Full og redd

[Gjest *Mim*]

Jeg har av og til tatt en "snakketime" hos fastlegen min når jeg har slitt litt. Det har hjulpet mer enn jeg har trodd!

Legen kan henvise deg videre eller hjelpe deg med å sortere tanker og følelser.

[Gjest Full]

Jeg har av og til tatt en "snakketime" hos fastlegen min når jeg har slitt litt. Det har hjulpet mer enn jeg har trodd!

Legen kan henvise deg videre eller hjelpe deg med å sortere tanker og følelser.

Ok. Er vel egentlig redd for å bare ende opp med en resept på noe piller og et klapp på skuldra. Har opplved det tidligere, derfor frister det ikke så veldig å gå til lege.

Noen som forøvrig har erfaring med antabus?

[Pjukset]

Jeg har av og til tatt en "snakketime" hos fastlegen min når jeg har slitt litt. Det har hjulpet mer enn jeg har trodd!

Legen kan henvise deg videre eller hjelpe deg med å sortere tanker og følelser.

Joda, men når man har et rusproblem så bør man får hjelp til akkurat dette i tillegg.

Hvordan går det med deg nå TS?

[Jentepusen]

Så ikke tråden før nå, håper du har det ok....

Er i en ekkel situasjon selv (ikke alkohol relatert) og føler hvordan det er å føle seg nedfor....

Støtter deg, og selv om du ikke kjenner meg - lytter jeg gjerne på deg HVis du vil....

Håper ting ordner seg for deg..

Stor klem

[aline]

Vet selv hva jeg sliter med. Men jeg sliter med å be om hjelp. Anonymt går det fint, slik som her, men ellers låser jeg meg selv inne og later som om alt er bra. Stolthet er noe dritt... Men kanskje det vil hjelpe å skrive litt om det...? Derfor jeg brukte forumet til dette i natt...

Kanskje på sikt. Men er redd for å bryte sammen. Liker ikke å vise følelser, føler meg ekstremt svak når jeg gråter. Prøver å være den tøffe typen, steinansikt osv.

Her har du svaret på hvorfor ingen ser at du sliter. Når man sliter, har man faktisk (ihvertfall ofte) en fryktelig stor trang til å skjule det for alle rundt seg. Om du sammenligner deg med folk som får angst istedenfor (eller i tillegg til) alkoholproblemer, når det er noe som skaper problemer, så finner du mange gode skuespillere.

Det er fryktelig mange som sliter, men som man aldri ser det på. Ikke fordi man ikke bryr seg eller prøver å se etter, men fordi den som sliter, gjør en så god jobb med å skjule det, at det faktisk er nært opp til umulig å oppdage om ikke vedkommende lar deg.

Ønsker du at andre skal se at du sliter, og hjelpe deg, så må du ta det første steget, og det er å la andre få se og høre at du faktisk sliter. Ingen andre kan ta det første steget for deg.

Følelsen jeg har kan jeg til en viss grad døyve og styre, det kan jeg ikke om jeg bryter sammen. Og hva vil andre tro? Jeg er snart 30 år og mer eller mindre avhengig av alkohol. Hva venter meg om jeg ber om hjelp...innleggelse og avrusing? Uff...jeg tenker mye på dem rundt meg, hva vil de tro om meg om de får vite at jeg bruker mange tusen kroner pr. uke på alkohol...

Hva andre vil tro, er ikke egentlig så viktig. Jeg vil tro, ganske så sikkert, at alle de menneskene du har i livet ditt, som er viktige for deg og som er glade i deg, aller mest ønsker at du skal ha det bra og komme deg over problemer, dersom de visste hva og at du slet. Så det de kanskje ville tenkt, var at de håper du kommer deg ut av det, og får det bra med deg selv.

hva som venter deg om du ber om hjelp?

Vel, jeg ville heller spurt meg selv hva som venter deg om du IKKE søker hjelp!

Dersom du søker hjelp, må du kanskje igjennom både avrusning, innleggelse, psykologhjelp og/eller annen form for behandling. Det kan hende du finner ut hvem som er dine virkelige venner, og det kan hende du må igjennom å bli skuffet over venner som kanskje ikke er så gode venner likevel. Det kan hende du vil møte på noen fordommer, og at du kanskje må tørre å se noen svakheter ved deg selv.

men vi har alle svakheter, og det når du aksepterer dine svake sider, at du virkelig blir sterk, da er det ikke lenger ett skuespill, du slipper å spille spill, prøve å overbevise om styrken din. For den vil være der, den blir sterkere av at du aksepterer og faktisk klarer å sette pris på at du også er svak, slik ALLE er. Det er menneskelig.

