Gå til innhold

Dachs - er de så bråkete som ryktet sier?


Gjest

Anbefalte innlegg

Det frister litt med hund - trenger litt mosjon og jeg syntes agility og utstilling er morro. Jeg har før gått turer med dachser og liker de veldig som en rase når det gjelder turer, aktivisering og lydighet. Men jeg har hørt mye om at de er forferdelig når det gjelder bjeffing. At de bjeffer når de ser noe, når de hører noe o.s.v.

Er de virkelig slik eller er det bare noen som har vært uheldig med de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Marianne_*

Etter min erfaring (har ikke hatt selv, men har vært borti noen) er de ikke nødvendigvis bråkete, men for de som er det så kommer bjeffingen av at de ofte tror at de er større og sterkere enn de er... Dachs er en hund med MYE personlighet, det er jo noe av grunnen til at de er så sjarmerende, og de kan nok være litt stri. Noen tror nok de er konge over hele verden, og det kan være noe av grunnen til at de gir en del lyd fra seg. De er jo dessuten jakthunder, så det kan jo ha noe med det å gjøre også.

Jeg har en liten teori om at små hunder ofte bjeffer for å oppveie det de mangler i størrelse... Kan jo være noe i det:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt nær tilknytning til rasen i over 20 år og vært den lykkelige eier av en standard langhår de siste 13.

Min erfaring er at de bjeffer som for å si fra at "her er jeg" når de befinner seg utendørs på det de oppfatter som "sin" eiendom som f.eks. en hage eller en balkong. Man kan selvfølgelig gjøre en innsats for å venne dem av med dette, men den samme erfaringen tilsier at så snart de er alene, så er de i gang igjen. Inne, i bilen, på tur etc. har jeg imidlertid ikke opplevd at det har vært noe problem at de bjeffer. Appropos innendørs, så bør du ikke anskaffe en dachs hvis du forventer en hund som ligger pent på plassen sin når den er inne. Det ligger i dens natur å følge med og å undersøke hva som foregår, så du må forvente å bli "fotfulgt" når du beveger deg rundt i huset.

Jeg stusser også litt når du nevner lydighet :ler: . Akseptabel hverdagslydighet, ja, men jeg kan vel ikke si at jeg noengang har møtt en dachs som har hatt noe å gjøre i en dressurring. De er selvstendige skapninger og jeg tror rett og slett ikke de ser poenget med å jobbe for "sjefen" bare for å gjøre det. Dressuren må derfor "lures" inn gjennom at de ser at de kan oppnå fordeler for sin egen del. Det må som regel mange repetisjoner til før noe sitter, men mange repetisjoner etter hverandre gidder de ikke. Å dressere en dachs er m.a.o. tidkrevende. Det er også viktig å huske på at det er snakk om en jakthund, selv om bl.a. langhårsvariantene er mindre utpreget enn enkelte strihårslinjer.

Bjeffingen stammer for øvrig også fra dachsens opprinnelige funksjon som jakthund. I dag brukes den mest som drivende hund, men opprinnelig var det snakk om grevlinghi under jorden. I begge tilfeller er en hund som ikke bjeffer ubrukelig.

Hvis du har planer om å drive med agility, hadde jeg nok valgt en annen rase. Tempoet og de brå vendingene passer dachsen dårlig bl.a. p.g.a. kroppsfasongen. De fleste er heller ikke så voldsomt interessert og når de ikke gidder mer, ja så går de bare evt. legger seg ned med alle fire bena i været. Som sporhunder egner de seg imidlertid ypperlig og det trives også hundene mye bedre med. Sannsynligvis siden spor innebærer at hunden får jobbe mer selvstendig slik rasen opprinnelig var ment å gjøre. Utstilling synes også de fleste dachser er kjempegøy! Det skjer noe rundt dem og de får i tillegg være i fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Appropos innendørs, så bør du ikke anskaffe en dachs hvis du forventer en hund som ligger pent på plassen sin når den er inne. Det ligger i dens natur å følge med og å undersøke hva som foregår, så du må forvente å bli "fotfulgt" når du beveger deg rundt i huset.

