Oppkalling av barn

[Gjest imli]

Henger litt på div. navnediskusjoner på babyforum, mest fordi det er artig Men har lagt merke til en ting, at når det er snakk om oppkalling av barn, har folk veldig forskjellige meninger om hva dette er. Noen mener visst at det er oppkalling bare navnet begynner på samme bokstav som den personen man vil oppkalle - Lars kan være oppkalling etter Leif feks. Andre mener det kvalifiserer som oppkalling hvis man tar med en del av navnet - at feks Trine er en oppkalling etter Katrine. Andre igjen mener man må bruke det fullstendig navnet for at det skal være oppkalling.

Jeg tror jeg er mest på siste... Har selv oppkalt min sønn etter min morfar - hans oldefar. Med nøyaktig det samme navnet. Hadde ikke følt det hadde vært oppkalling hvis jeg hadde forandra på navnet.

Hva mener dere?

[Gjest Moonshadow]

Jeg mener det samme som deg. Datteren min er oppkalt etter en jeg setter veldig høyt. Hun har dobbeltnavn med dette som det andre.

Endret 18. januar 2009 av Moonshadow

[monja]

Tja, i utgangspunktet mener jeg at det fullstendige navnet er oppkalling, men min eldste har fått satt sammen halve navnet til morfaren og halve navnet til farfaren i ett navn og vi mener han på en måte er oppkalt etter dem begge.

Nummer to har fått min farfars fullstendige navn så han er jo oppkalt "på ordentlig".

Endret 18. januar 2009 av monja

[Ponine]

Jeg mener som deg, hele navnet bør tas med.

Min mor derimot sier at jeg er oppkalt etter hennes tante, men med justering av en bokstav. Eks: Stine - Stina. Hun hadde navnet klart helt til jeg ble født, da ombestemte hun seg angående siste bokstaven, men hun mener fortsatt at jeg er oppkalt etter henne.

Sambo er oppkalt etter sin far, dvs med sin fars fornavn som sitt mellomnavn.

[Gjest Miley]

Jeg mener oppkalling er når man bruker hele navnet, eller somnoen over her, setter sammen to navn til et navn. Dersom man har en tante som heter Katharina og man kaller ungen Kathrine kan jeg jo med litt godvilje kalle dette oppkalling. Når forbokstaven er den eneste man har til felles, er ikke dette oppkalling slik jeg ser det.

[Shaz]

Har hørt mange varianter av såkalt oppkalling, ja, men mener selv at oppkalling er hele navnet, og hverken forbokstav eller andre varianter av det opprinnelige navnet kvalifiserer som oppkalling.

Endret 18. januar 2009 av Shaz

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at selve ordet oppkalle kanskje først og fremst vil være når man gir barnet samme navn som en annen, men samtidig synes jeg at folk skal kunne legge hva de selv vil i oppkallingbegrepet.

Faren min har to fornavn, hvor fornavn 1 har samme forbokstav som hans bestefars navn og fornavn 2 har samme forbokstav som hans bestemors navn. Hvilket vil si at besteforeldrene hans har vært i tankene da foreldrene hans gav han navn.

Er det ikke det som er litt greia med oppkalling? At man har tenkt på en eller flere personer og gitt en annen person navn utfra det?

[Norbertine]

Jeg har et to navn, det første består av første halvdel av min brors navn og siste del av min mormors navn. Det andre er satt sammen av min tante og min farmors navn (de er nesten like). Jeg har dog aldri ment at jeg er oppkalt etter noen.

Endret 18. januar 2009 av Gåsemor

[babord]

Mine foreldre sier at jeg er oppkalt etter mine to bestemødre. Jeg har to navn, det første er første del av min farmors, og det andre har bare de to første forbokstavene likt som min mormors.

Synes ikke at det er oppkalling sånn direkte..men er enig i at det spørs på tankene foreldrene hadde bak navnet. Så er det vel ikke så nøye akkurat hvor mange bokstaver som er like!

[Gjest Gjest]

I dag tenker vi vel på oppkalling som det å gi barnet samme navn som noen, men før var det nok veldig vanlig å ta noe som lignet eller begynte på samme forbokstav. Min far er oppkalt etter Guri, og han heter Geir...

[Arkana]

Jeg mener også at oppkalling må være direkte. I min manns familie derimot er omtrent alle barna oppkalt etter noen, men de bruker konsekvent bare samme forbokstav. Det er vel så fjernt fra oppkalling som det går an etter min mening, men man har jo ulike syn på det.

[Leanne]

Jeg mener også at oppkalling må være direkte. I min manns familie derimot er omtrent alle barna oppkalt etter noen, men de bruker konsekvent bare samme forbokstav. Det er vel så fjernt fra oppkalling som det går an etter min mening, men man har jo ulike syn på det.

