AYN RAND/OBJEKTIVISME

[Gjest Gjest]

Jeg har i grunnen ikke så mye fornuftig å si om Ayn Rand, men i motsetning til henne....så ser jeg det som en styrke for oss mennesker at vi er forskjellige.

For noen uker siden satt jeg i en park i Amman og snakket med en eldre palestiner.

Må nesten få lov å skrive hvor flott han var først:

Aldersmessig tipper jeg han var 60+ (Er ikke så flink til sånt).

Han hadde langt grått hår og langt grått flippskjegg.

Han hadde snabelsko med firkanttupp.

Han hadde lang militærgrønn frakk med noen nåler på, mulig det var noen ordner.

Han hadde de mest levende øynene det går an å forestille seg.

Kontakten oss i mellom begynte ved at jeg en sen kveldstime gikk forbi en gjeng menn som satt i en park og pratet. Jeg sa hallois...og da ble jeg bedt på kaffe. Kaffe er godt...så klabert jeg takket ja. Også begynte vi å prate...han hadde vært med på mange arkeologiske utgravingner...og fortryllet meg med sin kunnskap.

Så kom vi inn på dette med mennesker...og hvor viktig vi var for hverandre...og da kom han med de bevingede ord fra Koranen....og fortalte meg:

"I Koranen sier Gud at han har skapt oss forskjellig...med forskjellig farge, rase og forståelse....sånn at vi skal komme sammen og lære av hverandre".

For meg en visdom jeg alltid vil bære med meg. Tenk så kjedelig verden ville blitt hvis vi alle var like.

Så jeg må vel si at jeg ikke finner så mye fornuftig å si om Ayn Rand...så lenge jeg skal forholde meg til en virkelig verden.

Poenget var at mennesker er forskjellige, og vi kan lære av hverandre? Ja det var jo virkelig dype greier...

[Gjest Gjest_Hm_*]

Jeg har i grunnen ikke så mye fornuftig å si om Ayn Rand, men i motsetning til henne....så ser jeg det som en styrke for oss mennesker at vi er forskjellige.

For noen uker siden satt jeg i en park i Amman og snakket med en eldre palestiner.

Må nesten få lov å skrive hvor flott han var først:

Aldersmessig tipper jeg han var 60+ (Er ikke så flink til sånt).

Han hadde langt grått hår og langt grått flippskjegg.

Han hadde snabelsko med firkanttupp.

Han hadde lang militærgrønn frakk med noen nåler på, mulig det var noen ordner.

Han hadde de mest levende øynene det går an å forestille seg.

Kontakten oss i mellom begynte ved at jeg en sen kveldstime gikk forbi en gjeng menn som satt i en park og pratet. Jeg sa hallois...og da ble jeg bedt på kaffe. Kaffe er godt...så klabert jeg takket ja. Også begynte vi å prate...han hadde vært med på mange arkeologiske utgravingner...og fortryllet meg med sin kunnskap.

Så kom vi inn på dette med mennesker...og hvor viktig vi var for hverandre...og da kom han med de bevingede ord fra Koranen....og fortalte meg:

"I Koranen sier Gud at han har skapt oss forskjellig...med forskjellig farge, rase og forståelse....sånn at vi skal komme sammen og lære av hverandre".

For meg en visdom jeg alltid vil bære med meg. Tenk så kjedelig verden ville blitt hvis vi alle var like.

Så jeg må vel si at jeg ikke finner så mye fornuftig å si om Ayn Rand...så lenge jeg skal forholde meg til en virkelig verden.

...og dette kom fra de bevingede ord fra Koranen?

Med all respekt: De som leser Koranen er ofte overrepresentert med tanke på å straffe den som handler ulikt andre, da denne "vanærer" religionen/Allah/familien...

I følge Koranen er også homofili forbudt, og de som ikke leser Koranen blir betegnet som vantro som må enten "helbredes" eller fjernes.

Så det med å komme sammen og lære av hverandre/godta andre, hadde den mannen antakelig ikke lært i Koranen.

