Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #21 Skrevet 24. januar 2009 Jeg som startet tråden. I dette tilfellet var det denne sykepleieren som bestemte at jeg i den aktuelle situasjonen skulle på sykehuset og vurderes for suicidalitet. Jeg skadet meg selv og var full..vedkommende ba meg pakke bag og bli med henne. Jeg visste ikke hva jeg skulle før vi kom på sykehuset. På sykehuset ba vedkommende om å få snakke med lege alene før vedkommende snakket med meg. Legen kom da og snakket om at jeg slet psykisk, hadde hatt en vond barndom og måtte ha hjelp. .. Ble senere sendt på psykiatrisk for vurdering. Jeg hadde ikke sagt mye da jeg var sliten og full.. Dette går da vedkommende å snakker om på bygda etterpå!!
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #22 Skrevet 24. januar 2009 Jeg kan i all fall svare at om jeg som psykolog hadde gjort det samme som en bekjennt av personen så hadde taushetsplikten vært gjeldende. Jeg hadde da handlert ut i fra den kunnskapen jeg har som psykolog, og da rammes jeg av taushetsplikten. Det er klart, en hvilken som helst person kunne ha handlet på samme måte som privatperson, men dette er en av "byrdene" vi som helsepersonell har med oss. Dette er en av grunnene til at mange av oss unnlater å fortelle bekjennte hva vi jobber med, fordi da slipper vi dette problemet, fordi vi da slipper at folk henvender seg til oss på grunnlag av hva vi jobber med. Med en gang noen sier "du som er lege/psykolog/sykepleier/sosionom kan kanskje svare meg på dette ... " så er vi faktisk pålagt taushetsplikt fordi noen da henvender seg til oss på grunnlag av vår yrkestittel. Desverre vet jeg ikke helt hvor du finner lovverket om dette. Jeg tror også det vil være en forskjell her angående taushetsplikt eller ikke i henhold til om det var du som henvendte deg til henne fordi du visste at hun var sykepleier eller om det var hun som tilfeldigvis hjalp deg.
lulle Skrevet 24. januar 2009 #23 Skrevet 24. januar 2009 Jeg som startet tråden. I dette tilfellet var det denne sykepleieren som bestemte at jeg i den aktuelle situasjonen skulle på sykehuset og vurderes for suicidalitet. Jeg skadet meg selv og var full..vedkommende ba meg pakke bag og bli med henne. Jeg visste ikke hva jeg skulle før vi kom på sykehuset. På sykehuset ba vedkommende om å få snakke med lege alene før vedkommende snakket med meg. Legen kom da og snakket om at jeg slet psykisk, hadde hatt en vond barndom og måtte ha hjelp. .. Ble senere sendt på psykiatrisk for vurdering. Jeg hadde ikke sagt mye da jeg var sliten og full.. Dette går da vedkommende å snakker om på bygda etterpå!! Hvis du ga henne opplysinger som kunen forståes med at du kunne ta selvmord, har hun som sykepleier plikt til å melde fra. I kraft av at hun er sykpleier har hun like mye tausehetsplikt i som hun ville ha om hun hadde vært på arbeidsplassen. (i den grad du fortalte henne det fordi du visste hun var sykepleier), og det er derfor et kraftig brudd på taushetsplikten at hun har fortalt det til andre enn helsepersonell.
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #24 Skrevet 24. januar 2009 Jeg er sykepleier og for meg ville ikke dette være et problem uansett, fordi jeg aldri ville uttale meg uansett av etiske grunner. Men jeg forstår at lovverket kan bli noe uklart her, da det kommer ann på om dette blir fortalt pga at hun er en venninne, el pga at hun er sykepleier. Jeg har blitt fortalt ting som venninne, og dette kunne jeg diskutert med andre, men da de som også hadde hørt det samme. Her kunne jeg fortelle det jeg visste om f.eks den sykdommen som venninna vår hadde. Men da har jeg også blitt fortalt dette pga at jeg er ei venninne, og det samme hadde de andre. Jeg ser nå at du skriver at det var hennes forslag å oppsøke lege, og at du oppsøkte henne pga at hun er sykepleier, da blir det selvfølgelig noe annet. Da er du på en måte en hvilken som helst person som hun hjelper pga sitt yrke, og der vil jeg anta at lovverket er klar på dette.