Jeg har tre katter som til stadig støtt blir tråkket på, byttet borti, får ting på seg, blir snublet over o.l. fordi de fotfølger meg så det er jeg obs på hehe..

Jeg stusser også litt når du nevner lydighet :ler: . Akseptabel hverdagslydighet, ja, men jeg kan vel ikke si at jeg noengang har møtt en dachs som har hatt noe å gjøre i en dressurring.

Jeg kan hende var heldig med han jeg hadde, men jeg tenker mer dressur av typen "morsomeheter", sitte bamse, leke dø o.s.v. Og jeg er vant til bikkjer som ikke kan sitt engang så kravene om lydighet er ikke de største hehe..

Hvis du har planer om å drive med agility, hadde jeg nok valgt en annen rase. Tempoet og de brå vendingene passer dachsen dårlig bl.a. p.g.a. kroppsfasongen. De fleste er heller ikke så voldsomt interessert og når de ikke gidder mer, ja så går de bare evt. legger seg ned med alle fire bena i været.

Agility er noe jeg bare nevnte for morro, hunden jeg drev med var genial på dette, men det er ikke noe behov. Helt ærlig tror jeg det heller skorter på min tolmodighet enn hundens på det punktet.

Som sporhunder egner de seg imidlertid ypperlig og det trives også hundene mye bedre med. Sannsynligvis siden spor innebærer at hunden får jobbe mer selvstendig slik rasen opprinnelig var ment å gjøre. Utstilling synes også de fleste dachser er kjempegøy! Det skjer noe rundt dem og de får i tillegg være i fokus.

Spor har jeg ikke vært noe spesielt borti, men alt man kan lære hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min nærmeste nabo har en, han bjeffer hver gang han ser folk, altså mange ganger for dagen, og den er utrolig høylydt, men akk så skjønn :) Tror det også har noe med hvor mye de får jobbe med ting, naboens sitter bare i bandet sitt, er rolig når han får gå lang tur, da er det stille en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

her dachs,men den brukes til spor og jakt da. har ikke noe problemer med bjeffing ol. men når han skal lose så høres han veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her dachs,men den brukes til spor og jakt da. har ikke noe problemer med bjeffing ol. men når han skal lose så høres han veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man får ingenting "gratis" hos en dachs,man må virkelig gjøre seg fortjent. en stor hund i en liten kropp, som trenger mye aktivitet!

det er i hvertfall min erfaring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kashmir

Vi har hatt dachs, og hun var veldig snil, og en familiehund til tusen. Imidlertid var hun en tanke stri å oppdra, skikkelig vakthund som skulle passe på huset, og gneldret på alt som rørte på seg når hun var ute i hagen.

Dachsen er en jakthund, og kan fort bli slitsom å ha i hus hvis den ikke får brukt seg nok

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to dachsene jeg har vært borti har vært veldig bjeffete. Voktet rundt huset og bjeffet på hver ting som beveget seg. Det hadde jeg ikke orket. De kan sikkert avvennes med det, men det ligger vel litt til rasen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_gjest_*
De to dachsene jeg har vært borti har vært veldig bjeffete. Voktet rundt huset og bjeffet på hver ting som beveget seg. Det hadde jeg ikke orket. De kan sikkert avvennes med det, men det ligger vel litt til rasen...

Ut fra hva jeg har sett på utstillinger osv og erfart med den rasen - så er inntrykket mitt at de er skarpe og kvasse i gemyttet . 2 ganger har dachs angrepet min mye større hund ....kunn forde vi gikk forbi og det var trangt på utstillingsområdet .Heldigvis er min mye større rase meget sen i reaksjon og gjorde ikke utfall tilbake ...selv om dachsen nesten hang fast i låret på hunden min .

2 gang har jeg opplevd dette med 2 forskjellige dachser ..