Eller kanskje har han, men denne boka blir i allefall ikke tolket på denne måten i "det virkelige liv".

Dessuten:

Ayn Rand mener jo at individet er "universet", altså bygger hun opp under ulikhet - hun mener ikke mennesker bør være like, og handle likt, tvert i mot.

Jeg skjønner hva du snakker om, og er selvfølgelig enig i at mennesker må respekteres slik de er. Men det er litt på siden i forhold til denne diskusjonen om Ayn Rand/objektivisme.

[sixx]

Poenget var at mennesker er forskjellige, og vi kan lære av hverandre? Ja det var jo virkelig dype greier...

Hadde man levd etter det, så hadde man sannelig unngått mange konflikter.

[sixx]

Jeg skjønner hva du snakker om, og er selvfølgelig enig i at mennesker må respekteres slik de er.

Så fint.

Men det er litt på siden i forhold til denne diskusjonen om Ayn Rand/objektivisme.

Jeg ikke veldig tungt inn i diskusjonen heller jeg, men jeg har ikke sansen for "vi driter i alle som ikke er like ressurssterke som oss"-tankegangen som jeg mener Ayn Rand tar til orde for.....og derfor tillot jeg meg å skrive som jeg gjorde.

[Gjest Gjest]

En objektivist ser ikke på individed kun ut i fra jeg posisjonen..men vet at alle individer må innregnes i forståelsen av individet...og du snakker hele tiden i jeg perspektiv, kalkulerer..som alle andre individer at din egen sunne fornuft er den sunne..

Om det er ayn rand som forteller deg noe, eller alle dine andre læremestre..spiller ingen rolle..går faktisk ut på det samme..for du har ikke mange tanker i hodet ditt som du har skapt selv...ingen eksisterer isolert her og vi er i en konstant utviklings prosess, og læreprosess..som gjør at synet og sinnet vår går fra forenklet, til nyansert..fra sort hvit til gråtoner...fra subjektiv forståelse til objektiv forståelse..noe som også kan påvirke alle andre lag av den du er som individ.

Nå er Ayn rand en del av dine erfaringer, og ut ifra ditt erfarings og forståelses grunnlag selekterer eller avviser du det som passer inn i ditt bilde...i framtiden kan du ha erfart andre ting, som gjør at du får ett annet syn på akkurat samme viten.

Alles ego i en hver valg situasjon..tar ikke en avgjørelse kun basert på en isolert hendelse..hva du velger har allerede blitt lagt ned i deg lenge før i en rekke av andre hendelser..det har lite med intelekt eller sunn fornuft å gjøre.

Menneskebarnet lærer i sitt miljø med stor bruk av deres følelser..noe som gjør oss påvirkelige...du har ikke funnet opp noen nye ord, nye tanker..du har formet det gjennom alle du har kjent.

Menneske hjernen er ikke fullt utvokst før i begynnelsen av 20 årene..det folk anser som " sin personlighet" er ingenting annet enn fragmenter av mennesker rundt en. I tillegg til hva en liker og misliker.

For min del spiller det ingen rolle hvem jeg lærer noe av, ayn rand, deg, en uteligger, gamle filosofer...uansett...fordi de er alle mennesker, med en menneskelig erfaring..og ingen eier viten eller sunn fornuft.

Hva som er fornuftig endrer seg drastisk med hva slags perspektiv du ser på verden og deg selv med.

Hvis man skal se på verden objektivt er det ikke mulig uten ett objektivt sinn, man må se på hva er likt og hva er ulikt...og hvorfor..hva er foranderlig innen forskjellige kulturer ( skapt) i mennesker.

Da før finner man fram til mennesket..

Det ligger i alles design, å fokusere på de små forskjeller i steden for å se likhetstrekkene..som faktisk er mye mer omfattende...på ett vis ser vi forskjellene i det vi tror vi kjenner..og likhetene i det vi tror vi ikke kjenner.

