Veien fra 2 til 3

[DDuck]

:rødme: :rødme: :rødme: :rødme: :rødme: :rødme: :rødme: :rødme:

[Cuba]

Takk for flott fødselshistorie!! :rødme:

Syns du har vært utrolig flink! Hørtes virkelig tøft ut de siste timene!

Åh.. Får lyst til å føde igjen jeg. Selv om det er så vondt, er det så sterke og spesielle følelser rundt det..

Særlig når man tenker tilbake etterpå. Det er jo så vanvittig stort!!

Gratulerer igjen med prinsen!

[Miss I.W.]

Så du fikk en liten conehead du også!

Kjempefin histore, og jeg må si meg enige med de andre; du var kjempeflink!

Er det ikke bare helt fantastisk at dere har laget det perfekte lille vindunderet ?! Jeg tror ikke det finnes noe følelse en kan sammenlikne med.

Går det fint med amming og søvn da? Er du forresten så heldig at du får ha mannen hjemme i noen uker nå?

[Klematis]

Kjempefin historie, Happy Feet!

Høres egentlig veldig likt ut min fødsel, bare hos meg gikk den enda fortere før det stanset opp. Og så ble Lille Knirk tatt med tang og ikke sugepropp. Men som du sier; det at legen holdt spennet mellom riene også, det var det værste med hele fødselen.

Jeg sier til meg selv at det sikkert er liten sjans for en stjernekikker neste gang også, så da skal det bli mye mindre vondt ;-) Det er lov å håpe!

Håper dere ellers har det fint og at spising og soving går bra, for dere alle tre!

[Happy Feet]

dinedama, Cuba, Missiw og Klematis

Missiw: Han ble overraskende nok ikke en liten conehead, noe jeg trodde han kom til å bli. Sugekoppen ble festet midt oppå hodet, litt mer mot panna og han hadde en liten hevelse der med en gang, samt at han var veldig rød og hadde sår der. Sugekoppen klapp på siste ri, så der kommer nok sårene fra. Han har fortsatt masse skurver i hodet. Mulig han er litt kulete også, men han har så masse hår, så det syns ikke. :rødme:

Klematis: Høres ut som om vi hadde ganske lik fødsel vi, da. Nei, neste gang - da skal det nok gå veldig greit for oss begge. Sjansene for at det samme skal skje en gang til bør jo være ganske liten. Blir fødselen som den var fram til det stoppet opp neste gang, skal jeg være veldig fornøyd, for det var absolutt overkommelig. Åja - det var helt grusomt det spennet mellom riene... :dåne:

Det var så absolutt stort å føde ja, Cuba. Veldig spesielle følelser og særlig nå, som det er over, og jeg tenker tilbake på det. Blir nesten litt rusa på meg selv og hva jeg presterte når jeg tenker på det.

Ellers går det veldig bra her hjemme. Ammingen går over all forventing! Han suger som en helt og jeg har masse melk. I stad når jeg ammet han, mistet han taket i brystvorta og da sto spruten rett ut i rommet.

Tror han får i seg det han skal, han er veldig glupsk og har bæsjebleie så godt som hver gang vi skifter på han, så da må han jo få i seg nok. Skal veie han på torsdag, det blir spennende!

Nettene går også egentlig bra. Natt til i går var litt slitsom, da ville han ikke sove, men i natt har det gått veldig fint. La han halv elleve, så fikk han mat kl to og fem og kl ni. Sovnet fint imellom hver mating også, ellers er det det som har vært litt av problemet de andre nettene. Vi prøver å ha han i senga si, men han vil helst sove i vår seng, med litt kroppskontakt, så han har det med å våkne når han blir lagt i senga si. Da vil han ikke sove, begynner å klagegråte og når vi tar han opp er det putt stille og han sovner i armene våre. Så prøver vi å legge han i senga si, og da er det samme runddansen. Vil helst ikke venne han til å ligge sammen med oss. Jeg sover veldig dårlig selv da, er så redd for å legge meg på han.

