Må man oppgi tidligere graviditet

[Elizia]

Jeg hadde 2 avbrutte svangerskap bak meg da jeg ble gravid med eldstemann. Fortalte det til legen. Siden mannen ikke var med på noen av svangerskapskontrollene (untatt UL selvsagt) var det greit å si det til legen. Jeg hadde ikke fortalt mannen om begge abortene på det tidspunktet da jeg var flau over at jeg hadde valgt abort hele 2 ganger, men han vet om de idag. Vi ble planlagt gravide 7 mnd etter vi møttes og jeg så ingen grunn til å fortelle han om dette da. Synes ærlighet er viktig i et forhold. Spesielt siden dere har valgt å få barn sammen og med det er knyttet til hverandre resten av livet.

[ViljaH]

Du må ikke fortelle legen om din spontanabort, det legen bruker informasjonen til er å vurdere om du skal få noe ekstra oppfølging pga pasient historikk eller ikke. Om man har hatt spontanaborter kan det medføre at man får tidlig UL f.eks. (jeg vet ikke om det må være flere spontanaborter før de begynner med det - en spontanabort er jo ganske vanlig og ikke noen indikator på at noe bør ses nærmere på. 3-4 spontanaborter derimot, er det grunn til å se på). Om du da velger å ikke fortelle, så er det du som tar en bevisst risiko ved at legen ikke har hele bildet.

Jeg skal ikke fortelle deg hva du bør gjøre overfor mannen din. Det kommer vel an på om du tror det vil skape problemer for dere senere. Jeg holder en knapp på at du er åpen og ærlig - du sier jo at forholdet var slutt da du ble sammen med en annen, og du ble gravid med denne annen. Da har ikke mannen din egentlig noen grunn til å bli sint eller lei seg. Om det hadde vært utroskap og slike tunge ting inne i bildet, så mulig det hadde vært beste løsning.

Endret 14. februar 2009 av ViljaH

[Gjest TS]

Takker for mange fine svar

Jeg dro ikke til legen når jeg SA, jeg var skamfull... Har ikke hatt noe oppfølging rundt dette, ringte en klinikk bare anonymt, for litt informasjon

Jeg vet at jeg brude være åpen og ærlig om dette, men det er min skyld at jeg mistet barnet, og jeg sliter mye med dette enda, derfor er også emnet sårt for meg..

Jeg visste ikke at jeg var gravid, jeg drakk alkohol, røyket og det var i en periode i livet mitt hvor jeg prøvde rusmidler rett og slett, når jeg fikk vite at jeg var gravid, så stoppet jeg med alt, og tok dette meget seriøst... Men det var for sent, jeg visste om gravidititen i en uke før jeg fikk en blødning, sterke smerter, ble i dårlig form, så jeg visste hva som skjedde... Jeg turte ikke å oppsøke lege pga var min skyld at jeg mistet dette barnet rett og slett..

Tør ikke fortelle min kjære om dette da jeg syns dette er en skam og jeg føler at jeg drepte et barn rett og slett...

[ViljaH]

Takker for mange fine svar

Jeg dro ikke til legen når jeg SA, jeg var skamfull... Har ikke hatt noe oppfølging rundt dette, ringte en klinikk bare anonymt, for litt informasjon

Jeg vet at jeg brude være åpen og ærlig om dette, men det er min skyld at jeg mistet barnet, og jeg sliter mye med dette enda, derfor er også emnet sårt for meg..

Jeg visste ikke at jeg var gravid, jeg drakk alkohol, røyket og det var i en periode i livet mitt hvor jeg prøvde rusmidler rett og slett, når jeg fikk vite at jeg var gravid, så stoppet jeg med alt, og tok dette meget seriøst... Men det var for sent, jeg visste om gravidititen i en uke før jeg fikk en blødning, sterke smerter, ble i dårlig form, så jeg visste hva som skjedde... Jeg turte ikke å oppsøke lege pga var min skyld at jeg mistet dette barnet rett og slett..

Tør ikke fortelle min kjære om dette da jeg syns dette er en skam og jeg føler at jeg drepte et barn rett og slett...

Jeg synes du skal a) fortelle legen at du har hatt en SA som ikke er blitt sjekket av lege etterpå - dette kan være viktig informasjon for legen, b) be legen om henvisning til noen du kan snakke med (psykolog?) da du sliter med skyldfølelse etter spontanaborten.

Det er overhodet ikke sikkert at det er du som fremprovoserte spontanaborten. Disse skjer på tidlig stadie av mange ulike årsaker, rett og slett variasjoner over temaet at fosteret ikke er skapt slik at det er levedyktig. De første 12 ukene er vanskelig og kompliserte, det er mange store viktige ting som skal lages til. Noen ganger går det åt skogen, helt uavhengig av hva mor har gjort. Jeg tror kvinner generelt vil gjøre seg selv en tjeneste om de tok mer innover seg at det å lage et barn ER komplisert og går ikke alltid bra.

Du må jobbe med å tilgi deg selv for det som ligger bak deg. Prøv å komme til et sted hvor du kan anerkjenne at du vet ikke hvorfor kroppen støtte fosteret ut, det vil du heller aldri få vite. Så legger du det bak deg, og fokuserer på det barnet du bærer på nå, og på å gi det best mulig vilkår.