soverom til stebarn

[Gjest Gjest]

I alle dager da...

Står det noe sted noe som helst om hvor stort det minste rommet er? Står det at det er så lite at barnet ikke kan ha venner på besøk der?

Jeg synes det blir så veldig fokus på at barna skal opphøyes til små prinser og prinsesser som alltid skal ha det beste. Dette er en vane mange foreldre har lagt seg til. Og så skjønner de ikke et pip når barnet blir voksen og fortsatt forventer å få alt lagt opp i hendene.

[Trampe]

Hva skal dere bruke det store soverommet til? Hvor gammelt er barnet? Hvor stort er det lille soverommet?

Jeg har en hobby som krever at jeg har benkplass og et rolig rom å jobbe i. Vi har et stort soverom, og der står benken min og alle greiene mine. Sønnen vår har et mindre rom. Han har en del leker i stua og vil fortsatt ha det når han blir større. Om vi får en gutt til vil vi kanskje gi dem det store soverommet, og ta det lille selv. Man finner alltid løsninger om man leter litt.

Hvis dere bare skal bruke rommet til å sove i, og dere har plass til dobbeltseng, nattbord og klesskap på det lille soverommet, bør dere kanskje la jenta få det store. Går det da an å lage regler sammen med jenta om at hun skal ha leker o.l. på soverommet siden hun nå har fått så god plass?

Jeg må si at jeg skjønner at du blir irritert. Ikke fordi det er stebarn som ikke bor fast hos dere, men fordi en slik avgjørelse blir tatt av din mann og et barn. Som om du ikke har noe du skulle sagt. Det i seg selv hadde vært nok til at jeg hadde satt meg på bakbeina.

[camilla*]

Det å ike bli spurt og at du og mannen ikke snakker om dette sammen - uten barnet tilstedet er feil. Det er jeg enig i.

Nå kommer også litt ann på hvor stort barnet er , er det venner i nærheten etc.

uansett så går det ann å bytte rom senere, men da er det lettere å gi barnet det minste nå og det største senere.

Men om det er en ren prinsippsak pga man ikke er spurt, og det minste soverommet har plass til det dere foreldre trenger så ser jeg ingen grunn til å niholde på det store rommet.

Men dette burde du og mann avklart alene , og barnet fått det rommet dere ble enige om.

[thumbalina]

Kanskje det har noe å si hvor ofte barnet bruker rommet?

Det er ganske naturlig for dem som har barna bare annenhver helg at man ikke vektlegger rombehovet like sterkt som når barna bor på heltid et sted. Men den forskjellen vil man vel ikke være med på. Neida, det er den "onde stemødre"-diskusjonen atter en gang.

Jeg er selv stemor, og hadde også gitt stebarnet det største rommet - jeg vil at han skal ha en greit sove/lekerom når han er hos oss. Det er like mye hans hjem som mitt/vårt hjem, så jeg behandler han på lik linje med det jeg ville gjort om det hadde vært mitt eget barn.

Grunnen til at han ikke har det største, men neste størsterommet nå er at dersom vi får flere barn så må de dele det siste soverommet... og dermed må det være plass til to senger der inne på sikt.

Vil ikke fortrenge bonusen fra hans soverom når han får søsken, slik at han føler seg utenfor på noen måte.

MEN det er dårlig gjort av sambo å ikke ta deg med i avgjørelsen. Jeg ville sagt at det er en avgjørelse de voksne skal ta, uten barnas innblanding.

Endret 11. februar 2009 av thumbalina

[Fluffie]

Personlig ville jeg hatt det stoerste soverommet selv i mitt eget hus.

Eneste unntaket fra den regelen er om vi hadde flere barn som maatte dele rom og det andre rommet var for lite til aa deles.

[LukaFrost]

Jo mer jeg leser på KG - jo mer takknemlig er jeg for at mine unger slipper å forholde seg til stemødre og delte hjem.

Jeg er fæl nå ja? Det er en grunn til at jeg har valgt bort menn som har barn fra før. Det gjør verden så mye mer komplisert.

Jeg synes uansett vi mangler vesentlig informasjon i tråden. Hvor mange m2 er rommene?