Det er en mekanisme som har en funksjon for oss..men for intelektuelle objektivister kan den ikke tåkelegge fakta...fordi det er en instinkt/ behovs styrt mekanisme som ikke har noe med fakta å gjøre.

For å kunne være en sann objektivist...så må man kjenne menneskets design, og hva som gjør at man ser seg selv og verden som man gjør..for å kunne se forbi det.

Du skriver du skaper dine meninger selv igjen ( meninger er ikke objektivt..så jeg skjønner ikke hvorfor du bringer det opp...meninger er ikke basert på fakta, de er subjektive)

Og du tenker selv...hva er dette å tenke?...hva er dette selvet du tenker med?...at du har sunn fornuft er kun din egen subjektive mening...

De fleste mennesker jeg har møtt har lært at " de tenker" som en individuel magisk hendelse.....i virkeligheten reflekterer de kopierte tanker og ideer..ikke bare teorier..men ideforståelser av seg selv som individ, som menneske, som personlighet og som ego.

I moderne samfunn har de fleste ett sinn som forenkler hva vi ser, det er oppdelt i svart/hvit, godt/ ondt..vi velger det som passer oss selv best og som styrker tidligere ideer..og avviser det som ikke passer inn.

Vi setter mennesker i fokus, jeg i fokus som noe superiour, den frie vilje og individets tankekraft...

Dette er noe vi har lært..det er typisk i kristne land, selv når man er atheist..

Hvis man virkelig skal være en objektivist..så er det milesvis fra den subjektive virkeligheten de fleste opplever..noe som ville få en hver til å bryte sammen mange ganger.

[Gjest Tallus]

En objektivist ser ikke på individed kun ut i fra jeg posisjonen..men vet at alle individer må innregnes i forståelsen av individet...og du snakker hele tiden i jeg perspektiv, kalkulerer..som alle andre individer at din egen sunne fornuft er den sunne..

Om det er ayn rand som forteller deg noe, eller alle dine andre læremestre..spiller ingen rolle..går faktisk ut på det samme..for du har ikke mange tanker i hodet ditt som du har skapt selv...ingen eksisterer isolert her og vi er i en konstant utviklings prosess, og læreprosess..som gjør at synet og sinnet vår går fra forenklet, til nyansert..fra sort hvit til gråtoner...fra subjektiv forståelse til objektiv forståelse..noe som også kan påvirke alle andre lag av den du er som individ.

Nå er Ayn rand en del av dine erfaringer, og ut ifra ditt erfarings og forståelses grunnlag selekterer eller avviser du det som passer inn i ditt bilde...i framtiden kan du ha erfart andre ting, som gjør at du får ett annet syn på akkurat samme viten.

Alles ego i en hver valg situasjon..tar ikke en avgjørelse kun basert på en isolert hendelse..hva du velger har allerede blitt lagt ned i deg lenge før i en rekke av andre hendelser..det har lite med intelekt eller sunn fornuft å gjøre.

Menneskebarnet lærer i sitt miljø med stor bruk av deres følelser..noe som gjør oss påvirkelige...du har ikke funnet opp noen nye ord, nye tanker..du har formet det gjennom alle du har kjent.

Menneske hjernen er ikke fullt utvokst før i begynnelsen av 20 årene..det folk anser som " sin personlighet" er ingenting annet enn fragmenter av mennesker rundt en. I tillegg til hva en liker og misliker.

For min del spiller det ingen rolle hvem jeg lærer noe av, ayn rand, deg, en uteligger, gamle filosofer...uansett...fordi de er alle mennesker, med en menneskelig erfaring..og ingen eier viten eller sunn fornuft.

Hva som er fornuftig endrer seg drastisk med hva slags perspektiv du ser på verden og deg selv med.

Hvis man skal se på verden objektivt er det ikke mulig uten ett objektivt sinn, man må se på hva er likt og hva er ulikt...og hvorfor..hva er foranderlig innen forskjellige kulturer ( skapt) i mennesker.

Da før finner man fram til mennesket..

