvent, har det ingenting å si med hvilken standard eleven velger. Problemet er at mange IKKE er konsekvente...

Husker vi hadde en fra USA i klassen på ungdomsskolen. Han snakket jo flytende amerikansk, men hadde 1 i muntlig engelsk.

Høres VELDIG rart ut. Med mindre fyren snakket ordentlig dårlig engelsk, ville jeg klagt det inn for rektor, og ihvertfall bedt om en begrunnelse.

[Gjest Krynkel]

Står det noe i norsk lov at at det er britisk engelsk vi skal lære?

For da jeg gikk på skolen så fikk vi alltid feil om vi skrev color i stedenfor colour, eller uttalete can't som kænt og sånt?

Husker vi hadde en fra USA i klassen på ungdomsskolen. Han snakket jo flytende amerikansk, men hadde 1 i muntlig engelsk.

Og dette var ikke bare fra en lærer, men det har skjedd på både barneskolen og ungsomskolen, med flere forskjellige lærere.

Jeg vil tro han i så fall ikke fikk 1 fordi han snakket amerikansk-engelsk, men fordi det han sa ikke var faglig bra nok, evt. at han ikke leverte arbeid. (Det ser man jo i andre undervisningssituasjoner også - en elev kan snakke svært godt norsk, og likevel stryke i en presentasjon i naturfag, fordi det faglige ikke holder mål.)

Både britisk og amerikansk er greit, men i skrift er det en forutsetning at man er konsekvent; er man ikke det kan læreren oppfordre til bruk av f.eks. britisk, hvis det er britiske former som er mest i bruk.

[Gjest Deception]

Forskjeller mellom britisk og amerikansk går dessuten ikke bare på uttale og hvordan man staver enkelte ord, men det finnes også en hel del regelmessige forskjeller i grammatikken ellers; hvordan man bøyer verb, setningsstruktur i forhold til hvordan setningen tolkes, osv.

[Stillest vann]

I teorien skal det vel være valgfritt så lenge man er konsekvent, men det er ikke akkurat uten problemer. Tenkt scenario:

Lærer: Det uttales "nuu jååk" (New York), Petter.

Petter: "Nuu jååk".

Lærer: Bra.

...

Lærer: Anne, det skal uttales "æ nju kaa" (a new car).

Anne: Men du sa jo "nuu" til Petter?

Lærer: Ja, men Petter snakker amerikansk engelsk, og du snakker britisk engelsk.

...

Jeg skjønner det godt hvis læreren ønsker å bruke bare ett språk. Det er forvirrende med to ulike muntlige språk i timen, og det blir jo helt galt hvis man skal snakke f.eks. britisk, men skrive amerikansk.

[The Kitten]

I teorien skal det vel være valgfritt så lenge man er konsekvent, men det er ikke akkurat uten problemer. Tenkt scenario:

Lærer: Det uttales "nuu jååk" (New York), Petter.

Petter: "Nuu jååk".

Lærer: Bra.

...

Lærer: Anne, det skal uttales "æ nju kaa" (a new car).

Anne: Men du sa jo "nuu" til Petter?

Lærer: Ja, men Petter snakker amerikansk engelsk, og du snakker britisk engelsk.

...

Jeg skjønner det godt hvis læreren ønsker å bruke bare ett språk. Det er forvirrende med to ulike muntlige språk i timen, og det blir jo helt galt hvis man skal snakke f.eks. britisk, men skrive amerikansk.

Det uttales vel ikke nuu jååk uansett?

[cilja]

Det uttales vel ikke nuu jååk uansett?

Britisk engelsk blir det nju og ikke nu.

Forøvrig fikk vi velge i barne-, ungdoms- og høyskolen. Det eneste man fikk nedsatt karakter av var hvis vi blandet amerikansk og britisk.

[Stillest vann]

Det uttales vel ikke nuu jååk uansett?

Jo, mange steder i USA uttales new som "nuu".