Endret 21. februar 2009 av LukaFrost

[Gjest Gjest]

Når barnet ikke er der mer enn ti netter i mnd så synes jeg det er greit at barnet får det minste soverommet.

Om stemor helst vil ha et av soverommene, og hun jo faktisk bor der hele tiden synes jeg det kan vektlegges. Det er jo ikke snakk om at barnet ikke får eget rom hos far. Og stemødre må faktisk også få ha noen rettigheter i sitt eget hjem. Å velge soverom er kanskje et av dem?

Er det noen av dere som ikke er stemødre som hadde funnet dere i å ikke bli tatt med på råd når soverom i deres felles nye hus skulle fordeles? At mann og barn bare informerte deg om hvem som skulle ha hvilket rom...

Det hadde i allefall ikke jeg. Ikke med stebarn og ikke med egne barn. Jeg hadde ikke akseptert å bli ekskludert fra en slik avgjørelse i mitt eget hjem, Jeg vil også ha mitt å si når vi skal velge kjøkkeninnredning, farge på huset og det meste annet. Det er da mitt hus også for pokker

AKKURAT!

[Gjest ¤bella¤]

Forstår at du vil være med å bestemme, men hos oss hadde det vært en selvfølge at barnet hadde fått det største rommet, og derfor ingen ting å diskutere.

[thapara]

Er det ikke vanlig at foreldre har det største rommet? Sånn er det hos alle jeg kjenner i hvert fall.. (jeg vokste opp med soverom på 6-7kvm, og hadde plass til seng, pult, bokhyller, klesskap og hundre barbier - OG venner)

[*Numi*]

Ser ikke helt problemet med at de voksne har det største rommet. Ja - jeg ønsket å bytte rom med mamma og pappa når jeg ble stor nok til å skjønne at det gikk ann, men på en annen side så klarer man seg godt med et lite rom som barn også.

Og når stebarnet ditt kun er der 10 dager i måneden, da synes jeg det virker bortkastet at det største rommet skal stå tomt i over 20 dager hver måned, hvis stemor helst hadde ønsket å bruke det.

Endret 21. februar 2009 av *Numi*

[Dubbedingsen]

Jeg lurer på etter å ha lest diversen tråder om stemødre og helgefedre. Hvorfor all denne hetsen mot stemødre? Er det ikke noen som møter seg selv i døren her inne? både som stemor og mamma? Og er det virkelig slik at når en kvinne som flytter sammen/gifter seg med en mann som har barn fra før ikke har noe som helst hun skal ha sagt i sitt eget hjem lenger? For da står det ille til her på berget

[Rosalie]

Er det ikke vanlig at foreldre har det største rommet? Sånn er det hos alle jeg kjenner i hvert fall.. (jeg vokste opp med soverom på 6-7kvm, og hadde plass til seng, pult, bokhyller, klesskap og hundre barbier - OG venner)

Word!

Og her er det jo i tillegg snakk om barn som ikke bor dr mer enn deler av tiden. Blir for dumt at denne personen skal ha det største rommet, og dette rommet ellers stå tomt!

[Gjest Gjest]

hvorfor i alle dager kaller du det for STE barn?

det er jo din manns barn.

[Cuba]

hvorfor i alle dager kaller du det for STE barn?

det er jo din manns barn.

Hva mente du her egentlig? Det heter jo det da, eller "bonusbarn" som jeg syns høres litt koseligere ut

[Gjest Gjest_Petronella_*]

hvorfor i alle dager kaller du det for STE barn?

det er jo din manns barn.

Helt enig med deg.

Dessuten er det foreldrene som har valgt skilsmisse og delt samvær - ikke barnet - eller STE barnet.

[Jade]

Det er trådstarters "STEbarn". Hvis mannen hennes hadde startet tråden, hadde det stått "barnet mitt" istedet.

[Vulpes]

Jeg synes absolutt du skal få være med å bestemme.

Men det er vanskelig å svare på hvem som skal ha hvilket rom uten å vite omtrent hvor stort hvert av rommene er, hvorfor du vil ha det største, og hvor gammelt barnet er.

Men jeg synes du som stemor skal trå litt forsiktig. Nå vet jeg ikke hvordan forholdet mellom deg og barnet er, men det kan lett skjære seg mellom barn og steforeldre. Har to steforeldre selv, og vet mye om den saken.