Andre ting som kan vente deg om du ber om hjelp, er hjelp til å komme deg over dine problemer, kanskje finner du sider av deg selv du ikke visste du hadde, kanskje finner du svakheter som egentlig er ganske fine. Det er godt mulig du får ett enda sterkere bånd til vennene og familien din, om du går igjennom dette, og lar dem vite om det. Og det kan godt hende du finner nye venner, som er sunne og bra for deg. Og som du vet du kan støtte deg hundre prosent til.

Det som venter deg, om du søker hjelp, er muligheter. Muligheter til å få ett mye bedre liv, spennende, lyst og lekent. Med søvn og uten skam.

Hva venter deg om du ikke søker hjelp? Dersom du fortsetter livet slik du har det nå? Å drikke deg full for å glemme problemene, som aldri vil forsvinne om du ikke gjør noe med det. Det er vel heller sjanse for at ballen bare blir større, og at du får flere problemer og større behov for alkohol. Etterhvert er det ikke sikkert du klarer å holde kontrollen lenger, over verken problemer eller alkohol. Hva slags håp ligger det i det? Hva venter deg, om du fortsetter den veien du nå går på?

Lurte på å bestille meg en time hos fastlegen min, men vet liksom ikke helt om jeg vil. Vet heller ikke om det er det som skal til. Hva kan en lege gjøre liksom?

Hva har du å tape på det?

og er du ærlig med legen når du er hos h*n? Dersom du bare har fått tilbud om piller, har du virkelig fortalt legen din alt?

Vet legen at du har alkoholproblemer som følge av problemene dine? har du faktisk fortalt hvor ille og altoppslukende det er?

og dersom du ikke føler lege er rett, hva annet kan du prøve? Det er vel sjelden det er så svart/hvitt at enten går du til legen, eller du drikker mer

Du kan søke på nett etter anonyme alkoholikere, se om det finnes noen avdeling i nærheten av deg. Ta kontakt med dem, hør om de kanskje har noen tips og ideer til hva du kan snakke med legen om, eller om det er tips om andre ting å gjøre istedenfor å oppsøke lege.

Det viktige er at du GJØR noe, for så lenge du bare fortsetter som du gjør, så vil heller ingenting endre seg. Det kommer dessverre ikke av seg selv.

Lykke til, uansett hva du gjør, håper du tar tak og gjør noe. Det er så mye å vinne på å søke etter å få det bedre, og så utrolig lite å tape, når man alllerede har det vondt.

[Gjest Full]

Da har jeg vært hos legen. Det ble ubehagelig synes jeg. Ikke så ofte jeg prater med andre om hvordan jeg har det. Alkoholvanene mine er noe jeg skammer meg over, så det gjorde jo ikke saken noe bedre. Men jeg fikk fortalt om mine problemer, og legen vil ha meg i behandling. Fikk antabus, men usikker på om jeg vil bruker piller. Har fått henvisning til psykolog, men der er det noe ventetid.

Nå har jeg i alle fall noe konkret å forholde meg til, ser et lite lys i tunnellen:)

[Pjukset]

Da har jeg vært hos legen. Det ble ubehagelig synes jeg. Ikke så ofte jeg prater med andre om hvordan jeg har det. Alkoholvanene mine er noe jeg skammer meg over, så det gjorde jo ikke saken noe bedre. Men jeg fikk fortalt om mine problemer, og legen vil ha meg i behandling. Fikk antabus, men usikker på om jeg vil bruker piller. Har fått henvisning til psykolog, men der er det noe ventetid.

Nå har jeg i alle fall noe konkret å forholde meg til, ser et lite lys i tunnellen:)

Jammen så bra, dette var jo veldig gode nyheter TS! Det er en terskel det der å innrømme for andre (særlig lege) at man trenger hjelp, alt blir så virkelig. Har du funnet en psykolog og fått deg time? Kan henvisningen brukes til psykiater også? (da har man et større spekter å velge blant, og psykiatere har ofte mer innsikt, samt de kan skrive ut medisin hvis nødvendig).

