Vurdering av karakterer

[*melis*]

Har lagt merke til at det er ganske mange som svarer i tråder her som tydligvis mener at bare B-er og A-er er godt nok hva gjelder karakterer. Og at man helst både skal få toppkarakterer (A og B), jobbe ved siden av studiene, sitte i styrer og engasjere seg i frivillig arbeid på fritiden. Er det bare jeg som synes at dette er litt vel ambisiøst og anstrengt?

Spør man om man har for mange C-er eller om C er en brukbar karakter får man som regel som svar at man helst bør ha B-er og A-er, men at man kan veie opp for slike "dårlige" karakterer ved å ha deltidsjobb, sitte i styrer, engasjere seg i frivillig arbeid osv. osv. C er da ingen dårlig karakter! En rask titt på karakterskalen avslører at C faktisk ligger over gjennomsnittet! Og mitt inntrykk er at de fleste lærere og forelesere mener at C er en god karakter og at B er en svært bra karakter! A er forbeholdt de ekstremt dyktige. Hvorfor dette evige stresset om å være best i alt? Man skal leve også i studietiden, og meningen med livet er høyst usannsynlig å fullføre en doktorgrad med bare B-er og A-er. Er det en vanlig oppfatning blant folk der ute at bare B og A er godt nok, eller er det bare de mest ambisiøse med skyhøye krav til seg selv og egen innsats som svarer i slike tråder?

[Gjest Gjest]

Det kommer jo an på hva man vil. For de fleste "vanlige" funksjonærstillinger som krever en bachelor, er det antagelig nok å ha C (om man har dårligere karakterer hjelper det å kunne spe på cv-en med arbeidserfaring og/eller verv) for å få seg en jobb. Men man stiller kanskje litt lenger fram i køen med bedre karakterer eller mer å vise til - og ikke minst vurderes man oftere (eller tidligere i karrieren i det minste) som interessant til flere typer stillinger, innen ledelse, selvstendig arbeid, forskning o.l. De jeg kjenner som har vært spesielt flinke eller engasjerte har jo også hatt lett for det fordi de har stor interesse for områdene det gjelder, ikke for å være "lure".

Men jeg tror som deg at det er mange grunner til at ikke alle velger å ta på seg verv, jobbe for toppkarakterer osv. Ikke alle føler de passer, ikke alle ønsker å ha de mest krevende jobbene. Man prioriterer kanskje ubevisst annerledes underveis også, enten det er fritid, kjæreste eller familie - og det gjør man jo gjerne også fordi man setter pris på det man får igjen for valgene

For min egen del angrer jeg litt på at jeg ikke engasjerte meg i flere aktiviteter i studietida - kombinasjonen ikke veldig fornuftig utdanning (få jobber) og få "imponerende" ting på cv-en (jeg har også nesten bare hatt sjaue-sesongjobber, ikke mange relevante sommerjobber eller praksisplasser) gjør at jeg ikke så ofte får stor respons på søknadene mine, særlig når jeg søker litt utenom fagfeltet. Hvis jeg hadde hatt mer å vise til av andre ting ville det kanskje vært lettere å gi et inntrykk av at jeg er en allsidig og initiativrik medarbeider i flere sammenhenger..?

(og for all del, kanskje det at jeg mangler slike ting betyr at jeg faktisk ikke er så interessant, jeg er ikke sikker selv, men vet at jeg har valgt bort endel sånt fordi jeg ikke er så utadvent, og det kan jo være negativt)

[Sheherasade]

I min jobb møter jeg ofte studenter som har lyst til å ha jobb i internasjonale organisjoner og gjøre noe godt for verden (for å si det enkelt). Hvis man vil hevde seg internasjonalt MÅ man virkelig ha noe å slå i bordet med. Men også her i Norge, innen visse bransjer, er konkurransen knallhard om jobbene. Det er utrolig mange veldig dyktige unge mennesker der ute, med masse erfaring og pågangsmot. Hvis man vil noen vei innen disse bransjene må man altså ha A/B i karakter, styreverv, relevante deltidsjobber og helst erfaring i utlandet. Lett??? Niks. Derfor stiller folk høye krav til seg selv. Fordi de vet at de må det.