Har funnet ut at vi har skjemt han bort allerede, han har ligget så lite for seg selv når han er våken. Jeg har han inntil meg hele tiden, såsant han ikke sover. Det gikk et lite lys opp for meg i går, så nå skal jeg bli flinkere til å la han ligge og surre litt for seg selv også.

Nå skal jeg få meg litt mat. Pussig med matlyst, jeg kjenner meg egentlig ikke sulten om dagen, i motsetning til når jeg var gravid. Da hadde jeg veldig, veldig god apetitt. Nå som jeg ammer, trenger jeg jo mer mat, så skulle tro at jeg også ville kjenne meg mer sulten. Nå må jeg minne meg selv på å spise.

Lillegutt ligger ute og sover i vogna si. Deilig med fint vær!

[Miss I.W.]

Så greit at det ikke ble så stor hevelse da. Her gikk den ned ganske fort, mens småsårene satt i en liten stund.

Egentlig ganske morsomt når spruten står, men fryktelig irriterende når en er ute og kanskje har litt fine klær på! Men en blir utrolig fort vant med litt melke-og gulpesøl.

Jeg tror småttisene har litt godt av å ligge alene, selv om det er så deilig å ha dem nære. (Jeg har lyst å ta opp lillemor hver kveld når jeg går å legger meg.) Lillemor har blitt veldig flink til det og kan ligge for seg selv både før og etter dupper. Litt godt at hun ikke setter i et vræl med en gang hun våkner, egentlig. Vi var også veldig på at hun ikke skulle ligge i senga, både ofr å ikke venne henne på det og fordi alle tre egentlig sover best når hun ligger i vogga si. Men når de er helt ferske så trenger de jo litt ekstra nærhet...

[Rosa76]

Takk for fødselhistorien din, du har all grunn til å være stolt av deg selv Hørtes tøft ut de siste timene, men helt utrolig hvilke krefter man kan samle i en slik situasjon. Ikke rart man blir litt "høy" etterpå

Da har gutten min også kommet til verden så ble juni gutt på meg også :rødme: Ja den morslykken du beskriver vet jeg alt om, kan bare ligge å stirre på den lille i timevis. Livet er hærlig

Jeg sliter også med matlysten om dagen, er sikkert ikke uvanlig, men er nok lurt i å få i seg mest mulig næring ja da ammingen krever sitt. Jeg har allerede gått ned 10 kg siden fødselen for en uke siden og er snart nede i startvekt...

[DDuck]

Jeg sleit også forferdelig med matlysten i begynnelsen... gikk godt over en uke før jeg begynte å kjenne at jeg hadde lyst på mat igjen

[Lucky?]

Så herlig historie Høres ut som en tøff, men alikevel fin fødsel

Godt å høre at alt står bra til med dere

[honning]

Du var virkelig flink under fødselen syns jeg. Satt her med tårer i øynene da jeg leste, og det virker veldig uvirkelig hele fødsel-opplevelsen (syns jeg som ikke har vært gjennom det enda). Du har all grunn til å være stolt av degselv.

Det høres ut som at det går bra hjemme også med dere, og godt å høre at ammingen går så bra, for det er mange som sliter med den har jeg forstått

[Happy Feet]

Hei jenter og takk for hyggelige hilsener!

Blir ikke så mye KG på meg om dagen, gitt... Når lillegutt har sovepauser er det så mye annet som skal gjøres.

Her hjemme går det fortsatt veldig fint. Han er en snill gutt, veldig glad i pupp, spiser som bare det og har på to og en halv uke lagt på seg nesten en kilo så han får da i alle fall i seg nok mat.

Han spiser minst hver 3. time hele døgnet, noen ganger vil han ha mat hyppigere enn det også. Den siste uka har han vært mer våken på dagen, sover kun en times tid mellom hvert måltid. Da skal jeg spise selv, dusje, få unna litt husarbeid og sånt, så dagene går egentlig i ett.

