Forskjellsbehandling

[Gjest Gjest_ACE_*]

For snart 2 år siden traff jeg verdens herligste jente, etter et år flyttet vi sammen og bor nå med hennes 2 barn og mine 3 sammen.

Vi er forlovet, planlegger bryllup og jobber med å lage en baby.

Nå til jul har alle på min side av familien inkludert min gamle bestemor kjøpt gaver til alle barna, både mine og hennes! Det har ikke vært noe spørsmål rundt det evnet, hos oss er det helt normalt.

Hennes familie derimot har ikke gjort det, etter at min forlovede hadde kranglet med sin mor fikk mine barn gavekort på 300kr hver mens hennes barn fikk på kr 2000 hver.

Hennes bror og hans kone har kun gitt til hennes barn, hans forklaring på det var bare at sånn hadde de gjort det i år hva de gjorde neste år viste han ikke!

Min forlovede sa til sin bror at hun hadde mest lyst til å sende gavene i retur noe han sa var helt greit!

Min forlovede og jeg synes det er litt trist at barna mine skal se at de blir likebehandlet av min familie men forskjellsbehandlet av hennes.

Vil legge til at hennes bror har en høy stilling og en meget god lønn, så det er ikke pga dårlig råd men kanskje gjerrighet?

De har kun et barn sammen og min forlovede har 2, hans kone har ingen søsken så det er kun 6 barn å kjøpe gave til inkludert sin egen!

Hva mener og synes dere?

Hvordan gjør dere det?

Er det vi som er hårsåre og nærtagne?

Hvordan mener dere vi burde løse det?

[Gjest Aurora Borealis]

For meg er det avgjørende hvor godt man kjenner "de nye barna". Dersom det er snakk om store barn som man nesten aldri møter, som man ikke har noe eget forhold til og heller ikke har utsikter til å få et nært forhold til pga alder og avstand så ville nok ikke jeg heller gitt gaver.

Hvor gamle er barna og hvor ofte møter de sin nye familie?

[Teriyaki]

Jeg gir ikke gave til stelillebroren min som blir elleve om noen dager. Har kjent han siden han var to år, men jeg har ikke den følelsesmessige kontakten med han. Dessuten har jeg lite penger. Men min lillesøster (halvlillesøster) derimot på 5,5 år, har jeg kjøpt gave til. Slik har det vært i alle år.

Får se hva som evt. blir tradisjon om noen år når jeg har etablert meg og har fulltidsjobb. Akkurat nå holder jeg på med siste året på vgs. og skal på høgskolen til høsten, så ser ikke ut til at jeg får så veldig bedre råd med det første.

[onyx]

Jeg gir ikke gaver til mine søskens stebarn. Jeg kjenner de ikke og disse barna får nok av gaver fra egne familier. Jeg synes det er en helt naturlig "forskjellsbehandling" og jeg hadde nok blitt overrasket om noen av søskene hadde klaget og kjeftet over dette.

I stor grad er det vel gjerne foreldrene som gjør et stort nummer av slike ting og bygger opp under ungenes eventuelle forventninger slik at de blir skuffet.

[Gjest Gjest_mocca_*]

Jeg hadde også reagert på om barna ble forskjells behandlet.De er en familie for det om de er stebarn og det må da kunne gå ann å kjøpe likt til dem.da får det heller reduseres på summen til de "ekte" barnebarna eller tante/onkel barn.Barn merker dette veldig godt og de får det med seg att det blir gjort forskjell.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ikke helt problemet, med mindre foreldrene lager et stort oppstyr rundt det.... Jeg vil tro at uansett om søsknene hennes og dine kjøper gaver til sine stetantebarn vil alle barna få gaver av noen som de andre ikke får av... dvs barna dine har vel en mor med en familie og barna hennes har vel en far med en familie, med mindre det er nøyaktig samme antall personer det er snakk om, med samme økonomi og interesser er det sannynlig at barna får forskjellig antall gaver. med forskjellig verdi og innhold. Det synes jeg er helt greit... Jeg synes ikke det blir riktig å lære barna at hvis du får så må jeg også få... Greit nok at man ikke skal forskjellsbehandle, men er det virkelig det.... Dersom dere gjør det slik at dine barn får av sin familie og hennes barn får fra sin familie, vil det jo ikke være et problem... Forlanger man noe annet vil det jo si at man forlanger gaver, og det synes jeg ikke noe om... Er det derimot slik at tanter, onkler og besteforeldre har like mye kontakt med sine stetantebarn, stebarnebarn som sine egne er det vel snakk om noe annet, Men hvis dere har kjent hverandre i kun 2 år er det vel ikke helt naturlig??? Muligens vil dette forandre seg etter hvert som de blir bedre kjent og man får et annet forhold!!! Det er alltid utfordringer når man lager nye familier og jeg tror ikke løsningen vil være at barna får enda flere pakker, men at de skjønner hvorfor stesøsknene får gaver av andre enn de selv får...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde også reagert på om barna ble forskjells behandlet.De er en familie for det om de er stebarn og det må da kunne gå ann å kjøpe likt til dem.da får det heller reduseres på summen til de "ekte" barnebarna eller tante/onkel barn.Barn merker dette veldig godt og de får det med seg att det blir gjort forskjell.