Er du skeptisk til Antabus eller piller generellt?

[aline]

Da har jeg vært hos legen. Det ble ubehagelig synes jeg. Ikke så ofte jeg prater med andre om hvordan jeg har det. Alkoholvanene mine er noe jeg skammer meg over, så det gjorde jo ikke saken noe bedre. Men jeg fikk fortalt om mine problemer, og legen vil ha meg i behandling. Fikk antabus, men usikker på om jeg vil bruker piller. Har fått henvisning til psykolog, men der er det noe ventetid.

Nå har jeg i alle fall noe konkret å forholde meg til, ser et lite lys i tunnellen:)

så utrolig bra.

da skjer det noe, og du tar tak i ting, det er mange steg i riktig retning, selv om ting tar tid. Vær stolt av deg selv!

[Pjukset]

Vær stolt av deg selv!

[Gjest Full]

Jammen så bra, dette var jo veldig gode nyheter TS! Det er en terskel det der å innrømme for andre (særlig lege) at man trenger hjelp, alt blir så virkelig. Har du funnet en psykolog og fått deg time? Kan henvisningen brukes til psykiater også? (da har man et større spekter å velge blant, og psykiatere har ofte mer innsikt, samt de kan skrive ut medisin hvis nødvendig).

Er du skeptisk til Antabus eller piller generellt?

Legen har skrevet en henvisning og sendt den. Han mente at det kunne være en ventetid opp til tre måneder. Vet ikke når jeg får time. Men har oppfølgingstime hos fastlegen min neste uke. Han vil at jeg skal ha jevnlig kontakt med han til jeg får psykolog.

Er vel i utgangspunktet skeptisk til piller generelt, er ikke en person som tar piller. Men dette med antabus har sikkert en annen årsak. Tanken på at jeg ikke kan drikke pga av anatbus er faktisk vanskelig å takle. Jeg liker å kunne styre ting litt selv. Men kanskje det har noe med det å innrømme at jeg har et problem. For meg er anatbus noe alkolikere bruker, og for meg er det slitne menn og kvinner som er langt eldre enn meg.

[Gjest Full]

så utrolig bra.

da skjer det noe, og du tar tak i ting, det er mange steg i riktig retning, selv om ting tar tid. Vær stolt av deg selv!

Takk!

[Pjukset]

Legen har skrevet en henvisning og sendt den. Han mente at det kunne være en ventetid opp til tre måneder. Vet ikke når jeg får time. Men har oppfølgingstime hos fastlegen min neste uke. Han vil at jeg skal ha jevnlig kontakt med han til jeg får psykolog.

Er vel i utgangspunktet skeptisk til piller generelt, er ikke en person som tar piller. Men dette med antabus har sikkert en annen årsak. Tanken på at jeg ikke kan drikke pga av anatbus er faktisk vanskelig å takle. Jeg liker å kunne styre ting litt selv. Men kanskje det har noe med det å innrømme at jeg har et problem. For meg er anatbus noe alkolikere bruker, og for meg er det slitne menn og kvinner som er langt eldre enn meg.

Hm, jeg trodde pasienten selv ordnet time hos psykolog? Ihvertfall er det slik i Oslo, men mulig det er forskjellig fra sted til sted. Men uansett så er det ventetid, og det er bra at du tar samtaler med fastlegen inntil du får time hos en psykolog. Bra at du blir tatt på alvor!

Jeg skjønner hva du mener, det blir virkelig å trå over den store terskelen og innrømme problemet hvis du erkjenner at du trenger antabus. Det blir å gi fra seg kontrollen, og hva skjer egentlig da? Ikke vær for streng med deg selv, du har tatt første steget i riktig retning, resten vil komme etterhvert.

[Gjest lbflkgn]

Setter pris på all omtanke.

Har brukt dagen i dag på å tenke, og har funnet ut at det er nettene som er verst for meg og mine problemer. Og når problemene mine kjennes for tunge, da drikker jeg.

