``jeg er glad i deg``

[Gjest Gjest]

hei!

jeg har problemer med å si ``jeg er glad i deg`` til foreldrene mine..

hvorfor er det det ?

er det fordi jeg ikke er glad i dem ?? :s

for jeg er jo det!

[GlaJenta88]

hei!

jeg har problemer med å si ``jeg er glad i deg`` til foreldrene mine..

hvorfor er det det ?

er det fordi jeg ikke er glad i dem ?? :s

for jeg er jo det!

Vane. Du er ikke vant med at de sier det til deg antageligvis? Og dermed har man ikke en vane for å gjøre det. Det har noe med hva man gjør barna vant med De vet nok at du er glad i dem, men de ville nok blitt veldig glade for å høre det også, selv om det er litt "flaut".

[Brunhilde]

Jeg er flink til å si "glad i deg" til ungen min, og h*n er flink til å si det tilbake. Tror det er en øvingssak - litt skummelt de første gangene, spesielt når man ikke er vant til å si det, og så blir det lettere og lettere for hver gang.

Begynn å øve deg, du, det blir helt sikkert satt pris på.

[Hilde Christina]

Går selvfølgelig ikke på at du ikke er glad i dem! I vår familie sier vi dette veldig sjelden også, men vi vet det jo alle sammen

[Gjest Gjest]

Sikkert fordi du aldri har sagt det. Jeg hadde problemer med å si det til mormoren min, og sa det bare én gang - det var like før hun døde, og hun smilte og sa at hun også var glad i meg...

[Gjest Gjest]

Jeg var ikke vant med dette hjemmefra, så det var nesten flaut å si det til babyen min. Men jeg er jo flink til å sette ord på følelsene mine ellers, så det skulle egentlig bare mangle.

Som de andre sier, det er en vanesak.

[Lotta35]

Dette har selvfølgelig med vaner og oppvekst og gjøre.

I min familie var mor og far flinke til å vise at de var gla i hverandre, klem, kyss et klapp på skulderen osv. Men de sa det sjelden høyt foran oss barna.

Til mine barn er jeg veldig bevist, jeg sier at jeg er gla i dem, hver dag. De får klemmer og koser. De får en mamma som tør å vise føleser (selv om min elste synes det er litt flaut innimellom).

Jeg er bevist på dette fordi ay jeg ønsker at det skal være lett og naturlig for mine barn å sette ord på følesene sine, både de gode og de mindre gode.

[Gjest ¤bella¤]

Går på vane.

Sier det ofte til mamma, og hun til meg, men av en eller annen grunn sier jeg det sjeldnere til pappa og han til meg.

Er jo glad i de begge.

Nå venter jeg selv barn og ønsker virkelig å vidreføre at det at det er helt naturlig å si at man er glad i hverandre.

Endret 18. februar 2009 av ¤bella¤

[cilja]

Sier de det til deg? Mine foreldre har aldri sagt at de er glade i meg, og jeg har heller ikke sagt det til dem. Likevel følte jeg meg ivaretatt og elsket i oppveksten.

Nå har jeg barn selv og vi sier "glad i deg" frem og tilbake til stadighet.

Tror også det bare er vane.

[Gjest Gjest_LilBlossom_*]

Det har noe med hva man blir vant til. Mine foreldre og jeg har aldri sagt det til hverandre, har aldri hørt dem si det til hverandre heller. Min mann, som er Amerikansk, er veldig flink til å si det både til meg og til foreldrene sine. I begynnelsen syntes jeg det var rart å si "I love you", men nå er det en vane, og det er ganske så koselig. Mine foreldre gjør narr av oss når vi sier det til hverandre, og lager flaske susselyder. Tror de ikke er helt komfortabel med det... Vi kommer til å si det til våre barn.