"Norske" navn på norske barn

[Gjest Emera]

Jeg uttaler også Paul slik. Er vi fra samme distrikt?

Fra Trånnhjæm æ, da.

[Gjest Purple Haze]

Å ja, da er vi ikke fra samme distrikt i det hele tatt. Je er jo totning, nesten hvert fall

[Montezuma]

uff her var det mye jeg fikk lyst til å kommentere! Måtte la være å lese hele tråden ;-) men jeg fyrer løs:

Det handler jo ikke om at jeg dømmer folk som har et unorsk navn med norsk etternavn, f.eks. Cody Hansen, og tenker at han er automatisk teit, harry, uten å kjenne han, selvfølgelig gjør jeg ikke det! Men dersom jeg ble kjent med Cody Hansen, ville jeg ha bli interessert i hvorfor han het det og bakgrunnen hans. Så ville han ha fortalt at halve familien hans var amerikansk, og jeg ville sagt ''ahaa, stilig'', og syntes at det var et naturlig og fint navn siden han hadde amerikanske røtter. Det trenger jo ikke å vise på utsiden at man har ''eksotiske'' røtter!

Samme reaksjon ville jeg hatt

Nå fikk jeg lyst til å kalle sønnene mine for Darth Vader og Kal El, og døtrene mine for Sahara og Phoebe.

Fordommer *spytte*

Stilig!

Altså, tenker ikka at den som heter det er "harry", men jeg tenker mitt om foreldrene. Og i min fordomsfulle verden merker jeg meg oså at disse navnekombinasjonene er vanligere jo "lavere" ned i samfunnet man kommer, mens det ikke er vanlig i øvre middelklasse/overklasse.

uff, akkurat det tenker jeg også, men jeg tør ikke si det høyt....

Jeg ser ikke vitsen med å kalle barn med norske foreldre utenlandske navn, for å være helt ærlig. Som noen andre skrev, så må jo etternavn og fornavn passe sammen, Celine Bortistog er ikke så fint, i mine øyne.

Men det er jo så mange navn som egentlig er utenlandske, men som har blitt norske etterhvert. Hvor går grensen? Det er jo nettopp grunnen til det navnemangfoldet vi har idag, er det ikke?

Jeanette, nathalie, desire, madeleine, Celine...... Alle utenlandske, men de er vel å betegne som vanlig norske navn nå. Eller ?

Hadde dere sagt dette direkte til barn med "jålete", "stygge", "dumme" eller "unorske" navn?

Eller foretrekker dere å mobbe de når de ikke kan høre dere?

Jeg har et veldig sært navn (som riktignok er urnorsk, men det er det svært få som vet), og de eneste som har mobbet meg for det er voksne.

"Haha, foreldrene dine kan ikke ha vært glad i deg, nei!"

"Har du tenkt til å bytte eller?"

Å fysj på meg om jeg våger å si at jeg LIKER navnet mitt...

Jeg fatter ikke hvorfor det er så ok å sitte og rakke ned på andre folks på denne måten. Folk liker forskjellige ting, er det så ille?

Og når jeg først er i gang så lurer jeg på om dere hadde brukt det samme argumentet om en foreleder kom hjem til dere og fortalte at barnet deres _hadde_ mobbet et barn med et "rart" navn.

"Beklager, det er deres egen feil for å ha gitt barnet det navnet, barnet mitt bare mobber fordi det er naturlig."

"Nei, du, det navnet syns jeg er så jålete, at jeg ser ingen grunn til å fortelle barnet mitt at å mobbe er feil."

"Hah, det navnet pleide jeg å sitte å mobbe på dette forumet jeg var på! Flinke jenta som tar etter mamman sin!"

Tåpelig innlegg, spør du meg. Vi mobber da vel ingen; dette er en meningsutveksling! Selv om jeg skriver her at Rakel er et stygt navn, så betyr ikke det at jeg forteller det til alle som heter Rakel! (Eller mora hennes, for den saks skyld!)

Derimot så har jeg opplevd å bli fortalt at datteren min har et grusomt navn. Da tenker jeg bare dem om det; smaken er som baken! :-)

Helt enig. Jeanette er helt vanlig og overhodet ikke harry. Klassisk og stilfullt. Doris er også kjempefint. Treffer man en jente som heter Doris Hansen, kan man være sikker på at linjene er i orden. Har hun i tillegg en venninne som heter Desirèe Rotevatn er det bare å ta frem paljettdressen og invitere til bryllup.