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #25 Skrevet 24. januar 2009 Jeg er sykepleier og for meg ville ikke dette være et problem uansett, fordi jeg aldri ville uttale meg uansett av etiske grunner. Men jeg forstår at lovverket kan bli noe uklart her, da det kommer ann på om dette blir fortalt pga at hun er en venninne, el pga at hun er sykepleier. Jeg har blitt fortalt ting som venninne, og dette kunne jeg diskutert med andre, men da de som også hadde hørt det samme. Her kunne jeg fortelle det jeg visste om f.eks den sykdommen som venninna vår hadde. Men da har jeg også blitt fortalt dette pga at jeg er ei venninne, og det samme hadde de andre. Jeg ser nå at du skriver at det var hennes forslag å oppsøke lege, og at du oppsøkte henne pga at hun er sykepleier, da blir det selvfølgelig noe annet. Da er du på en måte en hvilken som helst person som hun hjelper pga sitt yrke, og der vil jeg anta at lovverket er klar på dette. Jeg har betrodd henne noe før, bare sagt at det har vært litt tungt en periode. I denne situasjonen var det annen venninne som ringte denne sykepleieren og sa at jeg truet med å ta livet mitt. Sykepleieren hadde da ringt sykehuset og sa at det var en akuttsituasjon før hun hentet meg og sa at jeg skulle pakke bag og bli med.. jeg visste ikke hvor vi skulle. Reagerer spesielt på usannheter hun fortalte legen før legen snakket med meg. Og at hun nå forteller til en helt annen dame jeg ikke en gang kjenner at jeg nesten ble innlagt,men at hun hadde ordnet opp.. Virker som hun skryter til andre om hvor flink hun selv var i situasjonen. Dessuten sier hun at faren min ikke er god og er psykopat og at det er derfor jeg sliter. Det stemmer ikke i det hele tatt!! Synes hun opptrer helt sykt!!
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #26 Skrevet 24. januar 2009 Hvordan er det hvis jeg henvender meg til en bekjent da jeg vet vedkommende er sykepleier. Jeg har psykiske vansker og driver med selvskading. Sykepleier blir da så redd for meg at vedkommende ringer sykehuset for å få en akuttime og blir med meg på sykehuset og snkker med legen. Senere et par uker senere får jeg vite at vedkommende har spredt på bygda hele historien hvor jeg ble akuttsendt på sykehus og om det vedkommende tror er årsaken til mine vansker,nemlig familien (vedkommendes oppfatning som ikke stemmer). Har sykepleiere noen plikter i forhold til taushetsplikt når jeg henvender meg og betror meg til vedkommende i kraft av at jeg tror vedkommende kan hjelpe siden vedkommende er sykepleier. Må legge til at dette var på fritiden.. Vet en sosionom ble dømt for brudd på taushetsplikt da en venninne hadde betrodd seg ting som senere sosionomen spredte på bygda. Også dette på fritiden.. Synspunkter? Evt hvor jeg kan finne igjen den dommen om sosionomen? Når du tar på deg en oppgave og blir med en pasient til legen, så forstår du at du har iallefall en moralsk taushetsplikt. Kan hende du kontaktet henne i kraft av at hun var sykepleier. Taushetsplikten ....det er utilgivelig om du bryter den. Da har u ingenting i en jobb hvor du jobber med menneser, eller får personlige oplysninger om folk Vet om to personer som fikk slutte ved den gang kalt. Trygdekontor pga brudd på taushetsplikten
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #27 Skrevet 24. januar 2009 Ok,takk:) Hvor kan jeg henvende meg for ta tak i den saken her? Vil du klage på at en sykepleier har brutt taushetsplikten, skriver du alle de relevante opplysningene i et brev som du sender til Fylkeslegen i ditt fylke. Sykepleieren vil få rett til å forklare seg, men kan vente seg en skrape.