Den ene steforelderen vår har alltid behandlet oss på lik linje som sitt eget barn, og vi er alltid blitt tatt hensyn til. Selv om vi har hatt våre konflikter, har vi alltid satt veldig pris på dette.

Den andre steforelderen vår er totalt motsatt. Om å gjøre å skvise oss ut av familien, vi er bare en pest og en plage, og med vondt skal vondt fordrives Det er en jævlig vond følelse å føle at man ikke er velkommen hjemme hos en av foreldrene sine, spesielt når man ikke har gjort noen ting for å fortjene slik behandling.

Nå sier jeg ikke at du er slik, ikke i det hele tatt, men ville bare fortelle litt om mine erfaringer... Og mye pga dette heller jeg nok litt over til at barnet skal få det største rommet. Synes alltid barna skal bli tatt mest hensyn til i skillsmissesaker o.l. Dessuten kan det bli grobunn for fremtidige konflikter om det lekker ut til barnet at det fikk det minste rommet siden stemor ville ha boltreplass, om du skjønner hva jeg mener.

[L@dy]

Når barnet ikke er der mer enn ti netter i mnd så synes jeg det er greit at barnet får det minste soverommet.

Om stemor helst vil ha et av soverommene, og hun jo faktisk bor der hele tiden synes jeg det kan vektlegges. Det er jo ikke snakk om at barnet ikke får eget rom hos far. Og stemødre må faktisk også få ha noen rettigheter i sitt eget hjem. Å velge soverom er kanskje et av dem?

Er det noen av dere som ikke er stemødre som hadde funnet dere i å ikke bli tatt med på råd når soverom i deres felles nye hus skulle fordeles? At mann og barn bare informerte deg om hvem som skulle ha hvilket rom...

Det hadde i allefall ikke jeg. Ikke med stebarn og ikke med egne barn. Jeg hadde ikke akseptert å bli ekskludert fra en slik avgjørelse i mitt eget hjem, Jeg vil også ha mitt å si når vi skal velge kjøkkeninnredning, farge på huset og det meste annet. Det er da mitt hus også for pokker

Er helt enig!

[Gjest Mjása]

Det kan jo hende det er noe så enkelt som at stemor tenker litt fremover i tid. Hvis hun og mannen skal på sikt få barn sammen, da er det forståelig at hun vil ha det største rommet. Det blir litt bortkastet å ha det største soverommet stående tomt i 3 uker hver måned, mens det bli 3 stk på fulltid i det minste..

[Phaedra]

Er det ikke vanlig at foreldre har det største rommet? Sånn er det hos alle jeg kjenner i hvert fall.. (jeg vokste opp med soverom på 6-7kvm, og hadde plass til seng, pult, bokhyller, klesskap og hundre barbier - OG venner)

Slik har jeg vokst opp også. Tror rommet mitt var 1/3 av rommet til foreldrene mine og det falt meg aldri inn at jeg ikke hadde plass nok. Og hvis det manglet på plass så tok jeg med meg alt ut i stua (noe som kanskje kan få foreldre/steforeldre til å vurdere å gi bort det store rommet)

Når det er sagt så ville jeg ikke syntes noe om at mannen min avtalte med barna sine/barna våre hvordan romfordelingen i et nytt hus/leilighet skulle være uten meg. Jeg ville sett på det som naturlig, og kommer til å se på det som naturlig, å ha denne diskusjonen på forhånd - kun "oss voksne" i mellom. Det er ikke dermed sagt at barnet ikke skal tas hensyn til, men det er nå greit om "vi voksne" har avklart ting før det tas opp til diskusjon i plenum. Jeg klarer ikke å se for meg at diskusjonen ville skjedd uten meg til stede, og ville ærlig talt ikke funnet meg i det fra min bedre halvdel

Men som mange andre sier her: trenger du det store rommet? Hvis det holder med plassen på det mellomstore rommet, så kan du vel si til mannen din at det er greit nå, men at i fremtiden så skal han ta opp alle slike diskusjoner med deg før noe blir lovt bort? Det er litt vanskelig å få tak i om du er skuffet over at han ikke spurte deg først, eller om du er skuffet over å ikke få det store rommet