Er enig i at oppkalling må være direkte... Men i familien til en kamerat av meg er det vanlig at den første sønnen får et navn på L, det er en gammel tradisjon som går langt bak i generasjonene og det blir jo en slags oppkalling.. Men jeg ville heller kalt det for tradisjon enn oppkalling....

En annen familie jeg kjenner har navnet "stein" blitt brukt på første sønn i forskjellige varianter, Stein, Arnstein, Steinar osv... Dette blir vel også en slags oppkalling men heller mer mot tradisjon der og, da det har vært sånn "bestandig"..

Min datter har fått min forbokstav og sønnen vår har forbokstaven til mannen min, ser ikke på dette som oppkalling - men er jo litt koselig da

Endret 18. januar 2009 av Leanne

[Gjest imli]

I dag tenker vi vel på oppkalling som det å gi barnet samme navn som noen, men før var det nok veldig vanlig å ta noe som lignet eller begynte på samme forbokstav. Min far er oppkalt etter Guri, og han heter Geir...

Trodde egentlig det var motsatt jeg, at det med sånn "nesten-oppkalling" var noe man hadde begynt å drive med nå de siste åra. Har aldri hørt at det har vært vanlig tidligere.

[Gjest Gjest]

Det varierer litt, vi har tradisjon for det vi kaller "bokstavoppkalling".

Alle jentenavn i familien starter på (f.eks) A, mens alle guttenavn i familien starter på (f.eks) B. Slik har det vært i flere generasjoner i vår familie.

Som en annen sier, er dette mer tradisjon enn oppkalling, men for oss er det "oppkalling".

[Gjest Infralove]

Eg og syns oppkalling er direkte. Unntaket er om ei jente blir oppkalla etter bestefaren (e.l). Då kan Johanna vere oppkalling etter Johannes. Det er slik eg ser det.

Endret 18. januar 2009 av Infralove

[FruF]

Viss eg skal vera streng syns eg namnet må vera heilt likt for at det er oppkalling. Men det gjer ikkje meg noko om andre meiner noko anna.

Men eg har eit sprøsmål som eg og mannen har diskutert: Er det greit å kalla eit barn opp etter nokon som framleis lever? Bør ein då spørra om lov? (Eg tenker på nær familie eller nære venner.)

[Gjest Gjest_hei_*]

Hvis en gutt som blir oppkalt etter en kvinne i familien, eller ei jente etter en mann i familien, da må man nødvendigvis finne nærmeste riktige kjønnsnavn...eller?

[Gjest imli]

Viss eg skal vera streng syns eg namnet må vera heilt likt for at det er oppkalling. Men det gjer ikkje meg noko om andre meiner noko anna.

Men eg har eit sprøsmål som eg og mannen har diskutert: Er det greit å kalla eit barn opp etter nokon som framleis lever? Bør ein då spørra om lov? (Eg tenker på nær familie eller nære venner.)

Jeg synes det er greit å spørre, hvis personen fortsatt lever.

Hvis en gutt som blir oppkalt etter en kvinne i familien, eller ei jente etter en mann i familien, da må man nødvendigvis finne nærmeste riktige kjønnsnavn...eller?

Ja, det er mitt syn i alle fall. Martin kan være oppkalling etter Martine eller omvendt.

[:-) anna]

Jeg synes det finnes flere forskjellige måter å kalle opp. Alt er oppkalling men på forskjellig måte.

Man kan kalle opp diekte ved å gi samme navnet, man kan inspireres av navnet og altså ha noe som ligner. Og man kan bruke forbokstaven. Alt er jo forskjellige varianter av å kalle opp.

Jeg er oppkallt etter to besteforeldre. Anna er direkte etter min ene bestemor, mens det andre navnet er inspirert av en annen bestemor. Min bor heter Jan og er oppkalt etter min morfar Johan. Min tante Jorunn er oppkalt etter sin bestemor Johanne, som igjen var oppkalt etter sin bestemor Anna. I min familie har faktisk det vært det vanligste. Altså at man holder seg innenfor samme "tematikken", men ikke kaller opp direkte. De er det igrunn bare min generasjon som har gjort. Faktisk så har det vært vanlig tidligere at det yngste barnet i søskenflokken blir bokstav-kalt opp etter sine foreldre.

Mine barn er direkte oppkalt etter to av sine oldeforeldre. De har altså akkurat samme navnet.

[Emmplix]

Jeg mener at man skal ha nøyaktig det navnet. F.eks en skal kalle barnet sitt etter en som heter Katrine, så mener jeg det er mer "riktig" å kalle ungen for Katrine i stedet for Trine. Det er da bare min mening.

jeg er også ganske enig i det Infralove sier.

"Eg og syns oppkalling er direkte. Unntaket er om ei jente blir oppkalla etter bestefaren (e.l). Då kan Johanna vere oppkalling etter Johannes. Det er slik eg ser det."