Akkusativ Nominativ Dativ Genitiv

[Gjest Gjest_mej_*]

Jeg har glemt det! Jeg holder på å lære meg et nytt språk da dette plutselig dukker opp.. Har glemt hele greia jeg.. Mange mange år siden jeg gikk ut av vgs... prøvde å søke på nettet, men ikke noe spesielt hell.. Kom noe om indirekte objekt og sånt

[Gjest Gjest]

Det er kasus.

Du kan lese mer om kasus generelt og om de enkelte slik som akkusativ eller dativ i wikipedia. Wikipedia

[Leifr]

Det er kasus.

Du kan lese mer om kasus generelt og om de enkelte slik som akkusativ eller dativ i wikipedia. Wikipedia

Den forenklede kortversjonen med litt mindre fagterminologi er at (i et språk som har et kasussystem, som f.eks. tysk eller latin) tar substantiver (og pronomen osv.) forskjellig bøyningsform etter hvilken funksjon de har i en setning.

La oss si at en hund er med i en setning. Hvis setningen handler om at hunden gjør eller er noe, står "hunden" i nominativ; hvis det blir gjort noe med hunden står det i akkusativ; hvis noe tilhører hunden står det i genitiv; hvis noe blir gjort for eller gitt til hunden står det i dativ.

Siden man kan se funksjonen til substantivet ut av hvilket kasus det står i, er ikke rekkefølgen av ordene like viktig som på norsk. Hvis vi sier "hunden bet mannen" eller "mannen bet hunden" er det to helt forskjellige hendelser som beskrives. På tysk eller latin ville vi sett hvem som bet hvem ut av bøyningsformene på ordene.

Gammelnorsk hadde kasus og det finnes noen rester av det på moderne norsk, stort sett i personlige pronomen: "jeg/meg", "han/ham" osv. (noen dialekter har bevart mer av kasussystemet, inkludert dativformer).

Noen språk har enda flere kasus med spesialiserte funksjoner. (Har lest om et nordamerikansk indianerspråk som har et kasus kalt "pejorativ", det brukes til fornærmelser og forbannelser. Sikkert et folk med en turbulent historie.)

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Gammelnorsk hadde kasus og det finnes noen rester av det på moderne norsk, stort sett i personlige pronomen: "jeg/meg", "han/ham" osv. (noen dialekter har bevart mer av kasussystemet, inkludert dativformer).

Også når vi sier "til fjells", "til havs" etc. så er det rester av kasus-systemet. For dem som har lest Ibsens "Vildanden" og bitt seg merke i Hedvigs spørsmål om "havsens bunn".

Lærer meg for tiden gresk, og synes personlig kasus er noe herk... Og i gresk er det bare fire kasus. Finnes langt vanskeligere språk, kasusmessig.