Det virker som om du tror at disse menneskene er "supermennesker" som kun prioriterer karriere fremfor familieliv og fritid. Det er feil. Dette er helt vanlige mennesker med de samme drømmene og ønskene som alle andre. Det som kanskje skiller dem fra de som er fornøyd med C er at de virkelig brenner for noe, og ønsker å dedikere yrkeslivet sitt til dette.

Selvsagt er ikke alle bransjer slik. Innenfor visse yrker er det jo mangel på folk med den kompetansen som trengs. Men for de som ønsker jobb innenfor trangere felt gjelder det å være CV-rytter, faktisk. Ellers vil de havne i en jobb de ikke synes er givende, og vil komme til å mistrives.

[Fat Sally Lee]

Jeg vil gjøre noe virkelig stort ut av karrieren min, lede, arbeide internasjonalt og tjene gode penger - Jobben jeg vil ha skal ikke være bare en jobb jeg gjør for å tjene til livets opphold, men den skal også gi meg noe mer enn bare penger. Jeg er ambisiøs og tørster etter prestisje. Derfor tilstreber jeg toppkarakterer og relevante praksisjobber for å bygge en CV som gjør at jeg skiller meg fra de andre søkerne i første utvelgelsesrunde til en jobb.

Så får jeg bare håpe personligheten min kan følge opp

Mine venninner med middelmådige karakterer har endt opp ed middelmådige jobber (Og de trives med det), men jeg vil mer.

[Gjest "superstudent"]

Har lagt merke til at det er ganske mange som svarer i tråder her som tydligvis mener at bare B-er og A-er er godt nok hva gjelder karakterer. Og at man helst både skal få toppkarakterer (A og B), jobbe ved siden av studiene, sitte i styrer og engasjere seg i frivillig arbeid på fritiden. Er det bare jeg som synes at dette er litt vel ambisiøst og anstrengt? Jeg er en av dem som kun har gode karakterer, jobbet deltid hele studiet og engasjerte meg i masse frivillig arbeid. Det er på ingen måte ambisiøst og anstrengt, det er faktisk kjempegøy og skaper et kontaktnett av ulike mennesker. Det kontaktnettet kommer definitivt godt med når man skal søke jobb senere, og i alle fall når mange av de beste og mest populære stillingene ikke lyses ut, men henter aktuelle kandidater gjennom vennskap og kjennnskap. Dessuten kjenner jeg mennesker innen fler ulike bransjer, som jeg kan benytte meg av både privat og i jobbsammenheng, og som kan må hjelp av meg ved behov.

Spør man om man har for mange C-er eller om C er en brukbar karakter får man som regel som svar at man helst bør ha B-er og A-er, men at man kan veie opp for slike "dårlige" karakterer ved å ha deltidsjobb, sitte i styrer, engasjere seg i frivillig arbeid osv. osv. Dette stemmer fordi det viser at selv om du ikke er et "skolelys" gjør du en stor innsats og er engasjert i det du holder på med. Jeg har gjennom frivillig arbeid skaffet en referanse som ga meg en av fem stillinger i konkurranse med 250 andre svært godt kvalifiserte arbeidstakere, så det er ikke noe å kimse av. Dessuten er det lærerikt og sosialt. C er da ingen dårlig karakter! En rask titt på karakterskalen avslører at C faktisk ligger over gjennomsnittet! Og mitt inntrykk er at de fleste lærere og forelesere mener at C er en god karakter og at B er en svært bra karakter! C er en dårlig karakter, den er midt på treet og den er ikke god. Typisk at lærere sier at C er bra, men det er ikke deres mening som teller til sist, det er de som ansetter. En C på vitnemålet vil ofte være diskvalifiserende i mange jobbsøkerunder (litt avhengig av brasje og frivillighetsbiten som nevnt over) , en venninne av meg måtte forsvare de to B'ene hun hadde på eksamen på jobbintervju.. A er forbeholdt de ekstremt dyktige. Ikke nødvendigvis, men man må vise god og selvstendig bruk og forståelse av stoffet. Hvorfor dette evige stresset om å være best i alt? Man skal leve også i studietiden, og meningen med livet er høyst usannsynlig å fullføre en doktorgrad med bare B-er og A-er. Jeg levde svært godti studietiden, men det varte i 6 år, og resten av livet mitt varer så mye lenger, og studiene legger grunnlaget for det etterlivet. Sannsynligvis vil du ikke få doktorgradsstipendiat med C på vitnemålet. Er det en vanlig oppfatning blant folk der ute at bare B og A er godt nok, eller er det bare de mest ambisiøse med skyhøye krav til seg selv og egen innsats som svarer i slike tråder? Det er ikke bare A eller B som er godt nok, men det må sees i sammenheng med studieretning og videre arbeidskarriere.