Denne uka har kjære vært på jobb og vi har vært alene hjemme. Det går veldig fint, men merker at det er en veldig uvant situasjon for meg å surre hjemme hele dagen. Jeg er veldig glad i jobben min, glad i å komme ut og omgås andre mennesker hver dag, så det er en ganske stor omveltning å bare være hjemme om dagen, men vi begynner å finne en fin rytme nå. Kjære starter ferie i dag, så nå skal også han være hjemme i tre uker, det gleder vi oss til.

Lillegutt er helt herlig og jeg blir bare mer og mer forelsket og glad i han for hver dag som går. Han har begynt å smile og da smelter jeg helt. Han er en veldig sterk gutt og da vi var hos helsesøster forrige uke, da han var 15 dager gammel, snudde han seg faktisk fra mage til rygg. Han har ikke gjort det siden, men i dag gjorde han det igjen.

Nettene går fint, det blir mating hver 3. time da også, men nå er det lettere å få han til å sovne etter mating. Han sovner alltid i mine armer, men da vi skulle legge han i sprinkelsenga tidligere, våknet han alltid og begynte å gråte. Jeg måtte ta han opp og få han til å sovne i mine armer igjen, prøvde å legge han på nytt og ofte så våknet han igjen. Han liker tydeligvis ikke sprinkelsenga, den blir nok for stor og åpen, så nå har vi begynt å sette vognbagen oppi sprinkelsenga og da våkner han ikke når vi legger han.

Jeg har vært litt usikker på det med soving. Han sovner som sagt nesten alltid inntil en av oss og jeg har lest at det ikke er så lurt, at de må lære å sovne av seg selv. På dagtid kan det hende han sovner av seg selv, men som oftest er det inntil en av oss. Jeg har lurt på om det med å lære de å sovne av seg selv, gjelder så små babyer eller om det gjelder fra de er eldre. Jeg har vært redd for at vi har laget en veldig dårlig uvane hos han allerede, men helsesøster sa at man ikke kan skjemme bort så små babyer, de trenger masse nærhet og trygghet. Det var godt å høre at vi ikke gjør noe "feil" ved å legge han sovende.

Det er også mye slit med en liten baby i hus. Jeg kjenner meg veldig sliten til tider. Det blir ganske mye mindre søvn hver natt en jeg er vant til, noen netter har det bare blitt ca 4 timer og det er alt for lite for meg. Kjenner meg helt fyllesyk når jeg våkner og tvers igjennom sliten. Men når jeg ser på gutten min og han titter på meg med de vakre øynene sine og kanskje lurer fram noe som kan minne om et smil, blir alt slitet glemt og jeg kjenner hvor utrolig glad jeg er i den vesle kroppen. :rødme:

[Miss I.W.]

:rødme:

Det er så verd det! Uten tvil!

[Rosa76]

Så koselig at han har begynnt å smile :rødme: Gleder meg veldig til første smil jeg også

Jeg får nesten panikk av hvor fort de vokser nå i starten jeg for synes liksom tiden flyr fra meg.... Men samditig så er det jo kjekt å se hvordan han utvikler seg også

Ha en fin dag Happy Feet

[Happy Feet]

Hei Missiw og Rosa76. Hyggelig at dere har tittet innom dagboka mi. Blir ikke tid til så mye skriving fra meg om dagen, men håper jeg kan bli flinkere etterhvert.

De siste 14 dagene har vært utrolig slitsomme. Mangelen på søvn er det som sliter aller mest. Det har egentlig vært veldig slitsomt fra starten av, men nå har det gått så lang tid med bare 3-4 timer søvn pr natt, så jeg har kjent meg helt forferdelig. Det tar liksom brodden av gleden av å ha fått en baby. Misforstå meg rett, jeg er jo kjempehappy, men når man er så sliten, er det vanskelig å finne overskudd til å nyte dagene. Jeg blir helt fiksert på søvn og teller timene jeg har sovet pr natt når dagen starter. En haltime der, tre kvarter der, en time osv. Som om det hjelper, jeg psyker meg jo bare ned.

