Påkledning i Tunisia

[sixx]

hehe Haris Pilton: Medisin kjøpt på matvarebutikken i Uganda kan like godt være sammenpresset talkum.

Men enten snakker vi veldig forbi hverandre....eller så har vi totalt forskjellig måte å se ting på. Jeg opplever det ikke som noe problem å kommunisere med folk fra andre kulturer. Ok...hvis jeg ikke snakker språket...så får man da bare gjøre så godt man kan. Kroppsspråket er stort sett forståelig for de fleste.

Jeg forstår selvfølgelig at folk opplever det som en forskjell å komme fra vår kultur og til Uganda, Egypt eller India. Men jeg forstår ikke hvorfor de opplever det som problematisk...nettopp fordi jeg mener de bør tilegne seg kunnskap om den kulturen de kommer til på forhånd. Hvis man f.eks. reiser til Tunisia uten å kunne noe som helst om forholdene...og etterpå klager fordi man opplevde en annen kultur enn hva man er vant til...ja...da synes jeg at man rett og slett fremstår som dum.

Og som jeg har skrevet...hvis man ikke evner å vise respekt for den kulturen man besøker (ref. f.eks. folk som går toppløse) så er man rett og slett frekk...og når man da attpåtil kommer hjem og klager over at de ikke ble møtt med respekt av lokalbefolkningen...da er man bare patetisk.

Har man kunnskap...så får man ikke "sjokk".

Jeg har reist mange forskjellige steder hvor flere har sagt det er farlig, jeg har ikke opplevd det som problematisk noen gang. For noen uker siden satt jeg ei hel natt på gulvet i gangen utenfor ei sovevogn på laveste klasse på et tog i India....musene pilte mellom trebenkene folk lå på. Klart det var noe annet enn jeg er vant med hjemme, men jeg visste jo at standarden var annerledes der enn her. Jeg har ligget nærmest i koma i den libyske ørken nedkjølt i is fordi ingen visste hva som feilte meg...jeg har hatt med meg politimenn med maskingevær på do fordi jeg plutselig dukket opp i et terroristreir.....for noen uker siden ba jeg en mann med maskingevær, som stoppet bilen vår mens vi var på vei ut til Golan Høyden, om å sette seg i forsetet fordi jeg selv ville sitte og breie meg bak (jeg trodde han haiket)....jeg kunne fortsatt. Skal man ha utbytte av å besøke andre kulturer så må man ha kunnskap og forståelse for at det er annerledes enn her hjemme.

Og jeg sier altså ikke at ingen opplever kultursjokk, men jeg avviser at det er helt vanlig at man får det....og det er noe annet. Kanskje vi definerer begrepet forskjellig også. Også mener jeg at "kultursjokket" i hovedsak oppstår fordi folk har for liten kunnskap om det landet de besøker.

(Jeg liker uansett ikke misjonering og mener den kun har som formål å "lære" andre kulturer å kjenne for å endre dem).

(Også synes jeg det er så innmari rart at du synes det er helt ok at man ikke kler seg repsektfullt når man er i muslimske land )

edit: skrivefeil

Endret 28. februar 2009 av sixx

[Haris Pilton]

hehe Haris Pilton: Medisin kjøpt på matvarebutikken i Uganda kan like godt være sammenpresset talkum.

Men enten snakker vi veldig forbi hverandre....eller så har vi totalt forskjellig måte å se ting på. Jeg opplever det ikke som noe problem å kommunisere med folk fra andre kulturer. Ok...hvis jeg ikke snakker språket...så får man da bare gjøre så godt man kan. Kroppsspråket er stort sett forståelig for de fleste.

Jeg forstår selvfølgelig at folk opplever det som en forskjell å komme fra vår kultur og til Uganda, Egypt eller India. Men jeg forstår ikke hvorfor de opplever det som problematisk...nettopp fordi jeg mener de bør tilegne seg kunnskap om den kulturen de kommer til på forhånd. Hvis man f.eks. reiser til Tunisia uten å kunne noe som helst om forholdene...og etterpå klager fordi man opplevde en annen kultur enn hva man er vant til...ja...da synes jeg at man rett og slett fremstår som dum.

Og som jeg har skrevet...hvis man ikke evner å vise respekt for den kulturen man besøker (ref. f.eks. folk som går toppløse) så er man rett og slett frekk...og når man da attpåtil kommer hjem og klager over at de ikke ble møtt med respekt av lokalbefolkningen...da er man bare patetisk.

Har man kunnskap...så får man ikke "sjokk".