[Gjest Bond]

Tja, jeg kan nok tilstå at jeg er litt ambisiøs og vant til å bare akseptere de aller beste resultatene.

Det har nok noe med det å gjøre at jeg har alltid fått gode karakter uten å måtte bruke alt for mye energi, og dersom man alltid får det, blir man fort vant til det. Hvis man faktisk også starter å bruke litt mer tid og energi på studiene, da blir også nederlag å få noe som ikke er det beste.

Så mulig at C kan være en grei karakter (det er jo egentlig per definisjon 'bra' og helt gjennomsnittlig), for meg personlig hadde det nok vært veldig skuffende resultat.

Om jeg blir karrieremenneske? Mulig. Hvis alt går etter planen - men jeg er helt åpen for andre muligheter også og forventer ikke at livet skal bare følge planen hele tiden. Men jeg liker å tenke at jeg gjør jobben min bra.

[Gjest Gjest]

C er en middels karakter, ikke en god karakter. Snittet ligger på C/D, altså er C bare hakket over middels.

I mange fag må man ha et snitt på minst B for å komme inn på masterstudiet. Innen mitt fagområdet er det slik. Det er også slik at med bare bachelorgrad, så er det ikke så lett å få seg en jobb. Altså vil det å ha masse C'er bety at du ikke får ta mastergrad, og kommer til å slite på arbeidsmarkedet. Så vil man ta master, og få seg en jobb, så bør man unngå masse C'er.

Javisst skal man leve under studietiden. Men målet med å studere, er jo å få seg en utdannelse som fører til en jobb etter studietiden. Man skal kunne leve -etter- studiene også, og helst av det man har studert, ellers er jo studiene mer eller mindre bortkastet.

Å jobbe utenom studiene, og delta i organisasjoner, er noe arbeidsgivere ser på som en stor bonus. Om man er utdannet innen et fagfelt hvor det er lite konkurranse, og det er veldig lett å få jobb, så kan man vel ta det rolig. Men for mange av oss, så må dette faktisk til for at man skal hevde seg i en jobbsøkerprossess.

Karakterer over C og deltidsjobber og slikt er ikke bare for mennesker som bor på lesesalen og har som mål å bli direktør. Det er, innen mange områder, det som må til for å få en ok jobb. Arbeidsmarkedet ER ikke en dans på roser i disse dager. Og studietiden er først og fremst for å studere, ikke for å feste og tøyse, som mange later til å tro.

[Gjest marihan]

Når jeg først har valgt å studere, så vil jeg gjøre det skikkelig. Jeg vil ikke bruke flere år av livet mitt til å oppnå bare middelse karakterer. Jeg vil gjerne gjøre det godt, og få en bra jobb når jeg er ferdig.

Ei jeg studerer med har som mål å bestå i alle fag, og det er noe jeg ikke skjønner. Hva er da poenget med å studere?

[lulle]

Jeg går sykepleien første år. I 2 av de 3 fagene vi hadde før jul var gjennomsnittskarakteren til eksamen D. I det siste faget var gjennomsnittskarakteren C... Litt over 200 studenter.

[Gjest Gjest]

Når jeg først har valgt å studere, så vil jeg gjøre det skikkelig. Jeg vil ikke bruke flere år av livet mitt til å oppnå bare middelse karakterer. Jeg vil gjerne gjøre det godt, og få en bra jobb når jeg er ferdig.

Ei jeg studerer med har som mål å bestå i alle fag, og det er noe jeg ikke skjønner. Hva er da poenget med å studere?

Det lurer jeg også på.