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Jo, mange steder i USA uttales new som "nuu".

Eller enda bedre, "N'york" og "N'Zealand". Men da prater vi skikkelig dagligtale.

[Gjest Faerie]

I den nye læreplanen er "andre engelsktalende land/områder i verden" viet mye større plass enn tidligere, selv om USA og Storbritannia fortsatt er viet størst plass. I læreplanen er valg av språkform/konsekvens ikke nevnt i det hele tatt såvidt jeg kan komme på i farta. De fleste engelsklærere jeg har diskutert dette med mener at det finnes utrolig mange varianter av engelsk i verden og ingen kan si at den ene er mer "riktig" enn den andre. For en vanlig engelsklærer er det også umulig å kjenne til forskjellene på amerikansk, britisk, australsk, kanadisk osv godt nok til å klare å veilede en elev i rendyrkingen av disse. Har man valgt å skrive color bør man holde seg til dette, og aller helst stave lignende ord på samme måte. Har man valgt en utpreget amerikansk uttale så bør man velge de amerikanske skriveformene.

[Mamma1]

Helt enig med siste her. Jeg er selv engelsklærer på vgs og bryr meg ikke om hvilken aksent elevene snakker med. Syns det er skikkelig stilig om det kommer en elev med skikkelig dialekt:)

Men, i skrift må man være konsekvent:)

[The Kitten]

Jo, mange steder i USA uttales new som "nuu".

Kanskje, men jååk?

[Gjest Deception]

Kanskje, men jååk?

For eksempel enkelte i New York kan droppe /r/ i denne posisjonen av ordet, som vist i en studie av sosiolingvisten Willam Labov i 1972

Endret 28. februar 2009 av Deception

[The Kitten]

For eksempel enkelte i New York kan droppe /r/ i denne posisjonen av ordet, som vist i en studie av sosiolingvisten Willam Labov i 1972

Noen dropper den kanskje, men er det standard uttale?

[Gjest Deception]

Noen dropper den kanskje, men er det standard uttale?

Har du hørt om dialekter og sosiolekter? Det er nesten ingen som faktisk snakker standardspråket, og akkurat i New York er droppingen av lyden /r/ i visse posisjoner av ordet faktisk ett karakteristisk kjennetegn ved en type sosiolekt, dvs. språket som det snakkes av sosiale grupperinger.

Men denne diskusjonen er avsporet nok som det er (den har vel aldri vært på noe egentlig spor), så jeg trekker meg ut til fordel for mer nyttige sysler.

[Meaty]

Uttrykket "knock me up in the morning" er jo en klassiker fra skoledagene...

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Noen dropper den kanskje, men er det standard uttale?

"Yååå'ååk" høres britisk ut. Det er tendensen å droppe R'en og forlenge vokalen som står foran. Men de fleste briter vil vel uttale "new" som "nju"?

Forøvrig vil jeg si det ikke finnes noen "standard" uttale, men mange ulike tendenser som av og til overlapper, og av og til skiller seg fra hverandre. Skriftspråk er langt mer standarisert, men i muntlig uttale er sosiolekt (som uttrykker hvilket sosiale lag man er fra, eller ønsker å være fra) et viktig fenomen, og kan forpurre "rene" dialekter. Ja, det finnes visse muntlige standarder, men selv disse har store variasjoner innad.

[The Kitten]

Har du hørt om dialekter og sosiolekter? Det er nesten ingen som faktisk snakker standardspråket, og akkurat i New York er droppingen av lyden /r/ i visse posisjoner av ordet faktisk ett karakteristisk kjennetegn ved en type sosiolekt, dvs. språket som det snakkes av sosiale grupperinger.

Men denne diskusjonen er avsporet nok som det er (den har vel aldri vært på noe egentlig spor), så jeg trekker meg ut til fordel for mer nyttige sysler.

Ja, jeg har hørt om dialekter og sosiolekter. Du trenger ikke være frekk, og belærende.