Jeg har reist mange forskjellige steder hvor flere har sagt det er farlig, jeg har ikke opplevd det som problematisk noen gang. For noen uker siden satt jeg ei hel natt på gulvet i gangen utenfor ei sovevogn på laveste klasse på et tog i India....musene pilte mellom trebenkene folk lå på. Klart det var noe annet enn jeg er vant med hjemme, men jeg visste jo at standarden var annerledes der enn her. Jeg har ligget nærmest i koma i den libyske ørken nedkjølt i is fordi ingen visste hva som feilte meg...jeg har hatt med meg politimenn med maskingevær på do fordi jeg plutselig dukket opp i et terroristreir.....for noen uker siden ba jeg en mann med maskingevær, som stoppet bilen vår mens vi var på vei ut til Golan Høyden, om å sette seg i forsetet fordi jeg selv ville sitte og breie meg bak (jeg trodde han haiket)....jeg kunne fortsatt. Skal man ha utbytte av å besøke andre kulturer så må man ha kunnskap og forståelse for at det er annerledes enn her hjemme.

Og jeg sier altså ikke at ingen opplever kultursjokk, men jeg avviser at det er helt vanlig at man får det....og det er noe annet. Kanskje vi definerer begrepet forskjellig også. Også mener jeg at "kultursjokket" i hovedsak oppstår fordi folk har for liten kunnskap om det landet de besøker.

(Jeg liker uansett ikke misjonering og mener den kun har som formål å "lære" andre kulturer å kjenne for å endre dem).

(Også synes jeg det er så innmari rart at du synes det er helt ok at man ikke kler seg repsektfullt når man er i muslimske land )

edit: skrivefeil

Jeg mistenker også at vi snakker forbi hverandre. Jeg merker også at jeg har vanvittig mange tanker som jeg ikke får skrevet ned her, det er rett og slett for mye.

Men hva legger du i begrepet kultursjokk? Henger du deg opp i "sjokk"? For det har ikke noe å gjøre med hvor opplyst man er fra før av, men hvordan man opplever det som skjer, selv om man fra før av var klar over hva som kom til å møte en i det landet man skulle til.

For eksempel var jo jeg 100% klar over dette med både sykdommer og kulturkræsj mellom oss og uganderne. Likevel reiste jeg ned. Alt vi hadde fått beskjed om på forhånd at kom til å skje, skjedde. Hvordan de kom til å motta oss, hvordan vi kom til å bli behandlet, hvordan vi kom til å oppleve kulturen etc. Men selvfølgelig opplevde jeg det som ubehagelig å gå med feber/hallusinasjoner/spye mens dusjen ikke funka og maten enten ikke gikk ned eller gikk rett opp igjen, og ugandere ringte på døra hver dag midt oppi dette fordi de hadde hørt at noen hvite bodde der, så de så en sjanse til å komme seg ut av landet. Smerten det var å måtte avvise dem, spesielt for meg som ikke eier bein i nesa

Noen skoledager gikk på å kun gå fra klasserom til klasserom og vente på læreren som aldri kom. Selv om vi visste veldig godt hvorfor det var sånn, satt vi ikke der helt fornøyde i 4 timer og tenkte "hehe, så sjarmerende"

Jeg var klar over hvordan det ville bli, spesielt siden hele turen faktisk var lagt opp til å vise oss mest mulig forskjeller i kulturene. Jeg ville ikke vært foruten opplevelsen, jeg fikk både en ny måte å se på livet mitt her hjemme, og livet til afrikanerne som jeg har et brennende hjerte for (som jeg forresten ikke har en negativ innstilling til, tvert imot;) ). MEN det var frustrerende til tider. Vi måtte lære "the hard way".

Du tenker på kultursjokk som noe en uopplyst turist opplever helt uventa. Men det er det altså ikke. (og du må ikke lage dine egne betydninger av ord, det skaper jo forvirrelse;) det er tydeligvis derfor vi tror vi er uenige) Det er rett og slett bare det å komme til et land og kjenne på kroppen at landet er annerledes. Og det er overhodet ingenting galt med det, og det er en helt naturlig reaksjon, enten du vil det eller ei

Man får jo til og med omvendt kultursjokk når man har vært i utlandet over lang tid, og kommer hjem igjen. Det betyr jo ikke at man ikke vet hva som er i Norge og ikke liker den norske kulturen.

Og man trenger ikke å være negativt innstilt på forhånd for å få kultursjokk. Man kan være så positiv man bare vil til landet man skal til. Faktisk er den første fasen i kultursjokk "the honeymoon-phase" hvor man synes alt er sjarmerende og den merkelige maten er bare spennende. Ofte er man ikke i landet lenge nok til å komme til neste fase, reaksjonsfasen.

Det er klart at det er greit å ha litt kunnskap om landet man skal til før man reiser ned for å unngå mest mulig misforståelser og dempe kultursjokket litt, men det forandrer ikke de grunnleggende forskjellene som gjør at man likevel vil kjenne det litt på kroppen. (unntatt deg da, så klart, hehe.)

Bare av nysgjerrighet, har du bodd i utlandet?