Jeg har fått mitt navn fordi mamma syntes navnet var pent. Det er et navn som har blitt brukt i Norge i mer enn 100 år, men det er opprinnelig fransk. Det har ikke blitt veldig mye brukt her i landet, det var nok et ganske spesielt navn da jeg ble født (men ikke så sært ingen andre het det samme). Da jeg vokste opp kjente jeg ingen andre som het det samme. Første gang jeg traff en navnesøster var jeg 13 år og syntes det var en surrealistisk opplevelse å møte noen med samme navn som meg. Mitt navn var jo så knyttet opp mot min identitet at jeg trodde nesten den andre jenta skulle se ut som meg og tenke som meg.

Da jeg var rundt denne alderen begynte navnet å bli mer populært og fikk en kraftig oppsving på navnestatistikken. I dag er det mellom 5-6000 som heter det i Norge.

De andre søsknene mine har veldig vanlige norske navn (vanlige da de ble født, ikke så vanlige lenger i dag). Så jeg skilte meg litt ut i søskenflokken. Som å plutselig få en Jeanette sammen med Bjørg, Gerd og Olav.

Jeg synes man må kunne velge navn fritt så lenge det ikke blir en åpenbar "invitasjon" til mobbing. F.eks. har jeg null forståelse for de amerikanske foreldrene som kalte barnet sitt Adolf Hitler. *grøss*

Men innen rimelighetens grenser synes jeg folk må få gjøre som de vil. Jeg har i hvertfall alltid satt pris på mitt litt spesielle - men fine - navn. Jeg er glad mamma var i det kreative hjørnet da jeg skulle få navn. De andre aktuelle navnene var i samme tradisjonelle bane som mine søskens navn.

jeg er veldig enig m deg, og jeg har samme erfaring som deg. selv familien sperret øynene/ørene opp da jeg fikk navn! :-) heeelt annen stil enn resten av søsknene (og alle andre de kjente). Selv likte jeg ikke navnet mitt før jeg ble voksen. Syns det var "bråkete", og ønsket meg en yndigere navn ;-)

Navnet mitt har forøvrig vært brukt her i over 100 år, og økte veldig i popularitet i tiden rundt min fødsel.

Ikke det at det er noe galt med Trampolina...

Men når foreldrene selv vet at et navn er såpass spesielt at barnet kan bli mobbet for det - har ikke foreldrene da et ansvar for å unngå at barnet blir mobbet? Og kanskje heller finne et annet fint navn?

Barnet ber jo ikke om å få navnet så det er jo for å føye foreldrenes kreativitet at barn får navn som er så spesielle.

Og hva er viktigst? At en oldermor blir oppkalt eller at et barn får et navn som det er greit å leve med?

vår datter har ett annerledes navn, og ett vanlig. vi bruker det vanlige navnet til vanlig. forleden proklamerte hun at hun heretter vil bli kalt for annerledes-navnet, for det er mye penere

Helt enig!

Kjenner noen som har kalt barnet sitt for Elvis. Da kan jeg ikke la være å tenke på den stakkars gutten som vokser opp hetende Elvis. Og det har ingenting med fordommer å gjøre. Jeg er veldig for spesielle navn, men ikke så spesielle at det er 99% sikkert at barnet kommer til å bli mobbet.

Minnet om en jeg hørte om som byttet etternavn til Presley!

Til dere som er så opptatt av sjeldne navn som gjerne også skal være litt gammeldagse. Her er en liste uvanlige navn fra folketellingen i 1801. Antall forekomster står i parentes bak navnet.

Her er det bare å la seg inspirere og glede seg til at jenta kommer gråtende hjem fordi hun har oppdaget at hun har et helt forj%¤#"g navn.

Aldri (1)

Billa (11)

Blancheflor (10)

Blondine (1)

Brunetta (1)

Boggey (3)

Diis (10)

Ebrikka (3)

Ermegaard (12)

Flora (3)

Gaula (8)

Grevenpop (1)

Grissilde (5)

Jensenette (9)

Mjella (2)

Ououg (2)

Perline (3)

Ragla (7)

Rosine (6)

Tabitha (6)

Tekkla (3)

Vengel (4)

Øyan (6)

Det er en grunn til at disse navnene aldri ble spesielt populære....

Man skal ha rimelig stor selvtillit for å kunne bære de fleste av disse navnene.

jeg stemmer på brunetta Jensenette!

[Gjest Vettel]

Billa Brunetta!! Høres ut som en figur i tegnefilm

Kjenner selv noen små som heter Viljen og Lyder. Ja de er søsken, gjett hvem som kom først!