Gjest Gjest_gjest_* Skrevet 24. januar 2009 #28 Skrevet 24. januar 2009 Hei! Forvaltningsloven har regler for taushetsplikt. paragraf 13 Og sykepleieren HAR taushetsplikt når hun oppsøkes som sykepleier uavhengig av at hun er på arbeidsplassen eller ikke. Som flere nevner her er dette et etisk dilemma. helsepersonell har taushetsplikt hele tiden når de oppsøkes som helsepersonell, slik som du har gjort i dette tilfellet. Ja, jeg kjenner til den historien om sosionomen som ble dømt ut fra samme omstendigheter.
Gjest Gjeste Blondie65 Skrevet 24. januar 2009 #29 Skrevet 24. januar 2009 Jeg synes det var mange merkelige svar her. Jeg jobber ikke i helsevesenet, men la oss si at jeg jobbet som selger eller forhandler for store kontrakter i et selskap. La oss da si at jeg hadde en venn som jobbet i et konkurrerende selskap. Mener dere som sier at taushetsplikten bare gjelder når jeg er på jobb at jeg fint kan fortelle min venn i konkurrerende selskap om hvilke priser vi har tenkt å gi eller at vi jobber med den eller den kontrakten? Blir ikke det litt meningsløst? Uansett: i det øyeblikket denne sykepleieren - på jobb eller ikke på jobb - valgte å tre inn i rollen som sykepleier ved å videreformidle og transportete deg til videre hjelp så har hun trådt inn i rollen som sykepleier. Dermed er hun bundet av sin taushetsplikt. Jeg mener også at en sykepleier privat ikke kan slarve videre om hva hun tilfeldigvis vet om de hun kjenner sitt sykdomsbilde bare fordi hun har fått denne informasjonen på fritiden. Det er etisk helt forkastelig å gjøre det. Skal hun fortelle at Gunda ble innlagt for sin 5. fremkalte abort bare fordi hun så henne komme inn i det hun var på vei ut etter sitt eget skift? Hvis Ola på en fest takker for hjelpen han fikk med sin kjønnsykdom, er da sykepleieren fri til å nevne dette til alle rundt bare fordi Ola har nevnt det utenfor den tiden da sykepleieren er på jobb? Jeg er enig i at en sykepleier BØR skille mellom jobb og fritid, men jeg som privatperson ville heller ikke sladret dersom jeg måtte hjelpe min selvskadende venninne videre til sykehus - hvorfor skal en sykepleier som har dette som yrke ikke føle seg bundet av slike etiske alminnelige regler?
Avalon Skrevet 24. januar 2009 #30 Skrevet 24. januar 2009 Jeg mener dette er brudd på taushetsplikten! Uansett om du er pasient/ klient eller ikke, og det spiller heller ingen rolle om det er på fritiden eller ikke. De kan ta det videre hvis det er fare for at du skader deg selv. Hadde du sagt "jeg vil ta livet av meg idag" er det en ting, men når du forteller i fortrolighet om selvskadingen og at du ikke har det noe bra mener jeg det er brudd på taushetsplikten. Også dette med at hun sprer det videre er helt galt. Når du jobber i helsevesenet har du IKKE lov til å fortelle noen hva du overhørte på jobb om noen sin helse eller privatliv. Heller ikke om du overhører eller får vite noe på fritiden. Taushetsplikten tar du med deg i graven. Dette gjelder også om du er pasient/ klient eller ikke. Jeg synes du skal skrive en klage på denne sykepleieren. Man får dårlig tillit til helsevesenet når slike ting skjer. Og når slike ting skjer bør det også få konsekvenser. De som jobber i helsevesenet har ikke en gang lov til å diskutere en pasient/ klient med kollegaene ved navn. De skal diskuteres generellt og være anonymisert! Fy, jeg blir sint. Jeg utdanner meg til å jobbe i helsevesenet og blir helt oppgitt av folk som ikke klarer å holde taushetsplikten.
