Full og redd

[Gjest Full]

Er noe full, ikke drita, men full. Er redd også. Redd for å ikke klare å slutte å drikke. Er redd for å gjøre dumme ting, som å ødelegge ting. Er sint, derfor jeg drikker. Hva gjør man for å slutte å drikke? Vil ikke ha det slik...!

Hvorfor er det ingen som ser at jeg sliter? Faen altså!

[Gjest *Mim*]

Snakk med noen og si at du sliter. Finn ut hvorfor du er sint, og prøv å gjøre noe med det.

[Gjest Full]

Snakk med noen og si at du sliter. Finn ut hvorfor du er sint, og prøv å gjøre noe med det.

Takk:)

Ja, jeg vet. Det er skrekkelig hvor vanskelig det er å be om hjelp. I flere timer i kveld/natt har jeg tastet nummeret til venner og legevakt, men har enda ikke klart å ringe. Føler meg svak dersom jeg ber om hjelp. Herlighet, jeg er en voksen kvinne, og så sitter jeg alene og drikker...synes jeg selv er ganske latterlig.

Hvorfor skal livet være så innviklet og vanskelig...?

[Pjukset]

Alkohol forsterker følelser, så hvis du drikker for å døyve sinne/smerte, så vil den bare forsterke det. Jeg er enig i forrige innlegg, prøv å finn ut hva som er årsaken til hvorfor du føler det slik, prat med noen og få hjelp.

Det er ikke alltid lett å se at andre sliter dessverre, noen ganger må man si det rett ut.

[Gjest *Mim*]

Livet er ikke lett. Klarer du deg i natt?

[Gjest Full]

Livet er ikke lett. Klarer du deg i natt?

Tenker ikke på selvmord altså, så ikke bli bekymret eller noe.

Livet føles bare så tung og vanskelig at jeg ikke klarer meg uten alkohol, det var det jeg mente.

[Pjukset]

Takk:)

Ja, jeg vet. Det er skrekkelig hvor vanskelig det er å be om hjelp. I flere timer i kveld/natt har jeg tastet nummeret til venner og legevakt, men har enda ikke klart å ringe. Føler meg svak dersom jeg ber om hjelp. Herlighet, jeg er en voksen kvinne, og så sitter jeg alene og drikker...synes jeg selv er ganske latterlig.

Hvorfor skal livet være så innviklet og vanskelig...?

Huff, dette høres ikke lett ut. Det krever styrke å innrømme at man trenger hjelp, det er overhodet ingenting svakt ved det! Tror du ikke du vil føle deg lettet når du først har gjort det?

[Gjest Full]

Alkohol forsterker følelser, så hvis du drikker for å døyve sinne/smerte, så vil den bare forsterke det. Jeg er enig i forrige innlegg, prøv å finn ut hva som er årsaken til hvorfor du føler det slik, prat med noen og få hjelp.

Det er ikke alltid lett å se at andre sliter dessverre, noen ganger må man si det rett ut.

Vet selv hva jeg sliter med. Men jeg sliter med å be om hjelp. Anonymt går det fint, slik som her, men ellers låser jeg meg selv inne og later som om alt er bra. Stolthet er noe dritt... Men kanskje det vil hjelpe å skrive litt om det...? Derfor jeg brukte forumet til dette i natt...

[Gjest Full]

Huff, dette høres ikke lett ut. Det krever styrke å innrømme at man trenger hjelp, det er overhodet ingenting svakt ved det! Tror du ikke du vil føle deg lettet når du først har gjort det?

Kanskje på sikt. Men er redd for å bryte sammen. Liker ikke å vise følelser, føler meg ekstremt svak når jeg gråter. Prøver å være den tøffe typen, steinansikt osv.

[Pjukset]

Vet selv hva jeg sliter med. Men jeg sliter med å be om hjelp. Anonymt går det fint, slik som her, men ellers låser jeg meg selv inne og later som om alt er bra. Stolthet er noe dritt... Men kanskje det vil hjelpe å skrive litt om det...? Derfor jeg brukte forumet til dette i natt...

Det kan absolutt hjelpe å skrive om det. Det er utrolig hva det kan gjøre å lette litt på sjela si, om det så er for en venn eller til ukjente på et forum

[Gjest Full]

Det kan absolutt hjelpe å skrive om det. Det er utrolig hva det kan gjøre å lette litt på sjela si, om det så er for en venn eller til ukjente på et forum

Jeg er glad for at du og andre her viser interesser for meg. Det betyr mye at noen gidder å bry som om en full sytepave kl. tre om natta. Så takk!

[Pjukset]

Kanskje på sikt. Men er redd for å bryte sammen. Liker ikke å vise følelser, føler meg ekstremt svak når jeg gråter. Prøver å være den tøffe typen, steinansikt osv.

