Fadder på

[Gjest AnneShirley]

Jeg ser at utrykket "jeg er fadder på et barn" er brukt flere steder på KG de siste dagene (både på "barn og familie" og på "jul 2008" forumene).

Jeg forstår at man kan være usikker mhp preposisjoner, men denne sliter jeg litt med å se logikken bak.

[Bellatrix]

Jeg har også reagert på det. Det heter da fader for. Hvor kommer denne på-en fra? Er det en dialektgreie eller noe?

[The Kitten]

Jeg har også reagert på det. Det heter da fader for. Hvor kommer denne på-en fra? Er det en dialektgreie eller noe?

Kanskje, og da kommer vi sikkert inn på den evinnelige diskusjonen om at man skriver et skriftspråk og snakker dialekt.

[Gjest Eurodice]

Jeg ser at utrykket "jeg er fadder på et barn" er brukt flere steder på KG de siste dagene (både på "barn og familie" og på "jul 2008" forumene).

Jeg forstår at man kan være usikker mhp preposisjoner, men denne sliter jeg litt med å se logikken bak.

Jeg ville sagt fadder til et barn. Det virker for meg som om preposisjonen "på" blir brukt helt ukritisk. Et grelt eksempel, en kollega fortalte at hennes mann hadde vært barnepike på onkelungen sin! Stakkars unge, tenkte jeg da. Man må ha en diskusjon på noe, et møte på..., snakke rundt noe etc. etc. Det er mye rar språkbruk.

[Mamma1]

I min dialekt sier vi på-

[Dizzy]

Jeg sier fadder til...

[Mamma1]

Grunnen til at vi sier på i min dialekt er at ordet "til" ikke finnes. Det finnes et tilsvarende ord jeg kan bruke "åt" men blander bruken av "åt " og "på" i dette tilfellet.

Endret 19. desember 2008 av Mamma1

[Gjest antigartner]

Grunnen til at vi sier på i min dialekt er at ordet "til" ikke finnes. Det finnes et tilsvarende ord jeg kan bruke "åt" men blander bruken av "åt " og "på" i dette tilfellet.

Ordet til finnes ikke i min dialekt heller, men det er ingen som kan si at det er korrekt for min dialekt å bruke "på" av den grunn.

I min dialekt er det riktig å bruke "åt" eller "at", eventuelt "for", men i skriftlig norsk blir det å være fadder for (eller til).

Jeg har aldri sett "på" brukt i faddersammenheng før jeg leste i tråden om hun som var blitt uvenner med moren til fadderbarnet sitt. I den sammenhengen skrev jeg det rett og slett på kontoen for mindre språklig begavelse.

Ser at jeg muligens skal revurdere det siste.

[Phaedra]

Jeg bruker også fadder til. Fadder for betyr slik jeg ser det "i stedet for". Jeg ville aldri sagt [ste-]mor/far/tante/onkel for et barn heller.

Og på er helt nytt for meg, men jeg forstår nå meninga.

Endret 19. desember 2008 av Phaedra

[kaprifolen]

Jeg har et sånt fint sammensurium av "dialekt-regler" i språket mitt. Bruker f.eks lite genitiv-s, har "rar" uttale på noen ord i forhold til min opprinnelige dialekt osv.

Men å si fadder PÅ, blir for meg det samme som når folk sier "hvem kjole skal du ha på deg?".

Det heter fadder til, fadder for eller fadder åt. Hvis man bruker et synonym til "fadder", nemlig "gudmor", så er det vel (forhåpentligvis) ingen som ville sagt "gudmor på et barn"?

[Gjest Miam]

I likhet med Mamma1 bruker vi lite "til" i dialekten min, da bruker vi heller "åt", og vi sier også fadder "på"

(Eks: "Skal du bort åt na Ole ettepå?", liten avsporing)

[Gjest Gjest]

Grunnen til at vi sier på i min dialekt er at ordet "til" ikke finnes. Det finnes et tilsvarende ord jeg kan bruke "åt" men blander bruken av "åt " og "på" i dette tilfellet.

Men erstattes ikke "til" med "te"? Hvis du sier "jeg skal ta fly til Oslo", hva sier du da?

I mitt dialektområde er det ikke uvanlig å høre "fadder på". Men jeg tror helst det er den eldre garde, eller de som bor litt utpå "bøgda" som helst sier det. Selv sier jeg "fadder te", altså "til".

En avsporing: Her i området kan man si "Kor læng e det sia 'n Per dø?" "Han dø vel for to år sia?" Etter dialektens egne gramatikkregler burde det bli "dødd", men det er som om man skal respektere døden, som om å si "dødd" blir for brutalt...