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #31 Skrevet 24. januar 2009 Jeg synes det var mange merkelige svar her. Jeg jobber ikke i helsevesenet, men la oss si at jeg jobbet som selger eller forhandler for store kontrakter i et selskap. La oss da si at jeg hadde en venn som jobbet i et konkurrerende selskap. Mener dere som sier at taushetsplikten bare gjelder når jeg er på jobb at jeg fint kan fortelle min venn i konkurrerende selskap om hvilke priser vi har tenkt å gi eller at vi jobber med den eller den kontrakten? Blir ikke det litt meningsløst? Det var ikke sammenlignbart i det hele tatt! Men si om din venn har startet et pyramidespill, noe som du finner ut på en fest dere er, så sier du ifra at dette er ikke bare lite smart men også ulovlig. Du anmelder denne vennen til politiet. Og så skal du ikke kunne si noe til andre felles venner at vennen din fikk problemer med politiet på grunn av at han innrømmet at han hadde startet pyramidespill? Bare fordi du arbeider med økonomi? På samme måte kan ingen foreldre som er leger fortelle og snakke med andre familimedlemmer eller venner hvis f.ek.s barna deres er suicidale? Dette på grunn av at en helsearbeider er alltid helsearbeider?
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #32 Skrevet 24. januar 2009 Det var ikke sammenlignbart i det hele tatt! Men si om din venn har startet et pyramidespill, noe som du finner ut på en fest dere er, så sier du ifra at dette er ikke bare lite smart men også ulovlig. Du anmelder denne vennen til politiet. Og så skal du ikke kunne si noe til andre felles venner at vennen din fikk problemer med politiet på grunn av at han innrømmet at han hadde startet pyramidespill? Bare fordi du arbeider med økonomi? På samme måte kan ingen foreldre som er leger fortelle og snakke med andre familimedlemmer eller venner hvis f.ek.s barna deres er suicidale? Dette på grunn av at en helsearbeider er alltid helsearbeider? Når det gjelder det føsrte du skriver her,så gjelder jo det kriminalitet og dette har alle plikt til å varsle om. Blir jo noe helt annet når noen havner på sykehuset som i tilfellet her. .det er jo ikke noe man velger selv som regel. Når det gjelder det andre tilfellet kan det jo ikke sammenliknes fordi det er snakk om barn under 18 år og foreldrene har plikt til å vite. Enhver på gata har jo ikke plikt til å vite at jeg som over 18 år var på sykehuset pga psykiske vansker.. Helt sykt at man kan komme med sånne sammenlikninger!! Og, dommen mot sosionomen viser jo at det er ulovlig om man ikke holder taushetsplikten på det området her!
Gjest Gjest Skrevet 24. januar 2009 #33 Skrevet 24. januar 2009 Når du jobber i helsevesenet har du IKKE lov til å fortelle noen hva du overhørte på jobb om noen sin helse eller privatliv. Heller ikke om du overhører eller får vite noe på fritiden. Taushetsplikten tar du med deg i graven. Dette er tull. Jeg er helsepersonell, og har like mye lov til å sladre om folk som andre hvis jeg overhører noe på bussen, men ikke hvis jeg overhører det i en jobbsammenheng, og ikke hvis opplysningene er betrodd meg fordi jeg er helsepersonell.