Hva om man alltid feirer jul sammen med fettere og kusiner skal man da også sørge for at ungene alltid får lik mengde gaver??? Vi er en stor familie og feiret alltid sammen med fettere og kusiner da jeg var liten, siden vi ikke har den samme familien på begge sider og siden jeg har stor familie på begge sider og noen av mine fettere og kusiner har liten familie betydde det at jeg og broren min kanskje fikk flere gaver men ofte mindre i verdi enn en del av de andre.... Det var jo helt naturlig... Selv om barn kanskje ønsker seg det samme som de andre barna har og får betyr jo ikke det at de ikke kan skjønne at de ikke kan få det.... For meg var det helt naturlig.... Jeg fikk kanskje mer småsaker enn de andre men jeg fikk kanskje ikke så mange store ting... Greit nok.... Jeg synes vel at barn også bør lære at rettferdighet ikke nødvendigvis betyr at dersom du får noe så må jeg få tilsvarende....

[Gjest Gjest]

Jeg Synes det er trist at det skal være slik forskjellsbehandling.. Greit nok at de ikke bør får like kostbare gaver, den forstår jeg så absolutt, men en liten oppmerksomhet burde barna få uansett..

Jeg har ett barn fra før, og bor sammen med en mann hvor vi har ett felles barn.. barnet mitt får like mange gaver fra hans familie (bådetanter/onkler, besteforeldre og oldeforeldre) som vårt felles barn gjør, dog ikke like store/dyre gaver, og det er fullt forståelig.. Jeg synes det er utrolig flott og stort av den familien, hadde aldri gått bort å krevd det, men det rører meg utrolig å se hvordan de også inkluderer mitt barn.. Nå blir det sånn at han ender opp med veldig mange gaver da.. For når han reiser til sin far senere i julen får han også gaver fra hans fars samboers side (selvom de ikke har noe felles barn) men det er ting som blir hos far.

[Gjest Gjest]

Jeg kan egentlig bare svare utifra meg selv, men hadde broren min hatt stebarn og egne barn, ville jeg nok gitt julegaver som vanlig til hans egne, og i alle fall en liten oppmerksomhet til stebarna, behøver jo ikke være noe dyrt og stort. Hadde jeg kjent stebarna veldig godt, ville jeg kanskje kjøpt julegave på lik linje som hans egne barn.

[Gjest Gjest]

Jeg kan bli litt matt til tider av slike diskusjoner. Spesielt alenemødre som har funnet seg en ny mann med barn i fra før av som forventer at hans familie skal kjøpe på lik linje til ste barnebarn. Det kan jo bli mange gaver å kjøpe da, har ikke særkullsbarn familie fra de3n andre foreldren som de får gaver av?

Hva med konfirmasjon, skal særkullsbarn ha det samme som biologiske barnebarn? Det kan sannelig bli dyrt for besteforeldrene det. Kansje de rett å slett må kutte ned mye ellers. Å kansje de ikke får råd til den konfirmasjonsgaven til barnebarnet som de egentlig ikke hadde tenkt til, for særkullsbarn skal ha sin del av kaken. Enda de har familie selv på den andre siden.

Jeg er egentlig lei av å høre fra foreldre som har særkulls, som mener at de ungene skal ha dobbelt opp, de stakkars ungene. Dere tenker ikke på hva det koster for andre fam medlemmer å plutselig få tre til til jul, komfirmasjon og lignende.

Foreldrene kan jo fortelle ungene selv, hvordan ting fungerer, å at de får gaver fra sin fam, istede for å forlange dobbelt, å skuffe ungene.

[Gjest missLady]

\Skjønner du reagerer, men man kan da ikke tvinge noen til å gi gaver til en! Og, jeg skjønner godt de gir forskjellige beløp til sine barnebarn og sine stebarnebarn. Sine barnebarn har de jo et forhold til som de kanskje ikke har til stebarnebarna

[Leanne]

skjønner ikke helt problemstillingen jeg.... hjemme hos oss er heller problemstillingen - barna får alt for mange gaver....

barn i dag er ofte bortskjemte og har alt de trenger av leker/ utstyr og vel så det. På julaften pakker de opp den ene pakken etter den andre - tror dere de virkelig legger merke til hvem de får fra og ikke får av?

Nå er jo forholdet deres ganske nytt da - når de "nye" barna blir bedre kjent med hennes side av familien vil det kanskje bli mer naturlig at de får gaver etterhvert..

men synes ikke dere kan kreve å få flere.

[Gjest Gjest]

Jeg gir ikke gaver til mine søskens stebarn. Jeg kjenner de ikke og disse barna får nok av gaver fra egne familier. Jeg synes det er en helt naturlig "forskjellsbehandling" og jeg hadde nok blitt overrasket om noen av søskene hadde klaget og kjeftet over dette.

I stor grad er det vel gjerne foreldrene som gjør et stort nummer av slike ting og bygger opp under ungenes eventuelle forventninger slik at de blir skuffet.

Helt enig med deg. Synes det er rart å forvente like fine og dyre gaver til sine barn som besteforeldre eller andre har gitt til de barna som faktisk er i slekt med dem.

[Gjest Raptuza]

Vi gjev julegåve til min fars sambuar, men ikkje til dei vaksne ungane hennar. Dei var flytta heimefrå når min far og ho vart sambuarar.