Lurte på å bestille meg en time hos fastlegen min, men vet liksom ikke helt om jeg vil. Vet heller ikke om det er det som skal til. Hva kan en lege gjøre liksom?

sjangsen for at du kanskje har mindre lyst å be om hjelp i morra når alkoholen avtar er stor, men jeg svarer likevel. jeg leser jo tydelig at du bortforklarer hva legen kan gjøre, og at du "egentlig ikke vil". det er jo en del av prosessen med å være avhengig.

først av alt vil jeg bare fortelle deg at det faktisk er en stor fare for ditt liv når du er alkoholavhengig. jeg kjenner dessverre flere som har dødd alt for tidlig av alkoholmisbruk. noen drakk mye, andre drakk så lite(og kun øl) at ingen andre merket hverken alkoholen eller rusen.

avhengighet er så sterkt, at selv om begge to egentlig var klar over livsfaren - så sluttet de ikke.

alle som sitter igjen savner dem jo enormt mye, og skulle ønske de hadde oppsøkt hjelp før det endte så galt.

bare vit hvor sterkt alkoholen styrer deg.

det er derfor du må oppsøke hjelp. ikke bare fordi rusen ødelegger deg psykisk - men også fordi alkoholmiskbruk er så mye mer farlig enn vi tror.

en fastlege kan hjelpe deg ved å sende deg på avrusning/behandling.

så er det selvsagt veldig mange som kontakter AA, med stort hell.

der vil du oppdage at det er et stort spenn av mennesker - også de man på gaten ville trodd var de mest vellykkede og lykkelige.

du kan ringe anonymt, og de kan gi deg råd om hvilke tilbud som finnes for deg i lokalmiljøet ditt.

alle kan bli avhengige, og det står jo virkelig respekt av å ha et ønske om å ta et oppgjør med alkoholen som tar så mye kontroll over livet ditt.

mange av oss har avhengigheter, men enkelte av dem er mer "sosialt" aksepterte enn andre. din er uten tvil veldig utbredt.

vi her inne får bare håpe du ikke mister motet når du er edru igjen til å få deg den hjelpen du trenger!

[Gjest lkxgn]

Ok. Er vel egentlig redd for å bare ende opp med en resept på noe piller og et klapp på skuldra. Har opplved det tidligere, derfor frister det ikke så veldig å gå til lege.

Noen som forøvrig har erfaring med antabus?

ville bare si jeg kjenner utrolig mange som er med i enten AA/NA - og faktisk er det ingen av dem osm har fått medikamenter etter avrusningen sin.

har man hatt et høyt forbruk over tid er det selvsagt livsfarlig å ta avrusning på egenhånd, fordi kroppen faktisk må ha medikamenter for å takle overgangen. men veldig mange ønsker jo naturlig nok ikke å gå fra et middel til et annet med mindre det ikke er NOEN annen utvei - det er jo ahengigheten de ønsker å ikke bli styrt av.

jeg vil tippe, at om du er periodedranker og ikke drikker store mengder, så vil du ikke bli satt på noen nye medikamenter, iallefall ikke mer enn i en veldig kort periode.

uansett så er det slik at man gjerne har egne klinikken på sykehusene relatert til dette - og de kan fortelle deg om alle muligheter!

[aline]

Tanken på at jeg ikke kan drikke pga av anatbus er faktisk vanskelig å takle. Jeg liker å kunne styre ting litt selv. Men kanskje det har noe med det å innrømme at jeg har et problem. For meg er anatbus noe alkolikere bruker, og for meg er det slitne menn og kvinner som er langt eldre enn meg.

hehe... ja, men foreløpig har ikke det å kunne styre alkoholbruke selv, gjort så mye bra for deg, så det er nok noe med å innse at når man som du, er avhengig av noe, så er det andre metoder en å kunne styre ting litt selv som skal til.

Antabus er vel et medikament som personer med alkoholproblemer kan få tilbud om, og du ER en person med alkoholproblemer. Selv om det kan være fryktelig vanskelig å innrømme, så er det faktisk slik. Hadde det ikke vært det, så hadde du bare kunnet slutte, og det å ikke kunne drikke som du ville, ville ikke virket vanskelig.

Det å ha alkoholproblemer kan skje så mange, og du er en av dem. Du finner mennesker med alkoholproblemer i alle sjangre og i alle grupper. Fra fine fruer i Holmenkollen, som SER perfekte ut, til striglede karriærejagende menn i dress og stresskoffert, og til de helt vanlige som du aldri ville sett noe på på gata, og de som sitter ute og drikker opp all trygden de får... og masse andre variasjoner.