Gjest Anne-Berit Skrevet 7. september 2009 #34 Skrevet 7. september 2009 Jeg holder på å skrive en oppgave om taushetsplikt og er i den forbindlse på utkikk etter den dommen som sosionomen fikk. Noen som vet hvor jeg kan finne det? Hvor i landet var dette? Ble det skrevet noe om det i tidsskrifter? På forhånd takk for hjelpen!
stjernekyss Skrevet 7. september 2009 #35 Skrevet 7. september 2009 Taushetsplikten man har ovenfor eksisterende klienter slutter selvfølgelig ikke å eksistere selv om klokken blir fire. Dersom noen ønsker å kontakte en venn i kraft av å være helsepersonell, må dette klargjøres og diskuteres, og dette er helsepersonellets oppgave. Feks: A: "Jeg vet du ikke er på jobb, men jeg trenger hjelp i kraft av at du er helsepersonell" B: Godtar eller ikke godtar. "Ok" vs "Jeg ønsker ikke å blande roller ovenfor deg, men jeg kan stille opp som en god venn" eller: A: "Hjelp, etellerannet" B: "Jeg merker nå at det er et tynt skille mellom å stille opp som din venn eller å hjelpe i kraft av å være helsepersonell" + problematiserer dette og kommer til en konklusjon som begge parter kan være komfortable med. Alle mennesker har plikt til å melde fra dersom det er fare for liv eller død. Venninnen kan her ha handlet i kraft av å være en venninne, eller i kraft av å være sykepleier. Ingenting er åpenbart før det er avklart. Hvorvidt det er brudd på taushetsplikten eller ikke, vil her være en sak for etisk komité. Det som er unektelig her er jo at hun er en en mindre god venninne! Til psykologen: En sosionom har taushetsplikt dersom hun gir økonomiske råd i virke av å være sosionom. Hvor ofte gir ikke venninner hverandre økonomiske råd? Rollene må være avklart. Psykologer har høy rate innenfor utbrenthet, og det har nettopp med det du gjør her å gjøre. Grensene mellom arbeidsliv og privatliv blir diffuse. I lovverket er det ikke rom for uklarheter. Det står helt klart skrevet ned. I tvilstilfeller tar man kontakt med kollegaer, evt via psykologforeningen til etisk komité. Argumentet ditt om å ikke fortelle yrket ditt på fest faller på sin egen urimelighet, og er også å føre folk bak lyset. Du gir ikke folk muligheten til å vite hvorvidt de henvender seg til deg i virke av å være helsepersonell. Du har på forhånd bestemt at du stiller som helsepersonell. Det er feil ovenfor dem, og det er feil ovenfor deg. Høres for meg ut som du må stramme deg litt opp og sette grenser ovenfor folk som henvender seg til deg på fest. Per nå høres det ut som om du gjemmer deg bak et lovverk som ikke støtter denne spesifikke uttalelsen du kommer med i forhold til at man alltid stiller som helsepersonell. Mantra til deg: "Ja, jeg er psykolog, men nå er jeg her som privatperson. Dersom du føler at du har vann over hodet, synes jeg du skal ta det på alvor og anbefaler jeg deg å kontakte fastlegen din på mandag, som kan henvise deg videre til en psykolog." Det virker bedre enn du tror. Andre skrur nemlig ikke på en bryter når de henvender seg til deg. Du bestemmer når den bryteren skal på eller ikke (med mindre det er fare om liv eller død), og må derfor si klart i fra når bryteren er på, eller når den er av. Og når det kommer til et fag som psykologi blir det gjerne søkt å snakke om "det man har kunnskap om som følge av sitt yrke" vs "det man har kunnskap om som følge av å være menneske". Det er glidende overganger. Når det er sagt synes jeg venninnen har opptrådd veldig dårlig, taushetsplikt eller ikke, men som medmenneske. ts: Ta en prat med venninnen din og fortell hva du føler. Dersom du ønsker å forfølge det i forhold til taushetsplikt så gjør du det. Høres forferdelig ut, å ikke bare oppleve det du har gjort, men kanskje sitte igjen med en følelse av den du stolte på og henvendte deg til i din mørkeste time, svek deg, og at hele bydga nå vet og tror noe om deg som du ikke fikk forme eller porsjonere selv. Jeg vet ikke med deg, men jeg hadde nok hatt et behov for å snakke med og si fra til denne personen. Du får kjenne etter hva du trenger og vil Her kommer i allefall en god til deg, for det synes jeg at du fortjener!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå