Gå til innhold

Noen som har strevd med lappen?


Gjest Gjest
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest

Jeg holder på å ta lappen og har aldri ønsket å ta lappen. Men pga det praktiske i hverdagen så vil jeg gjerne avlaste min mann.

Problemet er at selv om jeg kjører greit og slett ikke er en håpløs elev,teknisk sett, så hater jeg tanken på å kjøre bil.

Jeg føler at det har utviklet seg til en fobi som er som flyskrekk. Flyskrekk blir slett ikke bedre ved å fly oftere og jeg unngår i det lengste å øvelseskjøre med min mann eller noen andre fordi jeg blir så enormt utrygg.Jeg liker heller ikke å sitte på når folk kjører. Jeg vet at jeg fint kunne kjørt uten kjørelærer men jeg makter ikke tanken på alt som kan skje.

Å kjøre i 80 km/t er for fort. Jeg liker det ikke og jeg kjenner stressnivået fly i taket.Svetter som en gris og har hundre tanker i hodet. Tanken på å kjøre rundt med barna mine er grusom. Helst vil jeg ha lappen for så å legge den i en skuff.

Alle forteller meg at det vil bli bedre,men felles for de alle er at de liker å kjøre bil,så jeg vil gjerne høre fra de som ikke er fødte sjåfører......

Alt er lett når du kan det,sies det. Vel nå kan jeg det,men skrekken er akkurat like stor og selv nå når jeg mestrer bilen er utryggheten akkurat like stor som det den var ved første kjøretime.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror dette er noe alle, i alle fall mange går i gjennom. Jeg slet for å holde meg riktig plass på veien selv, så kjørelæreren klagde alltid på at jeg skjente fram og tilbake i veien. Hvis jeg kjørte fortere enn 60 km/t, syntes jeg det var grusomt.

Man lærer seg ikke å kjøre bil mens man tar sertifikatet, man lærer det etter å ha hatt lappen en stund. Jeg kan fortsatt ikke fatte at jeg fikk den i det hele tatt, for jeg syntes ikke selv at jeg kunne kjøre bil. Men siden jeg fikk den, regner jeg med at det er mange andre som er like dårlige til å kjøre bil når de tar oppkjøring.

Etter å ha hatt lappen i noen år og vært pendler i en del av dem, ser jeg nå på meg selv som en trygg og god sjåfør. Man må uansett kjøre etter forholdene, så vær heller en sinke i starten til du blir tryggere, bare kjør inn til siden og slipp forbi andre. Det er mye mer ålreit å kjøre alene, da har man ikke det presset på seg. Etter hvert som du har kjørt en del, kommer du til å sette pris på friheten, selv om du kanskje ikke synes det er gøy. Jeg synes i alle fall at det er dritkjedelig å kjøre bil ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst vil jeg bare si at jeg kjenner meg litt igjen, jeg tror mange gruet seg til kjøretimene, men som du nevte selv så syns de fleste at det skumle blir borte ettersom man lærer mer og mer, og får erfaring.

MEN når det er sagt: Hvis jeg dagen for oppkjøring fortsatt var redd for å kjøre, ikke greide å kjøre i fartsgrensene (når forholdene ligger til rette for det selvfølgelig) og hadde 100 andre tanker i hodet mens jeg kjørte bil istedet for å konsentrere meg om trafikken, så hadde jeg ikke ønsket å ha førerkortet heller!

Det er rett og slett farlig for deg sjøl og andre, det skaper irritasjon og farlige forbikjøringsituasjoner hvis du ikke kan kjøre i normalt tempo, (så for all del - slipp de forbi!!) og spesielt hvis du er både ukonsentrert og stresset!

FARLIG SITUASJON!

Nå er jeg bare ærlig, jeg kritiserer deg ikke, jeg skjønner jo at førerkortet ville lettet dagene for deg og din mann. Og jeg sier ikke at du burde legge førerkortet i en skuff! Men jeg ville ikke kjørt på en trafikert vei enda hvis jeg var deg!

Jeg tror (jeg er kvinne selv) at kvinner er de som føler seg mest usikre i trafikken, så det er ikke unormalt at dui føler slik. Og jeg mener ikke at man må kunne alt og føle seg helt trygg når man er ute på sine første kjøreturer, men den "skrekken" du beskriver virker såpass ekstrem at jeg håper for din egen del at du jobber mer med dette før du skal ut i trafikken :)

Unnskyld at jeg spør, men har du opplevd noe som gjør at du er så redd for å kjøre selv/sitte på i bil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, det glemte jeg, som du hører her fra Ce'Nedra, så er det mulig å komme over denne kjøreskrekken din!

Jeg også tror at eneste som hjelper er å kjøre kjøre kjøre, erfaring erfaring erfaring! Men kanskje ikke ut i en fullt trafikert vei i første omgang :)

Bli trygg på deg selv og bilen, og ta det skritt for skritt!

Så skal du se at det kan løsne etterhvert :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wrangler

Jeg er ikke født sjåfør. Følte jeg brukte laang tid og mange mange kjøretimer. Men so what? Noen bruker lang tid andre kort tid.

Og nå har jeg lappen, men er fremdeles ingen flink sjåfør. Men det kommer nok etter hvert.

Noen ting du kan tenke på:

- Kjør ikke fortere enn du tør og føler deg komfortabel med! Kjør heller på områder med lavere fartsgrense, til du er trygg i den farten, så øke gradvis. Er du redd så er du ikke skikket til å kjøre der.

- Kjører du med en god lærer? Presser h*n deg? Føler du deg trygg på læreren, at den sier du skal kjøre der du er "god nok" til å kjøre, eller presses du for fort frem?

- Øvelse gjør mester! Og ikke alle elsker å kjøre bil, for mange er det bare en nødvendighet. Men TRYGG brø du føle deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde skikkelig angst for å kjøre bil og sitte på bil. Så jeg sleit skikkelig når jeg skulle ta lappen.

Begynte hos en kjørelærer, men det funka ikke, var så redd som jeg aldri har vært i hele mitt liv(ja, jeg vet, rart å forstå sikkert). Det endte med at jeg bytta lærer/skole, og forklarte dem godt åssen jeg hadde det. Lærern tok hensyn til dette og forklarte meg ting om bilen og kjøringa som kanskje han ikke ville forklart til en fartsglad 18 åring som hadde kjøretimer. Det gikk mye bedre for lærern gjorde meg tryggere når vi snakka om hvordan jeg hadde det hele tiden.

Husker vi satt på teori kurs, jeg var 25 da, og resten var jo 18 åringer, bråkjekke gutter, og lærern hadde den derre kjør forsiktig-belærende leksa om fart og skadeomfang. Holdt jo på å skremme meg ihjel! Men som han sa etterpå, så trenger de fleste å bli minna på at det ER farlig med stor fart, og at man kan faktisk miste kontrollen.

Mens jeg måtte lære å gi nok gass, måtte de andre lære å gi mindre gass :legrine:

Så nå har jeg hatt lappen i 3 år snart!Og eeeeeeeeelsker å kjøre bil faktisk! men hater fortsatt å sitte på da, så jeg kjører helst selv hvis jeg skal noe.

Tipset mitt er nok å være åpen om at du synes det er skummelt og lære deg å stole på læreren din, og helst ha den samme læreren hele tiden...å så, etterhvert, så blir du vant med å kjøre og håndtere bilen. Ikke gi opp iallefall! Når jeg kan så kan du også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest

Ikke alle er ment for å ha lappen vet du, dessuten - du skal jo ikke ta den hvis det er så fælt! Det er fint med kollektivtrafikk og sykler. Muligens er det praktisk å ha lappen, men din mann må nå virkelig forstå at du ikke synes det er greit, og heller legge tingene til rette for at du skal få slippe!

Det siste jeg vil ha på veien er en nervøs sinke, ikke for å være slem, men vi trenger heller ikke flere biler på veien for den saks skyld. Selv har jeg lappen men ikke bil, og trives med det, siden jeg ikke har behov for det hvor jeg bor. Selvfølgelig ser jeg at det kunne vært praktisk, men men, det får nå bare være. Det er ikke livsnødvendig for meg og jeg tviler på at det egentlig er livsnødvendig for noen.

Samtidig kjenner jeg flere menn enn kvinner som ikke har lappen. Disse er også flinke med å koordinere samkjøring og kollektivt. Og hvorfor bruke tusner av kroner på lappen når du tydeligvis er så nervøs som du er? Som sagt, lappen er ikke ment for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Wrangler her, som brukte laaang tid og maaange kjøretimer for å bli "klar". Er nettopp det som er poenget mitt, at FØR man skal starte å kjøre for seg selv så MÅ MAN bruke så lang tid og ha så mange kjøretimer som nødvendig for DEG, for å ha sjans til å bli en god og trygg sjåfør!!

Ikke kast deg ut i veien som en stresset ukonsentrert sinke, for vet du, jeg syns ofte det kan være vel så farlig som de som bryter fartsgrensene. Syns da JEG :P

Nå vet ikke jeg hvordan det er der du bor, om kollektivtransport og sykkel faktisk kan erstatte bilen? Men enig med sistemann her, at hvis dette er en mulighet så er det absolutt noe å vurdere, hvis du rett og slett ikke blir kvitt skrekken din for bil!

Æsj når jeg leser gjennom nå så syns jeg at jeg høres ut som ei skikkelig snerpete kjerring, men absolutt ikke det jeg prøver på her. Som sagt FORSTÅR jeg frustrasjonen din her, men løsningen er kanskje ikke å tvinge seg selv til å kjøre aleine med det første :)

Lykke til, iallfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Gjest

Hm, ikke lett det der... Hva om du prøver å gjøre bilkjøring til noe hyggelig? Prøv å kjøre bare når du er opplagt og føler deg i god form, og belønn deg selv for kjøringen. Si f.eks. at du skal gi deg selv en belønning når du har kjørt så og så langt eller så og så mange turer?

Det er ikke bare du som føler deg utrygg bak rattet, og det er ikke bare du som synes at 80 km i timen er for fort. Hold deg til småveier så mye du kan.

Kanskje du kan gå på et stressmestringskurs? Jeg har ikke tatt lappen ennå, men har tenkt til det og er spent på hvordan det føles... Jeg tror jeg vil føle at bilen er veldig stor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg er vel av den typen som ikke burde svart her. Tok lappen på minst mulig antall timer, men jeg kom til å tenke på en ting - Kjører du stor bil?

Første gangen jeg kjørte bil så kjørte jeg en Ford Fiesta. Og jeg kjørte faktisk på veien første gangen jeg satt bak rattet på en bil, tror ikke jeg hadde gjort det hvis jeg hadde kjørt en større familiebil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ningeborg

Det er veldig viktig å føle seg trygg og at man har kontroll for å klare å slappe av når man kjører bil. De første gangene jeg skulle prøve å øvelseskjøre var helt forferdelige, men pappa klarte å roe meg ned så det gikk jo greit sånn egentlig.

Når man tar kjøretimer mener jeg det er viktig å ha en kjørelærer man føler seg komfortabel med. Jeg hadde ei som var veldig grei, heldigvis. Da jeg prøvde å kjøre opp klarte jeg likevel å stryke. (Jeg ble så vanvittig nervøs av at sensoren ikke sa et eneste ord, at jeg klarte å gjøre en vikepliktsfeil.) Andre gangen jeg skulle prøve hadde jeg oppvarmingstime med en annen kjørelærer og ikke minst en annen bil(!). Det er den verste kjøretimen jeg har hatt, bilen var en god del anderledes enn de andre jeg hadde kjørt og i tillegg kjørelæreren fikk meg til å føle meg helt talentløs. Da jeg endelig var ferdig slik at jeg skulle prøve å kjøre opp andre gangen, var jeg så nervøs at gråten var like om hjørnet. Jeg fikk samme sensor, men denne gangen snakket han om alt mulig - noe som fikk meg til å slappe av. Dermed stod jeg med glans på andre oppkjøring.

Dette var i mars i fjor, og jeg føler at jeg har lært veldig mye etter at jeg fikk førerkortet slik at jeg kunne kjøre på egenhånd :) Hun jeg hadde til kjørelærer det å få lappen egentlig var en bekreftelse på at man nå kunne øvelseskjøre alene. Noe hun hadde litt rett i, for jeg tror aldri man blir helt utlært når det kommer til det å kjøre bil. Man lærer så lenger man lever, er det ikke det det heter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som om du trenger å omstrukturere hodet ditt i forhold til bilkjøring. Kanskje har du også feil kjørelærer. Du burde øvelseskjøre sammen med en rolig og avbalansert person. Ikke stresse og fokusere på at du MÅ ha lappen. Du burde tenke på at du skal sette deg inn i en bil, starte den helt rolig, se deg godt rundt, og kjøre rundt i rolige omgivelser (feks på landet) til du føler deg trygg på bilen og deg selv før du suser ut på mer trafikkert veg. Bilen kan være et framkomstmiddel, men det kan også bli en kos for deg selv når du føler deg trygg.