Det ligger i alles design, å fokusere på de små forskjeller i steden for å se likhetstrekkene..som faktisk er mye mer omfattende...på ett vis ser vi forskjellene i det vi tror vi kjenner..og likhetene i det vi tror vi ikke kjenner.

Det er en mekanisme som har en funksjon for oss..men for intelektuelle objektivister kan den ikke tåkelegge fakta...fordi det er en instinkt/ behovs styrt mekanisme som ikke har noe med fakta å gjøre.

For å kunne være en sann objektivist...så må man kjenne menneskets design, og hva som gjør at man ser seg selv og verden som man gjør..for å kunne se forbi det.

Du skriver du skaper dine meninger selv igjen ( meninger er ikke objektivt..så jeg skjønner ikke hvorfor du bringer det opp...meninger er ikke basert på fakta, de er subjektive)

Og du tenker selv...hva er dette å tenke?...hva er dette selvet du tenker med?...at du har sunn fornuft er kun din egen subjektive mening...

De fleste mennesker jeg har møtt har lært at " de tenker" som en individuel magisk hendelse.....i virkeligheten reflekterer de kopierte tanker og ideer..ikke bare teorier..men ideforståelser av seg selv som individ, som menneske, som personlighet og som ego.

I moderne samfunn har de fleste ett sinn som forenkler hva vi ser, det er oppdelt i svart/hvit, godt/ ondt..vi velger det som passer oss selv best og som styrker tidligere ideer..og avviser det som ikke passer inn.

Vi setter mennesker i fokus, jeg i fokus som noe superiour, den frie vilje og individets tankekraft...

Dette er noe vi har lært..det er typisk i kristne land, selv når man er atheist..

Hvis man virkelig skal være en objektivist..så er det milesvis fra den subjektive virkeligheten de fleste opplever..noe som ville få en hver til å bryte sammen mange ganger.

Tusen takk for et godt og gjennomført svar/innlegg!

Du virker som du har mer "føringen" med objektivismen enn det jeg har, men noe av det jeg lurer på rundt "den sanne objektivist", er om hun/han er i stand til å oppriktig elske et annet menneske?

Det å elske er jo noe veldig følelsesstyrt og "urasjonelt"..?

Eller har en objektivst evnen til å elske i kraft av at denne personen elsker hun/han i første omgang, og nettopp derfor, fordi egentlig elsker hun/han seg selv mest?

(Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette riktig.

Poenget mitt er: Når du elsker noen for kjærlighetens skyld, av godhets skyld - hva er "poenget" med å elske være for en sann objektivist?)

Er kjærligheten mulig, og "vits i" for en objektivist?

[Gjest Tallus]

Hvis man virkelig skal være en objektivist..så er det milesvis fra den subjektive virkeligheten de fleste opplever..noe som ville få en hver til å bryte sammen mange ganger.

Kan du ikke forklare nærmere hva det er akkurat du mener med dette? På forhånd takk

[Gjest Gjest]

Kjærligheten: )

Vel..folk flest har distansert seg fra fakta, og lever i en myte tilstand..så først må man tilbake til naturfags timen.

Det er en 80 milliarder + levende skapninger i verden, rundt 5400 pattedyr...de fleste fungerer i hovedsak ved de samme funksjonene.

Vi har stor sett hanner og hunner som tiltrekkes av hverandre for å videreprodusere seg. I noen tilfeller er skapninger tvekjønnet, og det er også tillfeller av jomfrufødsler i naturen... ( noe kirka sikkert ikke vil vite mer om)

Alle opplever reaskjoner i denne prosessen.

Flokkdyr av alle slag, har basis følelser, noe som har mange funksjoner, også for å holde avkommet trygt..for en 15 år siden var allmen sunn fornuft at " dyr har ikke følelser"

I dag vet man at dyr har følelser...Flokkdyr opplever harmoni og stress, frykt, angst, trygghet etc...slik som vi gjør det...noen etterslepere har sikkert ikke fått det med seg ennå..eller ønsker ikke akseptere det..siden mennesket har opphøyd følelser som noe gudegitt nobelt eller unikt for mennesker i lange tider.