Nei jeg liker ikke gemyttet deres , alltfor hissige og skarpe mot andre dyr .

Slike -har en tendens til å bjeffe også .Samt bli utrolig sur på gamle dager ...

Mye ryggprolaps problemer også på denne rasen - kanskje derfor de er så hissige ? Har ryggsmerter eier ikke aner noe om .... bare lurer ...

Hilsen oppdretter - men av en annen rase !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Gjest
Ut fra hva jeg har sett på utstillinger osv og erfart med den rasen - så er inntrykket mitt at de er skarpe og kvasse i gemyttet . 2 ganger har dachs angrepet min mye større hund ....kunn forde vi gikk forbi og det var trangt på utstillingsområdet .Heldigvis er min mye større rase meget sen i reaksjon og gjorde ikke utfall tilbake ...selv om dachsen nesten hang fast i låret på hunden min .

2 gang har jeg opplevd dette med 2 forskjellige dachser ..

Nei jeg liker ikke gemyttet deres , alltfor hissige og skarpe mot andre dyr .

Slike -har en tendens til å bjeffe også .Samt bli utrolig sur på gamle dager ...

Mye ryggprolaps problemer også på denne rasen - kanskje derfor de er så hissige ? Har ryggsmerter eier ikke aner noe om .... bare lurer ...

Hilsen oppdretter - men av en annen rase !

Håper du er en mer seriøs oppdretter en du er til å svare på innlegg!!!

Latterlig å lese, du uttaler deg negativt om en rase du tydeligvis, og selv sier du IKKE kjenner noe til.

Kan legge til at vi har en langhåret dverg av rasen, som fungerer flott i familien med 2 små barn.

Den er sosial, og elsker oppmerksomhet, det får gjerne en familiehund:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 måneder senere...

Annonse

Gjest Gjest_Helene_*
Det frister litt med hund - trenger litt mosjon og jeg syntes agility og utstilling er morro. Jeg har før gått turer med dachser og liker de veldig som en rase når det gjelder turer, aktivisering og lydighet. Men jeg har hørt mye om at de er forferdelig når det gjelder bjeffing. At de bjeffer når de ser noe, når de hører noe o.s.v.

Er de virkelig slik eller er det bare noen som har vært uheldig med de?

Nei! Jeg har selv en dachs (dvergdachs - korthåret). Hun er kjempe rolig og utrolig snill, hun er rundt 1 år og 2 måneder. Litt bjeffing er det når det ringer på døren, men det er innstinketet dems (jakt-innstinkt)

Jeg annbefaler virkelig dachs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dallandra

Jeg skriver under på det de andre sier her. Vår omplasseringsdachs har blitt mer bråkete etter at han kom til oss. Til å begynne med hørte vi nesten ikke lyden av ham, nå har han lært av gammelhunden i huset at det er kjekt å bjeffe når det kommer bil/kommer noen. Ettersom vi bor litt fra folk og ikke har ringeklokke er det kjekt å få beskjed når det kommer noen.

Jeg har erfaring med to forskjellige dachser. Den ene kom til oss som valp. Begge har et ekstremt jaktinstinkt, og hater katter. Eller elsker katter, men på feil måte. Vi har forsøkt tilvenning men har rett og slett gitt opp, for våre dachser er katt noe som skal drepes. Vår katt flyttet ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...
Annonse

[1] Category widget

Gjest Doxie-lover

Jeg har to dachs-tisper. Den ene bjeffer og bråker masse. Den andre er ikke bråkete i det hele tatt. Begge er de deiligste og mest lojale skapningene som fins.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt dachs i ca. 12 år nå, og min erfaring er DELT for å si det sånn. Jeg er kun 16, men legger nesten hele min fritid i hunden. Jeg lærer min agility, utstilling og dressur, og kan si at det er ganske vanskelig noe av det.

Dressur er absolutt ikke lett, holder nesten på å gi opp. Ting som ellers ikke ville ha interessert hu, blir PLUTSELIG skikkelig interessant når jeg trener hun i det. Slik som blomster etc..