I tillegg har lillegutt blitt mer og mer urolig de siste ukene. Masse vondt i magen. I starten var det bare på ettermiddagene og kveldene, men så har det blir mer og mer på dagtid også. Omtrent etter hvert måltid, så mye av den tiden han har vært våken har gått med til å trøste han og prøve å roe magevondten. Når vi endelig klarer å roe han, sover han urolig og maks en time, før han våkner til et nytt måltid. Han spiser fortsatt hver 3. time, hele døgnet.

Veldig slitsomt, men det verste er å se at lillegutt har det vondt uten at vi klarer å gjøre så mye for å ta bort vondten.

I går var vi på 6-ukerskontroll på helsestasjonen (selv om han i går var 5 uker + 1 dag) og tror vi nå har funnet svaret på all magevondten. Han overspiser og har lagt på seg 1 kg på 14 dager! Vekstkurven gikk loddrett oppover. Han spiser så mye, og jeg produserer så mye melk slik at han får i seg så mye av den skummede melken og lite fløte. Dette fører til at han blir dårlig i magen, i tillegg så sover han så korte periode fordi den lette melken er så lett fordøyelig og han blir fort sulten igjen.

Legen sa jeg skulle begrense hvor mye han spiser på hver pupp. Maks 10 minutter pr pupp, men stoppe opp før det hvis han slipper opp, sovner, smiler osv. Da ville melkeproduksjonen min gå ned og han vil etter noen dager raskere komme til "fløten" som vil gjøre han god og mett og at han derfor vil (forhåpentligvis) ha en periode hvor han vil sove ca 5 timer i strekk per døgn. Forhåpentligvis vil denne perioden komme på natta. Jeg ble så glad og lettet. Både for å ha funnet ut årsaken til all magevondten og for å skimte noen timer sammenhengende søvn i det fjerne.

Legen sa jeg var utrolig heldig som har så mye melk. Et luksusproblem, men for oss har det forårsaket mye vondt. Etter at jeg i går begynte å begrense matinntaket hans, har han vært en helt annen gutt. Ikke vondt i magen i det hele tatt og han er tilbake til den blide og fornøyde gutten han var de første ukene. Da hadde han ikke vondt i magen i det hele tatt. Det er så hyggelig med en blid og fornøyd våken baby istedet for en baby som bare har vondt og vi må bruke all tid når han er våken på å trøste og roe han.

Det er ikke så lett å vite at han har fått for mye mat, jeg kan jo ikke se hvor mye som kommer ut av puppen. Og alt jeg leser om amming, tar nesten utgangspunkt i at man har for lite melk og at man skal la barnet få pupp så fort de viser interesse for det den første tiden. At man må regne med hyppigere mating på kveldene og at barnet gjerne kan ligge til puppen omtrent hele kvelden, fordi melkeproduksjonen liksom er lavere da. Lillegutt er en skikkelig glupsk fyr, så han viser stadig vekk interesse for puppen og han har glupsket i seg noe voldsomt, uten at jeg har forstått at han har fått mer enn nok.

Så deilig å ha funnet ut av dette her. Nå er det restriksjoner på puppinga og det har hjulpet veldig siden i går. Nå blir det spennende å se om det hjelper på nettene etterhvert også, om han får den lengre søvnperioden legen mente ville komme nå. Jeg har lest om babyer på den alderen som sover i lengre strekk om natta (eller dagen) og jeg har blitt grønn av misunnelse og lurt på hvorfor vår lille krabat ikke gjør det. Satser på at det nå blir litt mer søvn om nettene (eller på dagen) her i hjemmet også nå.

Jeg har vært så sliten, og så får jeg utrolig dårlig samvittighet overfor lillegutt fordi jeg blir sliten av han, hvis dere skjønner... Han er jo så utrolig nydelig og uskylding, men har slitt meg helt ut de siste ukene, og det tærer veldig på samvittigheten min. Har blitt noen tårer... Men nå, nå skal alt bli så mye bedre.