Så kan man begynne å forstå instinkt følelser og det intelektuelle rasjonelle og irrasjonelle sinn i mennesket..hvilke funksjoner har dette...hvorfor er vi irrasjonelle og reaktive..hvordan påvirker det hvordan vi velger partner, og hvordan vi forholder oss til partneren, og hvordan forholdet utvikler seg over tid.

Alle disse lag i mennesket påvirker andre lag..det rasjonelle sinn kan overstyre instinktet..

Men det kan også det irasjonelle sinn når følelser er involvert... noe religion og utdanning har stått for lenge.

Først til tiltrekkning..

Når man ser på tiltrekning fra ett instinktivt perspektiv, så søker man en partner som styrker ens egen biologi, som igjen styrker barnet..vi søker også sunne individer og oppfatter de som vakre. Sunnhet = vakker.. ungdom i kvinner = fruktbar etc, styrke i menn, høyde etc.

Men så kommer det irrasjonelle sinn..som også påvirker dette...da ser man på variasjonene..

I Nord amerika er den mest vanlige plastiske operasjon brystforstørrelse, i Sør amerika er det bryst forminsking.

I nord er skjønnhets idealet store bryster smale hofter, i sør er det store rumper små bryster.

I noen afrikanske stammer festes ett trebord til kvinners overkropp slik at brystene blir lange og flate..det blir ansett som attraktivt der.

Og menneskene i forskjellige regioner lar seg påvirke og mener dette er attraktivt i en partner ( med alltids noen untak, noen ekstreme )

Så det er noen eksempler på det instinktive og irrasjonelle sinns påvirkning på tiltrekkning av det fysiske..og de fleste er påvirket.

Så til følelser i individet..egoet..og det er det mange som er styrt av i valget av partner..selvfølelsen, tryggheten, selvtilliten.

Så til mytene, ideen om at kjærligheten er noe magisk som bare skjer, å vi finner den rette, sjelevennen etc..

For å gjøre en lang lang historie kortere...hvilken rolle spiller objektivismen...den tidligere objektivismen går på..du er ett dyr..resten er skapt..vi er ikke i utvikling så lev som ett dyr.

Den nye objektivismen vet at mennesket er i utvikling, og objektivismen gjør mennesket i stand til selv å overstyre sine instinkter, det irrasjonelle sinn, og ego/ følelser..og står friere til å skape..

I steden for å være styrt, styrer man mer og mer seg selv som individ...impulser og irrasjonelle/instinktive behov.

I steden for å bli regulert av myter, tro, kirke, stat, moralske lover og regler, filosofiske retninger..så er man i stand til å regulere seg selv ut i fra hva som er " godt" ikke bare for en selv ( short term), Men for deg selv og andre rundt deg som også er bra for deg ( long term)

Fordi man kjenner menneske designen i seg selv, kan man overstyre sine egne irrasjonelle impulser, og det er lettere når man vet akkurat hva de kommer fra og hva de er.

Objektivismen når man lever den frigjør også deg selv fra usikkerhet frykt etc som man er styrt av i mange sammenhenger også i forhold.

Er kjærlighet mulig for en objektivist..ja..en kjærlighet som er større..hvorfor..fordi man er i stand til å styre sine egne impulser, behov, irrasjonelle og rasjonelle sinn..og er i stand til å skape gode relasjoner til andre, og i seg selv...

Man skaper ikke relasjoner til andre som i utgangspunktet er egoistisk behovs styrt, fordi man er ikke lengre styrt av behovene.

For min del kaller jeg ikke forelskelse eller behovsstyrt oppførsel som kjærlighet, jeg synes ikke den er så nobel heller..jeg vet akkurat hva som forgår..og det gir ikke mitt ego ett løft der jeg føler meg så mye bedre når noen er forelsket i meg.

Fordi jeg er ikke styrt slik lengre..og har aldri vært styrt slik i noen sterk grad.

Så hvilken kjærlighet vil du ha?...Hvilken kjærlighet er faktisk nobel.