Skal man gjøre noe, gjør man det ordentlig. Hva skal du si den dagen du etter endte studier plutselig ikke får jobb, fordi alle andre har tatt studiene sine seriøst og faktisk fått bedre karakterer enn deg? Er det ikke bedre å gjøre det ordentlig første gangen, i stedet for å måtte ta fag opp igjen for å i det hele tatt få seg en jobb?

[Gjest marihan]

Det lurer jeg også på.

Skal man gjøre noe, gjør man det ordentlig. Hva skal du si den dagen du etter endte studier plutselig ikke får jobb, fordi alle andre har tatt studiene sine seriøst og faktisk fått bedre karakterer enn deg? Er det ikke bedre å gjøre det ordentlig første gangen, i stedet for å måtte ta fag opp igjen for å i det hele tatt få seg en jobb?

Helt enig!

[Gjest fisk]

For å se pragmatisk på det så er det helt nødvendig at noen får karakterer på den nedre delen av skalaen.

[Gjest Gjest]

Jeg vil ikke kalle meg et "karrieremenneske", jeg jobber for å leve, ikke omvendt.

Men for meg er det viktig å kunne velge og vrake i jobber. Jeg vil IKKE måtte ta til takke med de stillingene andre ikke vil ha. Jeg vil bo der jeg bor, ikke måtte flytte omkring for å få en jobb. Jeg vil ha en jobb med godt arbeidsmiljø, ikke måtte bli i en jobb med drittkollegaer fordi jeg ikke får noe annet. Jeg vil ha interessante arbeidsoppgaver, ikke være stuck i en jobb med kjedelig rutinearbeid.

Jeg vil med andre ikke være den som er sist i køen, og som må ta til takke med det de andre ikke vil ha. Og for å komme seg frem i køen, må man ha gode karakterer.

C er ikke en god karakter, det er en gjennomsnittlig karakter, "Helt ok". Men "helt ok" er ikke godt nok for å kunne velge og vrake innen mitt fagfelt ihvertfall.

[Gjest Gjest_Ellen_*]

Jeg vil ikke kalle meg et "karrieremenneske", jeg jobber for å leve, ikke omvendt.

Men for meg er det viktig å kunne velge og vrake i jobber. Jeg vil IKKE måtte ta til takke med de stillingene andre ikke vil ha. Jeg vil bo der jeg bor, ikke måtte flytte omkring for å få en jobb. Jeg vil ha en jobb med godt arbeidsmiljø, ikke måtte bli i en jobb med drittkollegaer fordi jeg ikke får noe annet. Jeg vil ha interessante arbeidsoppgaver, ikke være stuck i en jobb med kjedelig rutinearbeid.

Jeg vil med andre ikke være den som er sist i køen, og som må ta til takke med det de andre ikke vil ha. Og for å komme seg frem i køen, må man ha gode karakterer.

C er ikke en god karakter, det er en gjennomsnittlig karakter, "Helt ok". Men "helt ok" er ikke godt nok for å kunne velge og vrake innen mitt fagfelt ihvertfall.

Synes å huske at D er gjennomsnittskarakteren i Norge (vet ikke om stryk-karakterer er tatt med i denne beregningen, men vil tro det). C er hakket over gjennomsnittet. Synes at kravet om A er ekstremt. A bør være en karakter forbehold eksepsjonelt gode besvarelser/mennesker, mens B bør være standardkarakteren for jevnt gode og sterke besvarelser.

Men forøvrig enig med deg og andre - hvorfor ikke gjøre så bra man bare makter, når man først er i gang? Så mye lettere enn å måtte gjøre det om igjen, eller angre senere.

[Gjest Gjest]

Hva gjør dere hvis dere ikke klarer de målene dere har satt dere da? Hvis dere trakter etter A og B men ikke får det uansett hvor mye dere jobber? Er det et nederlag og hvordan takler dere i såfall det?

Jeg er ikke uenig i at når man først skal bruke tid på å studere så kan man gjøre det skikkelig, satse på best mulig. Men noen ganger slår livet til og biter deg i baken og alt blir helt annerledes enn planlagt.

[Gjest Gjest_pia23_*]

Mange mennesker er resultatorienterte, karrierebevisste og ønsker de beste karakterene.