Å kjøre bil kan være stressende, men også veldig behagelig. Da jeg var yngre lot jeg meg stresse opp av andre biler. Nå prøver jeg å kjøre "som jeg vil at andre biler skal kjøre". Det vil si med god avstand til bilen foran, vise tegn i god tid før jeg svinger, holder fartsgrenser (i bytrafikken...), kjører etter forholdene rett og slett. Og hvis jeg er stresset, så setter jeg på rolig musikk og senker skuldrene.

Under opplæring vet jeg at du ikke får ha på musikk. Men før du skal på kjøretime, prøv å roe deg selv ned. Sett deg ned med rolig musikk og tenk igjennom hva du skal gjøre denne timen. Fokuser på timen, ikke på at du skal ta lappen. Ett steg i gangen. Koble ut mann og barn, og alle andre faktorer.

Ta tiden til hjelp. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde også skikkelig angst for å kjøre bil, forsøkte meg på å ta lappen da jeg var 18-19, tok masse kjøretimer og alt det obligatoriske, fikk aldri opp motet til å ta verken teorien eller oppkjøringa. Tok endelig lappen da jeg var 26, har hatt den i et halvt år nå. Hadde en hel haug kjøretimer igjen, og måtte ta alt det nye som var obligatorisk. Tvang meg selv til å kjøre fort når det var nødvendig, men syntes ikke det var noe gøy jeg heller. Men oppkjøringa gikk egentlig veldig bra.

I begynnelsen syntes jeg det var veldig skummelt å skulle kjøre uten kjørelærer, men tvang meg til å kjøre veldig mye. Da jeg var ute på langkjøring kjørte jeg altfor sakte, og måtte kjøre til siden for å slippe forbi folk rett som det var. Men det tok ikke veldig lang tid å bli bedre, når jeg brukte bilen hver eneste dag fikk jeg naturlig nok utrolig mye mer trening enn når det var et par kjøretimer i uka. Nå har jeg ingen problemer med å komme opp i fartsgrensen mer, snarere tvert i mot. Trodde aldri jeg skulle føle meg trygg i bil jeg heller, men det er faktisk bare litt øving som skal til. Kommer vel aldri til å elske å kjøre bil, men det går i hvert fall helt greit.

Ikke gi opp før du har prøvd! Ta lappen, så du i alle fall kan kjøre hvis det er viktig og mannen din ikke kan. Og øv masse i begynnelsen, før du bestemmer deg før om dette virkelig ikke er noe du vil gjøre.

Endret av Lady Lovelace
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest ts

Takk for mange flotte svar:)

Nå har jeg tatt at det obligatoriske og har oppsummeringstime,teori og oppkjøring igjen,så jeg føler at det verste er overstått. Men det er fremdeles ikke aktuelt å kjøre uten kjørelærer,som forøvrig er en meget rolig og sindig mann.

Det er jo selvfølgelig kun jeg som er ansvarlig for å stresse meg selv opp og jeg kjenner at stressnivået fremdeles er så høyt at jeg klarer å daue bilen i kryss,rundkjøringer og spesielt kryss hvor jeg står i oppoverbakke. Da stiger stressnivået til fantastiske høyder og all lærdom er borte vekk.

Slik jeg ser det så får jeg lappen i løpet av året,men om det blir i mars eller desember det får bli som det blir. Vi har en flott,ny bil som jeg vet er behagelig å kjøre, har øvelseskjørt tidligere med den. Men denne gangen orker jeg ikke tanken på å kjøre.

Men,så lenge det går fremover så får jeg være positiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Wrangler

Som med all læring så har man perioder der man er drittlei, fremgangen er liten, motivasjonen er på bånn.

Men en dag så har du lappen! Og du har greid det, tenk deg den følelsen da!! :)

ps. jeg synes det er skummelt enda å kjøre alene, har faktisk ikke gjort det enda. Bare kjørt sammen med andre som jeg kan spørre underveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
 Del

×
×
  • Opprett ny...