Hvorfor de fleste bryter sammen..er fordi de har knyttet sin identitet til alt dette kaoset...så når mytene faller og knuses...så faller " jeget" også..det blir svært personlig..da kommer alle identitets krisene " hvorfor lever vi" hva er meningen med livet" fordi vi har lært å verdsette en slik verden som verdt å leve i...vi har opphøyd ideer som virkelige eller livsnødvendige...selv om de ikke er det.

Men den gode nyheten er...når du fjerner illusjonene, så betyr det ikke at du står igjen med ingenting..selv om det føles slik først..det du står igjen med er ett klarere sinn og en frihet.

Verden utvikler seg i denne retningen..men fortsatt er de fleste irrasjonelle styrt av myter og impulser...men ettersom den utvikler seg, blir det satt større og større krav til mennesker som individer..på ett annet vis en før.

Det er ett gigantisk tema..som omhandler alt i fra fødsel til død og alt som skjer i mellom der...når man skal identifisere og dissektere vekk alt det irrasjonelle.

For noen er ikke dette bare en teori distansert fra oss selv..noen lever allerede slik mer eller mindre.

[Gjest Gjest]

I tillegg når jeg sier for det som er godt..betyr det ikke nødvendigvis det som føles godt for meg i øyeblikket: )

Irrasjonelle menneskers opplevelse av hva som føles godt..er ikke nødvendigvis godt i det hele tatt...det kan faktisk være svært negativt for en selv, og fortsatt føles godt.

Av mange årsaker..og mange variasjoner av årsaker i forskjellige individer.

Mange snille gode mennesker er ikke så snille i det hele tatt..men de vil gjerne at du skal synes at de er det: )

Men det er ett stort tema å gå igjennom.

Om den irrasjonelle kjærligheten som har mange lag har betydning for meg, nei den har nok ikke det..når man kjenner mekanismene i mennesket så er man i stand til ganske raskt å se hva det er som egentlig foregår i personen som forelsker seg.

Jeg vurderer ut i fra andre kriterier, å være i stand til å se livet objektivt med ett fritt sinn, er en egenskap jeg setter pris på i andre.

Reaktive følelesstyrte mennesker blir " ødelagte" av å være for nær en objektivist.

Fordi deres verdisystem og følelser knyttet til egoet er knyttet til en virkelighets forestilling.

Det betyr heller ikke at jeg ikke har følelser..men jeg kan styre mine følelser bedre ved å filtrere de gjennom logikken..før jeg reagerer.

De fleste føler så reager de... objektivister føler, tenker ,så velger de sin reaksjon/ eller slipper den fri.

Betyr ikke at man er kaldt og følelsesløs i det hele tatt: )

[Gjest fargefarge]

Her følte jeg mye felles tankegods med vår engelskspråklige "gjest" som tar høyde for at f.eks kjærligheten er et produkt av biologiske prosesser.

Men selv om du tar utgangspunkt i at gjennomsnittlige menneskers oppfatning av rett og galt er basert på noe annet enn erkjennelser alt kan reduseres til, så betyr ikke dette at du er objektiv.

Å ikke bli affisert av de samme biokjemiske prosessene når du tenner på en annen, eller å ikke rasjonalisere på samme måte som andre mennesker gjør, det betyr ikke at du er objektiv. Du er kanskje nærmere å se ting som de er, men hvordan skal du rent epistemologisk unngå at din innstilling til verden farger observasjonene du gjør?

Trekker du det langt nok, kan du ende opp med ekstrem skeptisisme, gjerne til verdens eksistens i seg selv. (solipsisme).

[Gjest Gjest]

Hva mennesker kaller kjærligheten er hva man må definere..og det er ikke kun en ting..hva driver deg som menneske er spørmålet man må stille..ut i fra ett objektivt ståsted.. ( så godt som mulig)

Igjen den gamle objektivismen ser på kjærligheten og mennesket kun som dyr, uten utvikling..men den nye objektivismen må innregne at mennesket er i utvikling..det betyr at om ett par er i stand til å skape kjærlighet ut i fra " naturlige" egenskaper...som selvfølgelig er formet i dem..da kan alle være i stand til det.