Nå har det seg slik at jeg er student og har tilgang til statestikk for mange av de emnene jeg har tatt.

Emne 1,

Av 251 studenter er det 6 som får A og 30 som får B.

Emne 2,

Av 273 studenter er det 20 som får A og 49 som får B.

Emne 3,

Av 195 studenter er det 14 som får A og 32 som får B.

Emne 4,

Men andre ord er det ikke mange som oppnår A eller B i et emne. Karakterene normalfordeles, hvilket vil si at toppen ligger på C, mens det er færre som får B og D og enda færre som får A og E. Hvor mange som får F (stryk) avhenger av andre elementer.

Ja - man skal ha mål om å gjøre så godt man kan! MEN likevel kan ikke "alle" oppnå en A eller B. Og det er viktig å huske så man ikke mister motet hvis man får en C, D eller E.

[Tabris]

Man skal leve også i studietiden, og meningen med livet er høyst usannsynlig å fullføre en doktorgrad med bare B-er og A-er.

Hva som gir livet mening er vel ganske så individuelt. Noen ønsker å fokusere mer på det sosiale med studietiden og er vel fornøyd med en C, andre anser bedre karakterer som viktigere. Det er ikke mer eller mindre "høyst usannsynlig", noen av delene. Folk har forskjellige mål.

Jeg vil helst ha bare A og B, men jeg er slett ikke noe "karrieremenneske" av den grunn.

[Gjest Gjest]

Mange mennesker er resultatorienterte, karrierebevisste og ønsker de beste karakterene.

Nå har det seg slik at jeg er student og har tilgang til statestikk for mange av de emnene jeg har tatt.

Emne 1,

Av 251 studenter er det 6 som får A og 30 som får B.

Emne 2,

Av 273 studenter er det 20 som får A og 49 som får B.

Emne 3,

Av 195 studenter er det 14 som får A og 32 som får B.

Emne 4,

Men andre ord er det ikke mange som oppnår A eller B i et emne. Karakterene normalfordeles, hvilket vil si at toppen ligger på C, mens det er færre som får B og D og enda færre som får A og E. Hvor mange som får F (stryk) avhenger av andre elementer.

Ja - man skal ha mål om å gjøre så godt man kan! MEN likevel kan ikke "alle" oppnå en A eller B. Og det er viktig å huske så man ikke mister motet hvis man får en C, D eller E.

Bare en kommentar: karakterene normalfordeles ikke. Det er oppgavene som lages slik at man forventer en normalfordeling.

[Gjest Gjest_pia23_*]

Det er meget mulig.

Og universitetet jeg går på skryter av at de ikke normalfordeler. Dette er likevel ikke tilfelle da samtlige av emnene har en normalfordelingskurve. Om dette skyldes oppgavene som lages, eller om det skyldes ønsket fra høyere hold om at resultatene skal følge normalfordelingskurven syns jeg er vanskelig å vite uten å få lov til å komme på innsiden av systemet.

Poenget er at det normalfordeles - og derfor kan ikke alle oppnå A eller B.

[Gjest Gjest]

Det er meget mulig.

Og universitetet jeg går på skryter av at de ikke normalfordeler. Dette er likevel ikke tilfelle da samtlige av emnene har en normalfordelingskurve. Om dette skyldes oppgavene som lages, eller om det skyldes ønsket fra høyere hold om at resultatene skal følge normalfordelingskurven syns jeg er vanskelig å vite uten å få lov til å komme på innsiden av systemet.

Poenget er at det normalfordeles - og derfor kan ikke alle oppnå A eller B.

Nei. Det normalfordeles ikke. At de endelige resultatene viser seg å være noen lunde normalfordelt, er på grunn av at oppgavene lages slik at man i "normale" kull vil få ca normalfordeling. Det er IKKE slik at man gir en viss andel A, en viss andel B, osv. I et unormalt sterkt kull, vil man kunne få en overvekt av folk med A og B. I unormalt svake kull, vil man kunne få en overvekt av F og E. Samtlige personer i et kull kan få A om de er gode nok til det. Om alle har alt rett på alle oppgavene, så får alle A.

Jeg ER på innsiden av systemet på et av landets universiteter, og jeg både lager og retter eksamener.