Kjenner til det, har vært slik selv mesteparten av livet, og det funker bra helt til viljestyrken og stoltheten ikke klarer mer. Den dagen kommer garantert, det er bare et spørsmål om når. Jo tidligere man tar tak i seg selv, jo lettere blir ting i det lange løp.

Og hva er egentlig det værste som kan skje hvis du bryter litt sammen kontra det å gå rundt resten av livet med et stein i magen som tynger?

[Gjest Full]

Kjenner til det, har vært slik selv mesteparten av livet, og det funker bra helt til viljestyrken og stoltheten ikke klarer mer. Den dagen kommer garantert, det er bare et spørsmål om når. Jo tidligere man tar tak i seg selv, jo lettere blir ting i det lange løp.

Og hva er egentlig det værste som kan skje hvis du bryter litt sammen kontra det å gå rundt resten av livet med et stein i magen som tynger?

Følelsen jeg har kan jeg til en viss grad døyve og styre, det kan jeg ikke om jeg bryter sammen. Og hva vil andre tro? Jeg er snart 30 år og mer eller mindre avhengig av alkohol. Hva venter meg om jeg ber om hjelp...innleggelse og avrusing? Uff...jeg tenker mye på dem rundt meg, hva vil de tro om meg om de får vite at jeg bruker mange tusen kroner pr. uke på alkohol...

[Pjukset]

Følelsen jeg har kan jeg til en viss grad døyve og styre, det kan jeg ikke om jeg bryter sammen. Og hva vil andre tro? Jeg er snart 30 år og mer eller mindre avhengig av alkohol. Hva venter meg om jeg ber om hjelp...innleggelse og avrusing? Uff...jeg tenker mye på dem rundt meg, hva vil de tro om meg om de får vite at jeg bruker mange tusen kroner pr. uke på alkohol...

Å bryte sammen er midlertidig, ikke en varig tilstand. Alkoholisme er et resultat av et underliggende problem, skal du ha det bra med deg selv må du ta tak i begge deler.

De som virkelig er vennene dine vil fortsatt være vennene dine og støtte deg gjennom det, likeså familien din. Ingen vil tenke noe vondt om deg, de vil nok heller møte deg med forståelse og støtte enn noe annet.

Jeg ville tatt kontakt med Anynome Alkoholikere og tatt det derfra. Du trenger ikke blande inn familie og venner før du selv er klar for det. Hos AA får du også fadder som du kan støtte deg til.

[Gjest dalieo]

[Gjest Gjest_Lille_*]

Jeg er også sta som et esel og en hard nøtt å knekke. Jeg vil bare takle alt selv. Så jeg skjønner hvordan du har det på den måten. Jeg har ikke døyvet smerten med alkohol, men jeg har heller funnet andre måter. Ikke særlig sunne, men dog.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen. Strekk ut en hånd, så skal du nok se at noen griper den. Det kan oppfattes flaut og nedverdigende, godt og sårt, men jeg vil tro at det kan hjelpe deg.

Og så vil jeg bare gi deg en stor klem i disse sene nattetimer.

[Pjukset]

Jeg er også sta som et esel og en hard nøtt å knekke. Jeg vil bare takle alt selv. Så jeg skjønner hvordan du har det på den måten. Jeg har ikke døyvet smerten med alkohol, men jeg har heller funnet andre måter. Ikke særlig sunne, men dog.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen. Strekk ut en hånd, så skal du nok se at noen griper den. Det kan oppfattes flaut og nedverdigende, godt og sårt, men jeg vil tro at det kan hjelpe deg.

Og så vil jeg bare gi deg en stor klem i disse sene nattetimer.

Signerer denne. Det er det første steget som er tøffest, men når man først har tatt steget så vil du føle lettelse. Vi er heldige som bor i Norge som har gode støtteapparat som kan hjelpe oss når vi trenger det

[babord]

Du skal ikke være så redd for å snakke med familie og venner, kanskje de allerede har hatt sine tanker og er glade for at du tør å snakke om problemet ditt?

fra en (annen) småfull sytepave Håper alt ordner seg for deg!

Endret 25. januar 2009 av babord

[angeleyes]

Sender en til deg.

Det er vanskelig å be om hjelp. Men vær så snill å gjør det nå før det går for langt. De som er glade i deg og bryr seg om deg kommer til å bli hos deg uansett hva som skjer.

[Gjest Full]

Setter pris på all omtanke.

Har brukt dagen i dag på å tenke, og har funnet ut at det er nettene som er verst for meg og mine problemer. Og når problemene mine kjennes for tunge, da drikker jeg.

Lurte på å bestille meg en time hos fastlegen min, men vet liksom ikke helt om jeg vil. Vet heller ikke om det er det som skal til. Hva kan en lege gjøre liksom?