Men agility! Åh, hun er rene matmonsteret og hun er utrolig aktiv. Grunnen til at jeg nevner at hun er matmonster her, er at jeg belønner hun med enten godbiter eller en liten porsjon lasagne etter en økt. Dette driver hun helt sykt i tillegg til at hun liker å løpe og hoppe. Har drevet på med agility i 2 år ca nå, og hun kan b.la hoppe 67 cm. Ganske mye for en dachs, i og med at de er lave og kroppen deres er ikke bygget for det. Dessuten elsker hun å gjøre meg stolt! Altså, gamle tispa mi hoppet ikke over 50 cm, hun gadd ikke. Men den jeg eier nå prøver å utfordre seg selv hele tiden, for hun blir så stolt selv når hun får den "jeg-er-stolt"-rosen av meg, hehe! Reagerer litt annerledes når jeg er stolt skjønner du, enn når jeg bare gir hun ros for noe. (Hu gamle reagerte helt likt på "jeg-er-stolt"-rosen som den vanlige, heh.)

utstillingsbiten går også glimrende nå føler jeg! Trenger bare å få hun i en fin, slank form. Er litt ekstra lubben, hehe :o)

Men bjeffingen, den kan jeg med erfaring si at trer til enkelte ganger. Når dørklokken ringer, andre hunder/syklister kommer i møte, biler som parkerer rett utenfor huset, når hundematen blir helt i matskålen osv. Med bjeffinga er det som om hun skal varsle oss at det skjer noe. Men jeg har opplevd MYE verre, og alt dettee kan avvendes! Hvis hunden ofte møter andre hunder/syklister vet hun at "det ikke skjer noe", så er ikke noe vits å varsle. Dørklokkebjeffingen kan du avvende ved å ringe på ofte. Da vet den jo som sagt, at det ikke skjer noe nytt, fordi den vet at det alltid vil skje det samme. Den bjeffer jo tross alt fordi den vet at det kommer nye mennesker inn når den lyden kommer.

Som en person nevnte ovenfor; dachsen forfølger deg. Ikke alle i huset, men den personen den ser på som lederen eller setter mest pris på. Sånn har det hvertfall vært her alle disse årene! (Alle de 3 dachsene vi har hatt og har) De plukker ut en person og er konstant ved dens side. VELDIG koselig synes jeg, men kan jo også bli litt plagsomt noen ganger, heh.

Jeg ELSKER denne rasen, og vil nok alltid ha en dachs inne i mitt liv. Er som sagt kun 16, men har opplevd mange raser. Av alle, så er dachsen og shetland sheepdog'en de rasene jeg har likt best sånn generelt.

Vil også si det at dachsen min er en kjælegris. Ute er hun ikke spesielt kjælen, da er det så mye som skjer, men inne - ååh! Hun elsker kos, er ikke det minste aggressiv, og elsker og setter pris på absolutt alt. Perfekte familiehund! (Våres er både jakt- og familiehund)

Endret av Photoful
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg skriver under på det de andre sier her. Vår omplasseringsdachs har blitt mer bråkete etter at han kom til oss. Til å begynne med hørte vi nesten ikke lyden av ham, nå har han lært av gammelhunden i huset at det er kjekt å bjeffe når det kommer bil/kommer noen. Ettersom vi bor litt fra folk og ikke har ringeklokke er det kjekt å få beskjed når det kommer noen.

Jeg har erfaring med to forskjellige dachser. Den ene kom til oss som valp. Begge har et ekstremt jaktinstinkt, og hater katter. Eller elsker katter, men på feil måte. Vi har forsøkt tilvenning men har rett og slett gitt opp, for våre dachser er katt noe som skal drepes. Vår katt flyttet ut.

Dachsen min er også helt gal etter katten min! Men den vet å forsvare seg og setter klørne i når hunden er for nærme eller for plagsom :-)

Den gamle dachsen min brydde seg ikke om katter i det hele tatt. Rart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...