Hva betyr det å være i stand til å ha ett objektivt sinn...det betyr at man kjenner til sitt eget sinns design og mekanismer som tåkelegger synet for oss selv.

Kun ved å kjenne det, kan man frigjøre seg fra å bli styrt av det.

Og disse er det mange av...det betyr i praksis å gå i mot seg selv og sitt eget subjektive irrasjonelle behov.

Det er helt klart at man blir formet og farget uansett hva slags syn man har på verden objektivt eller subjektivt eller som de fleste av oss, ett sted i mellom.

Ayn Rands objektivisme forteller henne det er ingen gud for eksempel..fordi det er ikke bevis for en gud.

Men en objektivisme kan verken si det er eller er ikke når det ikke er bevis.

Ayn Rand sier man trenger ikke bevise ett negativ...men i dag må vi også kalkulere inn de negative, pga viten om vår egen begrensede forståelse og sinn.

Så lenge objektivisme er nyttig for deg i ditt liv..som det er på mange områder..så bruk det..det har lite med teorietisk tro eller syn på livet å gjøre, men hva som er praktisk nyttig..objektivisme er ikke ment å være en teori eller trosretning, men en utvikling av det rasjonelle intelektuelle...

Ikke for å ta fra menneske noe, men for å tilføre mennesket noe.

I forhold til mange ting..la oss ta mat foreksempel...kroppen din trenger mat, den trenger fett, karbohydrater, proteiner, vitaminer og mineraler.

Den trenger ikke coca cola...eller ett spesifikt merke kaker..betyr ikke at man ikke kan spise det i blant...men stapper man i seg dette til det punkt der det er selvdestruktivt så er man ikke rasjonelt styrt.

I ide verden er maten forbundet med kos nå..på samme vis som kjærligheten symboliserer maten nå kos, gode familiestunder, sosialt, komfort etc...dette er den irrasjonelle delen av maten som har blitt styrket i menneskets sinn.

Her kan objektivismen hjelpe en å balansere ens eget liv bedre..noe som er også bedre på lang sikt..i steden for å dekke ett kortsiktig behov som føles godt der og da. I steden stiller man spørsmålet hvorfor har vi slike behov..og da må man også se utenfor seg selv.

Hovedgrunnen til at objektivisme blir mer viktig..og det er allerede på gang..er fordi de menneskelige følelsesmessige relasjonene holder på å bryte sammen..og vi har epidemiske tilstander av " mentale lidelser" og fysiske lidelser som kommer fra det irrasjonelle.

Men personlig er jeg ikke 100% objektiv, det er det ingen som er...eller trenger å være. Å være objektiv trenger ikke utelukke verken instinkt eller følelser. Man er ikke en- dimensionell.

Men når det er praktisk nyttig for deg, så for all del..: )

Man blir foresten automatisk uberørt av ting når man ser det som der er..og det er ikke noe tap i det, når man ikke lengre har slike behov.

Og hva mennesket oppfatter som rett og galt, handler ikke bare om erkjennelser..igjen vi eksister ikke ut i fra en prosess men mange på samme tid.

Hvis man har ett sinn som har ett navigasjonsystem som ser på alt forenklet i rett/ galt etc..så har man vanskelig for å se den objektive virkeligheten.

Som inneholder en mengde variabler...innregnet at man selv også er i en prosess av utvikling som gjør at man hele tiden vil se ting mer nyansert eller fra andre perspektiver avhenging av erfaring og tilegning av viten.

Hvis jeg hadde ment at jeg var 100% objektiv så ville jeg vært ganske så irrasjonel i den meningen: )..nettop fordi det er en mening som er subjektiv og svært begrenset.: )

Men jeg kan samtidig se ett generelt mønster av variabler både i meg selv og andre, som gjør at jeg vet ganske så godt hva som driver en, og hvordan en vil reagere på hvilken stimuli.