[DDuck]

Kjenner meg igjen i det du sier om at man får dårlig samvittighet av disse små skapningene for at man blir slitne av dem

Det er utrolig slitsomt, men de kan jo ikke noe for det stakkarene :rødme:

[Ananan]

Så bra dere fant ut hvorfor lille gutt hadde vondt i magen, skal se det ordner seg etterhvert med lengre og bedre søvnperioder

[Happy Feet]

Ting ble ikke så mye bedre med lillegutt etter at jeg begynte å begrense puppingen. Litt bedre ble det rett etter måltidene, men fortsatt mye vondt i magen og det har bare økt og økt og er tydelig mageknip. Noe skyldtes nok overspising, men det stikker dypere enn som så.

De siste dagene har han holdt på fra tre/ fire/ femtida om natta/morgenen og til langt på formiddagen. Det er slitsomt, men det verste er jo å se lillegutt lider. Han hylgråter så de små, skjønne øynene hans blir fulle av tårer. Man føler seg så hjelpesløs, alt vi prøver bare roer han i noen minutter.

Skulle tro han var helt utslitt på dagtid, men han sover bare i korte perioder, ca 20 minutter, så våkner han av et nytt knip. Så må han bysses og roes til han sovner igjen, men våkner kort tid etterpå. Sånn går dagene.

Har vært hos kiropraktor i dag etter å ha hørt at det kan være løsningen. Leste på nettet at de som er tatt med sugekopp også er utsatt for låsninger i nakke og rygg og at det i tillegg til kolikk, også er utsatt for kiss.

Jeg er veldig glad vi tok turen. Han har låsninger i nakken (og ryggen) som antakelig henger sammen med sugekoppen og at han også er født som stjernekikker. Når vi bærer han, kikker han nesten alltid opp i taket. Jeg trodde han likte å se opp i taket, men så har han problemer med nakken, stakkar.

Håper behandlingene hjelper, noe jeg har stor tro på at de skal gjøre. Synes det er ganske dårlig at man på sykehuset ikke blir anbefalt å sjekke nakke og rygg når stjernekikkere og de som er tatt med sugekopp er plaget med låsninger i nakke og rygg som igjen kan føre til kiss/kidd.

Vanligvis blir de bedre etter to-tre behandlinger, men når det var nakken, kunne det ta litt lengre tid. Dette blir spennende.

Nå sover han godt og jeg kunne endelig ta meg tid til å skrive litt på KG og også fjerne gravid-tickeren min. Det var vel kanskje på tide, lillegutt er snart 7 uker.

[Happy Feet]

Endelig ny ticker også! Må passe på nå som han endelig sover litt godt. Babyer kunne visst enten bli veldig trøtte eller veldig urolige etter behandlingene. Heldigvis ser det ut til at lillegutt blir trøtt. Håper det ikke er stille før stormen.

Forrige uke hadde vi barnevakt for første gang. Mamma passet han mens vi var borte en fem timers tid. Jeg hadde pumpet meg, så mamma gav han flaske. Det gikk kjempefint og både han og mamma storkoste seg.

Det var verre med meg. Det er første gang jeg er borte fra han og jeg tenkte på han hele tiden. Jeg gledet meg veldig til å komme meg litt bort, føler meg jo til tider litt oppspist og sliten av han, særlig siden han er så mye urolig og krever sitt hele tiden.

Men jeg tenkte på han hele tiden og tårene presset på flere ganger. Det føltes som om en vegg var borte, som en del av meg manglet. En veldig rar følelse, jeg trodde ikke jeg skulle savne han så sterkt. Det var selvfølgelig godt å komme seg litt bort, men enda bedre å komme hjem til gutten sin.

[Lucky?]

Uff så vondt å lese at lillegutt har så mye vondt Håper kombinasjonen mindre mat og knekking av kiropraktor gjør susen for dere Må være utrolig slitsomt og frustrerende for dere også

De som er født som stjernekikkere trenger jo ofte noen knekker, så godt dere tar det nå, så blir nok dagene lettere for dere snart

[Ananan]

Håper det hjelper med kiropraktor, så lillegutt slipper å ha så mye vondt. Det er forferdelig når noen man er glad i har det vondt